AnonymBruker Skrevet 1. august #1 Skrevet 1. august Søster fikk barn 9 år før meg (yngste er 1,5 år eldre enn mitt barn) før jeg fikk barn spurte hun alltid om jeg ville være med på turer og ferier, og da var barna hennes mye med meg- slik at hun hadde armene frie. Og vi gikk mye turer sammen. Etter at jeg fikk barn blir jeg aldri spurt- og hun «holder skjult» at de skal gjøre ting. Min barnløse bror blir spurt akkurat som før- og det er oftes der jeg får vite at de skal ting. Om jeg spør om de vil være med på noe svarer hun aldri- så da blir det til at hun ikke er til at hun ikke er med. jeg vet jeg bør «drite i det». Men det er så sårt… og føler at hun bare inviterer når hun har «fordel» av at man er med.. Anonymkode: 72d57...1ef
Værhyggelig Skrevet 1. august #2 Skrevet 1. august Det du beskriver her er både vondt og gjenkjennelig. Følelsen av å være ekskludert, spesielt av noen så nær som en søster, gjør ekstra vondt. Det er ikke lett å "bare drite i det" når relasjonen faktisk betyr noe for deg. Det er forståelig at du blir såret. Du opplever at du ble inkludert da du var til hjelp for henne, men at hun nå ikke prioriterer deg på samme måte, selv om dere deler noe felles (å ha barn). Det kan lett tolkes som at du bare var viktig så lenge det tjente hennes behov. Det gjør vondt fordi det oppleves urettferdig og fordi det handler om tilhørighet og anerkjennelse i søskenflokken. Om du ønsker å ta dette opp med henne ville jeg vurdert en åpen samtale fremfor konfrontasjon. Du trenger ikke gå hardt ut, men det kan være verdt å forsiktig åpne en samtale med henne. Ikke som anklage, men som egen opplevelse. Forslag til hvordan du kan si det: "Jeg har tenkt litt på hvordan ting har endret seg etter at jeg fikk barn. Før følte jeg at vi fant på mye sammen og var tettere. Nå føler jeg meg litt på siden av det dere gjør. Det gjør meg faktisk litt trist, og jeg savner nærheten vi hadde før. Jeg vet det kanskje ikke er med vilje, men jeg ville si det høyt, for det har blitt viktig for meg." Hvis hun lukker seg eller blir avvisende, så forteller også dét deg noe. Men mange ganger er folk ikke klar over hvordan de påvirker andre, før noen tør å si det. 2
AnonymBruker Skrevet 2. august #3 Skrevet 2. august Eller ungene dine er så dårlig oppdratt at det ikke er kjekt å være med dem. Anonymkode: 89929...557
AnonymBruker Skrevet 6. august #4 Skrevet 6. august Følelsene dine er veldig forståelige. Det høres veldig kjipt ut, både for deg og for dine barn, og også hennes barn. Anonymkode: c92cd...172
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå