Venner som gir og venner som tar energi?

[Værhyggelig]

Hei!

Jeg mener at det å være en god venn ofte innebærer å lytte, støtte og være til stede, men jeg merker at med noen så kan det gå på bekostning av ens egen energi. Det handler om altbfra utfordringer i parforhold, økonomi, barn og hverdagsstress.

Jeg er veldig for at vi venninner skal kunne være åpne og ærlige med hverandre, og jeg ønsker at det skal være rom for å dele det som er vanskelig.

Samtidig kjenner jeg også at det noen ganger kan bli veldig mye. At samtalene blir ensidige, og at man sitter igjen mer sliten enn styrket. Jeg merker at det kan være krevende når enkelte har mye på hjertet og er mer eller mindre i en livskrise.

Jeg mener selvsagt at man skal få dele, og det er viktig å ha støtte i venner. Men jeg lurer på om noen ganger det vi deler egentlig hører hjemme hos en terapeut eller profesjonell, mer enn hos venner. Ikke fordi man ikke vil være der for hverandre, men fordi det rett og slett blir for mye å bære alene som venn.

Nå er det ikke sånn at disse vennene ramler inn ukentlig, men når vi først møtes så er det mye. Jeg merker at jeg blitt tapet for energi og trenger selv en debrifing etterpå. Hvor vanlig er det at venner/venninner bretter ut om ALT?

Har noen av dere kjent på det samme? Hvordan navigerer dere i vennskap som gir mye – og vennskap som tapper dere?

[Knocks]

Værhyggelig skrev (25 minutter siden):

Hei!

Jeg mener at det å være en god venn ofte innebærer å lytte, støtte og være til stede, men jeg merker at med noen så kan det gå på bekostning av ens egen energi. Det handler om altbfra utfordringer i parforhold, økonomi, barn og hverdagsstress.

Jeg er veldig for at vi venninner skal kunne være åpne og ærlige med hverandre, og jeg ønsker at det skal være rom for å dele det som er vanskelig.

Samtidig kjenner jeg også at det noen ganger kan bli veldig mye. At samtalene blir ensidige, og at man sitter igjen mer sliten enn styrket. Jeg merker at det kan være krevende når enkelte har mye på hjertet og er mer eller mindre i en livskrise.

Jeg mener selvsagt at man skal få dele, og det er viktig å ha støtte i venner. Men jeg lurer på om noen ganger det vi deler egentlig hører hjemme hos en terapeut eller profesjonell, mer enn hos venner. Ikke fordi man ikke vil være der for hverandre, men fordi det rett og slett blir for mye å bære alene som venn.

Nå er det ikke sånn at disse vennene ramler inn ukentlig, men når vi først møtes så er det mye. Jeg merker at jeg blitt tapet for energi og trenger selv en debrifing etterpå. Hvor vanlig er det at venner/venninner bretter ut om ALT?

Har noen av dere kjent på det samme? Hvordan navigerer dere i vennskap som gir mye – og vennskap som tapper dere?

Hei. Interessant tema. Tenker det er viktig å vite at du ikke skal løse dine venners problemer, som regel vil man bare ha en som lytter og forstår. Det kan fort være en felle å gå i. Komme med forslag på løsninger og så blir ikke de fulgt og så blir man oppgitt og sliten. Men kan blir mye uansett om råd eller ei, da ville jeg porsjonert møtene litt hvis dette er et vennskap du vil beholde men hvor det er et stadig mønster at det kan bli mye ensidig prat som du refererer til. Hvis ikke vennskapet gir deg noe ville jeg latt det dø ut, ikke ta initiativ til noe osv.

[Værhyggelig]

Knocks skrev (4 minutter siden):

Hei. Interessant tema. Tenker det er viktig å vite at du ikke skal løse dine venners problemer, som regel vil man bare ha en som lytter og forstår. Det kan fort være en felle å gå i. Komme med forslag på løsninger og så blir ikke de fulgt og så blir man oppgitt og sliten. Men kan blir mye uansett om råd eller ei, da ville jeg porsjonert møtene litt hvis dette er et vennskap du vil beholde men hvor det er et stadig mønster at det kan bli mye ensidig prat som du refererer til. Hvis ikke vennskapet gir deg noe ville jeg latt det dø ut, ikke ta initiativ til noe osv.

Nei, da. Fiksehatten er tatt av, men kommer med innspill og synspunkter til det som kommer frem. Men ja, har tenkt tanken selv ifht å holde kontakt eller ei, men vanskelig når man har hatt et langt vennskap å la det dø ut, selv om vi lever totalt forskjellige liv. 

Men er det vanlig at venner spyr ut midtlivskrisen sin ut over venner?

[Knocks]

Værhyggelig skrev (6 timer siden):

Nei, da. Fiksehatten er tatt av, men kommer med innspill og synspunkter til det som kommer frem. Men ja, har tenkt tanken selv ifht å holde kontakt eller ei, men vanskelig når man har hatt et langt vennskap å la det dø ut, selv om vi lever totalt forskjellige liv. 

Men er det vanlig at venner spyr ut midtlivskrisen sin ut over venner?

Ja, til en viss grad vel? 🤔

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg bare treffer når jeg er opplagt. Hun har sine gode sider, det er ikke det, men hun har en tendens til å snakke veldig mye/lenge om samme tema, og ofte negativt. Hvis jeg er sliten, orker jeg ikke flere timers utgreiing om et eller annet en kollega har sagt.

Anonymkode: dbf73...c14

[AnonymBruker]

Jeg har et par venninner hvor det alltid er et eller annet; innleggelser, problemer med ditt og datt, fullfører ikke det de har startet på pga. diverse unnskyldninger osv. De har krevende liv og det blir en krevende relasjon for meg å ha i normale vennskapsdoser, så jeg har litt bevisst sluttet å ta noe insj selv til å møtes.

Man må ikke opprettholde alle vennskap, det er lov å velge bort de som tar mye mer enn de gir uten at det sier stort om din ‘karakter’. 

Anonymkode: 9db34...70b

[AnonymBruker]

Ville sett noe på motivasjon, enkelte sier ting kun for å skade (tenker en sprer ting, at en oppnår noe); en terapaut klarer ofte å snu dette til det motsatte, at en oppnår det motsatte av å skade - på den måten så mister en motivasjon til å si enkelte ting, at en ikke ser lenger poenget med å spre ting.

Hvis det er kun for sosial kontakt, eller bare for å holde et tema, så kan det nok enkelt løses med å kontrollere temaene i større grad.

Anonymkode: 25ca0...112

[AnonymBruker]

For meg handler det om mengde. Hvor ofte treffer jeg personen, og hvor lenge? Jeg har måttet kutte ut én energivampyr. Hun var ALDRI fornøyd, aldri blid, ting gikk tydeligvis aldri hennes vei. Jeg orket ikke mer.

Anonymkode: 44d23...b4c