Norske kvinner -allergisk mot arbeid?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke meg du svarer men forstår hva vedkommende mener. Noen presser seg selv lenger enn de strengt tatt burde, andre innser at nok er nok. Hvis jobben fortsetter å ødelegge kroppen din kan du velge å fortsette til det smeller og så får du en dårlig alderdom. Eller du kan si stopp og ta vare på den kroppen du har igjen. Det er ingen som takker deg om du presser deg lenger enn du burde! 

Anonymkode: a082c...6bd

Jeg vet ikke om ett eneste menneske som har fått innvilget uføretrygd før den smellen har kommet hos de selv eller hos foreldre eller andre nære omsorgspersoner. NAV må liksom høre smellet før de reagerer. Ikke sikkert de reagerer da heller, forresten. 

Anonymkode: 7a49a...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For all del folk er forskjellig og jeg selv trives best med å jobbe med kroppen. Men jeg skjønner ikke hvordan absolutt alle her inne kan tro at akkurat sin jobb er så eksepsjonelt slitsom og ille. Da bør de bytte jobb? Vi bor i Norge. Flust av muligheter for omskolering. Men virker som folk vil klage bare for å klage. "Liker ikke jobben min, slitsom, meningsløs" osv. Ok bytt jobb da? Nei det vil de aldri. For den jobben de bytter til vil kanskje innebære turnus eller et eller annet annet de ikke liker.  Og det vil de ikke. Ok, så er kanskje ikke jobben din SÅ ille likevel da?

De fleste jobber i Norge har rimelig ok arbeidsforhold og arbeidstider med unntak av kanskje feks lege som jobber 60+ timer i uka + turnus. De burde klaget mye mer , men ser ikke det så ofte her inne. De er kanskje for opptatt med jobb 🫣

Anonymkode: 432e1...6e9

Det handler ikke om jobben. Det handler om kombinasjonen av moderne samfunn (skjerm, ultraprosessert mat, alltid tilgjengelig, stillesittende, lite dagslys og natur) og en oppvekst preget av emosjonelt utilgjengelige foreldre. 

Anonymkode: 4cecb...542

[AnonymBruker]

Kjenner du ingen kvinner med et annet statsborgerskap?

Anonymkode: 9e143...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler ikke om jobben. Det handler om kombinasjonen av moderne samfunn (skjerm, ultraprosessert mat, alltid tilgjengelig, stillesittende, lite dagslys og natur) og en oppvekst preget av emosjonelt utilgjengelige foreldre. 

Anonymkode: 4cecb...542

👌

I tillegg større krav/press/stress for kvinner. Fulltidsjobb, håndtere hus, hjem og barn (og i flere tilfeller, menn).  Ta vare på foreldre etc etc. Desverre setter vi kvinner oss ofte til side for å hjelpe andre, og blir også glemt av andre. 

Tror heller ikke det handler om selve jobben, men totalen. Vi er i ubalanse og fjerner oss mer og mer fra det naturlige som du nevner. Det blir for mye både fysisk og psykisk. Ikke rart mange kvinner sliter, blir syke og/eller går rett på veggen ❤️

Ang emosjonelle utilgjengelige foreldre er det ganske interessant å lese om kjennetegnene til de ulike generasjonen. Blant annet boomer/dessert generasjonen. 

Anonymkode: b1549...8c3

[AnonymBruker]

Gaia skrev (7 timer siden):

Kjære vene. Er det mulig?! 
Tror du ikke at jeg vet hva som kreves for å bli ufør og hvordan man blir det? Den nedlatende måten du skriver på, må du legge fra deg. 

1 Legen min har lang erfaring med prosessen frem til å bli ufør. 

2 Alle vet at man ikke får en invitasjon til å bli ufør. Du får bare godte deg med din bedrevitende holdning, og være svært så fornøyd at du får humor ut av folks seriøse vurderinger omkring egen arbeidsevne. Jeg klamrer meg fast i arbeidslivet og forsaker ganske mye som andre mennesker greier utenom arbeid. Du aner ikke noe om min situasjon og hvordan jeg vet at jeg kan få uføretrygd uten å måtte gå gjennom årevis med utprøving i annet yrke. 

3. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er diagnosene som vurderes når man blir ufør. Diagnosene man har, gjør at kroppen ikke fungerer optimalt, og da vil kronikere som meg etter hvert komme til et punkt der det kan være smart for livskvaliteten å trappe ned jobbingen, men akkurat der er jeg av typen som er stapphard og prioriterer å jobbe i stedet for å kaste inn håndkleet. I alle fall en stund til. Behandling får jeg hele tiden, men en del av de medisinene jeg tar, skulle jeg ønske jeg kunne trappe ned på, men det kan jeg ikke så lenge jeg ønsker å stå i jobb. 

Du er sikkert så perfekt at du ikke forstår hvordan det er å være kronisk syk med flere diagnoser. Det er synd, for hadde du vært kroniker, så kunne du kanskje forstått min og andres situasjon. 

Ha et flott liv, du som må være anonym for å kritisere andre. 

 

Forskjellen på deg og meg, som faktisk er ufør, er at du har et valg. Det har ikke jeg.

Anonymkode: 5428f...ba8

[AnonymBruker]

Kan ikke hun Gaia få være i fred? 

Anonymkode: fdae7...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kan ikke hun Gaia få være i fred? 

Anonymkode: fdae7...690

Hun har da valgt å delta i denne diskusjonen helt frivillig.

Anonymkode: 5428f...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ifølge ts skal de som ikke klarer å stå i jobben, bare omskolere seg. Sykepleiere skal bli saksbehandlere, helsefag skal bli legesekretærer. I stedet for å, wait for it; sutre, så skal alle som bukker under i en jobb med et vilt arbeidspress og en emosjonell, psykisk og fysisk belastning rømme yrket. Før de begynner å sutre. Det er liksom ikke en tanke å se på om det er greit å ha en arbeidsliste med 28 navn, hvor det aldri er fullt og hvor det aldri blir «bra nok». Hvor de som mottar hjelp er multisyke og når som helst kan ha en akutt tilstandsendring. Dette er ikke å snekre en vegg eller fylle melkekartonger inn på kjøla, hvor du vet hva du har. Men det er notert, tvert man kjenner på sutrebehov så RØM YRKET! 

Anonymkode: fdae7...690

Selvsagt. Hvis man ikke trives så bytter man jobb.

Man kan selvsagt bli værende og jobbe for endringer, ære være de som gidder det. 

Men det å bare bli værende, ikke jobbe for endringer, ikke lete etter ny jobb, men bare sutre. Det gagner ingen, aller minst en selv.

Anonymkode: 14aa1...c7d

[Gaia]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forskjellen på deg og meg, som faktisk er ufør, er at du har et valg. Det har ikke jeg.

Anonymkode: 5428f...ba8

Foreløpig har jeg et valg. Helt til jeg ikke har det. Jeg kan faktisk velge å gå til legen min på neste legetime, og si at jeg ikke greier mer. Jeg har vært delvis sykmeldt av og på i flere år, og før eller siden sier det stopp for meg også, og da kommer jeg ikke tilbake til arbeidslivet, med mindre de finner opp en medisin som gjør at jeg blir proppfull av energi og leddene mine plutselig er helt fine igjen. 
 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kjære deg! Jeg er 100% ufør og levd med flere kroniske sykdommer fra jeg var liten. 

Jeg er bare drittlei sånne besevissere som tror de har svaret på alt fordi "de VALGTE å ikke bli ufør. Det handler kun om...." Det har man hørt og lest flere ganger, og handler ikke om annet enn uvitenhet og liten evne til å se og forstå andre mennesker. Noe du beviser i innleggene dine. 

Supert at du er såpass frisk at du klarer å jobbe. Men én holdningsendring er nok på sin plass. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

Jeg har ikke valgt å ikke bli ufør. Jeg velger å jobbe enn så lenge. Et menneske kan ha en ganske kompleks sammensetning av ulike sykdommer og lidelser, og vi mestrer sykdommene våre på ulike måter. 

Har du vært ute i arbeidslivet? Hvordan var det i så fall for deg den siste perioden før du ga opp og kastet inn håndkleet? Prøvde du ikke å klamre deg fast så lenge som mulig før du ga opp?

Eller var du en av dem som fikk vite at du var syk og bare ga opp før du hadde prøvd? 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (22 minutter siden):

Foreløpig har jeg et valg. Helt til jeg ikke har det. Jeg kan faktisk velge å gå til legen min på neste legetime, og si at jeg ikke greier mer. Jeg har vært delvis sykmeldt av og på i flere år, og før eller siden sier det stopp for meg også, og da kommer jeg ikke tilbake til arbeidslivet, med mindre de finner opp en medisin som gjør at jeg blir proppfull av energi og leddene mine plutselig er helt fine igjen. 
 

Jeg har ikke valgt å ikke bli ufør. Jeg velger å jobbe enn så lenge. Et menneske kan ha en ganske kompleks sammensetning av ulike sykdommer og lidelser, og vi mestrer sykdommene våre på ulike måter. 

Har du vært ute i arbeidslivet? Hvordan var det i så fall for deg den siste perioden før du ga opp og kastet inn håndkleet? Prøvde du ikke å klamre deg fast så lenge som mulig før du ga opp?

Eller var du en av dem som fikk vite at du var syk og bare ga opp før du hadde prøvd? 

Du motsier deg selv i samme innlegg. 

Som den du siterte skriver, du har et valg, det har ikke vi. Hadde jeg hatt et valg, hadde jeg uten tvil stått i arbeid. Vet vi er mange med samme ønske.

Så gled deg heller over at du er frisk nok til å jobbe. Som du sier selv, en dag går det ikke mer, det er da du er for syk til å jobbe. Ikke nå eller før. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vil man ha ned uføretrygda folk så må det bli lover og regler om enda mer tilrettelegging. Og det kommer, vær du trygg. 

 

Anonymkode: a082c...6bd

Det vil komme. Heldigvis vil det ikke berøre oss som allerede har fått oss trygd.

Anonymkode: f9e3b...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er jo du som vet bedre enn andre når du tror uførhet handler om valg og motivasjon. Kunne like gjerne pisset på alle uføretrygdede. 

Anonymkode: b1549...8c3

En ville vel kun pisset på dem som faktisk har valgt det. Ingen grunn til at reelle uføre skal føle seg støtt.

Anonymkode: f9e3b...b9c

[Mayamus]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg vet ikke om ett eneste menneske som har fått innvilget uføretrygd før den smellen har kommet hos de selv eller hos foreldre eller andre nære omsorgspersoner. NAV må liksom høre smellet før de reagerer. Ikke sikkert de reagerer da heller, forresten. 

Anonymkode: 7a49a...490

Akkurat der erfarer jeg at det er store forskjeller. Kjenner de som aldri har prøvd seg i yrkeslivet og er ung ufør kun basert på diagnoser som fibromyalgi og migrene. Og jeg kjenner mennesker som har amputert flere kroppsdeler som har måtte kjempe for å bli delvis uføre. Jeg vet selvsagt ikke alt om alle disse, men er mennesker som står meg nær. Og ene er ung ufør men jobber svart som vaskehjelp for å tjene ekstra. Så dette med uførhet, vilje og moral er det store variasjoner i. Og man kan ikke si at en ting gjelder alle.  Men merker at noen i denne tråden blir veldig krenket helt uten grunn.

[Gaia]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du motsier deg selv i samme innlegg. 

Som den du siterte skriver, du har et valg, det har ikke vi. Hadde jeg hatt et valg, hadde jeg uten tvil stått i arbeid. Vet vi er mange med samme ønske.

Så gled deg heller over at du er frisk nok til å jobbe. Som du sier selv, en dag går det ikke mer, det er da du er for syk til å jobbe. Ikke nå eller før. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

Hvor har jeg skrevet at jeg er for syk til å jobbe? 

Du skjønner tydeligvis ikke problemstillingen, og svarer ikke på de spørsmålene jeg stiller. Inntil du gjør det, så er denne diskusjonen over for min del. 

[Janmar]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2025 den 13.03):

Syns alle her inne klager over at helt alminnelige jobber er så stressende og så hardt arbeid og det virker som alle syns jobben sin er så slitsom. Hva gjør så disse kvinnene, hardt fysisk arbeid i bygg og anlegg? Eller jobber med mye ansvar og mye overtid som feks lege eller jordmor? Neida.  Jobber i butikk (bokhandel, dagligvare), kontorjobb (det er jo så slitsomt å sitte ved pc hele dagen påstår noen), helsesøster (nå kan det være psykisk tungt for all del men sammenligner med sengeposter og sykehjem særdeles rolig jobb rent fysisk sett). Hvorfor klager alle her inne så mye over jobbene sine? Så noen skrive i en tråd at norsk arbeidsliv var som SLAVERI. Og slavene fikk i alle fall mat og husly. Da mangler man litt perspektiv tenker jeg?  Er dette et fenomen blant norske kvinner? Hører aldri man folk syte så mye om helt vanlige jobber. Ei heller kvinner i andre land for den saks skyld. Er vi blitt for bortskjemte, allergisk mot å putte inn litt innsats i en helt alminnelig jobb? Altså...

Anonymkode: 432e1...6e9

Jeg er gradert ufør. Har jobbet hele livet siden jeg var 13 år. Fagbrev i barn og ungdomsarbeider. Jobbet noen år i bakeri/produksjon av sjokolade. Samt på kafé. Nå jobber jeg i butikk. Og helt ærlig jeg er så sliten og har så sterke smerter etter en halv dag (for det er det jeg klarer) at jeg må ha hjelp opp av sofaen. Butikk ER virkelig hardt arbeid. Det sliter på kroppen. Men jeg har de fineste kollegaene. Så trives godt. Jeg skulle gjort hva som helst for en frisk kropp og helt normal jobb der jeg har vanlig lønn! Ble ufør for 5 år siden. Er nå 44. Så har da jobbet en del år.