Menn og husarbeid - fra et manneperspektiv :-P

[AnonymBruker]

Kjære damer,

Her kommer et ærlig mannsperspektiv på husarbeid – forklart som en kjedereaksjon:

Vi menn har ofte lavere standard for hva som er "rent og ryddig". Og vi er fornøyde med det.

Dere har høyere standard. Dere ser rot og støv lenge før vi gjør det – og fikser det.

Derfor rekker vi aldri å se hva som, i ditt hode, burde vært gjort. Det er jo allerede gjort.

Så vi slapper av på sofaen. Fordi – i vårt hode – ser det helt greit ut.

Dette irriterer dere. Først med blikk. Så et sukk. Så små kommentarer.

Vi tolker det som mas – og vi blir irriterte. For i vårt hode (med vår standard) trengs det fremdeles ikke gjøres noe.

Men til slutt begynner vi å gjøre ting. Ikke fordi vi ser behovet, men for å unngå mas og drama.

Men (viktig) vi ser fortsatt ikke det dere ser. Så vi gjør det vi tror dere vil ha gjort.

Resultat: Dere pirker, fordi vi f.eks. ikke støvsugde listene eller glemte å ta ut søpla, som fremdeles ikke er full.
Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Og så går spiralen nedover, igjen og igjen.

Dere blir frustrerte over vår "latskap", og vi blir frustrerte over å bli mentalt presset til å gjøre noe vi ikke skjønner behovet for.

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Vi er ikke late. Vi er bare skrudd sammen annerledes.

Kona mi gjør kanskje 75% av husarbeidet. Det må jeg innrømme. Men hun maser eller klager aldri. Med tiden (en uke eller to) så får jeg dårlig samvittighet. Denne samvittigheten kommer fra meg selv, og ikke fra hennes masing, og ikke fordi jeg ser hva som må gjøres, men fordi jeg ser hun er i bevegelse mer enn meg 😛  Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 

Ingen mas, ingen kritikk, ingen drama...bare dårlig samvittighet skapt i mitt eget hode 😅

Med vennlig hilsen,
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

[AnonymBruker]

«Vi menn»… vel, jeg har en aktiv mann som ikke «slapper av på sofaen» når det er ting som må gjøres. Han har en egendrive og gjør ting på eget initiativ, ikke fordi han får dårlig samvittighet.

Jo, jeg er ganske sikker på at du er lat.

Anonymkode: 7b470...078

[AnonymBruker]

Jeg ser det nok fra et manneperspekriv og har derfor vært kritisk til alle forventninger til menn. 

Mvh kvinne

Anonymkode: 45a6a...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

«Vi menn»… vel, jeg har en aktiv mann som ikke «slapper av på sofaen» når det er ting som må gjøres. Han har en egendrive og gjør ting på eget initiativ, ikke fordi han får dårlig samvittighet.

Jo, jeg er ganske sikker på at du er lat.

Anonymkode: 7b470...078

Har du vært inne i hodet til din ma? Hva han sier til deg og hva han tenker er nok til forskjellige ting. 

Anonymkode: 45a6a...b1b

[AnonymBruker]

Ikke snakk for alle menn.

Alle mine mannlige kjærester har tilfeldigvis vært så ryddige og renslige at det er på grensen til OCD. Jeg trodde jeg var renslig og ryddig før jeg møtte dem.

Og så må du ikke lulle deg inn i at det liksom bare er en kjønnsforskjell, det er en idiotisk unnskyldning for å ikke se skitt eller ikke vite hvor støvsugeren står.

Du er nok bare lat.

Når det er sagt - hvert par får finne den rytmen og dynamikken som passer dem når det kommer til saker som dette  

Anonymkode: bbdfe...ed6

[AnonymBruker]

Du skjuler latskap bak «ser ikke», TS. Glem det. Dette er de vanlige unnskyldningene jeg hører hjemme også. Sannheten er jo at mannen min synes det er mye morsommere å game enn å gjøre husarbeid. Og han synes vel det er verdt det, da - jevnlige krangler om husarbeid, mot å slippe billigere unna i dagene mellom kranglingen. 
Resultatet er at man mister respekt for partneren. Det bør du tenke litt over. 

Anonymkode: 271ef...cdf

[AnonymBruker]

Mannen min kommer jevnlig til meg og spør "har du ikke vasket T-skjortene mine? Har du ikke vasket boxerne mine?"

Jada, jeg er ansvarlig for klesvask. Jeg sorterer, vasker, tørker, sorterer på nytt - og så putter jeg ALT ANNET ENN MANNENS KLÆR på riktig hylle. Mine, våre 3 barns, håndklær og sengetøy og tepper og alt mulig annet. Mannens klesvask får han renvasket og brettet i en IKEA-pose som det er HANS ansvar å putte i riktig skap. Det er DER alle T-skjortene og boxerne ligger når han er "tom for rene klær". Da har de gjerne ligget i den IKEA-posen i et par uker.

Så når menn (hvis vi kan ta min mann som en standard mann) ikke klarer å se at de må rydde klærne sine inn i skapet NÅR DE ER TOMME FOR RENE KLÆR, da er det ikke mye håp.

Anonymkode: d887f...c5f

[senior]

Jeg kjenner meg godt igjen her. 

[Bimbo]

Vi er mange kvinner som har erfaring med menn som ser på husarbeid som kvinne-arbeid helt uten at vi har støv på hjernen eller urealistiske forventninger. Det er nok ofte vi som blir provosert over innlegg som dette.

Spesielt når man føler seg utslitt som en gammel vaskefille og slettes ikke strekker til og mannen som du sier, legger seg på sofaen!!!

Det er ikke godt nok for et voksent menneske å «ikke se» at klær må vaskes, oppvasken tømmes, tannkrem og toalettpapir handles inn, våte regnklær henges til tørk osv. Ikke når begge voksne er i full jobb. Unnskyldning ikke akseptert.

Å ikke prioritere å tørke dørvridere og gulvlister annenhver dag er innafor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til

Her røper du holdningene dine. 

For du ser husarbeid som hennes ansvar, tydeligvis. Hva om å bli enige om hva som må gjøres i løpet av en uke, og fordele de oppgavene rettferdig mellom dere. Så får du ansvar for din del, hun for sin del. Først da kan dere hjelpe hverandre om dere ønsker.

Anonymkode: 61ee0...481

[AnonymBruker]

Du sier ingenting om hvor skitten det er før du faktisk ser det eller hvor lang tid det tar før du eller kona vasker. 

Noen kvinner har sikkert støv på hjernen og vasker og rydder langt oftere enn det som er nødvendig. Så har du mange (de fleste?) andre igjen som holder seg til et minimum eller til og med er litt sløve, hvor mennene fortsatt tror hennes standard er tullete høy. Jeg var i et slikt forhold. 

Selv hater jeg husarbeid, men tanken på å vasse i bakterier er eklere, så jeg vasket bad og skiftet på senger stort sett hver 14.dag. Støv ble liggende lenger. Kjøkken må gjerne tas mye oftere, men her ble flekker på steketopp og benker, panner og annet redskap som regel liggende noen dager før jeg gadd. Jeg tømte ikke nødvendigvis oppvaskmaskinen samme dag den var ferdig. Jeg vil påstå jeg har/hadde en ganske laidback holdning til husarbeid, men eksen syns jeg hadde støv på hjernen ("vasker du bader nå igjen?!" 2-3 uker etter forrige vask) og syns min standard var tullete.

Anonymkode: b61c0...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du vært inne i hodet til din ma? Hva han sier til deg og hva han tenker er nok til forskjellige ting. 

Anonymkode: 45a6a...b1b

Sier? Snakker vi ikke om hva han GJØR her?

Han er en energisk person som liker å holde på med ting, ikke å ligge på sofaen slik du tydeligvis gjør.

Vi har vært gift i mange år og har aldri diskutert husarbeid. Ingen av oss har støv på hjernen, og ingen av oss er latsabber.

Du har konstruert en teori for å rettferdiggjøre din egen latskap, så enkelt er det.

Anonymkode: 7b470...078

[AnonymBruker]

Signerer de andre i at dette bunner ut i latskap. Jeg har testet å ikke skifte på sengene. Etter 2 måneder så måtte jeg jo bare ta grep, da var putetrekkene rett og slett klissete. Har også prøvd å la være med å tørke opp grønt kattespy fra gulvet. Etter 4 dager så klarte jeg ikke å la være mer.

Det er en kombinasjon av null estetisk sans, nedsatt renslighet og god gammeldags latskap. Det fører til en stadig større forakt for husets store gris, og det forgifter forholdet sakte men sikkert da ingen kvinne på sikt klarer å bli kåt på en hun må være mammaen til. 

Anonymkode: 8aa0c...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

Hva hun trenger hjelp til? Er du en permanent gjest i ditt eget hjem? 

Og å fikse god biff og vin - ja for det er jo kun for henne og ikke først og fremst for deg selv liksom? 😉

Anonymkode: 8aa0c...800

[Rotemor]

En del av serien: «Menn som skylder på kvinner når de kommer til kort»

Dette er bullshit, du er lat og mindre renslig enn mange andre. 
«Vi menn» ekskluderer ekstremt mange av dere. 

[AnonymBruker]

Nei, alle damer sutrer og klager ikke over at mannen gjør feil når han gjør husarbeide. De aller fleste blir kjempeglade når mannen tar i et tak.
At menn ikke ser like lett hvor skittent/rotete det er og ikke er rask nok med å gjøre noe med det, er en dårlig unnskyldning. Husarbeide er noe man gjør jevnlig etter fast rutine, ikke bare når det blir "skittent og rotete nok". Hvis det er så vanskelig, så få dama til å lage en detaljert liste over hva som skal gjøres, og følg den. Hvis du faktisk gjør så godt du kan og dama klager, så si ifra at det ikke er greit. 
Hvis mannen min hadde gjort mer husarbeide, hadde jeg aldri i verden klaget på at han gjør det "feil".

Anonymkode: f03e6...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kjære damer,

Her kommer et ærlig mannsperspektiv på husarbeid – forklart som en kjedereaksjon:

Vi menn har ofte lavere standard for hva som er "rent og ryddig". Og vi er fornøyde med det.

Dere har høyere standard. Dere ser rot og støv lenge før vi gjør det – og fikser det.

Derfor rekker vi aldri å se hva som, i ditt hode, burde vært gjort. Det er jo allerede gjort.

Så vi slapper av på sofaen. Fordi – i vårt hode – ser det helt greit ut.

Dette irriterer dere. Først med blikk. Så et sukk. Så små kommentarer.

Vi tolker det som mas – og vi blir irriterte. For i vårt hode (med vår standard) trengs det fremdeles ikke gjøres noe.

Men til slutt begynner vi å gjøre ting. Ikke fordi vi ser behovet, men for å unngå mas og drama.

Men (viktig) vi ser fortsatt ikke det dere ser. Så vi gjør det vi tror dere vil ha gjort.

Resultat: Dere pirker, fordi vi f.eks. ikke støvsugde listene eller glemte å ta ut søpla, som fremdeles ikke er full.
Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Og så går spiralen nedover, igjen og igjen.

Dere blir frustrerte over vår "latskap", og vi blir frustrerte over å bli mentalt presset til å gjøre noe vi ikke skjønner behovet for.

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Vi er ikke late. Vi er bare skrudd sammen annerledes.

Kona mi gjør kanskje 75% av husarbeidet. Det må jeg innrømme. Men hun maser eller klager aldri. Med tiden (en uke eller to) så får jeg dårlig samvittighet. Denne samvittigheten kommer fra meg selv, og ikke fra hennes masing, og ikke fordi jeg ser hva som må gjøres, men fordi jeg ser hun er i bevegelse mer enn meg 😛  Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 

Ingen mas, ingen kritikk, ingen drama...bare dårlig samvittighet skapt i mitt eget hode 😅

Med vennlig hilsen,
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

Hva med klær, håndklær og sengetøy? Klarer du heller ikke å "se" (eller snarere lukte) når disse må vaskes/skiftes? Eller er det også for "høy standard"? Eller kanskje du forventer at kona di skal ordne det?

Anonymkode: ba6b0...85e

[romerskbetong]

Høyrest meir ut som menn og husarbeid frå eit kvinneperspektiv. Om det er slik at menn ikkje evnar å sjå kva som trengst å verte gjort av det daglege husarbeidet må han i alle fall klare å sjå dei større opphopingane av skrot, med rydding av garasjen til dømes.

[AnonymBruker]

Bimbo skrev (12 minutter siden):

Det er ikke godt nok for et voksent menneske å «ikke se»

Forundres stadig på KG og andre steder at folk er så innmari opptatt at alle andre MÅ være som dem... 

Ikke godt nok for et voksent menneske?? Hva er det for slags uttalelse?  Ts er ikke lat, han er bare  skrudd sammen annerledes enn deg og mange andre. og det finnes faktisk folk IKKE SER hva som skal gjøres. Noe har jo å gjøre med oppdragelse og hvordan det ble gjort hjemme, hva er man vant til osv, andre er bare ikke den "må rydde hele tida"-typen. Kvinner er så teite på det med rydding, er det ikke 10% strøkent hele tida så får de fnatt.

Jeg er selv kvinne, og ser ikke alltid ting som skal være gjort. Men jeg lever godt for det. Støv på hjernen fører aldri noe godt med seg 

Anonymkode: d564f...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kjære damer,

Her kommer et ærlig mannsperspektiv på husarbeid – forklart som en kjedereaksjon:

Vi menn har ofte lavere standard for hva som er "rent og ryddig". Og vi er fornøyde med det.

Dere har høyere standard. Dere ser rot og støv lenge før vi gjør det – og fikser det.

Derfor rekker vi aldri å se hva som, i ditt hode, burde vært gjort. Det er jo allerede gjort.

Så vi slapper av på sofaen. Fordi – i vårt hode – ser det helt greit ut.

Dette irriterer dere. Først med blikk. Så et sukk. Så små kommentarer.

Vi tolker det som mas – og vi blir irriterte. For i vårt hode (med vår standard) trengs det fremdeles ikke gjøres noe.

Men til slutt begynner vi å gjøre ting. Ikke fordi vi ser behovet, men for å unngå mas og drama.

Men (viktig) vi ser fortsatt ikke det dere ser. Så vi gjør det vi tror dere vil ha gjort.

Resultat: Dere pirker, fordi vi f.eks. ikke støvsugde listene eller glemte å ta ut søpla, som fremdeles ikke er full.
Og vi blir frustrerte. Vi gjorde faktisk noe av eget initiativ, og noe vi egentlig ikke mente trengtes å gjøres – og får likevel kritikk.

Og så går spiralen nedover, igjen og igjen.

Dere blir frustrerte over vår "latskap", og vi blir frustrerte over å bli mentalt presset til å gjøre noe vi ikke skjønner behovet for.

Løsning?
Senk standarden deres litt. Lev med at vi ikke ser det dere ser.
Ikke krev, men spør. Og (viktig) – fortell oss konkret hva du vil ha gjort.
Eller gjør det selv – uten å gjøre det til et stort drama.

Vi er ikke late. Vi er bare skrudd sammen annerledes.

Kona mi gjør kanskje 75% av husarbeidet. Det må jeg innrømme. Men hun maser eller klager aldri. Med tiden (en uke eller to) så får jeg dårlig samvittighet. Denne samvittigheten kommer fra meg selv, og ikke fra hennes masing, og ikke fordi jeg ser hva som må gjøres, men fordi jeg ser hun er i bevegelse mer enn meg 😛  Derfor reiser jeg meg opp, gjør det JEG ser må gjøres, og deretter spør jeg henne hva mer hun trenger hjelp til, før jeg setter meg tilbake i sofaen...for jeg ser det ikke selv. 

Ingen mas, ingen kritikk, ingen drama...bare dårlig samvittighet skapt i mitt eget hode 😅

Med vennlig hilsen,
En mann som fortsatt ikke vet hvor støvsugeren står – men gjerne steker deg en biff og åpner en god vin for innsatsen din 😇

Anonymkode: 206b4...63f

Dæven for noe piss 😅

Anonymkode: 38df0...e32