Har du vært heldig eller uheldig økonomisk?

[AnonymBruker]

Selv har jeg uheldig. Hadde foreldre som ikke sparte til meg og ikke fått noe av dem. Ikke til sertifikat en gang (ikke tatt det heller). 
 

Eier så godt som ikke en krone på konto eller aksjer/fond eller noe sånt. 
 

Lever fra mnd til mnd. Og bruker alt. Bor dyrt. 
 

Om jeg hadde barn kan jeg ikke se at jeg skulle hatt råd til å spare opp til dem. 
 

Hørte på en podkast der de skulle spare barnetrygd på 1968 kr i 20 år til barna. Det bli ca 500 000 og mer om i fond. Tenk så heldig noen er. De hadde og en latterlig kommentar at nå måtte ikke andre synes dette var dumt fordi noe var så heldig å kunne gjøre dette til barna sine. 

Anonymkode: cc018...6be

[AnonymBruker]

Foreldrene mine sparte ikke noenting til meg, jeg lærte heller ikke om økonomi hjemmefra. Og jeg er ufør. Så jeg har ikke akkurat vært heldig. Men jeg klarer meg 😊

Anonymkode: 0e18f...74b

[AnonymBruker]

Men hvorfor er du uheldig, annet enn at foreldrene dine ikke sparte til deg? Hva har DU gjort for å få det bedre økonomisk? 

Anonymkode: 5dd21...e23

[AnonymBruker]

Det handler jo om prioriteringer.

Anonymkode: 523f9...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Foreldrene mine sparte ikke noenting til meg, jeg lærte heller ikke om økonomi hjemmefra. Og jeg er ufør. Så jeg har ikke akkurat vært heldig. Men jeg klarer meg 😊

Anonymkode: 0e18f...74b

Samme her. Har det helt ok økonomisk. Verken rik eller fattig. 

Anonymkode: 8a71a...40d

[SPOCA]

Begge deler, vil jeg si.

Mine foreldre hadde heller ikke mulighet til å spare til meg, og jeg lærte tidlig å spare og være flink med penger.

Min fars bedrift gikk konkurs under krakket på 90-tallet, så en periode hadde vi det svært trangt økonomisk. Min mor var smart og flink økonomisk, alt sto i hennes navn og de hadde særeie, så jeg opplevde heldigvis ikke at hus og hjem gikk med i dragsuget. Jeg husker dog at det var trange tider, selv om jeg var enebarn fikk jeg mindre enn en del andre.

Jeg måtte tidlig lære å spare selv. Uheldigvis møtte jeg min eksmann som var voldelig på alle vis, også økonomisk. Min eksamboer svindlet meg for nesten en million, den gang bankid skjedde før app og passord.

Allikevel føler jeg meg heldig. Jeg har alltid klart å komme meg ovenpå igjen. Jeg klarte å spare meg opp nok på egenhånd til å kjøpe Oslos aller billigste leilighet den gang, jeg fikk solgt den året etter og gjorde god profitt, fikk kjøpt meg større og solgt med profitt osv.

Det har ikke kommet uten strev. Jeg har jobbet fulltid ved siden av fulltidsstudier. Og det å måtte stå på, jobbe hardt for noe, og få det til, er veldig deilig og givende.

I dag har jeg fått lønn for strevet. Mannen og jeg eier hus i Oslo uten for mye lån, vi har ganske stor økonomisk frihet, og vi kan gjøre mye av hva vi vil.

Det er kjipt når mange får og får, men lærdommen av å jobbe for pengene er mye viktigere, synes jeg.

Jeg er også ekstra heldig fordi jeg er født i Norge. I mange andre land ville jeg aldri fått de mulighetene jeg faktisk har fått her. Jeg har tatt lang utdanning over flere år som sikrer meg økonomisk i mange år framover. Det ville jeg neppe hatt muligheten til i veldig mange andre land.

Endret 31. juli av SPOCA

[AnonymBruker]

Jeg har tatt noen uheldige valg, som i utgangspunktet skulle være fornuftige. Slik som studier. Det er studier som har kostet mest hos meg, men jeg har heldigvis god økonomisk sans og liker ikke å kjenne på økonomisk stress. Så jeg tar noen forhåndsregler og prøver å bruke minst mulig. Jeg har ikke lappen jeg heller, bor ikke helt A4 akkurat nå, så hadde nok blitt valgt bort av menn basert på dét her i Norge hvor du gjerne skal eie eller leie litt fint.

Anonymkode: 73be2...bd7

[AnonymBruker]

Jeg var ikke heldig, null sparing fra mine foreldre og har heller ikke fått noe hjelp gjennom studietid eller med bolig. Har “forbannet” meg på at jeg ikke skulle være slik som dem, så jeg har jobbet meg opp. Våre barn får med seg egenkapital til bolig og kan se frem til god arv, men de skal og vite verdien av penger så de må skaffe seg utdanning og jobb. 

Anonymkode: 53d29...09a

[AnonymBruker]

Foreldrene mine sparte ikke en krone til meg. Faktisk tømte de kontoen der konfirmasjonsgavene mine sto (ca 5000 kr - jeg fikk mye mindre enn alle de andre i klassen) for å kjøpe ny vaskemaskin. 

Jeg måtte flytte ut da jeg skulle begynne på videregående, for de hadde ikke råd til å ha meg boende lenger (og heller ikke plass). Forsørget meg selv siden jeg var 16. Inkludert øvelseskjøring, førerkort og sånt. Klarte å fullføre en bachelor, flyttet litt rundt, fant meg en lavt betalt jobb og en mann som var like blakk som meg. Endte opp med å kjøpe et hus langt ute på bygda for "småpenger" for snart 15 år siden, så da fikk vi råd til å få barn også. Såvidt. Men vi har det godt vi, selv om kontoen er tom før lønning så har barna alt de trenger både av mat og kjærlighet og andre materielle goder. 

(Riktignok har de ingen sparekontoer, for så godt i det sitter vi ikke.)

Anonymkode: 982b6...a55

[AnonymBruker]

Mine foreldre sparte til lappen for meg, men har ikke fått noe mer enn det. Sitter godt i det, fordi jeg har gjort riktige valg (beit meg fast i høyere utdanning selv om kroppen og helsa skrek imot), ga meg ikke alle de gangene jeg søkte mange titalls jobber uten napp, i det ene tilfellet i konkurranse med 50 000 mer erfarne som også mistet jobben i oljesmellen da jeg kun hadde 2 års arbeidserfaring. Eller den gangen jeg var ordentlig utbrent på grunn av jobben, men måtte finne en ny jobb selv om helsa var nede for telling og det kognitive sviktet meg totalt.

Sitter også nå i en skikkelig knipe, men nekter å la meg knekke. Så sparer jeg alt remmer og tøy kan holde, og lever sparsommelig, fordi jeg vet av erfaring at regntunge dager, de kommer.

Man kan klage over alt som har skjedd med en, som man ikke kan noe for, men det hjelper dessverre ikke. Man kan ikke gi opp. Den eneste som taper på det, er deg selv. Og den eneste som kan ta det ut av problemene, er deg selv. Så hardt og så brutalt, men helt sant❤️

Anonymkode: 49ca7...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Selv har jeg uheldig. Hadde foreldre som ikke sparte til meg og ikke fått noe av dem. Ikke til sertifikat en gang (ikke tatt det heller). 

Ikke engang fått lappen? Nommen!

Jeg føler meg relativt heldig. Har vokst opp i barnehjem og noen fosterhjem. Fikk meg jobb i en alder av 17 år, og beholdt den til jeg senere tok høyere utdanning. Fikk borteboerstipend selv om jeg da bodde litt i fosterhjem mens jeg gikk på VGS. Det var stas!

Fikk lån fra lånekassen under studiene. Meget kjekt!

Tjener nå passelig, rett under 800' i året, i det offentlige. Så jeg anser meg som nevnt som heldig.

Og nei, ikke fått noe av fosterforeldre, ikke fått lappen, ingen arv verken tidligere eller i sikte, ikke kontakt med biologiske foreldre. Men BV var kule nok, selv et år eller to etter jeg ble 18, det hjalp.

Anonymkode: 75871...6eb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått en krone hjemmefra siden jeg var 15 år. Jobbet utenom skole og kjøpte alt jeg trengte selv. Betalte ikke husleie og mat da, men alt jeg trengte til meg selv av klær, sminke, aktiviteter, sertifikat osv.

Jeg føler meg likevel veldig heldig. Jeg tok først en utdannelse til et lavtlønnsyrke. Så tok jeg ny utdannelse ved siden av jobb og familie der jeg endte opp med en jobb der jeg tjener ganske godt. Så jeg klarer meg fint og er fornøyd med å ha klart det selv

Anonymkode: fcb89...764

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye uheldig, voks opp fattig, skffa meg gjeld i ung alder og var tidvis direkte dum men har det i dag veldig bra økonomisk på tross av alt.

Ingen arv eller hjelp hjemmefra og jeg er ufør.

Det grepet jeg har gjort som har hatt størst effekt på økonomien min er å møysommelig spare opp en buffer og opprettholde den. Til å begynne med var den på 5000kr, en lav sum for de fleste men for meg tok det lang tid å få den på plass og ennå lengre tid å få den på plass på nytt når den måtte brukes ved kriser. Men duverden så mye den hjalp. Det å ha et sikkerhetsnett åpnet opp for så enormt mye mer trygghet og det hjalp meg til å fortsette å ta gode grep for økonomien.

Jeg var ikke lenger bakpå konstant og fortsatte å bygge på bufferen. Når den gikk over en viss sum gikk det over i annen sparing. Små summer ble større. Det var umulig for meg å se det perspektivet før jeg levde det.

Anonymkode: cf17d...269

[AnonymBruker]

Her sparte min bestemor til meg, - min mor brukte det opp. 

Fått spart lite, har hatt barn og lavtlønt arbeid, men nå har jeg som noen nevner her fått den bufferkontoen. Og litt i fond her og der. Fått sikret pensjonssparing og ting har lysnet noe. 

Vil også anbefale å begynne med bufferkonto, helst i morgen. Spar alt du kan, 200 her 200 der, lev ekstremt sparsomt ett år, null brus, null ditt, null datt. Røyker du, slutt! - kjøp brukt det du må ha ellers hold shopping på ett minimum, og få den bufferen. Den er alfa og omega, den betyr ikke att du er rik, men den betyr att ikke hele økonomien din går til helvete fordi du må ha ny vaskemaskin. 

Jeg solgte unna mye på Finn. Jeg sparte og gnukka, og fikk en fin bufferkonto på ett lite år. Den hjalp så masse, i år hadde jeg for første gang i teorien råd til en fin ferietur, men vil spare ett år til, og kanskje ett år til, nå har vi det gående. 

Anonymkode: 6154b...9bb

[Knirke]

I følge KG er jeg «heldig» fordi jeg har tatt en treårig utdannelse og tjener greit. Det har ingenting med å være heldig å gjøre. Jeg har jobbet hardt for det. 

Mine foreldre var offentlig ansatte, og de gav meg mat, trygghet og husly, som er det man forplikter å gi barna sine, ikke pengegaver og overflod. 

Jeg kjenner noen som har fått alt servert på sølvfat av pappa som er mangemillionær, og aldri jobbet en dag i sitt liv. Jeg mener foreldrene har ødelagt dem ved å skjemme dem bort, at de hadde hatt det bedre hvis de hadde prøvd å klare seg selv.
 

[AnonymBruker]

Har ikke fått noe hjelp hjemmefra. Men foreldrene mine var veldig på at jeg skulle spare alle penger jeg fikk til jul/bursdagsgave.

Startet med sommerjobb fra jeg var 14 år og jobbet i butikk når jeg gikk på vgs. 

Har ikke høyere utdanning, siden jeg var så skolelei og slett med dysleksi. Kom meg ut i 100 % jobb fra jeg var 19.

Kjøpte min egen leilighet i Oslo da jeg var 22.

Har tatt videreutdanning og flyttet ut av Oslo, med god fortjeneste på leiligheten.

Anonymkode: 61dd1...94f

[AnonymBruker]

Jeg har verken vært heldig eller uheldig. Født i 82, fikk litt lommepenger til jeg var 15 år - fra da av betalte jeg telefon, klær, sminke, treningsavgift, reiser og transport selv. Jobbet mye ved siden av skolen. Lappen betalte jeg selv.

Ble syk tidlig i 20 årene , og det tok mange år før jeg kom meg i jobb. Klarte å få kjøpt meg en knøttliten leilighet i 2011, som jeg har solgt med stor gevinst og har kjøpt meg inn men mannen min. Leiligeten var alltid for liten, men det var det jeg hadde råd til.

Jeg har selv investert i aksjer, ikke akkurat en formue.

Å være uheldig økonomisk ser jeg mer på som om man har rullet seg inn i kredittgjeld før 19 års dagen, har en mann som har spilt bort hus og hjem. Eller kjøpt leilighet i borettslag som har gått konkurs. Man er ikke uheldig fordi man må ta rede på seg selv økonomisk i voksen alder.

Anonymkode: c901a...e82

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har endt opp heldig. Det har kommet som en innsikt litt over tid nå. F.eks. så kjøper jeg meg hva jeg vil på matbutikker eller klesbutikker om jeg er ute en tur. Jeg kjøper stadig nye klær til barnet mitt hvis hun trenger noe. Jeg spurte en venninne om å bli med på helgetur, og hun sa hun måtte regne på det. Det gjør ikke jeg, jeg bare reiser. Så ved å sammenligne tankesettet mitt med andre så skjønner jeg at jeg er litt heldig som ikke trenger tenke over eller bekymre meg for penger eller hvor mye ting koster. Jeg aner ikke hvor mye melk koster eller hvor mye jeg betaler i telefonregning hver måned fordi jeg tenker aldri over det. Det går bare automatisk ut av konto og jeg sitter igjen med nok til å ikke ha bekymringer. 
 

sparer barnetrygden + 1000kr hver måned til datteren innpå egen konto. 

Anonymkode: ef43e...f8f

[AnonymBruker]

Har ikke fått hjelp av foreldre, fordi de vet at vi ikke ville tatt i mot uansett hva. Har det allikevel helt greit i dag, fordi vi har tatt en del smarte valg.

Var ferdig med bacheloren da jeg var 21, begynte i jobb da jeg var 22. I mellom der hadde vi kjøpt vårt første hus. Fikset det en del og solgte med ok fortjeneste noen år senere. Solgte nylig hus nr 2 med god fortjeneste og nedgraderte til mye billigere hus, med behov for en hel del renovering. Har foreløpig økt verdien mer enn pengene vi har lagt inn i oppgradering.

Anonymkode: 2941b...d36

[AnonymBruker]

Verken eller.

Vokst opp med nøkterne foreldre. Kom sammen med en stormannsgal sløser. 
Skilte meg og min stormannsgale eks nektet å dele en krone.

Har fra selv jobbet meg opp fra lite til en del oppsparte midler. Jeg kan nå kjøpe en bil uten lån, dra på en dyr ferie og har 10% igjen på boliglån.

Anonymkode: de9d0...948