Hva er «vanlig» håndtering av følelser?

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Jeg har i årevis, egentlig så lenge jeg kan huske, døyvet de fleste følelser med mat. Siden august i fjor har jeg sluttet med det. Har endret livsvaner, gått ned maaaange kilo og det trengtes. 
 

Nå er jeg i en litt uoversiktlig situasjon i livet, uavklart og komplisert kjærlighet, med mange følelser og tanker rundt dette. Jeg har egentlig ikke trang til å overspise, men kjenner det er vanskelig å vite hvordan jeg håndterer dette på grunn av lite erfaring på området 😅
 

Hva gjør dere med normaltfungerende følelsesliv i en slik situasjon? Jeg har folk å prate med, men kan ikke snakke med noen 24/7 😅💭

Tips og råd mottas med takk 🥰

Anonymkode: fcdfb...b49

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen ❤️. Har gått ned i vekt fra fedme til BMI 23 og da jeg var overvektig så brukte jeg mat på den måten. Jeg tror ikke jeg var helt klar over det selv, fordi jeg så på overspisingslidelser som å stappe i seg enorme mengder mat på kort tid. Jeg gjorde ikke det, men jeg brukte likevel mat som trøst, for å numme tanker, som belønning, som dagens høydepunkt etter at jeg hadde spist en sunn salat på jobb "jeg skal gå hjem og kjøpe smågodt og chips i kveld". Alt er greit når jeg har maten. 

I slankingen ble dette tydelig for meg. De første ti kiloene gitt relativt lett, men begynte å kjenne en slags eksistensiell tomhet. Det føltes jo godt å kunne numme seg med den. 

Jeg bruker andre sunne strategier som gir velbehagfølelse - trening er det aller viktigste, er helt salig etter en løpetur og trenger ingenting, ikke mat, ikke folk, ikke underholdning eller annet som fyller dopaminsenteret. Når jeg har tømt det overaktive nervesystemet gjennom trening med høy puls så mediterer jeg i stillhet. 

I tillegg så er jeg ikke redd for følelsene av ubehag som jeg tidligere spiste bort. Jeg lar de eksistere, komme og gå. Det er helt normalt at du føler på det du føler på i din livssituasjon, det er en del av livet. Å øve seg på å flytte fokuset til takknemlighet kan være viktig. Du har folk du kan prate med i livet, du er frisk, du har klart å komme deg utav det som er noe av det vanskeligste man kommer seg ut av, vanskeligere enn avhengighet til alkohol og stoff - matmisbruk. Kjenn på den mestringsfølelsen daglig.

Anonymkode: b54da...a19

[Knutekålmor85]

En sunn håndtering kan være: 

Identifiser følelsen - si til deg selv hvilken følelse du har

Anerkjenn følelsen - la deg ha lov til å ha følelsen

La følelsen være - ikke gjør noe aktivt med en gang, men heller ikke fortreng den aktivt. La den være der uten å få mye oppmerksomhet.

Når følelsen har roet seg: tenk etter om følelsen har noe viktig å si deg. Trenger du trøst eller støtte? Trenger du sette noen grenser? Trenger du sørge? 

Når alt har roet seg: vurder om du ønsker å gjøre noe med situasjonen eller om du vil gå videre uten å gjøre noe. Begge deler er greit.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen ❤️. Har gått ned i vekt fra fedme til BMI 23 og da jeg var overvektig så brukte jeg mat på den måten. Jeg tror ikke jeg var helt klar over det selv, fordi jeg så på overspisingslidelser som å stappe i seg enorme mengder mat på kort tid. Jeg gjorde ikke det, men jeg brukte likevel mat som trøst, for å numme tanker, som belønning, som dagens høydepunkt etter at jeg hadde spist en sunn salat på jobb "jeg skal gå hjem og kjøpe smågodt og chips i kveld". Alt er greit når jeg har maten. 

I slankingen ble dette tydelig for meg. De første ti kiloene gitt relativt lett, men begynte å kjenne en slags eksistensiell tomhet. Det føltes jo godt å kunne numme seg med den. 

Jeg bruker andre sunne strategier som gir velbehagfølelse - trening er det aller viktigste, er helt salig etter en løpetur og trenger ingenting, ikke mat, ikke folk, ikke underholdning eller annet som fyller dopaminsenteret. Når jeg har tømt det overaktive nervesystemet gjennom trening med høy puls så mediterer jeg i stillhet. 

I tillegg så er jeg ikke redd for følelsene av ubehag som jeg tidligere spiste bort. Jeg lar de eksistere, komme og gå. Det er helt normalt at du føler på det du føler på i din livssituasjon, det er en del av livet. Å øve seg på å flytte fokuset til takknemlighet kan være viktig. Du har folk du kan prate med i livet, du er frisk, du har klart å komme deg utav det som er noe av det vanskeligste man kommer seg ut av, vanskeligere enn avhengighet til alkohol og stoff - matmisbruk. Kjenn på den mestringsfølelsen daglig.

Anonymkode: b54da...a19

Takk for svar og gode råd 💜 Det høres akkurat ut som meg. Jeg «overspiste» heller ikke i den forstand at jeg stappet mest mulig mat på kort tid, men brukte det til å håndtere alle følelser (gode og vonde). 
 

Jeg går tur hver dag og trener styrke to ganger i uken, og merker at det har god effekt i hverdagens tankekjør. Har jo kommet frem til at nå som det stormer litt ekstra så må jeg bare stå i det en stund, men det er litt vanskelig når jeg ikke er vant til det ❤️‍🩹

Anonymkode: fcdfb...b49

[AnonymBruker]

Knutekålmor85 skrev (10 timer siden):

En sunn håndtering kan være: 

Identifiser følelsen - si til deg selv hvilken følelse du har

Anerkjenn følelsen - la deg ha lov til å ha følelsen

La følelsen være - ikke gjør noe aktivt med en gang, men heller ikke fortreng den aktivt. La den være der uten å få mye oppmerksomhet.

Når følelsen har roet seg: tenk etter om følelsen har noe viktig å si deg. Trenger du trøst eller støtte? Trenger du sette noen grenser? Trenger du sørge? 

Når alt har roet seg: vurder om du ønsker å gjøre noe med situasjonen eller om du vil gå videre uten å gjøre noe. Begge deler er greit.

 

Tusen takk for gode råd 💚

Anonymkode: fcdfb...b49

[AnonymBruker]

Jeg er normalvektig og har alltid vært det, følelser er slitsomme, man må bare stå i det. Men trening, meditasjon og rutiner hjelper. Jeg prøver ikke å fly, men chatter ofte med chat gpt for å sortere. Går du på ozempic nå eller hva stopper deg fra å spise?

Anonymkode: cd9bc...4eb

[AnonymBruker]

Jeg uttrykker meg selv via musikk og skriving. Og snakker ut med venner og,lign. Og naturen  er suoerduper. 

Anonymkode: ad13b...918

[AnonymBruker]

Musikk er gull. Gråte.

Anonymkode: b1ba9...a88