Jeg og mannen uenig om hvor vi skal flytte

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie med et barn, men venter tvillinger på nyåret. Per nå bor vi på Østlandet grunnet jobb og stortrives med det, men har innsett at vi må flytte nordover. Det tre fordi vi ikke har noen avlastning eller barnevakt her, da all familie bor nordpå. 
 

men jeg og mannen er sterkt uenig om hvor vi skal flytte. Han ønsker så klart flytte til sin hjemby, mens jeg ønsker såklart å flytte til min. Begge kommer fra små steder med ca 10.000 innbyggere, men er 10 timers kjøring mellom disse to byene.

Mannen er enebarn og har pensjonerte foreldre som begynner få dårlig helse. Barnet vi har er 2 år, og vi er enda på det punktet at foreldrene hans ikke kan passe. Ingen av oss stoler på at dem klarer løpe etter om det plutselig skulle legge på sprang. De er også litt distré og husker ikke på enkle ting som at kaffekopp IKKE må stå på bordet uten tilsyn, lukke grinden foran kjellertrappa (stupbratt trapp) eller klarer følge opp og faktisk se etter barnet om de får det i oppgave.

Det er vanskelig for meg å få jobb, da jeg ikke kan bruke den utdannelsen jeg har. Så må med stor sannsynlighet ta til takke med 3-delt turnus, noe jeg IKKE ønsker gå tilbake til. Mannen får lett jobb. 
han har nettverk på stedet og et par venner med barn i samme alder. MEN her har vi ikke så mange å støtte oss på om vi trenger barnevakt, noe som er hovedgrunnen til at vi ønsker flytte.

Min hjemby: begge foreldrene mine er unge (i begynnelsen av 50-årene) og ved god helse.  Har også to søsken som bor der (ene etablert med kone og 1 barn). Har masse tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre (barnets oldeforeldre) der. Vi er en stor og sammensveiset familie som finner på mye sammen. Så her er flust med barnevakt og hjelpende hender.
vi har også flere venner som også har barn. Mannen har kommet godt overens med flere av disse og føler seg godt inkludert!

Begge kan få seg relevante jobber i forhold til utdannelse. 

Jeg skjønner at mannen vil hjem til sin by, personlig føler jeg at vi er «like langt» når det kommer til hjelp og avlastning. Da kan vi like gjerne bare bo her vi bor. 

Begge steder er like dårlige både når det kommer til klima, beliggenhet til flyplass, sykehus, boliger osv. 

Hva bør man vektlegge? Hva tenker dere om hvordan vi skal komme til enighet? Storby i nærheten (Bodø el Tromsø) er ikke aktuelt, da vi ikke har noe bedre nettverk der enn her vi bor nå. 

Anonymkode: c9cf5...ed0

[AnonymBruker]

Mannen din må faktisk innse at din by er et bedre alternativ. 
 

Flytt dit landsbyen er. 

Anonymkode: c54aa...7f0

[AnonymBruker]

Uten tvil: Ditt hjemsted😀 

Vi endte opp på mannen min sitt hjemsted av samme årsak. Han har oppegående foreldre, søsken som bor på stedet, det er besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn og mye familie. Greit å få jobb og å bli kjent med folk. 
For meg er det viktig at ungene vokser opp nært storfamilien. Barnevakt er ikke viktig for meg. Men tid sammen og at ungene skal få dette. Så vi flyttet uten tvil til min mann sitt hjemsted. Angrer ikke på det😀

Anonymkode: f66e8...f14

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som din hjemby er beste valget.

Likevel, jeg skulle gjerne hørt hvilke byer det er siden det faktisk kan bety noe med tanke på fremtiden.

Anonymkode: 37b7d...0cb

[AnonymBruker]

Hvorfor får dere så mange barn om det er for avlastning? Jeg synes mannen din har et poeng med foreldre som begynner å bli gamle. Kanskje på tiden ofre noe for å kunne hjelpe dem mere i hverdagen? La barnebarna rekke å bli kjent med de før det er for sent? Jobb får man alltids, spesielt om det er innenfor helse du jobber. 

Anonymkode: 5a859...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor får dere så mange barn om det er for avlastning? Jeg synes mannen din har et poeng med foreldre som begynner å bli gamle. Kanskje på tiden ofre noe for å kunne hjelpe dem mere i hverdagen? La barnebarna rekke å bli kjent med de før det er for sent? Jobb får man alltids, spesielt om det er innenfor helse du jobber. 

Anonymkode: 5a859...890

Dette er jeg egentlig litt enig i. Tenk litt på foreldrene til mannen din, de vil nok bli utrolig glade for å få dere i nærheten. Man skal ikke kun tenke på hva som er bra for dere, men og på hva dere kan tilby andre😍

Anonymkode: 37b7d...0cb

[AprilLudgate]

Du vinner helt åpenbart.

Flytter dere til hans sted får dere ingen avlastning, men derimot nokså raskt eneansvar for eldre og syke foreldre.

Jeg er gift med en som er eneste barn til en syk og dement forelder.

Det er SÅ mye mer omsorgstrykk enn man tenker - for de færreste blir demente/syke plutselig i sen alder.

Det tar gjerne 10-20 år hvor omsorgen havner på voksne barn. Altså han og deg.

Det har dere ikke krefter til.

Fordi: når kommuner vet at de eldre har voksne barn der så holder de ofte veldig tilbake på tjenester. 
 

Bor man ikke i samme by kan man fortsatt stille opp etter evne, men kommunen vil ikke lesse alt over på dere. 
 

Hadde ikke gitt meg på denne. 
 

Om foreldrene ønsker, så kan jo de heller flytte til din by 🤷‍♀️ Det gjør enkelte her i Oslo som har foreldre i nord/vest/sør.

Da er alle samlet og dere får avlastning dere og. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor får dere så mange barn om det er for avlastning? Jeg synes mannen din har et poeng med foreldre som begynner å bli gamle. Kanskje på tiden ofre noe for å kunne hjelpe dem mere i hverdagen? La barnebarna rekke å bli kjent med de før det er for sent? Jobb får man alltids, spesielt om det er innenfor helse du jobber. 

Anonymkode: 5a859...890

Når de er pensjonister kan de fint flytte nærmere sønnen og familien. Mange gjør det, for å komme nærmere barn og barnebarn 

Anonymkode: f66e8...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når de er pensjonister kan de fint flytte nærmere sønnen og familien. Mange gjør det, for å komme nærmere barn og barnebarn 

Anonymkode: f66e8...f14

Men hjelper ikke at mannen til ts vil bo der. Jeg mener hans stemme bør telle også. 

Anonymkode: 5a859...890

[AnonymBruker]

Dere skal selvfølgelig flytte til der storfamilien er! Har dere foreslått at hans familie flytter etter dere? Det er et poeng å bli godt kjent med de, men vil si at kusiner, fetre, tanter og onkler i massevis trumfer dette. Og dere får begge lett jobb.

Anonymkode: 90d75...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor får dere så mange barn om det er for avlastning? Jeg synes mannen din har et poeng med foreldre som begynner å bli gamle. Kanskje på tiden ofre noe for å kunne hjelpe dem mere i hverdagen? La barnebarna rekke å bli kjent med de før det er for sent? Jobb får man alltids, spesielt om det er innenfor helse du jobber. 

Anonymkode: 5a859...890

De bestilte neppe tvillingene på Temu da…

Anonymkode: c54aa...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere skal selvfølgelig flytte til der storfamilien er! Har dere foreslått at hans familie flytter etter dere? Det er et poeng å bli godt kjent med de, men vil si at kusiner, fetre, tanter og onkler i massevis trumfer dette. Og dere får begge lett jobb.

Anonymkode: 90d75...d7e

Synes de skal flytte dit mannens foreldre bor. Resten av storfamilien har jo hverandre. Mannens foreldre har bare dem. Det teller det også.

Anonymkode: 37b7d...0cb

[AnonymBruker]

For å få et enklest liv, må dere flytte til din hjemby. 

Anonymkode: 44f38...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes de skal flytte dit mannens foreldre bor. Resten av storfamilien har jo hverandre. Mannens foreldre har bare dem. Det teller det også.

Anonymkode: 37b7d...0cb

Tja, jeg synes ikke det. Barna er allerede 2 år og trenger en stabil oppvekst. Det er ikke bare å flytte de om 5-10 år når besteforeldrene dør og det er null familie igjen i 10 timers omkrets.

Derimot kan pensjonister fint flytte på seg om det er viktig for dem å bo i nærheten av det eneste barnet sitt.

Anonymkode: 90d75...d7e

[AnonymBruker]

Mange par opplever skjevfordeling  av trivselnivået  der de bor, og dette er nok noe mange par ikkje tar helt høgde for når de flytter saman. 

"Borte bra, men hjemme best " og det hevdes at mange kvinnfolk får ofte viljen sin presset igjennom å flytte  nermere barndomshjemmet om det er praktisk muleg.  Det kan handle om avlastning til barnepass, og at barna skal få knytte nærere bånd til besteforeldre, familien sin. 

Anonymkode: 1beab...d54

[Hmmmmmm]

Kan man flytte på foreldrene hans til en enklere mindre bolig nær din hjemme by?! 

[AnonymBruker]

Din hjemby og foreldrene hans bør flytte dit også. Det blir det beste for alle! 

Anonymkode: 7d118...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor får dere så mange barn om det er for avlastning? Jeg synes mannen din har et poeng med foreldre som begynner å bli gamle. Kanskje på tiden ofre noe for å kunne hjelpe dem mere i hverdagen? La barnebarna rekke å bli kjent med de før det er for sent? Jobb får man alltids, spesielt om det er innenfor helse du jobber. 

Anonymkode: 5a859...890

Jeg hadde egentlig ikke ønske om flere barn, men mannen hadde veldig sterkt ønske om et barn til (han ønsket ikke at barnet vårt skulle være enebarn). Og da ble det jaggu tvillinger!! Så fikk én mer enn tenkt (og jada, før du kommer med neste spydige kommentar: vet at sjansen for flerlinger er tilstede, men sjansen er jo likevel svært liten og aldri noe som egentlig slo oss i forkant). Og man tar det man får!

Hadde vi fått et barn til, hadde vi ikke flytta. Men to til? Da er det faktisk greit med litt ekstra hender, særlig for eldste sin del også. Nå må vi tenke på barna også, ikke bare oss selv. Jeg tror helt ærlig på at familie og trygt og nært nettverk nå kommer foran karriere og hektisk hverdag hvor vi på død og liv skal klare alt selv. Hvis vi MÅ så har vi jo ikke noe valg og må klare dette selv. Men når vi har en hel familie som ønsker å være tilstede, sammen med barna og oss- så er det vel ingenting som er triveligere enn det? For alle parter tenker jeg

og ja! Mannens foreldre har alltid sagt «det er ingenting som holder oss her, om vi ikke vil». Og de har flere ganger snakket om å flytte etter oss. Tilbudene for dem blir de samme uansett hvor de bor, boligprisene også. De bør uansett flytte snart, da de er eldre og ikke har alt på et plan. Er nok ikke lenge før behovet for leilighet melder seg, fremfor stort hus på over 200 kvm, 3 etg og stort renoveringsbehov. 
 

Ts

Anonymkode: c9cf5...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde egentlig ikke ønske om flere barn, men mannen hadde veldig sterkt ønske om et barn til (han ønsket ikke at barnet vårt skulle være enebarn). Og da ble det jaggu tvillinger!! Så fikk én mer enn tenkt (og jada, før du kommer med neste spydige kommentar: vet at sjansen for flerlinger er tilstede, men sjansen er jo likevel svært liten og aldri noe som egentlig slo oss i forkant). Og man tar det man får!

Hadde vi fått et barn til, hadde vi ikke flytta. Men to til? Da er det faktisk greit med litt ekstra hender, særlig for eldste sin del også. Nå må vi tenke på barna også, ikke bare oss selv. Jeg tror helt ærlig på at familie og trygt og nært nettverk nå kommer foran karriere og hektisk hverdag hvor vi på død og liv skal klare alt selv. Hvis vi MÅ så har vi jo ikke noe valg og må klare dette selv. Men når vi har en hel familie som ønsker å være tilstede, sammen med barna og oss- så er det vel ingenting som er triveligere enn det? For alle parter tenker jeg

og ja! Mannens foreldre har alltid sagt «det er ingenting som holder oss her, om vi ikke vil». Og de har flere ganger snakket om å flytte etter oss. Tilbudene for dem blir de samme uansett hvor de bor, boligprisene også. De bør uansett flytte snart, da de er eldre og ikke har alt på et plan. Er nok ikke lenge før behovet for leilighet melder seg, fremfor stort hus på over 200 kvm, 3 etg og stort renoveringsbehov. 
 

Ts

Anonymkode: c9cf5...ed0

Men da har de jo sjansen nå? Har dere spurt om de vil bli med dere?

Anonymkode: 90d75...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er en liten familie med et barn, men venter tvillinger på nyåret. Per nå bor vi på Østlandet grunnet jobb og stortrives med det, men har innsett at vi må flytte nordover. Det tre fordi vi ikke har noen avlastning eller barnevakt her, da all familie bor nordpå. 
 

men jeg og mannen er sterkt uenig om hvor vi skal flytte. Han ønsker så klart flytte til sin hjemby, mens jeg ønsker såklart å flytte til min. Begge kommer fra små steder med ca 10.000 innbyggere, men er 10 timers kjøring mellom disse to byene.

Mannen er enebarn og har pensjonerte foreldre som begynner få dårlig helse. Barnet vi har er 2 år, og vi er enda på det punktet at foreldrene hans ikke kan passe. Ingen av oss stoler på at dem klarer løpe etter om det plutselig skulle legge på sprang. De er også litt distré og husker ikke på enkle ting som at kaffekopp IKKE må stå på bordet uten tilsyn, lukke grinden foran kjellertrappa (stupbratt trapp) eller klarer følge opp og faktisk se etter barnet om de får det i oppgave.

Det er vanskelig for meg å få jobb, da jeg ikke kan bruke den utdannelsen jeg har. Så må med stor sannsynlighet ta til takke med 3-delt turnus, noe jeg IKKE ønsker gå tilbake til. Mannen får lett jobb. 
han har nettverk på stedet og et par venner med barn i samme alder. MEN her har vi ikke så mange å støtte oss på om vi trenger barnevakt, noe som er hovedgrunnen til at vi ønsker flytte.

Min hjemby: begge foreldrene mine er unge (i begynnelsen av 50-årene) og ved god helse.  Har også to søsken som bor der (ene etablert med kone og 1 barn). Har masse tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre (barnets oldeforeldre) der. Vi er en stor og sammensveiset familie som finner på mye sammen. Så her er flust med barnevakt og hjelpende hender.
vi har også flere venner som også har barn. Mannen har kommet godt overens med flere av disse og føler seg godt inkludert!

Begge kan få seg relevante jobber i forhold til utdannelse. 

Jeg skjønner at mannen vil hjem til sin by, personlig føler jeg at vi er «like langt» når det kommer til hjelp og avlastning. Da kan vi like gjerne bare bo her vi bor. 

Begge steder er like dårlige både når det kommer til klima, beliggenhet til flyplass, sykehus, boliger osv. 

Hva bør man vektlegge? Hva tenker dere om hvordan vi skal komme til enighet? Storby i nærheten (Bodø el Tromsø) er ikke aktuelt, da vi ikke har noe bedre nettverk der enn her vi bor nå. 

Anonymkode: c9cf5...ed0

Jeg hadde iallfall ikke flyttet til hans hjem sted hvis du ikke kan få deg jobb der du får brukt utdannelsen din. 

Anonymkode: 682c9...35b