Menn og husarbeid - fra et manneperspektiv :-P

[AnonymBruker]

Du ligger på sofaen mens kona di styrer rundt med husarbeid? Alvorlig talt! Skjerp deg. Ikke bli sjokkert den dagen hun ber om separasjon. Hun er ikke hushjelpen din. Også spør du henne etter én eller to uker hva HUN trenger hjelp til? Som om det er en tjeneste du vurderer å tilby? Kom igjen. Du lager en fredagsbiff og åpner en vinflaske, skal du ha applaus for det?

Er det du som vasker kjøkkenet etterpå? Er det du som dekker bordet med blomster, brikker og pynt? Er det du som rydder av, vasker bordet, setter i oppvaskmaskinen og tømmer den etterpå? Neppe. Alt tyder på at hun gjør det, i tillegg til alt det usynlige arbeidet du antakelig tar for gitt.

Du trenger ikke spørre hva hun trenger hjelp til. Du trenger å åpne øynene og begynne å bidra, uten å bli bedt om det.Og har dere barn? I så fall: gratulerer, du er med på å videreføre en helt elendig standard. Har dere en datter, kan du takke deg selv den dagen hun ender opp med en latsabb som deg. For hvordan skal hun vite bedre, når du har vist henne at det er helt normalt at kvinnen tar ansvar for alt i mens mannen ligger på sofaen? Har dere en sønn, er sjansen stor for at hans fremtidige kjærester må bruke årevis på å oppdra ham, fordi han har sett sin far gjøre null og niks hjemme.

Jeg har selv to sønner som er 10 og 14 år. De vet hvordan man rydder, vasker, tømmer oppvaskmaskin, setter på klesvask, bretter klær og de gjør det uten at jeg må mase. Ikke søren om jeg skal sende en gutt ut i verden og overlate oppdragelsen til kjæresten hans. Det er min jobb som forelder. Så ta deg sammen. Ikke bare for partnerens skyld, men for barnas skyld også.

Anonymkode: 232ef...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjære damer,

Her kommer et ærlig mannsperspektiv på husarbeid – forklart som en kjedereaksjon:

Vi menn har ofte lavere standard for hva som er "rent og ryddig". Og vi er fornøyde med det.

Dere har høyere standard. Dere ser rot og støv lenge før vi gjør det – og fikser det.

Derfor rekker vi aldri å se hva som, i ditt hode, burde vært gjort. Det er jo allerede gjort.

Så vi slapper av på sofaen. Fordi – i vårt hode – ser det helt greit ut.

Dette irriterer dere. Først med blikk. Så et sukk. Så små kommentarer.

Vi tolker det som mas – og vi blir irriterte. For i vårt hode (med vår standard) trengs det fremdeles ikke gjøres noe.

Men til slutt begynner vi å gjøre ting. Ikke fordi vi ser behovet, men for å unngå mas og drama.

Men (viktig) vi ser fortsatt ikke det dere ser. Så vi gjør det vi tror dere vil ha gjort.

Resultat: Dere pirker, fordi vi f.eks. ikke støvsugde listene eller glemte å ta ut søpla, som fremdeles ikke er full.
Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Og så går spiralen nedover, igjen og igjen.

Dere blir frustrerte over vår "latskap", og vi blir frustrerte over å bli mentalt presset til å gjøre noe vi ikke skjønner behovet for.

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Vi er ikke late. Vi er bare skrudd sammen annerledes.

Kona mi gjør kanskje 75% av husarbeidet. Det må jeg innrømme. Men hun maser eller klager aldri. Med tiden (en uke eller to) så får jeg dårlig samvittighet. Denne samvittigheten kommer fra meg selv, og ikke fra hennes masing, og ikke fordi jeg ser hva som må gjøres, men fordi jeg ser hun er i bevegelse mer enn meg 😛  Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 

Ingen mas, ingen kritikk, ingen drama...bare dårlig samvittighet skapt i mitt eget hode 😅

Med vennlig hilsen,
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

Løsningen: 
Snakke sammen, og bli enige om hvilken standard DERE skal ha for rent/ryddig. 
Fordel oppgavene, slik at begge bidrar like mye, men at dere gjør de tingene dere trives mest med å gjøre. 

Det går ikke an å si "jeg så ikke behovet for å vaske klær" når klesvasken renner over i skittentøyskurven. 
Det går heller ikke an å si "Jeg var ikke sulten" når ungene ikke har fått middag og middagen var ditt ansvar. 

Jeg er kvinne, og har en mann som ser rot mye lettere enn meg. 
Vi har fordelt oppgaver slik at jeg gjør mer av det jeg ser og forstår at må gjøres. Og så tar han det jeg "ikke ser". Men det gjør at ikke han blir sittende med alt. 

Anonymkode: c294d...015

[AnonymBruker]

Folk er skrudd sammen forskjellig- og i gamle dager lå ingen på sofaen- de hadde masse oppgaver ute og inne. Du er kanskje en mer reaktiv type? Ikke så proaktiv?

 

Anonymkode: e7a68...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Folk er skrudd sammen forskjellig- og i gamle dager lå ingen på sofaen- de hadde masse oppgaver ute og inne. Du er kanskje en mer reaktiv type? Ikke så proaktiv?

 

Anonymkode: e7a68...f63

Jeg tror også denne generasjonen er ute å kjøre på plikter. Min pappa er et skikkelig ordensmenneske. Han var i forsvaret når han var ung. Venninnen min har samboer som har vært i førstegangstjenesten, han rydder og ordner. Skulle nesten hatt en poll på de som har latsabb menn, er det menn som har vært i førstegangstjenesten eller ikke. Alle late menn jeg har datet har ikke vært i Forsvaret. 

Før sa de vel at man gikk fra gutt til mann først når man ble innkalt på verneplikt. Jeg tror det ligger noe i det. 

Anonymkode: ea7f2...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror også denne generasjonen er ute å kjøre på plikter. Min pappa er et skikkelig ordensmenneske. Han var i forsvaret når han var ung. Venninnen min har samboer som har vært i førstegangstjenesten, han rydder og ordner. Skulle nesten hatt en poll på de som har latsabb menn, er det menn som har vært i førstegangstjenesten eller ikke. Alle late menn jeg har datet har ikke vært i Forsvaret. 

Før sa de vel at man gikk fra gutt til mann først når man ble innkalt på verneplikt. Jeg tror det ligger noe i det. 

Anonymkode: ea7f2...620

Helt enig. Jeg er fra en konservativ familie. Faren og broren min har begge avtjent verneplikt ++, er stolte av det. De er skikkelig ryddige og renslige.

Lurer på hvordan TS forklarer at menn fikser godt at en offiser setter krav til standard på rengjøringen, men hvis kvinnen du har bestemt deg for å dele livet ditt med gjør det, så raser verden sammen.

Anonymkode: 421d8...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjære damer,

Her kommer et ærlig mannsperspektiv på husarbeid – forklart som en kjedereaksjon:

Vi menn har ofte lavere standard for hva som er "rent og ryddig". Og vi er fornøyde med det.

Dere har høyere standard. Dere ser rot og støv lenge før vi gjør det – og fikser det.

Derfor rekker vi aldri å se hva som, i ditt hode, burde vært gjort. Det er jo allerede gjort.

Så vi slapper av på sofaen. Fordi – i vårt hode – ser det helt greit ut.

Dette irriterer dere. Først med blikk. Så et sukk. Så små kommentarer.

Vi tolker det som mas – og vi blir irriterte. For i vårt hode (med vår standard) trengs det fremdeles ikke gjøres noe.

Men til slutt begynner vi å gjøre ting. Ikke fordi vi ser behovet, men for å unngå mas og drama.

Men (viktig) vi ser fortsatt ikke det dere ser. Så vi gjør det vi tror dere vil ha gjort.

Resultat: Dere pirker, fordi vi f.eks. ikke støvsugde listene eller glemte å ta ut søpla, som fremdeles ikke er full.
Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Og så går spiralen nedover, igjen og igjen.

Dere blir frustrerte over vår "latskap", og vi blir frustrerte over å bli mentalt presset til å gjøre noe vi ikke skjønner behovet for.

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Vi er ikke late. Vi er bare skrudd sammen annerledes.

Kona mi gjør kanskje 75% av husarbeidet. Det må jeg innrømme. Men hun maser eller klager aldri. Med tiden (en uke eller to) så får jeg dårlig samvittighet. Denne samvittigheten kommer fra meg selv, og ikke fra hennes masing, og ikke fordi jeg ser hva som må gjøres, men fordi jeg ser hun er i bevegelse mer enn meg 😛  Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 

Ingen mas, ingen kritikk, ingen drama...bare dårlig samvittighet skapt i mitt eget hode 😅

Med vennlig hilsen,
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

Ok, så du er lat og lite hensynsfull, notert. Husarbeid er også kun en liten del av det totale bildet, men det "ser" ikke menn. Og det er riktig at dere lar dere selv være skrudd sammen til å være egoistiske, late og lite omsorgsfulle menn som gjemmer seg bak "ser ikke" og "ulike standard" 

Tipper skilsmissen kommer som lyn fra klar himmel

Anonymkode: 55bb5...7ec

[SPOCA]

Snakk for deg selv.

Min mann er heldigvis ikke som deg.

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjære damer,

Her kommer et ærlig mannsperspektiv på husarbeid – forklart som en kjedereaksjon:

Vi menn har ofte lavere standard for hva som er "rent og ryddig". Og vi er fornøyde med det.

Dere har høyere standard. Dere ser rot og støv lenge før vi gjør det – og fikser det.

Derfor rekker vi aldri å se hva som, i ditt hode, burde vært gjort. Det er jo allerede gjort.

Så vi slapper av på sofaen. Fordi – i vårt hode – ser det helt greit ut.

Dette irriterer dere. Først med blikk. Så et sukk. Så små kommentarer.

Vi tolker det som mas – og vi blir irriterte. For i vårt hode (med vår standard) trengs det fremdeles ikke gjøres noe.

Men til slutt begynner vi å gjøre ting. Ikke fordi vi ser behovet, men for å unngå mas og drama.

Men (viktig) vi ser fortsatt ikke det dere ser. Så vi gjør det vi tror dere vil ha gjort.

Resultat: Dere pirker, fordi vi f.eks. ikke støvsugde listene eller glemte å ta ut søpla, som fremdeles ikke er full.
Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Og så går spiralen nedover, igjen og igjen.

Dere blir frustrerte over vår "latskap", og vi blir frustrerte over å bli mentalt presset til å gjøre noe vi ikke skjønner behovet for.

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Vi er ikke late. Vi er bare skrudd sammen annerledes.

Kona mi gjør kanskje 75% av husarbeidet. Det må jeg innrømme. Men hun maser eller klager aldri. Med tiden (en uke eller to) så får jeg dårlig samvittighet. Denne samvittigheten kommer fra meg selv, og ikke fra hennes masing, og ikke fordi jeg ser hva som må gjøres, men fordi jeg ser hun er i bevegelse mer enn meg 😛  Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 

Ingen mas, ingen kritikk, ingen drama...bare dårlig samvittighet skapt i mitt eget hode 😅

Med vennlig hilsen,
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

Så råde dit er å vente i TO UKER før mannen får dårlig samvitighet og gjør LITT husarbeid? Altså da har jeg mer lyst til å vøre særbiere tror jeg....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Hvorfor er det oss damer som skal stå for løsningen? Skal vi ha mannen som et ekstra-barn å rydde opp etter? 
 

Hvorfor kan ikke løsningen være at om du som mann vet at du gjør for lite, øker innsatsen deretter?

Anonymkode: 64865...797

[AnonymBruker]

Jeg tror denne var helt ærlig og jeg tror oppriktig at det i mange tilfeller er sånn. Jeg skal huske det til OM jeg får meg en mann igjen  

Men det du ikke må glemme er at du ikke kan snakke på vegne av alle menn. Jeg husker fortsatt en tråd for en stund siden, en mann som skrev fra manneperspektivet, og genuint lurte på hva kvinner gjorde for å få mannen til å delta i husarbeid, hvis mannen hadde lav sexlyst..?!? Han så rett og slett husarbeid som KUN noe som måtte gjøres for å få sex. 

Og det er endel menn som denne. Som ikke forstår at arbeid i eget hus også er deres ansvar. 

Anonymkode: 63d51...813

[AnonymBruker]

Dæven så glad jeg er for singellivet! Måtte en mann som ts aldri finne meg!! 

Anonymkode: 1f705...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dæven så glad jeg er for singellivet! Måtte en mann som ts aldri finne meg!! 

Anonymkode: 1f705...3e8

Ikke rart det er mye skilsmisser når kvinner må stå for det meste hjemme i tillegg til jobb. Og ikke bare det, men oppdra mannen med å fortelle han hva han skal gjøre. 😂😭

Anonymkode: b3013...5f4

[AnonymBruker]

For noe vrøvl. Klart det er forskjell på standarden når to mennesker skal bo sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har bodd med en ryddefreak som MÅTTE ha et skinnende rent kjøkken før han kunne slappe av etter middag, mens jeg tenker det holder å vaske det før man legger seg. Han sto og trippet mens jeg spiste, for at han skulle rydde vekk min tallerken. Jeg holdt på å bli sprø. 
 

Jeg har også vært i et forhold med en fyr som ikke aner hva renslighet er for noe. Han tørka sæd i gardinen på soverommet, vasket aldri noe som helst og sokkene satt fast i gulvet på kjøkkenet. Det forholdet var kortvarig, for å si det sånn. Han synes også jeg maste når jeg sa at her må vi vaske før vi lager mat, for han mente at det var ryddig nok. Han gjemte seg bak nøyaktig de ordene du presenterer - siden jeg har høyere standard må jeg bare opprettholde den selv. 
 

Mannen jeg endte opp med har lavere standard enn meg, men vi har løst det ved å kommunisere. Han vasker kjøkkenbenken selv om han ikke mener det trengs, fordi han vet at jeg mener det trengs. Han støvsuger trappene til faste dager, og rydder vekk sko og klær i gangen selv om han tenker det kan ligge der egentlig. Jeg lar være å mase, og gjør enkelte ting selv uten å irritere meg over at han ikke ser det. 

Anonymkode: 154ae...717

[AnonymBruker]

Be din kone om å få halve jobben delt til deg som din faste jobb. Så slipper du alle disse unnskyldningene og dårlig samvittighet som tydeligvis ikke er dårlig nok. Du er en voksen mann og burde tenke deretter. Halve husarbeidet er DIN jobb. Begynn å gjør den. 

Og. Din kone kan begynne å mislike deg i det skjulte. Jeg er også en sånn som ikke klager eller maser. Men en dag så går jeg alltid.

Du er en mann. Ikke et barn som bor i huset.

Anonymkode: e83e1...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Ville du ha applaus? For å ha gjort en liten jobb hjemme i ditt eget hjem. En jobb som er en del av husarbeidet i det huset du bor i. Ergo det er din jobb. 

Høres ut som du mener at husarbeid er en kvinnes jobb og at hun er heldig om en mann har støvsugd gulvene en dag.

👏👏👏👏👏👏 Se på mannen han støvsugde. Wow.

Og du. Det finnes faktisk menn som gjør denne jobben av seg selv. Du er bare lat og egoistisk.

Og det finnes menn som har mye mere støv på hjernen enn kvinner. Igjen. Du er bare lat og egoistisk.

Anonymkode: e83e1...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du skjuler latskap bak «ser ikke», TS. Glem det. Dette er de vanlige unnskyldningene jeg hører hjemme også. Sannheten er jo at mannen min synes det er mye morsommere å game enn å gjøre husarbeid. Og han synes vel det er verdt det, da - jevnlige krangler om husarbeid, mot å slippe billigere unna i dagene mellom kranglingen. 
Resultatet er at man mister respekt for partneren. Det bør du tenke litt over. 

Anonymkode: 271ef...cdf

Det kan faktisk gå an 😂 Jeg er kvinne, men lik som trådstarter. Ser faktisk ikke. Må være ganske krise før jeg ser at noe bør være gjort. Føler at jeg mangler et eller annet kvinnegen siden virker som alle kvinner her inne har OCD i større eller mindre grad 😂🤭  

Anonymkode: 94e03...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan faktisk gå an 😂 Jeg er kvinne, men lik som trådstarter. Ser faktisk ikke. Må være ganske krise før jeg ser at noe bør være gjort. Føler at jeg mangler et eller annet kvinnegen siden virker som alle kvinner her inne har OCD i større eller mindre grad 😂🤭  

Anonymkode: 94e03...d51

Edit- ikke bare kvinner her inne, men mine venninner også har OCD tendenser😂

Anonymkode: 94e03...d51

[AnonymBruker]

OCD er noe annet. 

Anonymkode: d73d3...627

[AnonymBruker]

Skulle jeg bodd med en mann igjen måtte vi satt en slags felles standard. Noen menn griser mye på do. Sjekk herredoer vs damedo ute, veldig ekle herredoer.

Reagerer på søl utenfor do, rundt kant i doen, gjerne dritt på dobørsten eller liknende. Skjer aldri i jente bolig- jeg har ikke sønner heller, så takler sånt dårlig.

Anonymkode: e7a68...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

OCD er noe annet. 

Anonymkode: d73d3...627

Okai Hva vil du kalle det da? Hvis man har så stort behov for å vaske eks midt på natta? Eller man får seriøst meltdowns og skriker når ting er rotete? Det er endel av min oppvekst siden jeg har en mor med vaskegalskap. Sikkert derfor jeg har gått motsatt vei.. 😬. 

Anonymkode: 94e03...d51