Bitterheten er den eneste rettferdiggjørelsen av inntatt offerrolle

[AnonymBruker]

Hele min barndom bød på misbruk, vold, hat og mobbing, og i mitt voksne liv så langt har det kun vært ensomhet, utestenging, stønad fra NAV, alkoholavhengighet, spiseforstyrrelser og fysiske og psykiske smerter. Jeg har vært hos psykolog uten hell. Fordi jeg åpnet meg om dette her inne tidligere, men kun mottok oppgulpet til noen av medlemmene, lar jeg være å gå i detaljer.

Jeg er bitter for at det aldri har fått konsekvenser for noen andre enn meg. Jeg er sint på samfunnet, og meg selv for å ha latt det styre alt i livet mitt. Bitterheten gjør det vanskelig å gå videre, vanskelig å møte mennesker og være positiv. 
 

Jeg skulle ønske jeg kunne gi slipp på det, samtidig som det føles så urettferdig at jeg må. De som har adskillig grunn til å være sint trenger jo ikke å gå til terapi for å få bukt med sinnet? De kan påta seg offerrolle og være bitter, fordi de har god grunn til det!? Det får meg til å føle at mine problemer ikke er viktige, at volden mot meg er rettferdiggjort, og at det eneste gale med det er at jeg er sint. For hvis ikke jeg er bitter lenger; har jeg da noen gang hatt grunn til å være det? 
 

Så jeg klarer ikke å la sinnet slippe tak, på grunn av det jeg har opplevd og fordi det er - kanskje rart nok - den eneste måten jeg kan fortelle meg selv at det som skjedde (og skjer) mot meg er galt. 

Anonymkode: 986f0...4f4

[AnonymBruker]

Åh herlighet, jeg får så vondt av deg💔 Virkelig! Jeg har ikke vært gjennom lignende i det hele tatt, men jeg forstår deg likevel godt i det du skriver. Den følelsen av bitterhet som du sitter med, og som du ikke vet om du vil gi slipp på. Fordi, det er deg alt det fæle gikk utover. At du aldri vil få rettferdighet. Livet kan være så jævlig brutalt og urettferdig. Og du må betale prisen. 

Er det ikke noen av disse som har behandlet deg dårlig som du kan snakke med nå? Anmelde? Få ut litt sinne på? 

Kan du forsøke å bytte psykolog? Til en som kan hjelpe deg å bygge opp et bedre liv, og takle alle følelsene?

Anonymkode: b36b1...fc7

[anonym482]

Samfunnet har sviktet deg. Du skulle fått hjelp for lenge siden. De voksne har også sviktet deg. Du har ALL GRUNN til å være bitter. Men det blir samtidig litt som å drikke en gift og håpe at andre får en lærepenge av det. Jeg er litt lik deg selv om jeg ikke har opplevd like mye vondt. Men INGEN skal fortelle deg at du ikke kan være offer. Da er det dem som mangler kunnskap og tydelgvis ikke har opplevd så mye vondt.

Får så vondt av deg og skulle ønske jeg kunne hjelpe deg mer.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av oppveksten du beskriver. Mitt tydeligste mantra har vært "ikke la bitterheten vinne, den kommer til å gjøre slutt på deg". Dette har jeg på et underlig vis klart. Jeg er rasende, sint, lei meg, redd, trist; alle følelsene. Men ikke bitter. Det tillater jeg meg selv ikke, den hadde spist meg opp. Jeg heier på deg. 

Anonymkode: b706c...588

[AnonymBruker]

Følelser er jo ikke noen fasit, egentlig. Hvis du var bitter før og slutter å være det nå, så sier det egentlig ingenting om du har hatt grunn til å være det eller ikke.

Det er urettferdig det du har vært utsatt for, virkelig. Dessverre er det veldig mange som ikke får det de fortjener og du er en av dem.

Du har alltid fortjent å ha det bra. Jeg håper at du kan hjelpe deg selv til å få det så bra som mulig fremover. Det finnes ikke noe vi kan gjøre med fortida, men vi kan gjøre litt med fremtida. 

Anonymkode: 6f8de...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åh herlighet, jeg får så vondt av deg💔 Virkelig! Jeg har ikke vært gjennom lignende i det hele tatt, men jeg forstår deg likevel godt i det du skriver. Den følelsen av bitterhet som du sitter med, og som du ikke vet om du vil gi slipp på. Fordi, det er deg alt det fæle gikk utover. At du aldri vil få rettferdighet. Livet kan være så jævlig brutalt og urettferdig. Og du må betale prisen. 

Er det ikke noen av disse som har behandlet deg dårlig som du kan snakke med nå? Anmelde? Få ut litt sinne på? 

Kan du forsøke å bytte psykolog? Til en som kan hjelpe deg å bygge opp et bedre liv, og takle alle følelsene?

Anonymkode: b36b1...fc7

Den verste behandlingen er det nesten 30 år siden jeg opplevde, så anmeldelse er nok ikke mulig nå. Hun ene som var fæl døde for noen måneder siden (jeg så dødsannonsen), så hun kan jeg ikke snakke med. De andre nytter det nok ikke å snakke med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få ut sinnet på. Å skaffe en ny psykolog er vanskelig. Det er lange ventelister på det.

Anonymkode: 986f0...4f4

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye bitter, og jeg har ikke engang opplevd så mye vondt som deg. Jeg har bare levd med mye mer begrensninger enn andre på grunn av sykdom. Min erfaring er at bitterhet og andre vonde følelser brenner ut med tiden. Jeg tror det er viktig å ikke kjempe imot følelser, men la de brenne. Da mister de med tiden futten.

 

Anonymkode: f400e...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har vært mye bitter, og jeg har ikke engang opplevd så mye vondt som deg. Jeg har bare levd med mye mer begrensninger enn andre på grunn av sykdom. Min erfaring er at bitterhet og andre vonde følelser brenner ut med tiden. Jeg tror det er viktig å ikke kjempe imot følelser, men la de brenne. Da mister de med tiden futten.

 

Anonymkode: f400e...548

Jeg har også sykdom som har ført med seg en del av den dårlige behandlingen.

Anonymkode: 986f0...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har vært mye bitter, og jeg har ikke engang opplevd så mye vondt som deg. Jeg har bare levd med mye mer begrensninger enn andre på grunn av sykdom. Min erfaring er at bitterhet og andre vonde følelser brenner ut med tiden. Jeg tror det er viktig å ikke kjempe imot følelser, men la de brenne. Da mister de med tiden futten.

 

Anonymkode: f400e...548

Vet ikke helt om de brenner ut.

Anonymkode: 986f0...4f4

[Salamandra]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2025 den 15.41):

Hele min barndom bød på misbruk, vold, hat og mobbing, og i mitt voksne liv så langt har det kun vært ensomhet, utestenging, stønad fra NAV, alkoholavhengighet, spiseforstyrrelser og fysiske og psykiske smerter. Jeg har vært hos psykolog uten hell. Fordi jeg åpnet meg om dette her inne tidligere, men kun mottok oppgulpet til noen av medlemmene, lar jeg være å gå i detaljer.

Jeg er bitter for at det aldri har fått konsekvenser for noen andre enn meg. Jeg er sint på samfunnet, og meg selv for å ha latt det styre alt i livet mitt. Bitterheten gjør det vanskelig å gå videre, vanskelig å møte mennesker og være positiv. 
 

Jeg skulle ønske jeg kunne gi slipp på det, samtidig som det føles så urettferdig at jeg må. De som har adskillig grunn til å være sint trenger jo ikke å gå til terapi for å få bukt med sinnet? De kan påta seg offerrolle og være bitter, fordi de har god grunn til det!? Det får meg til å føle at mine problemer ikke er viktige, at volden mot meg er rettferdiggjort, og at det eneste gale med det er at jeg er sint. For hvis ikke jeg er bitter lenger; har jeg da noen gang hatt grunn til å være det? 
 

Så jeg klarer ikke å la sinnet slippe tak, på grunn av det jeg har opplevd og fordi det er - kanskje rart nok - den eneste måten jeg kan fortelle meg selv at det som skjedde (og skjer) mot meg er galt. 

Anonymkode: 986f0...4f4

Vold, mobbing og alt du har blitt utsatt for er galt, ingen fortjener det, heller ikke du. Det er et ubestridelig faktum og ikke oppe for diskusjon. 

Det at du overkommer det du har blitt utsatt for er ikke det samme som å bagatellisere det. Sinnet ditt går jo bare ut over deg selv, så ved å holde fast i det lar du dem som gjorde deg vondt få fortsette å skade deg.

Den beste hevnen du kan gi er å komme styrket ut av det på andre siden, ikke la dem knekke deg. 

[AnonymBruker]

Bitterhet er som regel en blanding av sinne og sorg.
Begge er berettigede følelser etter en vond barndom. Men kan du få hjelp så får kjent på følelsene uten at du retter dem mot deg selv og ditt eget liv? 

Anonymkode: 2735f...a13

[AnonymBruker]

Jeg var veldig bitter en periode. Noe av det som hjalp meg på vei var å gå i terapi og snakke om roten av problemet og sortere følelser med en god behandler. Men som du sier så er det ikke nødvendigvis så lett å få den hjelpen man trenger i psykisk helsevesen, og andre problemer man har (som også er viktige) kan ta overhånd i samtalen slik at man ikke kommer til roten av problemet. 

Jeg synes bitterheten din er veldig berettighet og en naturlig følelsesreaksjon på hva du har opplevd. Bitterheten beskytter deg også, og det er tryggere å holde på den enn å slippe den. Det er likevel frustrerende når det tar overhånd og hindrer deg i positive opplevelser nå og i fremtiden. Det som skjedde med deg og hvordan dette har påvirket deg i voksenlivet er helt forferdelig. Det vil det alltid være. Men nå fortjener du å ha det bra. Jeg tror at du med tiden vil klare å la bitterheten døyves, og samtidig kjenne berettighet sinne og sorg over det som har skjedd. Jeg håper du finner en god behandler som kan veilede deg gjennom det. Det hjelper å ha en støttende stemme mens du finner ut av ting. Jeg heier på deg, og håper at du vil få det bedre. 🤗

Anonymkode: 1ec50...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2025 den 13.02):

Vet ikke helt om de brenner ut.

Anonymkode: 986f0...4f4

Selv om det er vondt, er det helt i orden at du ikke vet. Du trenger ikke å vite dette nå for at det skal bli bedre i fremtiden. Gi deg selv godt med handlingsrom. 

Anonymkode: 1ec50...405