Dysleksi????

[AnonymBruker]

Ser det er svært mange som har fått konstatert dette nå på sine barn, å deler det ene å det andre ang dette i sosiale medier, da de selv annser dette som en veldig alvorlig «diagnose» og får masse sympati pga dette.

Jeg å min bedre halvdel har henholdsvis dyskalkuli og dysleksi, og vi har overlevd 

har også et barn med utviklingshemming og skulle ønske hen bare hadde dysleksi 

måtte bare få blåst ut 😫

Anonymkode: 15d8b...f90

[Gladgutten79]

Kjenner til flere som er ivrige å dele på SoMe og snakker ofte om dette, da jeg selv sleit med matematikk på skolen.

Jeg var hos ppt og  jeg så ikke på dette som en diagnose, men at jeg var «tunglært»

Kan forstå din frustrasjon da dysleksi og man kan ta utdanning og leve et fullverdig liv er jo ikke det samme person har PU, Autisme , Downs

Endret 1. august av Gladgutten79

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke. Alltid noen som har det bedre, eller verre enn meg selv.

Anonymkode: b137d...5f5

[AnonymBruker]

Gladgutten79 skrev (6 timer siden):

Kjenner til flere som er ivrige å dele på SoMe og snakker ofte om dette, da jeg selv sleit med matematikk på skolen.

Jeg var hos ppt og  jeg så ikke på dette som en diagnose, men at jeg var «tunglært»

Kan forstå din frustrasjon da dysleksi og man kan ta utdanning og leve et fullverdig liv er jo ikke det samme person har PU, Autisme , Downs

Psykisk utviklingshemning, Downs og autisme hører da ikke sammen i samme kategori… høytfungerende autisme er i nabolaget til ADHD, som man kan leve vanlige, fullverdige liv med.

Anonymkode: 84871...9c1

[Gladgutten79]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Psykisk utviklingshemning, Downs og autisme hører da ikke sammen i samme kategori… høytfungerende autisme er i nabolaget til ADHD, som man kan leve vanlige, fullverdige liv med.

Anonymkode: 84871...9c1

Selvsagt jeg vet høytfungerende autisme/asbergers og adhd er noe man kan leve godt med, med autisme tenkte jeg på  barneautisme…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2025 den 15.30):

Ser det er svært mange som har fått konstatert dette nå på sine barn, å deler det ene å det andre ang dette i sosiale medier, da de selv annser dette som en veldig alvorlig «diagnose» og får masse sympati pga dette.

Jeg å min bedre halvdel har henholdsvis dyskalkuli og dysleksi, og vi har overlevd 

har også et barn med utviklingshemming og skulle ønske hen bare hadde dysleksi 

måtte bare få blåst ut 😫

Anonymkode: 15d8b...f90

Men nå kan det jo hende at enkelte har større mål i livet enn å overleve…? Mitt barn har dysleksi, og jeg synes det er utrolig leit. Blir hengende etter sosialt da mye kommunikasjon foregår på chat og hver eneste skrivefeil kommenteres, det gjør skole og studier utrolig mye vanskeligere selv om det er mulig å klare, det tar utrolig mye mer tid å lese en bok, både fag og skjønnlitteratur (å høre en lydbok tar jo ca fire ganger på lang tid som når man leser inne i seg).

Spesielt for intelligente mennesker er dysleksi et stort handicap. For de med 100 og nedover i IQ spiller det sikkert ikke store rollen.

Anonymkode: 0e64c...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men nå kan det jo hende at enkelte har større mål i livet enn å overleve…? Mitt barn har dysleksi, og jeg synes det er utrolig leit. Blir hengende etter sosialt da mye kommunikasjon foregår på chat og hver eneste skrivefeil kommenteres, det gjør skole og studier utrolig mye vanskeligere selv om det er mulig å klare, det tar utrolig mye mer tid å lese en bok, både fag og skjønnlitteratur (å høre en lydbok tar jo ca fire ganger på lang tid som når man leser inne i seg).

Spesielt for intelligente mennesker er dysleksi et stort handicap. For de med 100 og nedover i IQ spiller det sikkert ikke store rollen.

Anonymkode: 0e64c...a9a

Enig, dysleksi gjør alt mer utfordrende. Konsekvensen blir ofte at barnet dropper lang teoretisk utdannelse, og går for praktiske yrkesfag heller. Selv om evnene er tilstede ellers.

Anonymkode: 84871...9c1

[Gladgutten79]

Gikk grunnskolen med 2 med dysleksi de er henholdsvis elektroingeniør og kaptein så muligheten for høyere utdanning er mulig 

[AnonymBruker]

Dysleksi kan for enkelte innebære andre problemområder, som sekvensproblematikk (vansker med å huske navn, analog klokke, ukedager, måneder, osv). 

Min datter fikk konstatert læringsproblemer allerede på 4-årskontrollen, men til tross for kartlegginger hos PPT og BUP gjennom barne- og ungdomstiden kom ingen diagnose. Før PPT på tredje forsøk konstaterte dysleksi i andre halvdel av 10. klasse.

VGS hadde ingen strategi for å skape læringsmiljø for en dyslektiker. Det ble bare å fylle mer på av det samme som aldri hadde fungert: ekstratimer for å terpe på fag, i stedet for å legge til rette for struktur rundt informasjon om lekser, forståelse av oppgaver osv. Tilbakemeldingen fra skolen var at de ikke godt kunne diktere lærerne i hvordan de ga informasjon til elevene. 

Skolen ble en taperarena. Både mor og rådgivere maste om å fullføre første år på videregående. Til slutt satte jeg foten ned og ba henne fritatt i alle fag unntatt ett, slik at hun kunne få mer handlerom til å utforske egen studieteknikk. Skolen hadde ikke noe å tilby. Det faget fikk hun en helt grei karakter 4 i.

Deretter flyttet vi, etter min datters ønske. For å komme bort fra et miljø hun var blitt mobbet og stigmatisert i helt siden barneskolen. Vi tok da full nullstilling. Fjernet presset om skolegang fullstendig, med tydeliggjøring at nå tar vi et år med å "finne oss sjæl". Jeg har selv jobbet med voksne uten fullført VGS, og vet at det blir aldri for sent. Å stresse ungdom gjennom utdanning er kanskje den største synden vårt "kunnskapssamfunn" begår.

Hun jobbet litt i butikk og på bensinstasjon, men året besto ellers av at jeg og min samboer lærte henne opp i husstell og vanlig orden, omsorg for sin bestemor og andre oppgaver, slik at hun kunne føle seg nyttig selv om hun ikke hadde fast jobb eller skolegang.

På vinteren bestemte hun seg for å søke på folkehøgskole. Hennes egen ide, og ganske modig, siden sosial angst var en del av bildet. Hun fikk heldigvis enerom som en god buffer og hadde et enormt utviklende år.

Men å møte systemet med videregående skole igjen ønsket hun ikke, og satset på å få seg en eller annen jobb i stedet for å søke. På forsommeren ble hun imidlertid motivert og fikk derfor lov til å søke etter fristen. Den skolen hun nå møtte HADDE en strategi for de med motivasjons- og/eller lærevansker. Alle elever fikk 1:1-møte med kontaktlærer før skolestart, jeg hjalp henne med huskeliste på det som var hennes problemer. Og det var stort sett bare å forstå oppgavetekst og få strukturert informasjon om aktivititeter osv.

Dette var selvsagt ikke vanskelig for skolen å legge til rette. I vår gikk denne dyslektiske taperen ut med en 6, to 5 og resten 4 på vitnemålet. Hun trengte bare hjelp til å forstå hva som skulle gjøres/skje når i løpet av skoleåret - faglig forståelse var aldri problemet.

Min refleksjon som forelder blir da at den norske skolen har lite fokus på at MILJØET for læring er vel så viktig for mestringsgraden enn VOLUMET av faglig innhold. Hadde dette fokuset vært større tror jeg langt flere av dem som har dysleksi og andre læringsutfordringer i større grad kunne fulgt sine egne interesser og ønskede karrierevei.
 

Anonymkode: 62a7c...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dysleksi kan for enkelte innebære andre problemområder, som sekvensproblematikk (vansker med å huske navn, analog klokke, ukedager, måneder, osv). 

Min datter fikk konstatert læringsproblemer allerede på 4-årskontrollen, men til tross for kartlegginger hos PPT og BUP gjennom barne- og ungdomstiden kom ingen diagnose. Før PPT på tredje forsøk konstaterte dysleksi i andre halvdel av 10. klasse.

VGS hadde ingen strategi for å skape læringsmiljø for en dyslektiker. Det ble bare å fylle mer på av det samme som aldri hadde fungert: ekstratimer for å terpe på fag, i stedet for å legge til rette for struktur rundt informasjon om lekser, forståelse av oppgaver osv. Tilbakemeldingen fra skolen var at de ikke godt kunne diktere lærerne i hvordan de ga informasjon til elevene. 

Skolen ble en taperarena. Både mor og rådgivere maste om å fullføre første år på videregående. Til slutt satte jeg foten ned og ba henne fritatt i alle fag unntatt ett, slik at hun kunne få mer handlerom til å utforske egen studieteknikk. Skolen hadde ikke noe å tilby. Det faget fikk hun en helt grei karakter 4 i.

Deretter flyttet vi, etter min datters ønske. For å komme bort fra et miljø hun var blitt mobbet og stigmatisert i helt siden barneskolen. Vi tok da full nullstilling. Fjernet presset om skolegang fullstendig, med tydeliggjøring at nå tar vi et år med å "finne oss sjæl". Jeg har selv jobbet med voksne uten fullført VGS, og vet at det blir aldri for sent. Å stresse ungdom gjennom utdanning er kanskje den største synden vårt "kunnskapssamfunn" begår.

Hun jobbet litt i butikk og på bensinstasjon, men året besto ellers av at jeg og min samboer lærte henne opp i husstell og vanlig orden, omsorg for sin bestemor og andre oppgaver, slik at hun kunne føle seg nyttig selv om hun ikke hadde fast jobb eller skolegang.

På vinteren bestemte hun seg for å søke på folkehøgskole. Hennes egen ide, og ganske modig, siden sosial angst var en del av bildet. Hun fikk heldigvis enerom som en god buffer og hadde et enormt utviklende år.

Men å møte systemet med videregående skole igjen ønsket hun ikke, og satset på å få seg en eller annen jobb i stedet for å søke. På forsommeren ble hun imidlertid motivert og fikk derfor lov til å søke etter fristen. Den skolen hun nå møtte HADDE en strategi for de med motivasjons- og/eller lærevansker. Alle elever fikk 1:1-møte med kontaktlærer før skolestart, jeg hjalp henne med huskeliste på det som var hennes problemer. Og det var stort sett bare å forstå oppgavetekst og få strukturert informasjon om aktivititeter osv.

Dette var selvsagt ikke vanskelig for skolen å legge til rette. I vår gikk denne dyslektiske taperen ut med en 6, to 5 og resten 4 på vitnemålet. Hun trengte bare hjelp til å forstå hva som skulle gjøres/skje når i løpet av skoleåret - faglig forståelse var aldri problemet.

Min refleksjon som forelder blir da at den norske skolen har lite fokus på at MILJØET for læring er vel så viktig for mestringsgraden enn VOLUMET av faglig innhold. Hadde dette fokuset vært større tror jeg langt flere av dem som har dysleksi og andre læringsutfordringer i større grad kunne fulgt sine egne interesser og ønskede karrierevei.
 

Anonymkode: 62a7c...38f

Her er du inne på noe skikkelig vesentlig.  Vi så her 2 stykk mrd sterk dysleksi.  2 forskjellige videregående i samme fylke

Skole 1

Kontakt lærer pratet med alle elevene 1 til 1, satte inn ppt med en gang, ønsket å vite hvilke måtte lærer du best på. Matte ble flyttet fra klasserommet og ned i verkstedet,  engelsk ble og flyttet ned til verkstedet. Han som aldri hadde hatt engelsk uten om litt i 10 klasse for å gå karakter fikk en 4. Fikk hjelp og støtte der det trengtes og fikk jobbe selvstendig der en mestret.  Gikk ut med snitt på 5.2. 

Skole 2

Skolen nektet å ta inn ppt, det var jo ikke behov etter dems mening enda flere instanser sa det måtte inn bup, sykehus osv. Pga vi aldri fikk skriftlig avslag kunne heler ikke statsforvalter gå inn. Rådgiver på skolen sa rett ut: ved å gi hjelp via ppt vil ungdommen få et forsprang de andre ikke har.  Kom seg gjennom vg1 topp karakter i yrkesfagene, men engelsk, naturfag og matte lå på 2 og 3, fag som på ungdomskolen med rett tilpassing hadde ligget på 4. Så på vg2 samme krangel. Yrkesfag 5 og 6, mens samfunnsfag 3, norsk 2 . Fag bare med rett hjelp kunne forbedrer. I tilleg veldig dårlig Skole sosial. Så ungdommen telte ned for å bli ferdig. 

Så når vi har fått spørsmål av andre om skolen yngste Gikk på er bra, har vi sagt til alle de for skygge bane om de så må søke ungdommen ut av fylket. 

Vi har skrevet skriftlig klage til statsforvalter om forholdene på skolen. Den er fortsatt under behandling 

Anonymkode: a268d...d6d