Skutt av amors pil - men har familie

[AnonymBruker]

Hei!

Du trenger ikke lese alt, men jeg lurer igrunnen på om det er mange suksesshistorier om folk som har gått ifra hverandre med barn fordi de har funnet kjærligheten på ny, på motsatt ende av landet (evt Norge/Sverige/Dk-avstand). Altså 2 blir forelsket men begge har samboer og barn.

Tidligere i år har jeg gått tilbake til den vanlige jobben min offshore og er veldig glad for det. Jeg har truffet igjen kollegaer som jeg ikke har sett på lenge. Og det har vært kjekt! Noen virker litt mer avslappet eller ja.. for å ha meg tilbake, mens andre viser til min glede: stor glede for å se meg igjen. Første turen min ute var de mer nøytrale, men på andre turen traff jeg en jeg ikke hadde sett på veldig lenge som alt plutselig ble veldig annerledes med.

Før var han på en måte en konkurrent.. eller en i systemet over meg på en måte. Og det var et par tilfeller der hvor jeg fikk voksenkjeft enten av han eller av hans medsammensvorne. Ufortjent syns jeg da, og egentlig nå. Var av bagateller, og var pga at vi er et sånt type selskap som vi er.. så ja. Det var litt sært, og jeg skjønte like etterpå at han ikke hadde vært helt enig i alt og syntes litt synd på meg eller ja. Anyways, jeg er stort sett en veldig flink pike på jobb, og kommer skjelden i «trøbbel» sånn som da, og liksom må på rektors kontor.. Så jeg tok dette selvfølgelig ganske tungt og måtte bite meg hardt i tunga for å ikke bryte sammen under disse samtalene.

Nå skulle jeg offshore igjen, og vi var midt i flytting og masse annen sjauing hjemme (jobbet ekstremt masse med flere prosjekter og har gått litt ned i vekt pga dette.. blabla) så når jeg kom offshore sist tur var jeg helt kjørt egentlig. Som sagt har jeg og han her jeg ikke hadde sett på lenge tidligere hatt et mer.. kranglete forhold eller knapt kjent hverandre og på en måte.

Men denne turen opplevde jeg stor støtte fra han da jeg skadet meg på en måte på jobb en dag. Det var i alle fall en hendelse, og jeg trengte noen å snakke med. Og så var han der for meg. Før og etter det hadde han ved måltidene også begynt å stille meg en masse spørsmål og virke mer interessert enn før. Og så støttet han meg skikkelig den ene dagen jeg virkelig trengte det på jobb. Og så ja.. en av første dagene jeg i det hele tatt snakket m han denne turen var han så direkte i spørsmål om meg og barn og ja.. han sto så nær meg og.. det er utrolig vanskelig å forklare men.. etter hvert så begynte vi å veksle sånne blikk og jeg skjønte etter hvert etter summen av spørsmål han hadde stilt meg og blikk at han så helt annerledes på meg nå enn før. Og helt ærlig denne turen så følte jeg iallefall nå etterpå at jeg ble skutt med AMORS PIL 💘 og det kom så overraskende på. I alle fall på meg, kanskje på han og. Men jeg tror han hadde visst at jeg skulle ut, eller muligens tenkt på dette en stund.. at han skulle snakke med meg, sånn, på den måten.

Uansett, jeg har alltid tenkt jeg har vært en sånn laget-for-parforhold-type, og at jeg har truffet mannen i mitt liv selv om det kanskje siste året/årene nok har begynt å skrante litt. I tillegg har det å ha barn og å ha hatt ekstremt mye stress og arbeid pga prosjekter og flytting nå i vår.. tæret på oss. 
Og jeg ble helt overrasket over meg selv etter denne turen for nå har jeg plutselig skjønt at.. altså jeg har alltid tenkt at folk som forblir sammen hele livet er vinnerne, og at de som går fra hverandre taper eller at de i alle fall ofte bytter til noe værre liksom og nå.. men nå har jeg skjønt at.. at jeg kanskje kan bli en av de jeg og. Det er som meningene mine er blitt helt snudd på hodet, og at jeg tenker at det kan bli meg. Og det er så rart. Det føles helt som å ha vært helt høyrevridd i politikken for så å bli rimelig venstrevridd.

Det er så rart for jeg føler så ofte i livet at de sterke meningene mine om et tema ofte kommer å biter meg bak, og så snues alt på hodet.

Før har jeg tenkt f.eks. at folk som er utro eller mere emosjonelt utro da, at de er så forferdelige eller ja. Jeg har overhodet ikke skjønt de, eller iallefall ikke hatt medfølelse for de. Men nå tenker jeg litt på de og tenker at det må jammen meg ikke være lett heller. Hvis begge har familie, og bor langt unna hverandre og blir plutselig hodestups forelsket.

Er det noen som kjenner til noen suksesshistorier med dette? Jeg skjønner iallefall ikke hvordan det er praktisk mulig, eller hvordan folk tør å satse på hverandre etter bare å ha falt.. og hvordan det egentlig kan gå bra med så mange familier som det blir ut av det, mine barn og dine barn, og bosteder for barna.

Nå blir det jo sikkert ikke noe av dette. Han er vel en sjarmør, og jeg blir vel kanskje litt lett sjarmert og. Og så er jeg sånn passe søt liksom(vanskelig å forklare), eller ja, i den settingen med et veldig mannsdominert miljø så får man mye oppmerksomhet. Og de fleste klarer jeg jo å parere, eller bare ha vennskapelig kollegaforhold med.

Men denne gangen ble jeg altså så tatt på sengen av dette møtet. Jeg kom bare hjem og tenkte: hvem er du? Til han liksom.. for alt var bare så annerledes og jeg følte meg helt ja.. uskyldig truffet av amors pil.

På en måte tipper jeg dette her er litt storm i vannglass og at det kun var litt sjarm, eller at man ble sjarmert som man sikkert blir en eller annen gang ila et langt parforhold. Jeg tenker han er en sjarmør og at han har iallefall i ungdomsårene rast ganske så mye i fra seg, og at jeg kanskje blir lett sjarmert, og at han (og sikkert jeg) aldri kommer til å evt gå ifra noen partner heller, og at folk her inne kommer til å tenke at jeg overdriver. Og at han nok har opplevd dette m mange.. altså at han er litt flørtete kanskje. Og at han kanskje ikke tenker på meg nå eller etter vi dro ifra riggen. 
Leste og noen diskusjoner her inne hvor det var noen som skrev at det er mange som setter sex (altså å bytte partner) fremfor barnas helse (å bli i parforholdet livet ut). Og noen lignende tråder.. og da ble jeg litt mer fjern for det hele, fikk det litt på avstand og ble veldig enig i det som sto. For det er jo det som er min mening.. egentlig. Men jeg ble bare så fryktelig som sagt tatt på sengen av denne offshoreturen. Føler at vi begge ble skutt av amors pil og at vi ikke visste hva som skjedde med oss. 
Men det er kanskje greit og, og plutselig bli litt sjarmert eller ha det litt hyggelig på jobb og så blir det med det liksom. Litt sånn ja.. bekreftelse eller jeg vet ikke hva jeg skal kalle det.

På en måte er jeg 5% sint på han og. Etter de gangene jeg fikk kjeft på jobb og at han ikke støttet meg mer, eller at hvis han syns jeg var så himla interessant hvorfor han da ikke hadde prøvd seg på meg før liksom når vi har visst om hverandre i så mange år(når jeg var single). I tillegg er jeg i en viktig fase i livet. Vi har funnet drømmehuset/drømmestedet/flyttet pga en drøm vi har.. og noe vi skal til med her.. så det er jo litt sånn forvirrende eller forstyrrende og for meg akkurat nå.

Jeg har vært mye sint på partner etter dette, og det har vært mye stress i vår pga all jobben vi har måttet gå igjennom. Jeg har og delvis sagt han at jeg føler meg veldig lav på han og meg. Og at jeg syns det ser dårlig ut. Og at jeg får mer støtte på jobb enn av han(oppmerksomhet). I tillegg kunne jeg tenke meg å gifte meg ila livet og det ser ikke ut til at det blir noe med det første her. I tillegg er min partner yngre.. og jeg føler det er så masse jeg enten må lære han eller han ikke skjønner / gjør feil osv. Jeg er veldig nøye, men hos han flyter det mer. Han leverer liksom nesten alltid 70-90%, mens jeg sikter alltid på 100% og leverer også nærmest alltid det. I tillegg holder han ofte tilbake informasjon, lyver om småting.. som overhodet ikke er bra. Mens jeg er til å stole på. 
Han andre her er eldre, og veldig gammelsexy(litt sånn «mann»), erfaren på jobb, tar vare på seg selv(mat/trening).

Barna mine er småbarn enda. Hans er større. Mest sannsynlig så blir det vel ikke noe av noe. Men jeg ble bare så overrumplet over det hele. Kanskje skjedde det fordi jeg var så sliten nå, og fordi jeg står på nippet av å starte på nytt på nytt sted/nytt hus og at alt skal bli så bra men så selvsaboterer jeg meg selv? Ble bare så overrasket over at meningene mine kunne snu om dette temaet. I tillegg har jeg følt meg litt nedfor/nedstemt etter dette. Ekstra sliten nå før barnehagestart igjen. Jeg er bare så satt ut og har brukt mye hjernekraft på dette. Får prøve være mer med barn i morgen og fremover. Leke og være tilstede og ikke tenke.

 

Så takk for at du leste helt hit men.. Kjenner du til noen suksesshistorier om folk som har fått det bra til, som har bodd på vidt forskjellig ende av landet med samboer og barn begge som har fått til å bli sammen og hvor det har gått smooth og bra? Mest for barna og?

Må legge til at jeg er ekstremt glad i barna mine og at de er helt fantastiske og at jeg nok kanskje ville gått tilbake til den egentlig meg og mine holdninger ift famile/parforhold. Men ja, for første gang i livet har jeg tenkt på de som finner hverandre og har barn at: det må jammen ikke være lett. Og det må jammen ikke være lett å bli skutt av amors pil sånn plutselig.

Spesielt fordi jeg ser for meg at man har få å spørre om temaet, lite garanti, og ja.. jeg ser helt ærlig ikke for meg hvordan det er fysisk mulig. Jeg ville btw aldri vært fysisk utro. Der er streken for alltid trukket for lenge siden for meg.

Men kunne akkurat nå tenkt meg å intervjuet en masse par mellom 50-100 år om hvordan de har gjort livet deres, hvilke valg de har tatt, og hvordan det gikk. For akkurat nå er jeg veldig forundret og overrasket, selv om jeg forsøker å stå støtt i meg selv og heller tenke det var et hyggelig møte bare kanskje.. Sukk

Anonymkode: 3f275...0f6

[AnonymBruker]

Herregud.... dette kunne du forklart på 5 setninger, og JA..jeg har lest alt. Tenk å legge så mye i noen blikk og en hyggelig oppførsel på jobb. Jeezez,  ta deg sammen.

Anonymkode: 8d991...d8e

[AnonymBruker]

Enig. Wall of text for ingenting. Du virker noe kaotisk.

Anonymkode: 6c8a3...0a7

[Eric_B]

«Ta deg sammen».

 

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Han er i bestefall ute etter ett ligg, intet annet.

Anonymkode: 89610...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Herregud.... dette kunne du forklart på 5 setninger, og JA..jeg har lest alt. Tenk å legge så mye i noen blikk og en hyggelig oppførsel på jobb. Jeezez,  ta deg sammen.

Anonymkode: 8d991...d8e

Alltid like hyggelig på kvinneguiden. Det jeg spurte etter var om suksesshistorier om folk som starter nye forhold med barn.

Anonymkode: 3f275...0f6

[AnonymBruker]

Du sier du gir 100 %. Gjør det i forholdet ditt ut året, hold avstand fra kollegaen din på de neste turene ut, og så evaluerer du igjen mot slutten av året. 

Anonymkode: 7b232...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 Kanskje skjedde det fordi jeg var så sliten nå, og fordi jeg står på nippet av å starte på nytt på nytt sted/nytt hus og at alt skal bli så bra men så selvsaboterer jeg meg selv? 

I hele innlegget ditt var denne setningen den eneste som ga inntrykk av selvinnsikt og modenhet 👆

 

Men så kom du med dette 👇

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

og ja.. jeg ser helt ærlig ikke for meg hvordan det er fysisk mulig. Jeg ville btw aldri vært fysisk utro. Der er streken for alltid trukket for lenge siden for meg.

 

 

Anonymkode: 3f275...0f6

 

Jeg mener det ikke som kritikk, men det virker som om du er ganske så naiv. 

Du og samboer har drømt store drømmer sammen, nå er dere i ferd med å realisere dem. Du er sliten, hjemmefra, en helt annen, eldre mann, som har en overordnet stilling ift. deg, som gir deg oppmerksomhet og så lytter til deg etter en hendelse på jobb, han flørter litt med deg. Og plutselig er du villig til å kaste bort alt med samboer og far til dine barn, nytt hus og felles drømmer, alt for en mann som du faktisk egentlig ikke kjenner overhodet, kun den han er på jobb.

Så skriver du alt dette fordi du vil ha bekreftelser på at noen et eller annet sted har lyktes med å droppe hver sine forhold, en av dere må flytte, utfordringer med barn fra hvert deres sted og ulik alder. Og så ramser du plutselig opp noen grunner til at du egentlig mener at din samboer, far til dine barn, han som du nå er i ferd med å oppfylle drømmer sammen med, likevel ikke er bra nok for deg. 

Du ønsker med andre ord ikke å forholde deg til realiteten i din egen situasjon, du ønsker å drømme deg bort i et forhold til en overordnet, eldre mann på jobb som nå flørter med deg og gir deg oppmerksomhet, samme mann som ikke ønsket et forhold til deg da du var singel. Du ønsker å kaste all trygghet overbord, og så er du liksom opptatt av barnas beste.

 

Som sagt, jeg skriver ikke dette som kritikk, jeg forsøker på en realitetsorientering. For jeg tror du kommer til å drømme deg helt bort, og at du faktisk kommer til å ende opp med å være fysisk utro når du er ute på jobb. For du er så hektet nå, ikke forelsket, hektet - at du bruker hjemmeperioden din til å drømme deg bort i fantasiene om en annen mann og bygger opp fantasiene mer og mer. Da vil du bli et veldig lett bytte for den mannen offshore.

Du så hvor utrolig lett du endret innstilling til det å falle for noen andre og ønske seg ut av forholdet... å tro at du ikke vil være fysisk utro når du stadig skal omgås den andre mannen så tett i to uker i slengen stadig vekk, når du selv i tillegg har dyrket hektet du har på ham... det tror jeg er utopi, om du ikke våkner opp og realitetsorienterer deg selv nå!

 

Dere er i ferd med å flytte - er du villig til å selge nytt sted med tap fordi du ikke har bodd der lenge nok? Mener du at du skal flytte med barna til andre siden av landet - eller skal du flytte uten barna - eller skal den andre mannen flytte til deg og bort fra sine barn? Hvordan vil du i så fall ordne det praktiske mtp. barnas samvær med sin andre forelder? Hva med stillingen din offshore, hvis du innleder et forhold til en overordnet? 

 

Om forholdet du er i med samboer/dine barns far ikke fungerer, da må du være voksen nok til å rydde opp i det forholdet nå. Enten reparerer dere og jobber med kommunikasjon, eller så går dere fra hverandre. Når du er singel kan du ev. drømme deg bort i fantasier...

Våkne opp før du ødelegger eget liv!

 

Anonymkode: b961c...728

[AnonymBruker]

Jeg tror det er forskjell å starte med blanke ark når man har barn, dvs. en ryddig avslutning av forholdet uten en tredjepart involvert enn flere involverte.
Jeg vet om et par som var kolleger og utro mot sine partnere, de er fremdeles et par idag og ser ut til å trives, men barna til disse har aldri blitt en familie pga. det. Trist, men det kan være utfordrende med et dårlig utgangspunkt. 
Du nevner at du ikke kunne vært fysisk utro fordi det går for langt, men for å være ærlig så syntes jeg du har gått for langt allerede. Når du allerede har krysset en linje du ikke trodde du skulle gjøre, hva hindrer deg til å gjøre neste steg? Rydd opp på hjemmebane først vil nok være mitt råd og hold deg unna kollegaen din frem til ting er avklart. Jeg vet du ikke spurte om råd om det, men jeg vil nok anta du selv ville satt pris på det, det ville hvertfall jeg. Er du og din mann ikke ment å vare, helt greit men hver litt ærlig da. 

Anonymkode: 6c22b...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg tror det er forskjell å starte med blanke ark når man har barn, dvs. en ryddig avslutning av forholdet uten en tredjepart involvert enn flere involverte.
Jeg vet om et par som var kolleger og utro mot sine partnere, de er fremdeles et par idag og ser ut til å trives, men barna til disse har aldri blitt en familie pga. det. Trist, men det kan være utfordrende med et dårlig utgangspunkt. 
Du nevner at du ikke kunne vært fysisk utro fordi det går for langt, men for å være ærlig så syntes jeg du har gått for langt allerede. Når du allerede har krysset en linje du ikke trodde du skulle gjøre, hva hindrer deg til å gjøre neste steg? Rydd opp på hjemmebane først vil nok være mitt råd og hold deg unna kollegaen din frem til ting er avklart. Jeg vet du ikke spurte om råd om det, men jeg vil nok anta du selv ville satt pris på det, det ville hvertfall jeg. Er du og din mann ikke ment å vare, helt greit men hver litt ærlig da. 

Anonymkode: 6c22b...dd2

Takk for et ok og respektfullt svar 🙏 

Enig i at man evt hadde måttet rydde opp på hjemmebane. Jeg har sagt ganske mye til han så han vet at det har vært noe oppmerksomhet.. og blabla.. på jobb nå. 
Angående å gått for langt så føler jeg at man ikke kan dømme noens følelser liksom. Det blir som å si du gikk for langt når du ble redd, eller du gikk for langt når du besvimte av å se ..…

Alt dette har føltes utenfor min kontroll og kom helt overraskende på meg. Og til de som har nevnt kun-ute-etter-sex over her: Ja, jeg har allerede vært inne på at jeg tenker han muligens er en flørter/player. Og mest sannsynlig blir det vel meg og samboer..

 

Men jeg har alltid vært hun som har sagt til venninner når han forlater henne for en ny kvinne at: Å for en #$}€{#] !! Han skjønner ingenting, det der kommer han til å angre og han har virkelig ikke skjønt det! Og blabla.. Men nå har jeg plutselig skjønt at det kanskje ikke er så greit for noen. Og at det kan skje oss alle. Til og med de som er innpå her for å dra mest mulig folk ned (ikke deg).

 

Men altså takk for meldingen din selv om jeg kanskje skriver om negative ting her nå.:) Ang det med fysisk utro så vet jeg det like sterkt som det samme som at jeg f.eks. kunne gått på byen, men ikke prøvd narkotika på en måte. Det er bare et valg jeg har tatt pga ting jeg har opplevd i livet.

 

Det går nok bra ☺️ det var bare veldig overrumplende og forvirrende en liten stund dette her.. Men føler det er på vei til å gå over og skal unngå personen. Men at jeg vil ha litt mer forståelse eller mercy og kunne se at det er flere sider av en sak heretter ang forhold, det er nok sikkert. Og rett også. Det er alltid to sider av en sak. I tillegg tror jeg alle lange parforhold har ups and downs og at det er uunngåelig

Anonymkode: 3f275...0f6

[Maggi2]

Men altså. Du har jo INGEN grunn til å tro at denne mannen er så forelsket i deg at han ønsker å gå fra familien sin, vel? Han har flørtet litt og støttet deg en dag du var nedfor, og thats it? Du må jo ikke si til din samboer at du vurderer å innlede noe med denne mannen, det er jo fullstendig galskap. Du ender jo sannsynligvis opp med avvisning fra kollegaen sin side, og en sur samboer som du kanskje mister. 

Og til spørsmålet ditt: Mange får det sikkert til å fungere når de går fra sine respektive samboere og flytter sammen med barna (veldig egoistisk gjort men ok). Og mange får det ikke til. Felles for dem er nok at de har hatt et fysisk og intimt forhold over lang tid før de går til et slikt steg. Å tro at kollegaen din kommer til å gå fra kone og barn for deg før dere i det hele tatt har ligget sammen er helt ekstremt naivt. Og jeg mener virkelig ikke å være slem, altså.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alltid like hyggelig på kvinneguiden. Det jeg spurte etter var om suksesshistorier om folk som starter nye forhold med barn.

Anonymkode: 3f275...0f6

Suksesshistorier om utroskap? Du lever i en illusjon

Anonymkode: 0add9...6bf

[AnonymBruker]

Jeg leste alt. 

Du sier at det er ute av din kontroll, og i ditt nåværende nivå av selvbevissthet, så stemmer det, men det kan du velge å utvikle. 

Mer enn noe, leser jeg en kvinne som er dyot usikker og utrygg i seg selv, med lav selvfølelse, som har latt seg rive med av dagdrømming. Hvis du i stedet retter alr fokus mot selvutvikling for bedre selvfølelse, vil alt dette oppleves svært annerledes. 

Anonymkode: ca7bb...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for et ok og respektfullt svar 🙏 

Enig i at man evt hadde måttet rydde opp på hjemmebane. Jeg har sagt ganske mye til han så han vet at det har vært noe oppmerksomhet.. og blabla.. på jobb nå. 
Angående å gått for langt så føler jeg at man ikke kan dømme noens følelser liksom. Det blir som å si du gikk for langt når du ble redd, eller du gikk for langt når du besvimte av å se ..…

Alt dette har føltes utenfor min kontroll og kom helt overraskende på meg. Og til de som har nevnt kun-ute-etter-sex over her: Ja, jeg har allerede vært inne på at jeg tenker han muligens er en flørter/player. Og mest sannsynlig blir det vel meg og samboer..

 

Men jeg har alltid vært hun som har sagt til venninner når han forlater henne for en ny kvinne at: Å for en #$}€{#] !! Han skjønner ingenting, det der kommer han til å angre og han har virkelig ikke skjønt det! Og blabla.. Men nå har jeg plutselig skjønt at det kanskje ikke er så greit for noen. Og at det kan skje oss alle. Til og med de som er innpå her for å dra mest mulig folk ned (ikke deg).

 

Men altså takk for meldingen din selv om jeg kanskje skriver om negative ting her nå.:) Ang det med fysisk utro så vet jeg det like sterkt som det samme som at jeg f.eks. kunne gått på byen, men ikke prøvd narkotika på en måte. Det er bare et valg jeg har tatt pga ting jeg har opplevd i livet.

 

Det går nok bra ☺️ det var bare veldig overrumplende og forvirrende en liten stund dette her.. Men føler det er på vei til å gå over og skal unngå personen. Men at jeg vil ha litt mer forståelse eller mercy og kunne se at det er flere sider av en sak heretter ang forhold, det er nok sikkert. Og rett også. Det er alltid to sider av en sak. I tillegg tror jeg alle lange parforhold har ups and downs og at det er uunngåelig

Anonymkode: 3f275...0f6

Så du blir hos samboer hvis denne mannen som har sendt deg noen blikk, og gått fra å være kranglete til støttende, ikke er seriøs? 

Nei, du bør logge av KG. Ta deg en tur ut, tenk nøye over forholdet ditt. Elsker du han du er sammen med? Far til dine barn? 
Om ikke, så må du vurdere å forlate han. Men du kan IKKE forlate han dersom, hvis at, om at, denne mannen skulle være keen- men bli dersom han ikke er det. Det er ikke rettferdig for noen parter. 
 

Jeg vil gå så langt å si at du leser mye inn i en situasjon med denne mannen, som er bygget på ditt eget luftslott. Jeg håper du tenker litt over dette: 

1. en mann som først er autoritær, får deg til å føle deg liten og usikker, for deretter å støtte deg og flørte uskyldig. Psykologiske årsaker til at du føler deg keen nå, det blir som et hekt. Du ønsker å bli verdsatt og respektert, kanskje i utgangspunktet som en kollega, men nå ble du sjarmert. 

2. Du har en mann og barn, dere skal kjøpe nytt hus. Du virker som en person som drømmer mye, og når det er i ferd med å bli oppfylt blir du rastløs. Hva skal du hige etter nå, når du har oppnådd det du ønsket? 

3. Det er også HELT naturlig når man faller til ro i et forhold å oppleve «kalde føtter». Plutselig ser du kjekke menn over alt, og tenker «is this it, er dette mannen jeg skal dele livet med». Helt vanlig. Har selv fått denne perioden i alle mine tidligere forhold. Det varer en kort periode, fordi jeg ikke gjør noe med disse tankene. Og sett tilbake på det så er jeg veldig glad for at jeg ikke tvilte på forholdet mitt, og at det hele dreier seg om tanken på å binde seg til rett mann og frykt for å velge feil. Altså, man stoler ikke helt på seg selv. 
 

Du må rive deg selv ut av denne situasjonen. Du har IKKE noe på gang med kollegaen. Dette foregår i ditt hode, din indre verden. Han er mest sannsynlig bare hyggelig, og du mistolker dette på grunn av den siden av seg som han viste deg tidligere. Hadde du ikke blitt så bergtatt av alt dette så hadde jeg sagt: Kos deg med litt sommerfugler i magen på et uskyldig nivå, det er lov å være avstandsbetatt av noen i et forhold. Du derimot, kan IKKE la deg bli betatt, da du fôrer disse tankene til et (på grensen til i allefall) sykelig nivå.

Anonymkode: 30646...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så du blir hos samboer hvis denne mannen som har sendt deg noen blikk, og gått fra å være kranglete til støttende, ikke er seriøs? 

Nei, du bør logge av KG. Ta deg en tur ut, tenk nøye over forholdet ditt. Elsker du han du er sammen med? Far til dine barn? 
Om ikke, så må du vurdere å forlate han. Men du kan IKKE forlate han dersom, hvis at, om at, denne mannen skulle være keen- men bli dersom han ikke er det. Det er ikke rettferdig for noen parter. 
 

Jeg vil gå så langt å si at du leser mye inn i en situasjon med denne mannen, som er bygget på ditt eget luftslott. Jeg håper du tenker litt over dette: 

1. en mann som først er autoritær, får deg til å føle deg liten og usikker, for deretter å støtte deg og flørte uskyldig. Psykologiske årsaker til at du føler deg keen nå, det blir som et hekt. Du ønsker å bli verdsatt og respektert, kanskje i utgangspunktet som en kollega, men nå ble du sjarmert. 

2. Du har en mann og barn, dere skal kjøpe nytt hus. Du virker som en person som drømmer mye, og når det er i ferd med å bli oppfylt blir du rastløs. Hva skal du hige etter nå, når du har oppnådd det du ønsket? 

3. Det er også HELT naturlig når man faller til ro i et forhold å oppleve «kalde føtter». Plutselig ser du kjekke menn over alt, og tenker «is this it, er dette mannen jeg skal dele livet med». Helt vanlig. Har selv fått denne perioden i alle mine tidligere forhold. Det varer en kort periode, fordi jeg ikke gjør noe med disse tankene. Og sett tilbake på det så er jeg veldig glad for at jeg ikke tvilte på forholdet mitt, og at det hele dreier seg om tanken på å binde seg til rett mann og frykt for å velge feil. Altså, man stoler ikke helt på seg selv. 
 

Du må rive deg selv ut av denne situasjonen. Du har IKKE noe på gang med kollegaen. Dette foregår i ditt hode, din indre verden. Han er mest sannsynlig bare hyggelig, og du mistolker dette på grunn av den siden av seg som han viste deg tidligere. Hadde du ikke blitt så bergtatt av alt dette så hadde jeg sagt: Kos deg med litt sommerfugler i magen på et uskyldig nivå, det er lov å være avstandsbetatt av noen i et forhold. Du derimot, kan IKKE la deg bli betatt, da du fôrer disse tankene til et (på grensen til i allefall) sykelig nivå.

Anonymkode: 30646...3f2

Jeg støtter alt skrevet her, som tillegg til mitt svar over. Svært godt skrevet av Ano...3f2, og tydelig bunnet i god kjennskap til psykologiske mønster. 

Anonymkode: ca7bb...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Alltid like hyggelig på kvinneguiden. Det jeg spurte etter var om suksesshistorier om folk som starter nye forhold med barn.

Anonymkode: 3f275...0f6

Det er ikke noe i din historie som legger til rette for en suksesshistorie. Du dagdrømmer. 

Hva tenker du at utfallet skulle blitt? Dere blir sammen, flytter sammen og minst et sett av barna får den ene foreldren sin langt vekke. Seriøst, skjerp deg! Nå må du vanne gresset på din side. Dere har mye som skjer hjemme, da er det lett å rømme unna til et sted uten alt dette som skjer. Fokuser på barna og mannen som du (enda) har! 

Anonymkode: 4e85b...410

[Chantielle]

Ryddet for brukerangrep og brukerdebatt.

Chantielle mod.