Norske kvinner -allergisk mot arbeid?

[Gaia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig i at dette burde vært løsningen for flere. Og de som har aleneomsorg for barn og ikke har råd til å gjøre det på egenhånd feks kunne fått støtte en periode for omskolering til noe de evner å stå i. Er man feks en sykepleier som ikke klarer stå i pleien bli saksbehandler, er man helsefag som ikke klarer stå i pleien men feks kunne jobbet på legekontor omskolering til helsesekretær. Jobber man i barnehage er det kanskje litt mer begrenset med "lettvinte" løsninger, annet enn å jobbe med undervisning på VGS istedenfor direkte i barnehagen .

Anonymkode: 432e1...6e9

Jeg hadde barn som var 4 år det året jeg startet og 5 da jeg var ferdig (2 år samlingsbasert på deltid- tok PPU). Null sosialt liv i to år, men det gikk da på et vis. Fikk ikke toppkarakterer da, men fikk utdanningen og papiret.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei jeg gjør da ikke det jeg kommer da bare med eksempler på ting kvinner klager over etter min erfaring. 

Jeg har ikke nevnt lærer med et eneste ord. Jeg har jobbet i barnehage, på sykehjem, i diverse butikker og litt til. Men aldri VGS så hvorfor drar du inn det?

Anonymkode: 432e1...6e9

Fordi du skrev at det muligens var lettvint å bytte fra barnehage til VGS. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Lettvint som i at det tar kort tid med utdanningen (ppu).  Hva er greia med å tolke ting i verste mening? Her snakker jeg om videreutdanning og omskolering for å kunne klare å stå i jobb. Dette var ift helseproblemer, kanskje at man ikke kan gjøre tunge løft for eksempel . Mye mindre tunge løft i VGS enn i barnehage naturligvis... Skulle bare fram til at for barnehageansatte (og andre) kan det hende det er litt begrenset med "lette" muligheter for å skifte beite til noe mindre tungt ? ...

Anonymkode: 432e1...6e9

Nei, de løfter kanskje ikke så tungt i VGS, men det er mye nedskjæring, arbeidspress og stress i yrket. Å gå fra barnehage til VGS er ikke lettvint, verken utdannelse eller jobb. Begge yrkene har hver sine utfordringer, så det ene er ikke mer lettvint enn det andre.

Når det gjelder å tolke alt i verste mening, så tror jeg så absolutt du burde lese din egen tråd og alle innleggene dine på nytt. Det er vel ingen her i tråden som overdriver så mye og tolker ting så i verste mening som du gjør. Det er jo ikke måte på hvor mange norske kvinner som er sutrete og hvor små og ubetydelige ting de sutrer over.

Anonymkode: 48577...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er individuelt, hva som oppleves som "tungt".. jeg er spesialpedagog, og har spesialisering på småskoletrinnet (1.-4.klasse) underviser her i det daglige, og elsker jobben! Flere har kommentert, at de fatter ikke at jeg gidder...

Jeg synes særlig de "vanskelige " tilfellene er interessant. Og dem gir meg mening! 

 

Har sjeldent en dag under 10.000 skritt på jobben, men oppleves ikke som slitsomt. 

For MEG ville jeg nok blitt mye mer sliten av en jobb foran pc... det synes jeg blir statisk og slitsomt..

Anonymkode: 2ed27...a54

Godt poeng! 
Som jeg tidligere skrev, så handler det å være sliten og sutrete ofte om å være lei av jobben. Trives man ikke i jobben, oppleves omtrent alt som slitsomt og fælt.

Anonymkode: 48577...2d8

[AnonymBruker]

romerskbetong skrev (39 minutter siden):

Det kan òg vere noko i det at kvinner i mindre grad enn menn tykkjer det er stas å bidra i den kollektive kapitalistiske stormannsgalskapen. 

Stemmer det ikke at kvinner er de som får mest "velferd" av systemet? 

Norsk politikk, Nett på sak | Brannfakkel fra SSB: Kvinner koster samfunnet 12 mill. kroner gjennom livet 

Litt ulogisk at de samtidig ikke ønsker å bidra i den kollektive solidariske innsatsen med å skape velferd.. 

Anonymkode: 417e9...152

[AnonymBruker]

romerskbetong skrev (49 minutter siden):

Det kan òg vere noko i det at kvinner i mindre grad enn menn tykkjer det er stas å bidra i den kollektive kapitalistiske stormannsgalskapen. 

En eller annen form for kapitalisme har vært stort sett enerådende siste 20.000 år med noen få mislykkede unntak, hva tenker du er alternativet? Den Nord-Koreanske modellen? 

Anonymkode: 3aa14...7de

[AnonymBruker]

Gaia skrev (8 timer siden):

Jeg er i den situasjonen at jeg kunne vært ufør hvis jeg ville. Greia er at jeg ikke vil, for å gå hjemme er det kjedeligste som finnes. 

Motivasjon er nøkkelen her, tenker jeg. Hvis man trives i jobben sin, både med kolleger og arbeidsoppgaver, vil motivasjonen for å jobbe være til stede. Jeg klager sjelden over jobben min, selv om den kan være veldig krevende. Jeg har valgt den selv, og velger å fortsatt stå i den. Derfor må jeg også tåle at jeg er temmelig sliten i perioder. 

Hvis man trives så lite med en jobb at man må klage på at man føler seg som en slave, bør man bytte jobb. En slik opplevelse av jobben sin, vil etter hvert kunne føre til utbrenthet, så for å si det med fjellvettregel nr. 8: Vend i tide. Det er ingen skam å snu. 

Du kunne bli ufør hvis du ville, men ville ikke? 😂😂 Dagens! 

La meg da fortelle deg at du er ikke syk nok til å bli ufør. Er ikke slik at nav dukker tilfeldigvis på døra til folk å spør om de ønsker å bli ufør. Å være sliten i perioder er helt normalt du. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kunne bli ufør hvis du ville, men ville ikke? 😂😂 Dagens! 

La meg da fortelle deg at du er ikke syk nok til å bli ufør. Er ikke slik at nav dukker tilfeldigvis på døra til folk å spør om de ønsker å bli ufør. Å være sliten i perioder er helt normalt du. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

Ikke meg du svarer men forstår hva vedkommende mener. Noen presser seg selv lenger enn de strengt tatt burde, andre innser at nok er nok. Hvis jobben fortsetter å ødelegge kroppen din kan du velge å fortsette til det smeller og så får du en dårlig alderdom. Eller du kan si stopp og ta vare på den kroppen du har igjen. Det er ingen som takker deg om du presser deg lenger enn du burde! 

Anonymkode: a082c...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke meg du svarer men forstår hva vedkommende mener. Noen presser seg selv lenger enn de strengt tatt burde, andre innser at nok er nok. Hvis jobben fortsetter å ødelegge kroppen din kan du velge å fortsette til det smeller og så får du en dårlig alderdom. Eller du kan si stopp og ta vare på den kroppen du har igjen. Det er ingen som takker deg om du presser deg lenger enn du burde! 

Anonymkode: a082c...6bd

Det er jeg enig i, og desverre erfaring med det selv.

Men personen jeg siterte er tydeligvis ikke syk nok til å bli ufør. Og mener det handler om motivasjon og valg. Vel, mine sykdommer er der uansett hvor stor motivasjon jeg har, noe jeg vet jeg ikke er alene om. 

Handler uførhet om motivasjon og valg, så har man misforstått uførhet. 

Anonymkode: b1549...8c3

[AnonymBruker]

Er ikke uvant med å virkelig yte ekstra når jeg er på jobb, men nå har jeg nådd punktet å forholde meg til ufordragelige kunder gjennom heile arbeidsdagen 😔 blir rett og slett fysisk uvel av tanken på å dra på jobb og det blir verre og verre for hvert eneste år. Og ja, jeg blir utslitt i hodet etter hver eneste arbeidsdag. Fullt fokus på hva man gjør til enhver tid, mye lyd og håndtere ulike menneskegrupper der enkelte ikke klarer å oppføre seg og som gjerne er der fra vi åpner til vi stenger. 

Og ja, jeg er på utkikk etter jobb som er langt ifra det jeg jobber med 😊 

Så kanskje om ikke altfor lang tid kan man glede seg til å skal på jobb 😊

Anonymkode: f8e9e...8ed

[Gaia]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du kunne bli ufør hvis du ville, men ville ikke? 😂😂 Dagens! 

La meg da fortelle deg at du er ikke syk nok til å bli ufør. Er ikke slik at nav dukker tilfeldigvis på døra til folk å spør om de ønsker å bli ufør. Å være sliten i perioder er helt normalt du. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

Du har tydeligvis ikke lest det jeg og ei til har skrevet tidligere i tråden (etter jeg skrev dette). Orker ikke å skrive om det en gang til. 

Det må være fint å være så bedrevitende at man vet såpass mye om et anonymt menneske på et forum, at man kan fortelle hva som gjelder akkurat dette mennesket, gitt.

Du har det sikkert veldig bra med deg selv når du tror at du vet bedre enn den det gjelder. 

[Gaia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jeg enig i, og desverre erfaring med det selv.

Men personen jeg siterte er tydeligvis ikke syk nok til å bli ufør. Og mener det handler om motivasjon og valg. Vel, mine sykdommer er der uansett hvor stor motivasjon jeg har, noe jeg vet jeg ikke er alene om. 

Handler uførhet om motivasjon og valg, så har man misforstått uførhet. 

Anonymkode: b1549...8c3

Hvor skrev jeg at uførhet/ ikke uførhet utelukkende handler om valg eller motivasjon? For veldig mange gjør det så klart ikke det, men igjen: du har helt klart ikke lest det jeg har skrevet tidligere i tråden. 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (1 minutt siden):

Du har tydeligvis ikke lest det jeg og ei til har skrevet tidligere i tråden (etter jeg skrev dette). Orker ikke å skrive om det en gang til. 

Det må være fint å være så bedrevitende at man vet såpass mye om et anonymt menneske på et forum, at man kan fortelle hva som gjelder akkurat dette mennesket, gitt.

Du har det sikkert veldig bra med deg selv når du tror at du vet bedre enn den det gjelder. 

Det er jo du som vet bedre enn andre når du tror uførhet handler om valg og motivasjon. Kunne like gjerne pisset på alle uføretrygdede. 

Anonymkode: b1549...8c3

[Gaia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo du som vet bedre enn andre når du tror uførhet handler om valg og motivasjon. Kunne like gjerne pisset på alle uføretrygdede. 

Anonymkode: b1549...8c3

Se svaret mitt over her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Fordi du skrev at det muligens var lettvint å bytte fra barnehage til VGS. 

Nei, de løfter kanskje ikke så tungt i VGS, men det er mye nedskjæring, arbeidspress og stress i yrket. Å gå fra barnehage til VGS er ikke lettvint, verken utdannelse eller jobb. Begge yrkene har hver sine utfordringer, så det ene er ikke mer lettvint enn det andre.

Når det gjelder å tolke alt i verste mening, så tror jeg så absolutt du burde lese din egen tråd og alle innleggene dine på nytt. Det er vel ingen her i tråden som overdriver så mye og tolker ting så i verste mening som du gjør. Det er jo ikke måte på hvor mange norske kvinner som er sutrete og hvor små og ubetydelige ting de sutrer over.

Anonymkode: 48577...2d8

Men «de norske kvinnene» som sutrer og som er leger, kirurger og piloter må vite, DE får lov å sutre. Men nåde de norske kvinnene som jobber i blomsterbutikk eller bokhandel, DER setter ts sutrestreken. 
 

Anonymkode: fdae7...690

[AnonymBruker]

Ifølge ts skal de som ikke klarer å stå i jobben, bare omskolere seg. Sykepleiere skal bli saksbehandlere, helsefag skal bli legesekretærer. I stedet for å, wait for it; sutre, så skal alle som bukker under i en jobb med et vilt arbeidspress og en emosjonell, psykisk og fysisk belastning rømme yrket. Før de begynner å sutre. Det er liksom ikke en tanke å se på om det er greit å ha en arbeidsliste med 28 navn, hvor det aldri er fullt og hvor det aldri blir «bra nok». Hvor de som mottar hjelp er multisyke og når som helst kan ha en akutt tilstandsendring. Dette er ikke å snekre en vegg eller fylle melkekartonger inn på kjøla, hvor du vet hva du har. Men det er notert, tvert man kjenner på sutrebehov så RØM YRKET! 

Anonymkode: fdae7...690

[AnonymBruker]

Gaia skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke søkt om uføre, men jeg har så klart snakket med legen min opp gjennom tiden, og hun skulle vel ønske at jeg hadde sagt ja til å bli ufør for å kunne ha litt mer livskvalitet, som hun sier.

Det er ikke legen din som uføretrygder deg. Man får heller ikke en invitasjon til å bli ufør, som man svarer på. 

 

Gaia skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner flere som jobber med dette i NAV og de sier det samme. Har man nok diagnoser, og kommer til et punkt der man kjenner at det blir for tøft, så kan man ganske greit få uføretrygd. De aller fleste med en av mine diagnoser i min aldersgruppe er allerede uføre og har vært det lenge.

Det er ikke diagnosene som avgjør om man blir ufør eller ei, men om arbeidsevnen er nedsatt med 50% eller mer. Det vurderes som regel gjennom behandling og arbeidsutprøving, som kan ta flere år. 

Man har ulik funksjonsevne med like diagnoser. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

[Mayamus]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det er jo du som vet bedre enn andre når du tror uførhet handler om valg og motivasjon. Kunne like gjerne pisset på alle uføretrygdede. 

Anonymkode: b1549...8c3

For noen handler det om det, men det er ingen som har skrevet at det handler om alle uføretrygdede. Som jeg skrev lenger oppe, jeg har en diagnose som jevnt over ender I uførhet. Men enn så lenge har jeg motivasjonen og lysten til å holde meg gående. Er lysten og motivasjonen til å arbeide lite er veien kortere til å ende ufør. Men for mange er helsen så dårlig at de ikke har annet valg.  Jeg kjenner flere som er mildere rammet enn meg som er ufør. Og de har nok på mange måter vært lurere enn meg og stoppet i tide. De har kanskje mulighet til et sosialt liv, spise mat uten å kaste den opp, være fysisk aktive osv. I større grad enn meg. Jeg er nok en av de som kommer til å jobbe til jeg stuper. Og det er nok dumt i lengden

 Og jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i karakteristiske uttalelser om at kvinner syter fordi de er slitne.  De fleste jeg kjenner er heller motsatt, høy arbeidsmoral og hardtarbeidende både hjemme og på jobb.

[Gaia]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke legen din som uføretrygder deg. Man får heller ikke en invitasjon til å bli ufør, som man svarer på. 

 

Det er ikke diagnosene som avgjør om man blir ufør eller ei, men om arbeidsevnen er nedsatt med 50% eller mer. Det vurderes som regel gjennom behandling og arbeidsutprøving, som kan ta flere år. 

Man har ulik funksjonsevne med like diagnoser. 

 

Anonymkode: b1549...8c3

Kjære vene. Er det mulig?! 
Tror du ikke at jeg vet hva som kreves for å bli ufør og hvordan man blir det? Den nedlatende måten du skriver på, må du legge fra deg. 

1 Legen min har lang erfaring med prosessen frem til å bli ufør. 

2 Alle vet at man ikke får en invitasjon til å bli ufør. Du får bare godte deg med din bedrevitende holdning, og være svært så fornøyd at du får humor ut av folks seriøse vurderinger omkring egen arbeidsevne. Jeg klamrer meg fast i arbeidslivet og forsaker ganske mye som andre mennesker greier utenom arbeid. Du aner ikke noe om min situasjon og hvordan jeg vet at jeg kan få uføretrygd uten å måtte gå gjennom årevis med utprøving i annet yrke. 

3. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er diagnosene som vurderes når man blir ufør. Diagnosene man har, gjør at kroppen ikke fungerer optimalt, og da vil kronikere som meg etter hvert komme til et punkt der det kan være smart for livskvaliteten å trappe ned jobbingen, men akkurat der er jeg av typen som er stapphard og prioriterer å jobbe i stedet for å kaste inn håndkleet. I alle fall en stund til. Behandling får jeg hele tiden, men en del av de medisinene jeg tar, skulle jeg ønske jeg kunne trappe ned på, men det kan jeg ikke så lenge jeg ønsker å stå i jobb. 

Du er sikkert så perfekt at du ikke forstår hvordan det er å være kronisk syk med flere diagnoser. Det er synd, for hadde du vært kroniker, så kunne du kanskje forstått min og andres situasjon. 

Ha et flott liv, du som må være anonym for å kritisere andre. 

 

[AnonymBruker]

Det kommer ann på hvilken kvinne du spør. Hvis du spør meg, som kvinne, så kan jeg si at jeg er kjempestresset, trist og lei meg for at jeg ikke har en jobb å gå til nå etter ferien. Min jobb var ikke trygg lenger, pga dårlig økonomi og lite bemanning. Jeg ville blitt over the moon happy for en jobb i kassa på f.eks kiwi, eller hvilken som helst annen jobb, som matcher med min kompetanse/det jeg ser for meg jeg kunne passet som. 

Så det kan være lurt å ikke la din frustrasjon gå utover alle kvinner i Norge.

Anonymkode: 4d5b1...d36

[AnonymBruker]

Gaia skrev (58 minutter siden):

Du er sikkert så perfekt at du ikke forstår hvordan det er å være kronisk syk med flere diagnoser. Det er synd, for hadde du vært kroniker, så kunne du kanskje forstått min og andres situasjon. 

Ha et flott liv, du som må være anonym for å kritisere andre. 

Kjære deg! Jeg er 100% ufør og levd med flere kroniske sykdommer fra jeg var liten. 

Jeg er bare drittlei sånne besevissere som tror de har svaret på alt fordi "de VALGTE å ikke bli ufør. Det handler kun om...." Det har man hørt og lest flere ganger, og handler ikke om annet enn uvitenhet og liten evne til å se og forstå andre mennesker. Noe du beviser i innleggene dine. 

Supert at du er såpass frisk at du klarer å jobbe. Men én holdningsendring er nok på sin plass. 

 

Anonymkode: b1549...8c3