AnonymBruker Skrevet 31. juli #1 Skrevet 31. juli Hei, trenger egentlig å lufte litt, mulig fordi jeg skal ha uka snart at jeg føler ekstra på det, men kjenner jeg er utrolig nedfor akkurat nå. Innerst inne vet jeg jo at barn lever i nuet, og det de sier ikke alltid er absolutt. Men denne sommeren her føler jeg virkelig at jeg har gjort mitt beste. Jeg har vært alene med barna i tre år nå, men pga en krangel med meg og barnas far, har han meldt seg helt ut. Det vet jeg går inn på barna, selvom de tilsynelatende har det bra. Jeg har ikke ekstremt god råd, så noe utenlandstur har det ikke blitt. Vi er likevel heldige å bor i et område som er veldig barnevennlig, med forskjellige gårder, aktiviteter for barn, familiepark med badeland, titalls strender i umiddelbar nærhet og vi bor rett ved strandpromenade. Vi har også hytte tilgjengelig som vi også har dratt på. Jeg kjøpte sesongbiletter til det badelandet også. Jeg har ikke hatt èn dag alene til å komme meg, hver dag har gått til aktiviteter med barna. Pga ferie har jeg hatt masse tid til å lage ulike matretter fra bunnen. Men ungene er og forblir misfornøyde. Ingenting av maten hjemme er god nok. Ingenting av aktivitetene ser ut til å være gode nok. Jeg ser jo at de har det gøy der og da, men sier jeg nei til godteri istede for lunsj er det som at "vi har ikke fått noenting i hele dag". Spurte om vi skulle dra på parken og ha piknik siden jeg hadde pakka kurven, og ene barnet lurte på om jeg hadde med kortet. Jeg sa nei, men vi har det vi trenger. Nei da ville hun ikke. Jeg er ikke gnien, jeg liker selv å kjøpe brus og is og sånt, og sier for det meste ja. Men akkurat da hadde vi med utrolig mye digg hjemmefra og jeg hadde glemt kortet hjemme. De klager på alt. Eldste klager på at vi ikke har stort hus som bestevenninnen (vi bor i blokkleilighet), og yngste klager på at jeg er slem fordi jeg ikke kjøper svære leker til han. Problemet er at han har fått masse av dette fra pappaen sin og hver gang vi er i lekebutikken går han rundt og ikke finner noe fordi han har alt. Foreslår jeg noe, er det ikke bra nok. Kjøper jeg overaskelse, er det ikke bra nok. De store tingene blir også ødelagt fordi han er sint og kaster dem i gulvet. Han er fire år, og jeg jobber hardt med dette nå. Alt er på barnas premisser denne ferien nettopp fordi de trenger kvalitetstid og ro, men jeg føler likevel at jeg ikke når opp. Det er utrolig vanskelig og jeg sitter nå med en klump i halsen og tanker om at jeg ikke duger som mamma. Vet jo at fireåringen er litt sånn at ett nei kan ødelegge hele dagen og han tenker jo ikke helhetlig. Det ville jo være merkelige forventninger å ha til barna, men det er likevel ekstremt mye sutring - og da mister jeg lysten til å stå på det lille ekstra - men jeg gjør det jo likevel fordi jeg elsker dem. Nå er eldste lei seg fordi hun må på sfo en uke før skolestart. Hun har hatt da ferie i fem uker. Hun synes det er urettferdig at venninnene hennes slipper, men jeg kan ikke ta enda mer fri fra jobb. Hun sier jeg er slem. Jeg er faktisk god til å lage mat - det sier alle i familien, og jeg lager alt fra veldig barnevennlig retter til mer avansert. Eldste liker ikke søte ting og yngste liker pannekaker, pasta...de tingene der. Får aldri et klart svar fra dem hva de vil ha. De vet ikke. Men gjetter jeg, er det feil. Vi kan ikke ha sushi hver dag heller. Hva gjør jeg ?? Anonymkode: 99ded...eb8 15
AnonymBruker Skrevet 31. juli #2 Skrevet 31. juli Hvor gammel er eldste? Har du spurt hva hun ønsker i ferien? kanskje det blir for mye aktivitet og opplegg og lite fritid ? Anonymkode: 1c427...156
AnonymBruker Skrevet 31. juli #3 Skrevet 31. juli De hørtes heller bortskjemte ut, enn at du ikke har gjort en innsats.. Anonymkode: cbb78...c20 5 4
AnonymBruker Skrevet 31. juli #4 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Hvor gammel er eldste? Har du spurt hva hun ønsker i ferien? kanskje det blir for mye aktivitet og opplegg og lite fritid ? Anonymkode: 1c427...156 Hun er åtte, og ja jeg har spurt mange ganger, og har selvfølgelig hatt masse fritid med tid til å kjede seg også. Det er utrolig viktig så det ikke skal bli et sabla kjør . De blir fort slitne de små. Anonymkode: 99ded...eb8 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #5 Skrevet 31. juli På tide å stramme inn i stedet kanskje? Ikke sikkert det er riktig men høres ut som du står på pinne for de hver dag fra morgen til kveld og at alt tilrettelegges i overkant mye. Da får man fort kravstore og utakknemlige barn. Kanskje være litt trengere å sette hardt mot hardt en stund? Anonymkode: 74a06...0b4 7 3
AnonymBruker Skrevet 31. juli #6 Skrevet 31. juli Start med å stille krav og sett grenser. Du må også få barnevakt av foreldre så du kan hente deg inn. Anonymkode: 2a190...39a 1 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #7 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (2 minutter siden): De hørtes heller bortskjemte ut, enn at du ikke har gjort en innsats.. Anonymkode: cbb78...c20 Dessverre. Hvordan kan man fikse det ? Anonymkode: 99ded...eb8
AnonymBruker Skrevet 31. juli #8 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): På tide å stramme inn i stedet kanskje? Ikke sikkert det er riktig men høres ut som du står på pinne for de hver dag fra morgen til kveld og at alt tilrettelegges i overkant mye. Da får man fort kravstore og utakknemlige barn. Kanskje være litt trengere å sette hardt mot hardt en stund? Anonymkode: 74a06...0b4 Får kanskje gjøre litt av det da. Barn har godt av mestringsfølelse og ta ansvar . AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Start med å stille krav og sett grenser. Du må også få barnevakt av foreldre så du kan hente deg inn. Anonymkode: 2a190...39a Ferien er over om en uke, får henta meg inn på jobb. Har spurt mamma en gang men da fikk jeg bare "sånn er det å ha barn". Er forsåvidt enig, så har ikke spurt etter det. Anonymkode: 99ded...eb8 1 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #9 Skrevet 31. juli Vet ikke om det stemmer, men jeg får inntrykk av at du kanskje forsøker å overkompensere for det at far velger å ikke være i barnas liv? Stemmer det så er det også en fare for at du nærmest visker ut deg selv, og da vil du heller ikke ha barnas respekt. Jeg ville satt tydeligere grenser, gitt dem forutsigbarhet, og ikke hele tiden tilpasset til hva de i øyeblikket ønsker. For om du hele tiden skal tilpasse alt til hva de ønsker, så vil du alltid tape (de er tre som uunngåelig vil ha ulike meninger om mye og mangt). Og dere vil komme inn i en negativ spiral. Siden det har vært konflikter mellom deg og far og det er en del aldersforskjell mellom barna så ville jeg ha tatt initiativ til å få tatt et Cos-kurs, tror det kan gi deg noen nyttige innspill om å forebygge utfordringer. ❤️ Anonymkode: 37973...cb9 2 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #10 Skrevet 31. juli Virker på meg som om du har et mønster med å ha dårlig samvittighet og føle at du aldri gjør nok for barna. Du bør rett og slett sette litt grenser, og ikke la sytingen gå inn på deg. De er barn, så de kan ikke se situasjonen fra din side, eller se den utenfra. De ser bare seg selv, og ut fra seg selv, så vil de selvsagt bare ha mer og mer. Om du gir etter og sliter deg ut på å tilfredsstille dem, vil de aldri slutte å kreve, og de vil aldri lære at ting har grenser i livet heller. Syns også at barnefaren høres ut som et forferdelig menneske som har meldt seg helt ut pga en krangel med deg? Det er jo ikke normalt. Han straffer barna for at han ikke kan komme overens med deres mor, en skikkelig drittungeoppførsel er det. Fant du deg i mye fra han også før dere til slutt skiltes? Om du får snakket med noen, f.ex. en psykolog eller et eller annet lavterskeltilbud der du kan snakke, vil det gi deg et annet perspektiv, så ikke barna får fortsette å tvinne deg rundt lillefingeren. Anonymkode: 84918...2da 2
Virrevirrevapp Skrevet 31. juli #11 Skrevet 31. juli 4-åringer har lov til å synes mamma er teit og alt er fælt, særlig når 4-åringen har en pappa som ikke stiller opp. 8-åringen er gammel nok til å skjønne at mye av det hun sier, er tull, at mamma har plikter og at en ikke kan få alt, heller ikke det samme som venner har. Begge ungene har fått mer enn nok, og du trenger litt fri.
AnonymBruker Skrevet 31. juli #12 Skrevet 31. juli Noen ganger må man bare være litt saklig med ungene og ikke dulle. «Nei vel, så bor vi ikke j hus med hage. Sånn er livet, noen har mer enn deg og noen har mindre. Bare å venne seg til det, jenta ml!» Anonymkode: 0455b...6f2 2 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #13 Skrevet 31. juli Slik tolker jeg dette; Du sitter med dårlig samvittighet fordi du føler på at du ikke har god nok råd til flashy instavennlog sydenferie, og istedenfor å realitetsorientere ungene på hva ferie er og justere forventningene deres til det som er viktig, lar du de nå holde på med utpressing. Fordi de har lært at hvis mor føler seg sånn og slik er det større sjangs for… du må forklare og motgå dette. Ellers hadde jeg aldri funnet meg i å bli snakket slik til. Jeg hadde satt ned foten. Og lekene til eldste har godt av å bli lagt på loftet/i boden en stund. Noen få leker er nok nå fremover. Så kan du hente frem en etter en når oppførselen blir bedre. for øvrig; jeg tjener svært godt. Men jeg nekter å være med på at ferie skal handle om noe slags luksusliv for å imponere andre. Og på grunn av det og fordi jeg ikke vil ha unger som kommer på skolen og skryter av materialistisk tull som får de med dårligere råd til å føle seg ille, holder jo det på et minimum. Men vi er mye sammen! Mamma har tid, mamma er 100%tilstede. Og vi kjører på med ting skolen ikke rekker. Masker sommerles og gjennomgår pensum i snikmord. Har quiz og lager sommerfest for ungene som er der og da i nuet. Og man får velge noen aktiviteter man ønsker seg hver. På hytta, og på stranda, og masse på tur sammen. At andre ligger og lufter tærne med vinglass et eller annet «autentisk sted» i Italia som bare de har hørt om, eller På en eller annen overopphetet resort imponerer rett og slett ikke. Det er jo helt tullete å lære ungene sine slike vaner. Anonymkode: 374de...1c3
AnonymBruker Skrevet 31. juli #14 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Virker på meg som om du har et mønster med å ha dårlig samvittighet og føle at du aldri gjør nok for barna. Du bør rett og slett sette litt grenser, og ikke la sytingen gå inn på deg. De er barn, så de kan ikke se situasjonen fra din side, eller se den utenfra. De ser bare seg selv, og ut fra seg selv, så vil de selvsagt bare ha mer og mer. Om du gir etter og sliter deg ut på å tilfredsstille dem, vil de aldri slutte å kreve, og de vil aldri lære at ting har grenser i livet heller. Syns også at barnefaren høres ut som et forferdelig menneske som har meldt seg helt ut pga en krangel med deg? Det er jo ikke normalt. Han straffer barna for at han ikke kan komme overens med deres mor, en skikkelig drittungeoppførsel er det. Fant du deg i mye fra han også før dere til slutt skiltes? Om du får snakket med noen, f.ex. en psykolog eller et eller annet lavterskeltilbud der du kan snakke, vil det gi deg et annet perspektiv, så ikke barna får fortsette å tvinne deg rundt lillefingeren. Anonymkode: 84918...2da Tusen takk for et fint svar. Jeg har vurdert å finne noen å snakke med, har gått på Zoloft i et par år nå og det hjelper meg veldig mye. Jeg synes det er utrolig umodent og direkte slemt mot barna at han ikke greier å ta seg sammen og ihvertfall ville ha barna der. Har hatt ti år med pliktsex, trusler om at han finner seg en dame til om han ikke får, ikke har han jobba ikke har jeg kunnet ha noe å si hjemme , han har styrt showet. Så ja. Litt deilig å være ute. AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Vet ikke om det stemmer, men jeg får inntrykk av at du kanskje forsøker å overkompensere for det at far velger å ikke være i barnas liv? Stemmer det så er det også en fare for at du nærmest visker ut deg selv, og da vil du heller ikke ha barnas respekt. Jeg ville satt tydeligere grenser, gitt dem forutsigbarhet, og ikke hele tiden tilpasset til hva de i øyeblikket ønsker. For om du hele tiden skal tilpasse alt til hva de ønsker, så vil du alltid tape (de er tre som uunngåelig vil ha ulike meninger om mye og mangt). Og dere vil komme inn i en negativ spiral. Siden det har vært konflikter mellom deg og far og det er en del aldersforskjell mellom barna så ville jeg ha tatt initiativ til å få tatt et Cos-kurs, tror det kan gi deg noen nyttige innspill om å forebygge utfordringer. ❤️ Anonymkode: 37973...cb9 Tusen takk for et godt svar. Mulig jeg gjør det, jeg vil jo være en trygg og god voksen også, så vet jo at de trenger tydelige grenser - kjenner kanskje at jeg har vært litt slapp på det denne ferien. Det er en litt ond sirkel. Får dårlig Samvittighet for alt. At jeg er streng på ting feks.. så dropper jeg det istede 😕 Jeg har vært på tibir kurs , hun mente jeg ikke trengte cos kurs, men det er fordi jeg har mye kunnskap om det, men ikke i praksis på egne barn dessverre...😅 Anonymkode: 99ded...eb8 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #15 Skrevet 31. juli Virrevirrevapp skrev (7 minutter siden): 4-åringer har lov til å synes mamma er teit og alt er fælt, særlig når 4-åringen har en pappa som ikke stiller opp. 8-åringen er gammel nok til å skjønne at mye av det hun sier, er tull, at mamma har plikter og at en ikke kan få alt, heller ikke det samme som venner har. Begge ungene har fått mer enn nok, og du trenger litt fri. Ja han har de følelsene han var, og han er for liten til å sortere dem. Prøver bare å være der for ham og hjelper han med å sette ord på følelsene. Det er forøvrig han som kaster lekene , så tar det og eldste har sluttet å leke 😕 det er bekymringsfullt for min del, hun har leker, men det vekker ikke lengre interesse for henne. Hun liker å lage mat da så hun får lov til det med litt hjelp Anonymkode: 99ded...eb8 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #16 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Slik tolker jeg dette; Du sitter med dårlig samvittighet fordi du føler på at du ikke har god nok råd til flashy instavennlog sydenferie, og istedenfor å realitetsorientere ungene på hva ferie er og justere forventningene deres til det som er viktig, lar du de nå holde på med utpressing. Fordi de har lært at hvis mor føler seg sånn og slik er det større sjangs for… du må forklare og motgå dette. Ellers hadde jeg aldri funnet meg i å bli snakket slik til. Jeg hadde satt ned foten. Og lekene til eldste har godt av å bli lagt på loftet/i boden en stund. Noen få leker er nok nå fremover. Så kan du hente frem en etter en når oppførselen blir bedre. for øvrig; jeg tjener svært godt. Men jeg nekter å være med på at ferie skal handle om noe slags luksusliv for å imponere andre. Og på grunn av det og fordi jeg ikke vil ha unger som kommer på skolen og skryter av materialistisk tull som får de med dårligere råd til å føle seg ille, holder jo det på et minimum. Men vi er mye sammen! Mamma har tid, mamma er 100%tilstede. Og vi kjører på med ting skolen ikke rekker. Masker sommerles og gjennomgår pensum i snikmord. Har quiz og lager sommerfest for ungene som er der og da i nuet. Og man får velge noen aktiviteter man ønsker seg hver. På hytta, og på stranda, og masse på tur sammen. At andre ligger og lufter tærne med vinglass et eller annet «autentisk sted» i Italia som bare de har hørt om, eller På en eller annen overopphetet resort imponerer rett og slett ikke. Det er jo helt tullete å lære ungene sine slike vaner. Anonymkode: 374de...1c3 Du tolker nok litt feil. Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi vi ikke har stort nok hus eller ikke har råd til utenlandstur, for det er rett og slett umulig og jeg liker leiligheten. Har sagt til dem at ferie er å slappe av og ha kvalitetstid med hverandre og kose seg. Det kan man gjøre i nærområdet, så får vi heller spare til en utenlandstur etterhvert istede Høres ut som dere har en gøy og spennende ferie da pensum i snikmord høres jo litt moro ut, her har vi hatt kobrategninger og om ulike slangearter Anonymkode: 99ded...eb8 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #17 Skrevet 31. juli Tips til deg: Noe av det snilleste du kan gjøre mot barna er å lære deg å si «Nei». Hvis barna får godteri, men bare maser om mer og er misfornøyde, så fortell dem at da får de ingenting, og hold deg til det. Det samme gjelder andre ting. Når det gjelder middag så er det du som bestemmer. Du lager, og de får spise enten det du lager eller kjedelige brødskiver (ikke søtpålegg). Barna, i hvert fall eldste, er så gamle at du kan snakke med dem. Hva med å fortelle historier om bortskjemte unger som ødela for seg selv? Lær dem å sette pris på det de har. Liker de ikke en gave, kan du fint levere den tilbake til butikken (si det til barna). De får ikke byttet den i noe de heller vil ha heller. Anonymkode: 8de9f...2e0 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #18 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Dessverre. Hvordan kan man fikse det ? Anonymkode: 99ded...eb8 Bli litt likegyldig i enkelte situasjoner. Feil middag? Så ikke spis da. Ingen fine leker i butikken? Greit, da går vi herfra. Anonymkode: e1d61...e64 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli #19 Skrevet 31. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Bli litt likegyldig i enkelte situasjoner. Feil middag? Så ikke spis da. Ingen fine leker i butikken? Greit, da går vi herfra. Anonymkode: e1d61...e64 Likegyldig er litt mellomnavnet mitt. Særlig i trynet 😅 men det er et veldig fint råd faktisk, har brukt den metoden i ting som du nevner her. Steder hvor det ikke er så farlig. Anonymkode: 99ded...eb8
AnonymBruker Skrevet 31. juli #20 Skrevet 31. juli Du gjør en enorm jobb, og en god jobb. Og du er ei deltagende og tilstedeværende forelder, som gjør ditt aller, aller beste, og mer til. Men, jeg tror du overkompenserer, du kan ikke vere den ene de kanskje savner fordi han bare forsvant. Du må også vere den som skal oppdra, si nei, du må vere den forelderen som garantert får alt det sure og furtne og kanskje savnet slengt i trynet, du blir den som får alt, og det er både på godt og også veldig vondt. Og slik blir det, og du får alt dette fordi det er du som er der for ungene, det er du ungene stoler på og gir alle følelsene sine til. Synes du skal kvinne deg opp, og våg og oppdra ungene dine til takknemlighet, du kan fint si nei med god samvittighet, det skal du fortsette å gjøre, for det er slik det blir folk av dei. Her hadde vi ei som var rasende fordi ho ikke fikk gå på SFO nå, fordi alle de andre var der, og ho ville møte de igjen etter sommeren. Ikke var vi utenlands heller, for jeg satte foten ned til Syden i 42 grader og kø etter kø etter forbanna kø i en eller anna fornøyelsespark. Vi har hatt samme ferien som dere bare att vi var to voksne, du gjorde absolutt alt alene, og det står det pina meg respekt utav! Håper du får deg litt pust i bakken neste år, allier deg gjerne med andre, så alle får bytte stue og impulser, for ferie kan vere slitasjepreget om vi går litt for mye oppå hverandre. Du trenger jo en ferie etter ferien. Anonymkode: c3288...78a 4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå