Da går jeg straks inn i mitt siste år som lærer, i denne omgang

[AnonymBruker]

Følger klassen min helt ut, men nå er det nok.

- Orker ikke lenger en ledelse, med lite forståelse for kjerneoppgavene. Som på en krevende klasse igjen setter inn flere nye, som jeg bare vet vil få store problemer. Ledelsen er uansett aldri ute i skolemiljøet, er det blitt sånn overalt?

- Altfor lite ressurser til dem som trenger noe ekstra. Manglende norskopplæring og lite mestring gjør også at utagering og oppførsel blir mer krevende. Mange har med seg fæle opplevelser, og har derfor store relasjonsvansker. 

- Elever med store psykiske problemer. Som er for syke til at helsevesen eller andre kan hjelpe dem.

- Mye trakassering av lærere/ andre voksenpersoner. Elever som responderer ekstremt dårlig på normal grensesetting. Og som også drar det inn i fritiden til lærere.

- Drapstrusler og konflikter mellom ulike elevmiljøer. (Fra ulike land).

 

Og jeg elsker egentlig å være lærer. Elevene mine påstår at ingenting hadde fungert uten meg. Er bare så lei av å være alene om alle store utfordringer, og forstår ikke hvorfor ikke kommunen ser at enkelte familier trenger mye mer hjelp. Det er jo ikke bare, bare å flytte til et land på motsatt side av kloden, spesielt ikke når du og barna har opplevd grusomme ting før og i flyktningleir.

Anonymkode: 0ec35...3be

[Knirke]

Ok

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg har begynt å tenke på å begynne med noe helt annet selv. Det er ville tilstander i osloskolen. 

Anonymkode: 8d51c...06e

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe i vestkanten feks? Der er majoriteten norske. 

Anonymkode: 8837b...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hva med å jobbe i vestkanten feks? Der er majoriteten norske. 

Anonymkode: 8837b...59c

Jeg jobber på en skole med over 80% norske, men ikke i Oslo. Og vi har dessverre de samme utfordringene der også. Det kunne vært meg som skrev hovedinnlegget, både når det gjelder trusler, vold, trakassering av lærere, og når det gjelder lite ressurser til å følge opp elever med ekstreme behov (psykiske eller sosiale). Ledelsen på vår skole er også fraværende, de er så godt som aldri ute i klasserommet eller friminuttene, de sitter godt gjemt på kontoret sitt og forfatter e-poster og oppgaver for oss lærere. Det eneste jeg ikke kjenner meg igjen i er konflikter mellom elever fra ulike land. 
 

Jeg har sagt at jeg ikke vil være kontaktlærer i år, for å se om det hjelper. Men jeg ser meg også om etter nye jobber, jeg vil søke meg helt vekk fra skoleverket. 

Anonymkode: 426b1...f2c

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, jeg gikk ut fra en vgs for fem år siden og har ikke angret en eneste dag. Jeg har tatt meg i å savne å jobbe med ungdom, men ikke nok til å orke å gå tilbake.

Anonymkode: a8c37...51b

[AnonymBruker]

Det er helt greit å bytte jobb, ts. 

PS: både du og jeg og ethvert annet normalt oppegående voksent menneske vet innmari godt at det ikke er «ledelsen» som ikke prioriterer tid til opplæring eller ressurser til elever med økt behov eller følger opp behovet for foreldreopplæring.

Rammene for den norske skolen settes av politikerne. Og politikerne alene. Det er også de som setter rammene for barnehage, rammene for forventninger til foreldre, ressurser avsatt til psykisk helse etc. Og som prioriterer «behov» opp mot behov. Som «behovet» for skattelette vs behovet for økt ressursbruk i barnehagen. De du og jeg stemmer på nå til høsten. Vår stemme - vårt ansvar. Så det er du (og jeg) som har ansatt «ledelsen» du snakker om.

Anonymkode: 3bcdf...9cf

[AnonymBruker]

Ok

Anonymkode: 163ed...a95

[AnonymBruker]

Ts her:

Samfunnsmessig synes jeg det er krise at sånne som meg går ut av skolen, fordi de erfarne lærerne er utrolig viktig for enkeltelever og for å skape trygge klassemiljø. Men siden jeg fikser det meste selv, er det lite støtte å hente. Selv der du må stille i betente rettsaker eller der dine elevers "fiender" drapstruer både deg og familien din. Ba faktisk om å gå psykolog oppfølging, etter en ekstrem utagering. Men fikk ikke en gang lov til å ta ein ordentlig debrief med alle rundt klassen. I arbeidstid.

Noen vil nok si at man bare må jobbe mer med relasjoner, men dessverre er det faktisk en del ungdommer i Norge som er så traumatiserte at de aldri kan fungere i et klasserom. Og som ødelegger både for seg selv og veldig mange rundt seg.

Anonymkode: 0ec35...3be

[AnonymBruker]

Dessverre et resultat av dagens generasjon 35-50 åringer som har sviktet i sin oppdragerrolle som foreldre. De er dårlige rollemodeller for barna sine, har ikke tid til barna og klarer ikke sette klare rammer for barna. Dessuten er det mange foreldre nå som har et lemfeldig forhold til rus, gir opp parforholdet og får nye kjærester. Ikke rart barna vokser opp som halvnevrotiske  småpsykopater. 

Anonymkode: 924f6...b67

[AnonymBruker]

Kan godt forstå det. Kona har vært lærer i nesten 30 år, men gikk nå ved nyttår over i annet arbeid. Hun har aldri angret på yrket som sådan. Hun har trivdes veldig godt med å jobbe med elever og har jobbet mye med spes-ped-elever og fremmedspråklige. Problemet har vært stadig knappere ressurser hvor stadig færre lærere må jobbe med stadig flere elever slik at hun som lærer alltid hadde følelsen av at det ikke var mulig å gi elevene den oppfølgingen de hadde behov for, og ofte heller ikke det elevene hadde krav på i følge loven. Det blir slitsomt i lengden, å se at man aldri strekker til uansett hvor mye man jobber. I tillegg har man skåret ned på administrative ressurser slik at mer administrasjon havnet på lærerne, og de kuttet ned på renholdsressurser, vaktmesterressurser og IT-ressurser, slik at det til og med ble lærerenes jobb å tømme søppelbøtter, ordne ødelagte ting og fikse datatrøbbel.

Nå har hun en helt annen arbeidshverdag med nok ressurser til å gjøre den jobben hun er satt til, og hun har det mye bedre helsemessig. Nå har hun faktisk også krefter til å leve et liv utenfor skolen.

Anonymkode: 27ac0...d4d

[AnonymBruker]

Alle yrker har frafall, det er helt naturlig. Læreryrket har svært lite frafall sammenliknet med de fleste andre yrker. 

Anonymkode: 163ed...a95

[AnonymBruker]

Hvilke jobber kan man søke seg når man har pedagogisk utdannelse? Føler at lærerutdannelsen låser meg til skolen, men jeg ønsker å slutte som lærer. Hva jobber lærere med utenom skolen? 

Anonymkode: daadf...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Alle yrker har frafall, det er helt naturlig. Læreryrket har svært lite frafall sammenliknet med de fleste andre yrker. 

Anonymkode: 163ed...a95

Nå vel. Jeg kjenner flere dyktige lærere som har sluttet, og som sier de endelig har lyst å gjøre noe etter jobben. Og statistikken er vel klar? At veldig mange lærere ikke jobber i skolen.

Lyspunktet jeg har sett, er å ev jobbe på privatskole. Der går alle ressursene til elevene. Og ofte bedre ledelse.

Anonymkode: 0ec35...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå vel. Jeg kjenner flere dyktige lærere som har sluttet, og som sier de endelig har lyst å gjøre noe etter jobben. Og statistikken er vel klar? At veldig mange lærere ikke jobber i skolen.

Lyspunktet jeg har sett, er å ev jobbe på privatskole. Der går alle ressursene til elevene. Og ofte bedre ledelse.

Anonymkode: 0ec35...3be

Sånn er det jo i alle yrker, mange som er misfornøyde. Og mange som bytter yrke. Sånn vil det alltid være, og det er helt naturlig.

Mange som oppdager at de har valgt feil yrke, mange som går lei av jobben sin, og mange som er misfornøyde uansett hva de gjør.

Det er uendelig mange flere som faller fra mange andre yrker. Programmering feks, de fleste faller fra etter noen år.

Anonymkode: 163ed...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Følger klassen min helt ut, men nå er det nok.

- Orker ikke lenger en ledelse, med lite forståelse for kjerneoppgavene. Som på en krevende klasse igjen setter inn flere nye, som jeg bare vet vil få store problemer. Ledelsen er uansett aldri ute i skolemiljøet, er det blitt sånn overalt?

- Altfor lite ressurser til dem som trenger noe ekstra. Manglende norskopplæring og lite mestring gjør også at utagering og oppførsel blir mer krevende. Mange har med seg fæle opplevelser, og har derfor store relasjonsvansker. 

- Elever med store psykiske problemer. Som er for syke til at helsevesen eller andre kan hjelpe dem.

- Mye trakassering av lærere/ andre voksenpersoner. Elever som responderer ekstremt dårlig på normal grensesetting. Og som også drar det inn i fritiden til lærere.

- Drapstrusler og konflikter mellom ulike elevmiljøer. (Fra ulike land).

 

Og jeg elsker egentlig å være lærer. Elevene mine påstår at ingenting hadde fungert uten meg. Er bare så lei av å være alene om alle store utfordringer, og forstår ikke hvorfor ikke kommunen ser at enkelte familier trenger mye mer hjelp. Det er jo ikke bare, bare å flytte til et land på motsatt side av kloden, spesielt ikke når du og barna har opplevd grusomme ting før og i flyktningleir.

Anonymkode: 0ec35...3be

Mitt råd til de som klager på ledelsen er å bli en del av ledelsen selv. Da må man riktignok tenke helhet, og tåle at enkeltansatte er misfornøyde med valgene som blir tatt.

Kanskje det er karriereveien for deg når du nå slutter som lærer?

Anonymkode: 44ca4...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Alle yrker har frafall, det er helt naturlig. Læreryrket har svært lite frafall sammenliknet med de fleste andre yrker. 

Anonymkode: 163ed...a95

Har du dokumentasjon på denne påstanden din? 

Anonymkode: 426b1...f2c

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som skjer om alle lærerne får nok og slutter? Man kan ikke klage på lærerne, her er det de idiotene av foreldrene som ikke gidder å oppdra ungene til normale oppegående folk. Kanskje roboter hadde vært noe. 

Anonymkode: 02ced...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sånn er det jo i alle yrker, mange som er misfornøyde. Og mange som bytter yrke. Sånn vil det alltid være, og det er helt naturlig.

Mange som oppdager at de har valgt feil yrke, mange som går lei av jobben sin, og mange som er misfornøyde uansett hva de gjør.

Det er uendelig mange flere som faller fra mange andre yrker. Programmering feks, de fleste faller fra etter noen år.

Anonymkode: 163ed...a95

Jepp. Jeg er dyrlege. Trodde det var drømmeyrket. Møtte veggen etter 1,5 år i smådyrpraksis. Nesten 20 år senere blir jeg fremdeles kvalm av å tenke på å jobbe med det igjen. Fant meg en annen vei, jobber ikke klinisk. Det går helt fint. Jeg har flere klassekamerater som jobber klinisk med smådyr som elsker jobben sin. Men JEG gjorde ikke det. 

Anonymkode: 26f9f...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lurer på hva som skjer om alle lærerne får nok og slutter? Man kan ikke klage på lærerne, her er det de idiotene av foreldrene som ikke gidder å oppdra ungene til normale oppegående folk. Kanskje roboter hadde vært noe. 

Anonymkode: 02ced...343

Roboter, ja……. Alle som vet noe om barns utvikling og relasjoner skjønner jo at det hadde gått HELT supert. 

Anonymkode: 26f9f...168