Styrete kjæreste

[AnonymBruker]

Er dette normalt, eller er jeg for irritabel?

I går fikk jeg besøk av en fjern slektning som sjelden er i byen. Hadde gledet meg til å møte ham og familien. Jeg lagde boller, for de skulle bare innom en snartur på vei til noe annet. Når kjæresten min får høre om besøket sier han «Hyggelig, jeg kommer!» Greit nok, selv om jeg hadde mest behov for å snakke internt med slektningen min om ting i vår familie.

Slektningen (med familie) kommer. Da setter kjæresten min i gang på kjøkkenet. Han skal begynne med en langtidskokt pastasaus, og dessuten er han sulten. Det blir kaos på kjøkkenet, for når han går i gang brukes alle benker og redskaper. All samtale går til å forklare ham familiehistorikk. Når jeg sa etterpå at når jeg har besøk kan han vel tilpasse seg mitt opplegg, ble han sur. Jeg er visst rigid og streng, han må jo kunne gjøre som han vil i «vårt hjem», noe det ikke er.

Hva tenker dere?

Anonymkode: d74a4...3e4

[AnonymBruker]

Kunne ikke du sittet og prate med besøket mens han styrte på kjøkkenet? Så hadde også fått tid alene med dem som du ønsket.

Anonymkode: b7be8...886

[Sievi]

Hmm. Jeg tenker at du kanskje ikke er så interessert i kjæresten din?🤔 Var kanskje litt teit at han skulle holde på på kjøkkenet, men du liker ikke at han skal være der med familien din, du er irritert fordi du må forklare han familiehistorikken underveis, du understreker at det ikke er deres hjem men ditt. Virker ikke helt som at du har noe interesse i å inkludere han i livet ditt. 

Er han kanskje ikke helt den rette for deg?

[AnonymBruker]

Høres ut som dere er veldig forskjellige, og kanskje ikke beste matchen. 

Enig med kjæresten din, og jeg synes du høres sur og rar ut. 

Hvis du vil ha en privat samtale med noen så må du nesten kommunisere det på en fin måte. Boller og "stikke inne" høres uformelt og hyggelig ut. 

Jeg tar det for gitt at kjæresten min vil at jeg skal bli kjent med familien hans.

Dette har du skapt selv. Jeg tror heller ikke du er så begeistret for kjæresten din.

Anonymkode: a4de6...af3

[AnonymBruker]

Men det var greit at besøket hadde sin familie der? 

Anonymkode: 347af...946

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du har en vei å gå rundt å sette grenser. 
Hvis du har en tanke om hvordan du vil ting skal være så må du kommunisere det ut. 
 

Totalt klønete oppførsel av kjæresten din, men i bunn og grunn handler det om dårlig grensesetting og kommunikasjon 

Anonymkode: 43f3c...a45

[AnonymBruker]

To ting.

Én.

Du kunne sagt at det er hyggelig at han vil komme, men at det ikke passet da du ønsker alene tid med familien.

To.

Når han først er der så kunne dere satt på stuen mens han romsterte på kjøkkenet.

 

Anonymkode: 12f11...377

[AnonymBruker]

Så flott at han ville være med og ville ordne mat til alle!

Han rydder vel etter seg?

Anonymkode: 48f79...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er dette normalt, eller er jeg for irritabel?

I går fikk jeg besøk av en fjern slektning som sjelden er i byen. Hadde gledet meg til å møte ham og familien. Jeg lagde boller, for de skulle bare innom en snartur på vei til noe annet. Når kjæresten min får høre om besøket sier han «Hyggelig, jeg kommer!» Greit nok, selv om jeg hadde mest behov for å snakke internt med slektningen min om ting i vår familie.

Slektningen (med familie) kommer. Da setter kjæresten min i gang på kjøkkenet. Han skal begynne med en langtidskokt pastasaus, og dessuten er han sulten. Det blir kaos på kjøkkenet, for når han går i gang brukes alle benker og redskaper. All samtale går til å forklare ham familiehistorikk. Når jeg sa etterpå at når jeg har besøk kan han vel tilpasse seg mitt opplegg, ble han sur. Jeg er visst rigid og streng, han må jo kunne gjøre som han vil i «vårt hjem», noe det ikke er.

Hva tenker dere?

Anonymkode: d74a4...3e4

En «fjern slektning» ? Her lukter det av både boller og muffens. 

Anonymkode: 41afb...e37

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg innser at det ikke egentlig handler om denne situasjonen, men om at jeg er lei av at kjæresten min rykker inn og overtar alle situasjoner, uten at jeg kan si fra uten at han blir sur og lei seg. Alt jeg planlegger med andre skal han være med på, og da har han alltid forslag til hvordan noe bør gjøres annerledes.

Jeg bor i en liten leilighet og har to barn, vi går i utgangspunktet oppå hverandre. Så det er liksom ikke bare at han holder på «ute på kjøkkenet» (med å lage middag til senere, ikke til gjestene), kjøkkenet er i stua og helt i sentrum, kan man si. 
 

Jeg er lei av at jeg ikke kan få besøk av noen og drikke en kopp kaffe uten at han også er der, former samtalen og har forandret opplegget, på et vis. Og jeg er for konfliktsky til å kunne ha en kjæreste med så sterke meninger om alt. Jeg forsvinner fullstendig.

Anonymkode: d74a4...3e4

[AnonymBruker]

Sievi skrev (4 timer siden):

Hmm. Jeg tenker at du kanskje ikke er så interessert i kjæresten din?🤔 Var kanskje litt teit at han skulle holde på på kjøkkenet, men du liker ikke at han skal være der med familien din, du er irritert fordi du må forklare han familiehistorikken underveis, du understreker at det ikke er deres hjem men ditt. Virker ikke helt som at du har noe interesse i å inkludere han i livet ditt. 

Er han kanskje ikke helt den rette for deg?

Jeg tror du har rett. Jeg begynner å bli lei. Han har mye tid for seg selv (frilanser) og vil helst være med meg hele tiden. Han møter ekstremt sjelden venner eller familie. Det blir jeg som skal dekke hele hans sosiale behov, og han føler han skal være med på alt jeg gjør. Selv har jeg dermed ikke alenetid i det hele tatt. Og ikke bare det, jeg har lite tosomhet med andre mennesker, fordi han hiver seg med. Den eneste jeg er alene med ham. Dermed har jeg ikke bare ikke alenetid, jeg  er som regel med flere om gangen. Jeg blir helt sosialt utslitt av det. Gleder meg til å legge meg om kvelden bare for å slippe å høre noen snakke. 

Han er for intens til at han forstår dette. Det er jo bare hyggelig at han kommer? At han vil skravle etter en hektisk arbeidsdag, etterfulgt av barneoppfølging og besøk? Han er typen som kommer inn og snakker med mens jeg står i dusjen og vasker håret. Og leiligheten er som nevnt liten. Det er ingen steder å trekke seg bort litt, og han er understimulert og skal hele tiden, enten jeg jobber eller leser, «bare nevne en liten ting» han tenkte på.

Og derfor rant det over.

Anonymkode: d74a4...3e4

[AnonymBruker]

Jeg synes kjæresten din er svært uhøflig. Hvis du har bakt boller og opplegget er kaffe, boller og småprat i sofaen får han jo i det minste sette seg i sofaen og snakke, ikke komme på besøk til noen som allerede har besøk for så å trekke seg ut av selskapet og styre på kjøkkenet. Svært merkelig og uhøflig oppførsel. 

Jeg har vært særboer og hvis f.eks min kusine skulle komme på besøk hadde jeg gledet meg til koselig prat med henne. Hvis kjæresten min hadde kommet på besøk hadde det kanskje vært koselig, men det vanlige da hadde vært at han satt i sofaen og deltok i samtalen og også inntok en mer passiv rolle siden vi to ville hatt mye å prate om. 

Jeg kan ikke en gang se for meg et scenario der han skulle begynt å styre og herje på kjøkkenet med middag som gjesten uansett ikke skal spise. Flaut. 

Anonymkode: f9e1e...325

[Elle Melle]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tror du har rett. Jeg begynner å bli lei. Han har mye tid for seg selv (frilanser) og vil helst være med meg hele tiden. Han møter ekstremt sjelden venner eller familie. Det blir jeg som skal dekke hele hans sosiale behov, og han føler han skal være med på alt jeg gjør. Selv har jeg dermed ikke alenetid i det hele tatt. Og ikke bare det, jeg har lite tosomhet med andre mennesker, fordi han hiver seg med. Den eneste jeg er alene med ham. Dermed har jeg ikke bare ikke alenetid, jeg  er som regel med flere om gangen. Jeg blir helt sosialt utslitt av det. Gleder meg til å legge meg om kvelden bare for å slippe å høre noen snakke. 

Han er for intens til at han forstår dette. Det er jo bare hyggelig at han kommer? At han vil skravle etter en hektisk arbeidsdag, etterfulgt av barneoppfølging og besøk? Han er typen som kommer inn og snakker med mens jeg står i dusjen og vasker håret. Og leiligheten er som nevnt liten. Det er ingen steder å trekke seg bort litt, og han er understimulert og skal hele tiden, enten jeg jobber eller leser, «bare nevne en liten ting» han tenkte på.

Og derfor rant det over.

Anonymkode: d74a4...3e4

Oi.

Dette høres mer ut som å ha en 2-åring enn en voksen kjæreste. 

 

Endret 21 timer siden av Elle Melle

[AnonymBruker]

Dere passer jo ikke sammen. Bare å gjøre det slutt.

Anonymkode: 65f0c...627

[lillevill]

Kansje han bare er litt sånn selvopptatt eller? virker jo litt sånn da. du får besøk. har ordna boller. så så setter han i gang med noe voldsomme greier og dominerer opplegget, mens du kansje kunne tenkt deg å bare ha det helt rolig. Hadde han sett deg i ditt behov for ro, så hadde han vel ikke holdt på sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes kjæresten din er svært uhøflig. Hvis du har bakt boller og opplegget er kaffe, boller og småprat i sofaen får han jo i det minste sette seg i sofaen og snakke, ikke komme på besøk til noen som allerede har besøk for så å trekke seg ut av selskapet og styre på kjøkkenet. Svært merkelig og uhøflig oppførsel. 

Jeg har vært særboer og hvis f.eks min kusine skulle komme på besøk hadde jeg gledet meg til koselig prat med henne. Hvis kjæresten min hadde kommet på besøk hadde det kanskje vært koselig, men det vanlige da hadde vært at han satt i sofaen og deltok i samtalen og også inntok en mer passiv rolle siden vi to ville hatt mye å prate om. 

Jeg kan ikke en gang se for meg et scenario der han skulle begynt å styre og herje på kjøkkenet med middag som gjesten uansett ikke skal spise. Flaut. 

Anonymkode: f9e1e...325

Dette er en veldig tilsvarende situasjon, og jeg tenker som deg.

Om han hadde skullet ha besøk av sitt søskenbarn (som jeg ikke engang kjente) og bakt til det, hadde det ikke falt meg inn og dra dit, for så å finne ut at jeg skulle gå i gang med å lage en suppe vi skulle spise ved en anledning. Hvis suppeprosjektet var veldig fristende for meg, hadde jeg da bare blitt hjemme og gjort det der.

Anonymkode: d74a4...3e4

[AnonymBruker]

Du må bare sette foten ned og kreve å få ha litt alenetid. Ja, han kommer til å bli snurt, men det er da for søren ikke din oppgave å underholde han!

Hvorfor i all verden drar han hjem til deg for å lage middag mens du har besøk? En middag som heller ikke er tiltenkt besøket? Han virker jo helt fjern!

Anonymkode: 611ba...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er en veldig tilsvarende situasjon, og jeg tenker som deg.

Om han hadde skullet ha besøk av sitt søskenbarn (som jeg ikke engang kjente) og bakt til det, hadde det ikke falt meg inn og dra dit, for så å finne ut at jeg skulle gå i gang med å lage en suppe vi skulle spise ved en anledning. Hvis suppeprosjektet var veldig fristende for meg, hadde jeg da bare blitt hjemme og gjort det der.

Anonymkode: d74a4...3e4

Så han bor ikke egentlig med deg? Har han egen leilighet? Da er det jo ekstremt dårlige antenner på denne mannen. Skjønner godt du får nok, uavhengig av om dere bor sammen eller ei. 

Anonymkode: 291c0...70c

[AnonymBruker]

Høres ut som du er lei av han. Og han høres ut som en fyr jeg hadde blitt lei av også!

Du må jo nesten ta en prat med han om at du trenger alenetid, og også når du vil møte folk uten han. Det kan jo virke som han er en super-ekstrovert, og at det ikke er en så god match, spesielt ikke når det ikke virker som det er en samtale du kan ha engang fordi han er for dominerende og du for konfliktsky.

Anonymkode: 9be8e...eac

[AnonymBruker]

Høres ut som han har behov for oppmersomhet. Så da inviterer han seg selv med på dine besøk, og setter igang halloi for å vise seg frem. Så tror han de tenker «Så flott kjæreste hun har fått seg, kommer over og begynner med middag og alt!» Imens du og gjestene blir litt matte og satt ut over å bli utsatt for en propell som begynner å herje med middagslaging i noen annens hjem midt i bollebesøket, og skal være sentrum for all samtale. 

Du skjønner den eneste løsningen er at du prater med ham, og setter litt grenser? Du kan la være å fortelle at du får besøk, du kan si at han er velkommen til å komme, men du er vertskap og serveringen blir kaffe og boller som planlagt. 

Anonymkode: 491c3...654