Hvor var du den 22 juli 2011 ?

[AnonymBruker]

Vi kom med flyet fra Tyskland og landet i Sandefjord. Kjørte gjennom Oslo og til Trondheim den formiddagen 

Anonymkode: 74fb8...829

[AnonymBruker]

Jeg hadde nettopp flyttet sammen med samboeren, og vi drev og pusset opp med TVn på i bakgrunnen. Var helt uvirkelig og mange tanker og teorier fløy gjennom hodet.

Anonymkode: ca174...d4f

[AnonymBruker]

På kveldsvakt på Ullevål sykehus. Hørte eksplosjonen, men trodde det var torden. 

Anonymkode: 6cddf...b7c

[AnonymBruker]

Jeg skulle opprinnelig møte ei venninne i Oslo sentrum og spise før vi skulle på kino. Jeg følte meg litt off, så avlyste heldigvis. Jeg bodde hjemme, og foreldrene mine skulle spise pizza på Peppes i en by rett utenfor Oslo. Jeg ble med, nyhetene om skyting på utøya hadde akkurat startet, så vi sto påkledde foran TV-en før vi dro. Husker jeg hadde smarttelefon og oppdaterte vg og Dagbladet gjennom hele middagen. Det var tung stemning i restauranten. Det var en uvirkelighetsfølelse. Nå kjente vi ingen som var berørte eller indirekte berørte. Men i kilometer/mil avstand var det kort avstand til både regjeringskvartalet og utøya. Vi glemte å betale parkering på bilen og fikk parkeringsbot.

Anonymkode: 1fa60...286

[AnonymBruker]

Var på camping. Husker jeg hørte deler av en nyhetssending da jeg dro til en venninne for å spørre henne om å leke, men tenkte ikke noe over det--trodde det var i et annet land eller noe sånt. Etter å ha lekt med henne en liten stund dro jeg tilbake til campingvogna og det var da jeg fikk med meg at noe alvorlig skjedde i Norge. Tror jeg sendte melding til moren min ganske raskt etter det fordi jeg hadde en søster som bodde i Oslo og var redd noe hadde skjedd henne.

Jeg er veldig glad at jeg var såpass ung på den tiden, det hadde nok skremt meg mye mer om jeg hadde vært eldre og hadde forstått mer av det. 

Anonymkode: 9ad58...a74

[princeofithilien]

Jeg hadde akkurat kommet på seinvakt (bolig for psykisk utviklingshemmede), og hadde på radioen. Da alvoret begynte å gå opp for meg, gikk jeg ut i gangen for å høre om noen kolleger hadde fått med seg det som hadde skjedd, og en kollega sa da bare at det var noe skyting på Utøya. Jeg hadde aldri hørt om Utøya, og skjønte ikke sammenhengen. Men jeg slo på TV, og alt var jo ganske katoisk og uoversiktlig, men jeg forstod at dette var veldig alvorlig.

Det ble en vanskelig kveld i det som var en helt ny jobb for meg, jeg måtte skjerme beboeren jeg hadde ansvar for også, så hadde det bare lavt på i bakgrunnen, men vi var flere kolleger samlet i en leilighet, det var godt å være sammen. 

Våknet neste morgen til sjokket over tallet på døde, det var helt uvirkelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og det var den smileyen du synes passet best nå?

Anonymkode: 66354...b54

Dette er tross alt KG - så å forvente for mye empati er kanskje i overkant.

11. september 2001 fikk jeg med meg nyheter i aviser jeg leste på biblioteket eller radio (hadde ikke TV eller Internett), som jeg ikke brukte denne dagen, så jeg gikk fullstendig glipp av alt som skjedde, og fikk med meg først nyheten dagen etter.

22. juli 2011 ville jeg vanligvis ha vært på gamle Deichman på Hammersborg, og gått videre ned Grubbegata mot Torggata ved regjeringskvartalet, noe jeg ikke gjorde denne dagen; smellet kom da jeg så en reprise av Derrick hjemme og trodde det var torden; etter at jeg leste hva som hadde skjedd, dro jeg til messe i St. Olav øverst i Akersgata klokken 18 - gaten var sperret nedover av militæret og det var unntakstilstand i sentrum; i løpet av messen der man ba for dem som hadde blitt skadet i Oslo, skjedde det som skjedde på Utøya.

Kvelden før gikk jeg hjem fra sentrum langs Grubbegata, som var en vei jeg nesten alltid tok da det var den korteste veien hjemover; det var siste gangen jeg så Y-blokken før bomben smalt. At jeg ikke ble en av ofrene 22. juli, er i bunn og grunn en ren tilfeldighet - i likhet med andre som hadde for vane å ta snarveien ved regjeringskvartalet ned mot Torggata, blant annet folk som jobbet i butikker der.

Anonymkode: 886d3...1b9

[AnonymBruker]

Utenlands på ferie. I BKK. Så på CNN om en stor eksplosjon i Oslo. Tenkte med en gang det var en muslim-gærning som hadde gjort det. Fikk også hørt om rapporter om muslimer på buss og T-bane som ble hetset før gjerningsmannen ble offentliggjort. 
Sjokket var stort da det viste seg å være en etnisk norsk. Fikk meg en lærepenge der. 

Anonymkode: 5982c...64c

[AnonymBruker]

Jeg var på en butikk på grunerløkka, var egentlig på vei mot youngstorget… 

Anonymkode: 63387...497

[AnonymBruker]

Jeg var på et tog fra London til Skotland, og mamma sendte melding  om at det hadde vært en eksplosjon i sentrum, hun trodde det var et helikopter som hadde styrtet i regjeringskvartalet. Hun var på vei ned dit og bare 15 minutter unna da bomben gikk av. 

I Edinburgh var det mange som stoppet oss og sa det var grusomt det som hadde skjedd, men vi skjønte ikke helt hva de mente. Vi var ikke oppdatert før dagen etter. 

Året etter ble jeg kjæreste med en av de som minstet en av sine aller nærmeste, og hennes sorg og smerte gjør at jeg føler at jeg var mye nærmere selve hendelsen enn jeg faktisk var. 

Anonymkode: 6851f...f58

[AnonymBruker]

På vei hjem fra jobb gjennom Oslo. Jeg satt på t-banen (under bakken), men ble kontaktet av mine bekymrede foreldre som ba meg bytte til trikk (over bakken) i tilfelle det skulle gå av en bombe i tunnelene også. Jeg byttet. Det ble en skummel tur hjem på trikken med folk som kom om bord som hadde vært litt nærmere der det sprengte og sett en del…

Anonymkode: c71b4...c0d

[monican94]

var hjemme, chattet med ei som var på Utøya.. fikk mye av dramatikken på mld før det ble stille.. Var helt grusomt å ikke få mer svar samtidig som tv-bildene rullet..  

[AnonymBruker]

Jeg mener det var en tråd som tar for seg utviklingen fra når man blir oppmerksom på en boben og utover her på KG, hvis noen vil lese hvordan folk opplevde det i 2011. 

Anonymkode: 6851f...f58

[AnonymBruker]

Jeg var 14 år og på ferie i Bulgaria med hele storfamilien. Skulle bare inn for å kjøle meg litt ned (solbrent), slår på TV-en og BBC eller CNN har store overskrifter som slår imot meg om terror/bombing i Norge.

Løper ut til familien, forteller hva jeg har sett på nyhetene. De ringer hjem og får vite at et nært familiemedlem er på Utøya. 

Også sier pappa: «hadde aldri trodd jeg skulle føle meg så trygg i Bulgaria, men nå er jeg glad vi alle er samlet her».

Husker at resten av dagen ble veldig rar. Plutselig satt alle klistra foran skjermen og venta på telefon hjemmefra om hvordan det gikk med familiemedlemmet på Utøya.  Noen timer senere fikk vi svar, og alt gikk heldigvis fint ❤️

Men jeg kommer aldri til å glemme den dagen!

Anonymkode: 42726...939

[Laraa]

Jeg var foran PC 'en og leste plutselig om Utøya flere timer etter hendelsen. Hadde ikke sett på nyhetene fordi det var siste arbeidsdag før sommeren og jeg var ute med kollegaer mens nyhetene rullet ut om hvordan ting utviklet seg. Men leste om flere drepte på Utøya på nettet da jeg kom hjem. Da gikk det kaldt nedover ryggen, fordi jeg visste at broren min var der. Tok fram telefonen for jeg forsto at hun helt sikkert hadde prøvd å ringe og det var ganske mange ubesvarte anrop fra moren min. Det tok ikke mange sekundene før hun sa: Han lever, men har det helt forferdelig akkurat nå.  I ettertid har jeg funnet en gruppe for pårørende til 22juli. Har møtt de et par ganger. Det er alltid ganske sterkt 

Endret søndag kl 22:04 av Laraa

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 42726...939

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb og ble ropt inn på kontoret til sjefen, som ville vite om noen av "mine" var på Utøya. De fleste i min manns familie er arbeiderpartifolk, og det var egentlig bare tilfeldig at ingen av dem var der.

Vi byttet på å følge med på nyhetene på kontor-pcen og være ute i butikken (nesten ingen kunder bortsett fra turister, alle andre satt nok klistra til tv-skjermen). 

Anonymkode: 24ec8...7e8

[AnonymBruker]

I sverige heldigvis. Jeg skulle egentlig  vært i Oslo.  Men jeg måtte utsette turen dit to dager. Hadde sannsynlig vært i nærheten  av regjeringskvartalet når det smalt,  om det ikke ble Sverige  istedenfor.  Fikk vite det av nordmenn  som satt på et bord siden av oss

Anonymkode: d995a...92f

[AnonymBruker]

På Ullevål sykehus. 

Anonymkode: 2eaf1...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Anonymkode: 42726...939

Takk!

Husket denne tråden og tenker den kan være bra for flere å lese.

Anonymkode: 6851f...f58