Ved skilsmisse, hvor mye gråting foran barn?

[AnonymBruker]

Hvor mye gråting foran barna, og over hvor lang periode, er innafor? 

De har flere barn i skolealder. Barna har gitt uttrykk overfor foreldre til sine venner at de ikke vil være hjemme fordi «mamma går rundt og gråter hele dagen». Vi var flere foreldre som hørte dette før sommerferien, men trodde ting ville roe seg etter et par uker. Vi kom hjem fra ferie i sted og 14-åringen satt på trappa vår og ventet på oss, og ber om å få overnatte for å slippe å dra hjem og nå kom lillesøsteren også hit. Jeg blir bekymret når de forteller om gråting fra morgen til kveld, men er veldig usikker på hva som er normalt i en sånn vond situasjon. 

Anonymkode: 6945e...835

[AnonymBruker]

Mor bør absolutt få psykisk helsehjelp og det er ikke bra dersom mor faktisk gråter daglig foran ungene.

Anonymkode: 83cf9...451

[AnonymBruker]

Ville tatt en prat med mor, for dette høres ikke greit ut. Hun trenger hjelp til å håndtere de vonde følelsene. Jeg mener absolutt at det er greit at barna ser at foreldrene er triste, og det er også greit å gråte foran barna, men går det flere uker slik som nå og det åpenbart er en belastning for barna må hun få hjelp. 

Anonymkode: 4b56c...1ed

[AnonymBruker]

Ville tatt en prat med mor, for dette høres ikke greit ut. Hun trenger hjelp til å håndtere de vonde følelsene. Jeg mener absolutt at det er greit at barna ser at foreldrene er triste, og det er også greit å gråte foran barna, men går det flere uker slik som nå og det åpenbart er en belastning for barna må hun få hjelp. 

Anonymkode: 4b56c...1ed

[AnonymBruker]

Hva tror du er normalt i en sånn situasjon? Det finnes ingen fasit på det. Men siden barna kommer til deg må du snakke med mor og høre hvordan hun har det. 

Anonymkode: 0dc98...6be

[monican94]

Kanskje snakke litt med mor ? og fint at du lar ungene være hos dere litt så mor kan få deale med seg selv litt.. Hvor er far? kan barna være der litt ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvor mye gråting foran barna, og over hvor lang periode, er innafor? 

De har flere barn i skolealder. Barna har gitt uttrykk overfor foreldre til sine venner at de ikke vil være hjemme fordi «mamma går rundt og gråter hele dagen». Vi var flere foreldre som hørte dette før sommerferien, men trodde ting ville roe seg etter et par uker. Vi kom hjem fra ferie i sted og 14-åringen satt på trappa vår og ventet på oss, og ber om å få overnatte for å slippe å dra hjem og nå kom lillesøsteren også hit. Jeg blir bekymret når de forteller om gråting fra morgen til kveld, men er veldig usikker på hva som er normalt i en sånn vond situasjon. 

Anonymkode: 6945e...835

Her ville jeg passet på at mor fikk hjelp. Kanskje bv? om det ikke går å snakke med hun selv?

Anonymkode: eb1ef...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ville tatt en prat med mor, for dette høres ikke greit ut. Hun trenger hjelp til å håndtere de vonde følelsene. Jeg mener absolutt at det er greit at barna ser at foreldrene er triste, og det er også greit å gråte foran barna, men går det flere uker slik som nå og det åpenbart er en belastning for barna må hun få hjelp. 

Anonymkode: 4b56c...1ed

 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ville tatt en prat med mor, for dette høres ikke greit ut. Hun trenger hjelp til å håndtere de vonde følelsene. Jeg mener absolutt at det er greit at barna ser at foreldrene er triste, og det er også greit å gråte foran barna, men går det flere uker slik som nå og det åpenbart er en belastning for barna må hun få hjelp. 

Anonymkode: 4b56c...1ed

 

monican94 skrev (6 minutter siden):

Kanskje snakke litt med mor ? og fint at du lar ungene være hos dere litt så mor kan få deale med seg selv litt.. Hvor er far? kan barna være der litt ? 

Hvordan er det ok? Det blir jo sikkert flaut for mora, pluss at…hvem er vi til å bestemme hvor mye de andre får lov til å gråte? 

Anonymkode: 4772e...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her ville jeg passet på at mor fikk hjelp. Kanskje bv? om det ikke går å snakke med hun selv?

Anonymkode: eb1ef...3ec

Mener ikke bv som omsorgsvikt, men det blir på en måte det, når mor holder på sånn i 2måneder. Ja det er nok tungt, men bør skjule litt for barna.Feks grine ut og være dårlig når far har barna og ta seg mer sammen når de er hos henne.. og søke hjelp. Det er nok forferdelig tungt. Kanskje snakke med mor om hun har noen som kan avlaste?

Anonymkode: eb1ef...3ec

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra far, det var vanskelig, men sparte gråten til barna sov. Mine var tenåringer og forsto situasjonen og kunne se at jeg var lei meg, men gråt måtte jeg som voksen faktisk skjule.

Anonymkode: ebffb...aa0

[AprilLudgate]

Når det er såpass hadde jeg meldt bekymring til fastlege og skole.

Kan tenkes mor har behov for psykiatrisk hjelp. 
 

Eller: hun har behov for psykiatrisk hjelp. 
 

La ungene sove hos dere noen dager, ta en tur innom henne for å se hvordan tilstanden er. 

[AnonymBruker]

Kanskje moren ikke har noen å snakke med? Kjenner du henne? Vet du om hun har en nær venninne du kan ringe?

ring moren og ta en tur bort til henne og spør hvordan det går. Si det som det er og spør om hun trenger hjelp med med barna. Tips henne evt om rask psykisk helse hjelp. Om du har mulighet tilby henne at barna kan være hos deg noen dager om hun kontakter noen å prate med, viss ikke bør du gjøre det siden barna sier de ikke vil være hjemme. 
 

Jeg gjorde det selv med en nær venninne i sommer, så vet det er vanskelig. Men av og til trengs det

Anonymkode: dfeda...930

[AnonymBruker]

Jeg fungerte ikke første uken, måtte få hjelp av min mor og venninner for å ta hånd om ungene. Her var det utroskap og rett til ny dame for far, full pakke skilsmissemessig. Yngste var bare et par mnd. 

Jeg var fortvilet en stund, men hele dager med gråt i så lang tid høres ikke bra ut. 

Om du kjenner mor litt, går det an å snakke med henne? Det finnes nok tilbud for henne. Jeg hadde en såpass liten baby da det ble skilsmisse, så vi var jo på kontroller på helsestasjonen, der fikk jeg tilbud om noen samtaler med psykolog. Det var veldig greit for å få hjelp til å sortere tankene rundt det sviket og hvordan det skulle bli videre.

Anonymkode: 3289d...d5f

[AnonymBruker]

På tide å gi hun litt voksenkjeft så hun tar seg sammen 

Anonymkode: b0b9c...1e7

[AnonymBruker]

Er det ”bare” en livskrise eller virker denne moren som hun trenger hjelp fra barnevernet ellers? Det er fullstendig lov å knekke ved et samlivsbrudd, dere kan jo henvende dere til mor og fortelle hva barna sier og eventuelt være trygge voksne og medmennesker. Jeg har ikke noe imot barnevernet, men tenker at de ikke behøver å bli involverte hvis det hele kan løses ved menneskelig interaksjon.

Anonymkode: ebffb...aa0

[AnonymBruker]

Det er snakk om en skilsmisse. Det kan være like vondt om ikke verre enn dødsfall. Barn må lære å se at livet ikke bare er flott og fint. Det er aldri godt for verken foreldre eller barn å oppleve skilsmisse, og da burde man heller ikke legge lokk på følelsene ved det. Skilsmisse er ikke naturlig og det er heller ikke naturlig at mor skal legge lokk på følelsene rundt sorg for barnas skyld. Dere som er rundt barna har mulighet til å trøste dem i dette nå som mor ikke er i stand til det. La mor sørge, så går sorgen fortere over også. Det er samme sorg prosess som ved dødsfall, og da stepper gjerne familie og kjente inn for å trøste barna.

Anonymkode: 3243b...c77

[AnonymBruker]

Det er da ikke normalt. Folk tar seg sammen når barna er der/er våkne. Kjenner du henne så godt at du kan prate med henne? Disse barna har det fælt, og det er faktisk omsorgssvikt. Noen må ta grep.

Anonymkode: 15b68...902

[AnonymBruker]

Trist

Anonymkode: 98eff...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er snakk om en skilsmisse. Det kan være like vondt om ikke verre enn dødsfall. Barn må lære å se at livet ikke bare er flott og fint. Det er aldri godt for verken foreldre eller barn å oppleve skilsmisse, og da burde man heller ikke legge lokk på følelsene ved det. Skilsmisse er ikke naturlig og det er heller ikke naturlig at mor skal legge lokk på følelsene rundt sorg for barnas skyld. Dere som er rundt barna har mulighet til å trøste dem i dette nå som mor ikke er i stand til det. La mor sørge, så går sorgen fortere over også. Det er samme sorg prosess som ved dødsfall, og da stepper gjerne familie og kjente inn for å trøste barna.

Anonymkode: 3243b...c77

Jeg er uenig. Svært mange av oss har opplevd samlivsbrudd og klart å ikke la det gå ut over barna på denne måten. Mor skal faktisk sette seg selv litt til side, ta seg sammen og følge opp barna. Uansett hva som har skjedd, er de uskyldige. Det må være bra ille i det hjemmet når de løper rundt til naboer og ber om å få overnatte. Det er et stort, rødt varselskilt.

Anonymkode: 15b68...902

[Brunello]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

 

 

Hvordan er det ok? Det blir jo sikkert flaut for mora, pluss at…hvem er vi til å bestemme hvor mye de andre får lov til å gråte? 

Anonymkode: 4772e...af2

Av og til må voksne folk få beskjed om å skjerpe seg. Det er trist å bli forlatt, miste kjæledyr, og gamle slektninger. Men man kan ikke bare synes synd på seg selv og gråte. Verden går videre, og man må følge med. Dør barn, partner eller andre nære i alt for ung alder har man «lov» til å gå i kjelleren og være der en stund.