Min gamle mor er syk og jeg klarer ikke å føle omsorg for henne.

[AnonymBruker]

Har opplevd så mye dritt fra henne hele livet. Hun har skulle styre oss ungene selv etter at vi ble voksne, og gjorde vi ikke som hun sa så ble hun sur, kom også med trusler. 
Nå er det jeg av ungene hun har vært mest ute etter, spesielt som voksen.

Nå er hun altså blitt syk, å jeg vet at jeg bør vise henne omsorg, men klarer det ikke. Alt jeg gjør for henne, gjør jeg av plikt, spesielt fordi at søskene mine ikke skal stå igjen med all jobben.

Er dette helt unormalt og føle det sånn, eller er det noen her som har opplevd det samme?

Anonymkode: e93bf...df4

[AnonymBruker]

Vet søsknene dine hvordan hun har vært mot deg så har de sikkert forståelse for det 

Anonymkode: 4d473...722

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har opplevd så mye dritt fra henne hele livet. Hun har skulle styre oss ungene selv etter at vi ble voksne, og gjorde vi ikke som hun sa så ble hun sur, kom også med trusler. 
Nå er det jeg av ungene hun har vært mest ute etter, spesielt som voksen.

Nå er hun altså blitt syk, å jeg vet at jeg bør vise henne omsorg, men klarer det ikke. Alt jeg gjør for henne, gjør jeg av plikt, spesielt fordi at søskene mine ikke skal stå igjen med all jobben.

Er dette helt unormalt og føle det sånn, eller er det noen her som har opplevd det samme?

Anonymkode: e93bf...df4

Jeg synes ikke du bør noe i det hele tatt jeg, hvis hun har vært så fæl mot deg. 

Jeg skjønner at du har en viss samvittighet overfor søsknene dine, men vet ikke de hva som har skjedd da? Hvis ikke ville jeg ha snakket med dem - det er uansett kommunale tjenester som kan settes i verk for å hjelpe moren din, det er ikke noe dere må gjøre.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det normalt. Blod er ikke alltid tykkere enn vann. 

Hjelp henne så mye som du føler du må. Men du trenger ikke å føle omsorg. Dette er ren plikt.

Ikke alle sørger over sine foreldre når de dør. Og det handler nok oftest om at foreldrene ikke var gode, kjærlige foreldre.

 

Anonymkode: faec8...606

[AnonymBruker]

Jeg har ingen omsorg for min mor eller min far, så den dagen de blir gamle og trenger hjelp må de skaffe den andre steder. Har ingen pliktfølelse overfor de. At andre må ta i mer, det er ikke mitt ansvar. De høster det de har sådd. 

Anonymkode: 9c467...a4b

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv og prøv å ikke legge alt for mye energi på din mor! Hun er virkelig ikke verdt at du sliter deg ut!❤️

Jeg har en far som aldri kommer til å få omsorg fra meg, han er allerede alvorlig syk i en alder av 72 (eller noe sånt) og det har han vært i rundt tjue år nå. Men jeg klarer ikke å være verken empatisk, sympatisk eller omsorgsfull ovenfor ham. Vi møtes en til tre ganger i året og han får knapt mer enn et hei og et ha det fra meg, og prøver han noe mer får han som regel ikke mer enn enstavelsesord til svar! Jeg bærer ingen nag til ham for alt han gjorde, og ikke gjorde, mot meg, det er jeg over, men å bry meg om han kommer aldri til å skje. Det tok mange år før jeg klarte å ta det steget, men det er så verdt det om du klarer!

Anonymkode: 40a2a...a28

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Ser at jeg ikke er alene om å føle som jeg gjør.

Søskene mine vet hva jeg har vært igjennom, og de har også opplevd litt, men ikke på nær hva jeg har gjort, så det er ikke sikkert at de tenker på det når jeg trekker meg unna.

Mor selv tror at hun har vært verdens beste mamma, og hun tror også at hun har et godt forhold til sine barn. Finnes ingen selvinnsikt der.

Ts

Anonymkode: e93bf...df4