Være sammen med en som er i dyp depresjon.

[AnonymBruker]

Har hatt en kjæreste i mange år, for noen år siden flyttet vi sammen. Merket vel for snart ett år siden at han begynte å endre seg. Ble mer aggressiv, innelukket, vanskelig å kommunisere med, han tok også avstand til barna mine. Vi pratet mye om det før han flyttet inn, at det er ikke plankekjøring å flytte inn å skal leve familielivet AS. (Han har ingen barn fra før, jeg har 3). Jeg sa hele tiden at om det blir for mye for han, så har han lov til å gå. Men han sa at han hadde valgt meg, å alt det innebærer. 
 

Vi kjøpte hus sammen før jul. Store planer for oppussing. Samboeren min er handy, og har mye erfaring innen hobby-snekring, kjører gravemaskin, har papirer på at han kan utføre elektrisk arbeid mm. Så kunnskapen og erfaringen står det ingenting på. Våren har gått, huset står halvferdig. Han har sittet gjemt på kontoret sitt og jobbet og spilt. (Har mye hjemmekontor). 

For 3-4 uker siden krevde jeg at han skal til legen, for det her er ikke normalt. Jeg gidde han ett ultimatum. Enten er det rett ut, eller så må han begynne å ta tiltak på livet sitt. Nå har det komt frem at han er dypt deprimert, siste halvåret har han tenkt oftere og oftere på å ta livet sitt. Vi kom tilbake fra ferie forge uke, i samtalen med legen som var tidligere i uken så kom det frem at han hadde tanker hver dag på ferie om å avslutte livet, å han har også begynt å tenke på hvordan han skal gjør det. Samtidlig har han klart å dra på seg gjeld bak ryggen min. Han har også fått flere varsler på jobben, å står nå i fare for å miste jobben. 
 

Han ble satt på anti-depressiva tidligere denne uken og han ble sykemeldt. Legen rådet han til å gjør ting som gidde han energi, ting som gjorde han glad. Selv om ting er tungt burde han prøve å gjøre litt hver dag. Han har knapt pusset tenna siden mandag, dusjet en gang. 

Jeg har tidligere vært psykisk syk, vært innlagt flere ganger. Men det er nesten tøffere å stå på sidelinjen. Jeg hadde barn når jeg ble syk, så jeg måtte stå opp. 
 

Noen som har tips til hvordan jeg skal forholde meg til det her? Skal jeg bare la han få sitte på kontoret i mørket å spille spill? Har prøvd så smått å motivere han, men får bare til svar at han er helt tom, og han er sliten. Jeg aner ikke mine arme råd 

Anonymkode: c4b51...a4d

[AnonymBruker]

Husk at han er syk. Dette er ikke noe han velger. 

Har ingen gode råd. Men å true med å gjøre det slutt gjør ikke ting bedre. Men forstår at dette er svært vanskelig for deg. Han bør ha psykologhjelp. Suicidale tanker er svært farlig.

Anonymkode: 382a6...f07

[AnonymBruker]

Selvmordstankene er jo litt skumle.

Høres alvorlig ut. Trenger han en innleggelse? Kanskje han ikke ville tatt ting for gitt hvis han gikk en pause fra det vanlige livet?

Hvorfor ble han deprimert? Hva slags gjeld er det snakk om? 

Anonymkode: 80cf8...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Husk at han er syk. Dette er ikke noe han velger. 

Har ingen gode råd. Men å true med å gjøre det slutt gjør ikke ting bedre. Men forstår at dette er svært vanskelig for deg. Han bør ha psykologhjelp. Suicidale tanker er svært farlig.

Anonymkode: 382a6...f07

Skal være sagt at jeg gidde han ett ultimatum før jeg/vi viste han var deprimert. 

Anonymkode: c4b51...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvmordstankene er jo litt skumle.

Høres alvorlig ut. Trenger han en innleggelse? Kanskje han ikke ville tatt ting for gitt hvis han gikk en pause fra det vanlige livet?

Hvorfor ble han deprimert? Hva slags gjeld er det snakk om? 

Anonymkode: 80cf8...6ff

Jeg fikk bli med inn til legen, jeg spurte om innleggelse. Hun sa at hun kan selvsagt søke han inn, men nåløyet er vanskelig. Han kvalifiserer heller ikke til akutt-innleggelse siden han ikke er i psykose eller har lyst å gjøre det her og nå. 
 

Han vet ikke det selv, men jeg tror det er en kombinasjon av mye press på jobb, oppussing og familie-livet. 
 

Gjelden er vist fra gammelt av, jeg var klarover den. Men han har sagt til meg at han har en nedbetalingsplan på den. Han har ikke fulgt den, fått trekk i lønn, tatt opp kreditt-gjeld som han ikke har klart å betale å nå fått anmerkning også. 

Anonymkode: c4b51...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal være sagt at jeg gidde han ett ultimatum før jeg/vi viste han var deprimert. 

Anonymkode: c4b51...a4d

Du er ikke pliktet til å «holde ut» bare fordi han er syk. Om du ikke klarer mer, så kan du gå. Du har også dine barn å ta hensyn til. 
han er syk, og kanskje han må på et opphold i institusjon. Uansett så må han ville ønske å bli bedre selv, gå til psykolog og gjøre egen innsatsen hjemme. Å pusse tenner burde være det minste han greier. Depresjon er heftig, men rutiner er også viktig for å komme seg ut av depresjonen. 

Anonymkode: 176c5...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har hatt en kjæreste i mange år, for noen år siden flyttet vi sammen. Merket vel for snart ett år siden at han begynte å endre seg. Ble mer aggressiv, innelukket, vanskelig å kommunisere med, han tok også avstand til barna mine. Vi pratet mye om det før han flyttet inn, at det er ikke plankekjøring å flytte inn å skal leve familielivet AS. (Han har ingen barn fra før, jeg har 3). Jeg sa hele tiden at om det blir for mye for han, så har han lov til å gå. Men han sa at han hadde valgt meg, å alt det innebærer. 
 

Vi kjøpte hus sammen før jul. Store planer for oppussing. Samboeren min er handy, og har mye erfaring innen hobby-snekring, kjører gravemaskin, har papirer på at han kan utføre elektrisk arbeid mm. Så kunnskapen og erfaringen står det ingenting på. Våren har gått, huset står halvferdig. Han har sittet gjemt på kontoret sitt og jobbet og spilt. (Har mye hjemmekontor). 

For 3-4 uker siden krevde jeg at han skal til legen, for det her er ikke normalt. Jeg gidde han ett ultimatum. Enten er det rett ut, eller så må han begynne å ta tiltak på livet sitt. Nå har det komt frem at han er dypt deprimert, siste halvåret har han tenkt oftere og oftere på å ta livet sitt. Vi kom tilbake fra ferie forge uke, i samtalen med legen som var tidligere i uken så kom det frem at han hadde tanker hver dag på ferie om å avslutte livet, å han har også begynt å tenke på hvordan han skal gjør det. Samtidlig har han klart å dra på seg gjeld bak ryggen min. Han har også fått flere varsler på jobben, å står nå i fare for å miste jobben. 
 

Han ble satt på anti-depressiva tidligere denne uken og han ble sykemeldt. Legen rådet han til å gjør ting som gidde han energi, ting som gjorde han glad. Selv om ting er tungt burde han prøve å gjøre litt hver dag. Han har knapt pusset tenna siden mandag, dusjet en gang. 

Jeg har tidligere vært psykisk syk, vært innlagt flere ganger. Men det er nesten tøffere å stå på sidelinjen. Jeg hadde barn når jeg ble syk, så jeg måtte stå opp. 
 

Noen som har tips til hvordan jeg skal forholde meg til det her? Skal jeg bare la han få sitte på kontoret i mørket å spille spill? Har prøvd så smått å motivere han, men får bare til svar at han er helt tom, og han er sliten. Jeg aner ikke mine arme råd 

Anonymkode: c4b51...a4d

Ikke gjør det slutt i samme rom som slike ustabile menn!!!!! Tenk sikkerhet!!

Anonymkode: 6f235...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ikke gjør det slutt i samme rom som slike ustabile menn!!!!! Tenk sikkerhet!!

Anonymkode: 6f235...a1f

Er ikke redd han. Så at jeg skrev aggressiv, han er ikke voldelig. Men blir fort irritert/høylytt. 

Anonymkode: c4b51...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du er ikke pliktet til å «holde ut» bare fordi han er syk. Om du ikke klarer mer, så kan du gå. Du har også dine barn å ta hensyn til. 
han er syk, og kanskje han må på et opphold i institusjon. Uansett så må han ville ønske å bli bedre selv, gå til psykolog og gjøre egen innsatsen hjemme. Å pusse tenner burde være det minste han greier. Depresjon er heftig, men rutiner er også viktig for å komme seg ut av depresjonen. 

Anonymkode: 176c5...28c

Nei, jeg føler også at han kansje bruker det som unnskyldning? Alså, ja han er deprimert. Men etter han faktisk fikk det bekreftet av lege så er han enda mer tafatt. 
 

Det verste er vel at det skal holdes hemmelig at han er deprimert Å alle spør meg om fremgangen på huset, familiene våre maser om at nå må vi snart bli ferdig, dem har også tilbydd seg å komme hjelpe oss. Men han vil ikke. Han orker ikke å ha folk her. Så er det jeg som må finne på unnskyldninger for oss. Sa til han i går at heretter så sier jeg det som det er, for jeg er lei av at han blir fremstilt som en latsabb. Men da sier han at jeg må støtte han, å vi er ett felles-skap 🤷‍♀️ 

Anonymkode: c4b51...a4d

[Natu]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har hatt en kjæreste i mange år, for noen år siden flyttet vi sammen. Merket vel for snart ett år siden at han begynte å endre seg. Ble mer aggressiv, innelukket, vanskelig å kommunisere med, han tok også avstand til barna mine. Vi pratet mye om det før han flyttet inn, at det er ikke plankekjøring å flytte inn å skal leve familielivet AS. (Han har ingen barn fra før, jeg har 3). Jeg sa hele tiden at om det blir for mye for han, så har han lov til å gå. Men han sa at han hadde valgt meg, å alt det innebærer. 
 

Vi kjøpte hus sammen før jul. Store planer for oppussing. Samboeren min er handy, og har mye erfaring innen hobby-snekring, kjører gravemaskin, har papirer på at han kan utføre elektrisk arbeid mm. Så kunnskapen og erfaringen står det ingenting på. Våren har gått, huset står halvferdig. Han har sittet gjemt på kontoret sitt og jobbet og spilt. (Har mye hjemmekontor). 

For 3-4 uker siden krevde jeg at han skal til legen, for det her er ikke normalt. Jeg gidde han ett ultimatum. Enten er det rett ut, eller så må han begynne å ta tiltak på livet sitt. Nå har det komt frem at han er dypt deprimert, siste halvåret har han tenkt oftere og oftere på å ta livet sitt. Vi kom tilbake fra ferie forge uke, i samtalen med legen som var tidligere i uken så kom det frem at han hadde tanker hver dag på ferie om å avslutte livet, å han har også begynt å tenke på hvordan han skal gjør det. Samtidlig har han klart å dra på seg gjeld bak ryggen min. Han har også fått flere varsler på jobben, å står nå i fare for å miste jobben. 
 

Han ble satt på anti-depressiva tidligere denne uken og han ble sykemeldt. Legen rådet han til å gjør ting som gidde han energi, ting som gjorde han glad. Selv om ting er tungt burde han prøve å gjøre litt hver dag. Han har knapt pusset tenna siden mandag, dusjet en gang. 

Jeg har tidligere vært psykisk syk, vært innlagt flere ganger. Men det er nesten tøffere å stå på sidelinjen. Jeg hadde barn når jeg ble syk, så jeg måtte stå opp. 
 

Noen som har tips til hvordan jeg skal forholde meg til det her? Skal jeg bare la han få sitte på kontoret i mørket å spille spill? Har prøvd så smått å motivere han, men får bare til svar at han er helt tom, og han er sliten. Jeg aner ikke mine arme råd 

Anonymkode: c4b51...a4d

Et råd er at du ikke "maser" og gir antidepressivene noen uker på å virke. Medisiner blir ofte ned snakket men jeg har sett MANGE med depresjon bli hjulpet av medisiner. Med selvmordstanker har man ofte en tanke om at de rundt hadde fått det bedre om de forsvant. Så ikke si ting som "tenk på barna". Akkurat nå er han antakelig i en fase der alt føles uoverkommelig. Og- økonomiske problemer kan faktisk være den eneste utløsende faktor for at folk(stort sett menn) tar livet sitt. Så prøv å nøste litt i hvordan dette kan løses og hvor omfattende problemet er. Er gjelds veldig stor? Og hva har han brukt pengene på. 

Endret 2. august av Natu

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, jeg føler også at han kansje bruker det som unnskyldning? Alså, ja han er deprimert. Men etter han faktisk fikk det bekreftet av lege så er han enda mer tafatt. 
 

Det verste er vel at det skal holdes hemmelig at han er deprimert Å alle spør meg om fremgangen på huset, familiene våre maser om at nå må vi snart bli ferdig, dem har også tilbydd seg å komme hjelpe oss. Men han vil ikke. Han orker ikke å ha folk her. Så er det jeg som må finne på unnskyldninger for oss. Sa til han i går at heretter så sier jeg det som det er, for jeg er lei av at han blir fremstilt som en latsabb. Men da sier han at jeg må støtte han, å vi er ett felles-skap 🤷‍♀️ 

Anonymkode: c4b51...a4d

Jeg kan kjenne meg igjen i det at du må lyve fot andre. Min mann har fått påvist ptsd og går til psykiater, derfor er han sykemeldt og det er begrensninger i hva han orker.

Det jeg har gjort er å si delvise sannheter til folk. Som at han sover dårlig om natten og er derfor ofte sliten og trøtt. Har valgt 1 person på jobben min som jeg har sagt ganske mye til siden hun ikke kjenner han. Men du må respektere det hvis han vil holde det privat samtidig ta hensyn til deg selv også,kanskje du kan fortelle det til en person du stoler på som ikke forteller det videre.

Prøv å skriv en liste med han over ting han liker som gjør han glad eller pleide å gjøre ham glad og gjør en av dr tingene hver dag. Viktig med noen lyspunkt i mørket.

Lykke til

Anonymkode: 1d550...640

[cafflatte]

Får han medisiner og behandling? I dette tilfellet hadde jeg faktisk valgt å gå. Dette går jo selvfølgelig ut over deg og dine barn, kanskje ikke nå men etterhvert. Barn merker dette. 

Du er ikke pliktig til å holde ut fordi han er syk. Å være pårørende i en slik situasjon er veldig krevende. 

[Apis]

Jeg ville hatt en prioritering på egne barn og verdt oppmerksom på tegn som viser om de blir veldig negativ påvirket av oppvekstmiljøet. kanskje vurdert å bli særboere for en periode?

[AnonymBruker]

Hvis han har alt ansavret for huset alene forstår jeg at det blir vanskelig. Dere bør ha dette som felles prosjekt, og selv om du ikke kan kjøre gravemaskin så er det mye du også kan gjøre.

Jeg har en mann som har vært utbrendt og innmellom sliter med å komme igang med ting. Han er nok litt bedagelig anlagt også, men han jobber mye og godt når han først står på. 

Jeg og mannen har et stort hus vi pusser opp. I starten venta jeg litt på at han skulle fikse ting, ettersom det er han som har maskinene og har den fysiske styrken, men jeg syns lite ble gjort. Så jeg endret taktikk og tenkte heller hva av dette er det jeg kan starte på selv, uten han? Og det var ganske mye! Og da han så at jeg var i gang, og det som senka meg, var at han ikke hadde fått startet var han mye raksere ut. 

Hvis du ønsker å motviere for aktivitet, kanskje du selv kan starte? 🙏

Ellers tror jeg det er viktig at dere snakker godt sammen, og at han kan være åpen til deg. Ettersom du ikke visste om at han har selvmordstanker har dere tydeligvis ikke helt trygg og god kommunikasjon. Se hva du kan gjøre for at det blir bedre.

Jeg ville ikke bare latt han sitte på kontoret sitt og game. Hvis han vil slappe av, så gjør sørg for noen kosleige avslappende kvelder meg deg og barna. Gjerne bare med deg alene også så dere kan snakke sammen, kose og være nære. Han trenger også trøst og omsorg, ikke bare motivasjon. 

Anonymkode: 3ed38...1ee

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som han trenger et opphold på psykiatrisk avdeling for å få behandling 

Anonymkode: 6b4db...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres nesten ut som han trenger et opphold på psykiatrisk avdeling for å få behandling 

Anonymkode: 6b4db...b81

Lettere sagt enn gjort. En må være veldig syk/suicidal for å komme inn

Anonymkode: 6763d...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Lettere sagt enn gjort. En må være veldig syk/suicidal for å komme inn

Anonymkode: 6763d...865

Men han planlegger jo nesten hvordan han skal ta livet sitt, skriver ts.

Anonymkode: 6b4db...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men han planlegger jo nesten hvordan han skal ta livet sitt, skriver ts.

Anonymkode: 6b4db...b81

Tro det eller ei, det er ikke nok.

Er først om du faktisk prøver du får hjelp.
Hadde en nabo som var alvorlig suicidal.
Fikk ikke hjelp før stua var full av blod.

Da hadde familien og jobben og legen prøvd å lang tid å få vedkommende inn.
Medisinering hjalp ikke der å da.

Det er for få plasser på psykiatri.

Anonymkode: 26c4a...5be

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt og avsporing.

Chantielle mod.