Min datter er veldig opphengt i å være venn med en bestemt jente som ikke vil være med henne - Hvordan snu dette?

[AnonymBruker]

Min 7-åring starter snart i 2.klasse. Hun har andre å være sammen med, men ingen bestevenn eller veldig nære venner. Hun er veldig "opphengt" i å være med klassens mest populære jente, men denne jenta er ikke så interessert i å være med min datter. Jenta bor like i nærheten av oss og de to jentene var litt sammen før, da de gikk i barnehagen. Etter skolestart har dette imidlertid endret seg og selv om mor til jenta sier at min datter kan ringe på når hun vil, så har jeg prøvd å holde henne unna. Mor sier nok dette mest for å være snill, og jeg ser jo tydelig at denne jente IKKE vil være med min datter. Hun fremstår som veldig mutt og fåmælt om hun må forholde seg til min datter. Det er ingen personkjemi eller felles interesser der.

På grunn av dette har jeg prøvd å oppmuntre henne til å søke vennskap med andre jenter. Dette har funket sånn halvveis, og i perioder men når vi nå snakker om skolestart kom temaet opp igjen. Den hun gledet seg mest til å se igjen og er mest interesssert i å være med er og blir den jenta som ikke er interessert i noe nært vennskap med henne. Jeg er redd dette kan skape problemer for min datter og gjøre henne upopulær  dersom "besettelsen" ikke avtar. Noen som har erfaring med dette og har tips til hva som hjelper? Gikk det bare over av seg selv ettersom de blir eldre eller når de finner sin plass og får etablert nære vennskap med andre?

Anonymkode: 157f5...693

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt avtale med foreldrene til noen i klassen som du tror kan passe sammen med datteren din, og prøvd møtes for lek utenfor skoletid. Muligens snakket med lærer om det, sånn at de kan prøve plassere dem med samme ungene. 

Det er vel egentlig ikke uvanlig at en vil være med den populære jenta/gutten. Det har vel egentlig alltid vært en ting, men synd om det nå starter allerede i barnehagen. 

Anonymkode: 79a2c...5d3

[AnonymBruker]

Har to tanker,

Alle vil nok gjerne med den populære. Det er en veldig menneskelig ting fordi det gjerne er der det skjer spennende ting og fordi det gir status og muligheter.

Vennskap og grupperinger endrer seg mye gjennom barneskolen, barnet ditt vil og finne seg sine venner etter hvert og dette vil igjen endre seg når barna utvikler seg, flytter, nye kommer til osv

Oppmuntre henne til å være åpen og legg til rette for vennskap med andre i klassen og gjerne og gjennom fritidsaktiviteter

Anonymkode: f2eff...7f0

[AnonymBruker]

Jeg ville definitivt prøvd å legge tilrette for andre vennskap. Enten gjennom fritidsaktivitet eller skole. Ta kontakt med andre foreldre og avtal. Finn på gøye ting som kan hjelpe dem å bonde. Fremsnakk de andre barna og fortell om hvor kjekt det blir å se dem også. Kanskje snur det igjen hvis hun føler at hun ikke er så viktig lenger eller interessene snur. De endrer seg fort. 

Anonymkode: fee91...e05

[AnonymBruker]

Sikkert upedagogisk, men hva med å snakke med din datter om personkjemi og sosiale koder? Du trenger jo ikke si at denne jenta ikke vil være med henne, men jeg tenker det bare er sunt å lære at ikke alle kan være bestevenner. 
 

Jeg har selv et barn på den alderen og tenker det er helt innafor å forklare at man ikke kan tvinge frem vennskap og f.eks. forklare et scenario hvor hun selv opplever det denne jenta gjør og at så lenge man er hyggelig med andre så velger man vennene sine selv.

Det virker som denne populære jenta er godt oppdratt, men samtidig litt for godt, slik at hun ikke kan sette grenser for seg selv og da må være med ts’ datter når hun egentlig ikke ønsker dette.

Som voksne har vi alle opplevd å ha ett eller flere mennesker som tenker de er nærmere oss enn vi er og vi bruker enormt mye energi på å godta en relasjon som er enveis og energitappende.

Det kan være skadelig for både henne og ts’ datter, så her føler jeg begge foreldreparter har et ansvar for å lære sine barn om sosiale koder og grensesetting. 

 

Anonymkode: 89eaa...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Sikkert upedagogisk, men hva med å snakke med din datter om personkjemi og sosiale koder? Du trenger jo ikke si at denne jenta ikke vil være med henne, men jeg tenker det bare er sunt å lære at ikke alle kan være bestevenner. 
 

Jeg har selv et barn på den alderen og tenker det er helt innafor å forklare at man ikke kan tvinge frem vennskap og f.eks. forklare et scenario hvor hun selv opplever det denne jenta gjør og at så lenge man er hyggelig med andre så velger man vennene sine selv.

Det virker som denne populære jenta er godt oppdratt, men samtidig litt for godt, slik at hun ikke kan sette grenser for seg selv og da må være med ts’ datter når hun egentlig ikke ønsker dette.

Som voksne har vi alle opplevd å ha ett eller flere mennesker som tenker de er nærmere oss enn vi er og vi bruker enormt mye energi på å godta en relasjon som er enveis og energitappende.

Det kan være skadelig for både henne og ts’ datter, så her føler jeg begge foreldreparter har et ansvar for å lære sine barn om sosiale koder og grensesetting. 

 

Anonymkode: 89eaa...fd9

Hei, Ja dette er viktig og vi har snakket mye om det. Håper det sakte men sikkert går inn ☺️

ts

Anonymkode: 157f5...693

[AnonymBruker]

I hovedsak så tenker jeg at dette er noe barna må finne ut av. Dette mer sosiale koder mellom barna blir gradvis mer avansert og det er ikke sikkert at vi voksne skjønner eller ser hele bildet basert på de interaksjonene vi observerer. 

Jeg ville gjort ting som: 

- Snakke positivt om å være venn med flere eller invitere med flere, prøve å bli kjent med alle osv. 

- Snakket om å respektere andres grenser, ikke mase, ta et nei for et nei, men at det er lov å prøve igjen en annen dag etc. 

- Forsiktig oppmuntre eller legge til rette for treff med andre barn, men uten å pushe. 

Innenfor rimelighetens grenser er det sunt for barn å føle på litt avvisning, at andre ikke vil det samme som dem eller at ikke alle følelser blir gjengjeldt. Så lenge jenta di ikke blir så intens at det går direkte utover den andre eller relasjonen generelt så ville jeg prøvd å holde mest mulig tilbake. 

Anonymkode: 11b32...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

I hovedsak så tenker jeg at dette er noe barna må finne ut av. Dette mer sosiale koder mellom barna blir gradvis mer avansert og det er ikke sikkert at vi voksne skjønner eller ser hele bildet basert på de interaksjonene vi observerer. 

Jeg ville gjort ting som: 

- Snakke positivt om å være venn med flere eller invitere med flere, prøve å bli kjent med alle osv. 

- Snakket om å respektere andres grenser, ikke mase, ta et nei for et nei, men at det er lov å prøve igjen en annen dag etc. 

- Forsiktig oppmuntre eller legge til rette for treff med andre barn, men uten å pushe. 

Innenfor rimelighetens grenser er det sunt for barn å føle på litt avvisning, at andre ikke vil det samme som dem eller at ikke alle følelser blir gjengjeldt. Så lenge jenta di ikke blir så intens at det går direkte utover den andre eller relasjonen generelt så ville jeg prøvd å holde mest mulig tilbake. 

Anonymkode: 11b32...907

Støtter dette.

Vi må alle lære å lese sosiale koder og det å få seg venner er også en sosial skill som barn øver seg på gjennom oppveksten.

Avvising og det at andre ikke er så interessert det vil alle oppleve gjennom livet.

Samtidig tenker jeg og at klassedynamikken kan endre seg mye, selv om denne jenta er populær nå så vet ingen hvordan situasjonen er om tre år. Og spørsmålet er jo hvor interessant er hun som venn for din datter da ta, er det populariteten hun liker eller er det jenta sin personlighet.

Når jeg ser tilbake på egen barndom og ungdom, så ser jeg jo at noen av de jeg søkte mot var folk jeg ikke hadde noe felles med. Det rett og slett statusen som blendet meg og det at det var mye som skjedde rundt de menneskene. Og det er jo en prosess for alle å finne ut av hvem de egentlig er og hvilke folk og interesser de trives med i sitt liv.

Anonymkode: f2eff...7f0