Han tar lite initiativ til sex

[AnonymBruker]

Jeg har en skikkelig fin mann - han er omsorgsfull og snill, intelligent og generøs. Vi har vært gift i 12 år nå, og når vi først har sex (og da alltid på mitt initiativ) har vi veldig god sex - i alle fall i mine øyne. Problemet er at det er kun jeg som tar initiativ. Han tar ikke initiativ fordi han 1) ikke liker å bli avvist og 2) tenner på at jeg er kåt. Derfor blir det ikke veldig ofte sex - jeg er veldig «styrt» av hormonsyklusen min når jeg tar initiativ, og jeg er kåt rundt eggløsning og i uken rett før mensen. Så våre «vanlige» måneder innebærer sex 2-3 ganger pr mnd max. Noen ganger bare en gang også.

Han uttrykker også at han er tilfreds seksuelt og runker omtrent hver dag i tillegg til vår sex.Så det bygges heller ikke opp noe spenning slik at han får lyst til å ta insj. 
 

Det jeg savner er imidlertid å få mer seksuell oppmerksomhet fra ham - at han viser at han har lyst på meg f eks på morgenen, og at spenningen kan bygge seg opp ila dagen slik at vi kan få lyst å ligge sammen på kvelden. Jeg har sagt at selv om jeg tar insj til sex ganske sjelden, så er det absolutt mulighet for å ha sex oftere - på hans insj. Men da trenger jeg gjerne et «mentalt» forspill først, kanskje flørting og erting sånn at jeg kan forestille meg hva som skal skje og få lyst på det. For meg er det vanskelig å bli kåt hvis det kommer brått på, og da føles det mer som om jeg må «skynde meg» å bli kåt sånn at vi kan ha sex. Så fokuset mitt blir veldig på oppgaven og ikke på å være i øyeblikket. Det blir liksom drepen for lysten.

Det jeg virkelig kunne ønsket var at han kanskje runket litt sjeldnere sånn at han var mer klar for meg. For hvis jeg først da tar insj så kan han ha runket allerede den dagen og selv om vi da ender opp med sex så kommer han ikke av det, og jeg føler meg kjip som er den eneste som får orgasme. Dette skjer ikke hver gang, men kanskje hver 5. gang? 
 

Hele denne situasjonen får meg til å føle at han ikke vil prioritere den innsatsen som skal til for at vi sammen kan ha et mer aktivt sexliv - den jobben som skal til for å bli tent ut over når hormonene mine gjør meg gira. Det blir mer en «lettvint» løsning for å holde seg tilfredsstilt alene uten å måtte jobbe for å «få meg». Og det synes jeg er litt trist. Også det å være den som alltid må ta insj til sex føles ensomt. Er det flere som har det sånn? Noen tips?

Anonymkode: 108bf...005

[AnonymBruker]

Jeg er i nøyaktig samme situasjon, bortsett fra at min mann ikke runker, og vi har hatt sett 2-3 ganger i uka, på mitt initiativ stort sett de siste årene. Jeg blir aldri avvist da, men møtt med stor iver, men jeg har nå gått lei. Tidligere i forholdet tok han oftere initiativ enn utover i forholdet, og jeg har tatt opp utallige ganger at jeg savner dette. Nå siste gangen sa jeg klart fra om at det ikke blir sex igjen før han tar initiativet, og nå er han lei seg over at vi ikke lenger har sex. Vi har ikke hatt sex på to uker nå (mot normalt altså 2-3 ganger i uka), og hver eneste kveld ligger han liksom i sitrende forventning, til tross for at jeg har sagt rett ut at han må ta initiativet. Ene kvelden ristet han litt på rumpa mi, og da spurte jeg "Er dette ment som initiativ til sex?". Da svarte han ikke, men lå seg bare ned og holdt rundt meg til han sovnet. Fulgte ikke opp. 

Vet ikke hvor lenge det nå blir uten sex, men jeg har gått tom angående at initiativet bare skal ligge på meg, og at jeg gir ham service liksom som jeg ikke får tilbake. Det har bestandig vært slik at den som tar initiativet varmer opp den andre, og det er nok her djevelen i dette ligger begravet. Han ønsker å være den som mottar denne oppvarmingen, som han virkelig elsker. Såpass at han blir egoistisk i dette. Utviklet seg til å bli mer og mer egoistisk angående dette, til hans initiativ altså bare uteble helt. 

Jeg har ingenting mot å gi ham samme service, bare han først tar initiativet og gir meg litt oppvarming også, men nei, så nå er vi i denne dumme situasjonen. Jeg gir meg ikke denne gangen, så...

Synes det er skikkelig ironisk at han er litt furt og lei seg for at vi ikke lenger har sex. Han har fått "oppskriften", og jeg har vært lei meg over dette i snart 3 år, så nei jeg gir ikke etter nå. Da onanerer jeg heller. 

Vanskelig når menn bare går i lås og blir egoistiske. Erfart det i tidligere forhold også, og det virker som det er lite evne til refleksjon og å ta tak når menn må gi litt for å få det de selv ønsker. De blir furt istedenfor å gjøre det fornuftige og modne. 

Anonymkode: c923b...bc2

[AnonymBruker]

Jeg lurer på for min del om det kan være at han ikke helt «vet» hvordan han skal få meg i gang? Eller at han er for «hemmet» av sjenanse eller noe til å prøve å forføre meg. Ellers er det lett å tenke at han kanskje bare har blitt litt lat og ikke gidder å jobbe for det. Det er jo mer praktisk å bare ta en håndjobb på badet etter at jeg har pusset tenner og han tror jeg sover? Se litt på noen lettkledde damer på mobilen og komme i mål. Jeg savner å bli begjært, få komplimenter og litt effort. Det er slitsomt å skulle bære alt det intime med relasjonen på egne skuldre. Og det gjøre ikke at jeg føler meg spesielt attraktiv heller. 

Anonymkode: 108bf...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har en skikkelig fin mann - han er omsorgsfull og snill, intelligent og generøs. Vi har vært gift i 12 år nå, og når vi først har sex (og da alltid på mitt initiativ) har vi veldig god sex - i alle fall i mine øyne. Problemet er at det er kun jeg som tar initiativ. Han tar ikke initiativ fordi han 1) ikke liker å bli avvist og 2) tenner på at jeg er kåt. Derfor blir det ikke veldig ofte sex - jeg er veldig «styrt» av hormonsyklusen min når jeg tar initiativ, og jeg er kåt rundt eggløsning og i uken rett før mensen. Så våre «vanlige» måneder innebærer sex 2-3 ganger pr mnd max. Noen ganger bare en gang også.

Han uttrykker også at han er tilfreds seksuelt og runker omtrent hver dag i tillegg til vår sex.Så det bygges heller ikke opp noe spenning slik at han får lyst til å ta insj. 
 

Det jeg savner er imidlertid å få mer seksuell oppmerksomhet fra ham - at han viser at han har lyst på meg f eks på morgenen, og at spenningen kan bygge seg opp ila dagen slik at vi kan få lyst å ligge sammen på kvelden. Jeg har sagt at selv om jeg tar insj til sex ganske sjelden, så er det absolutt mulighet for å ha sex oftere - på hans insj. Men da trenger jeg gjerne et «mentalt» forspill først, kanskje flørting og erting sånn at jeg kan forestille meg hva som skal skje og få lyst på det. For meg er det vanskelig å bli kåt hvis det kommer brått på, og da føles det mer som om jeg må «skynde meg» å bli kåt sånn at vi kan ha sex. Så fokuset mitt blir veldig på oppgaven og ikke på å være i øyeblikket. Det blir liksom drepen for lysten.

Det jeg virkelig kunne ønsket var at han kanskje runket litt sjeldnere sånn at han var mer klar for meg. For hvis jeg først da tar insj så kan han ha runket allerede den dagen og selv om vi da ender opp med sex så kommer han ikke av det, og jeg føler meg kjip som er den eneste som får orgasme. Dette skjer ikke hver gang, men kanskje hver 5. gang? 
 

Hele denne situasjonen får meg til å føle at han ikke vil prioritere den innsatsen som skal til for at vi sammen kan ha et mer aktivt sexliv - den jobben som skal til for å bli tent ut over når hormonene mine gjør meg gira. Det blir mer en «lettvint» løsning for å holde seg tilfredsstilt alene uten å måtte jobbe for å «få meg». Og det synes jeg er litt trist. Også det å være den som alltid må ta insj til sex føles ensomt. Er det flere som har det sånn? Noen tips?

Anonymkode: 108bf...005

Jeg er lik mannen din på den måten at det er hennes kåthet/lyst på sex, som trigger min lyst. Dette fører naturligvis til at jeg mer eller mindre aldri tar initiativ til sex. Jeg begynner heller ikke naturligvis å forføre eller «erte henne opp», da jeg som sagt ikke har sex i tankene selv.

Sexen vi har når vi har den, er helt super. «Kvaliteten» på sexen har ingen verdens ting med hvor ofte eller sjelden jeg får lyst. Hun er en fantastisk elsker og en flott/sexy dame. Det er som sagt selve hennes lyst som trigger min.

Onani har svært liten påvirkning på lysten på sex med partner for min del. Om noe, så fører bare onani til mer lyst, ikke mindre. Sexen jeg har med partner har en helt annen funksjon en hva onani har. Samme for kona sin del også. Vi kan begge ha lyst til å onanere, men ikke ha partnersex. Vi kan også ville ha partnersex, men ikke lyst til å onanere. Onani erstatter ikke sex med partner og motsatt. 
 

Dere har rett og slett et tenningsmønster som er lite kompatibelt dessverre. Jeg vet at det vil være svært vanskelig for mannen din å skulle forandre dette med en varig endring.

Det er like vanskelig som om du skulle forandre ditt tenningsmønster til ikke å få lyst på sex av deg selv. Som du skjønner, ikke særlig enkelt.

 

Anonymkode: c4f8d...b6e

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og har også (bra) sex 2-3 ganger i måneden, rundt hennes eggløsning. Ellers runker jeg ca hver 3. dag. 
Her i gården er det bare hun som tar initiativ, og jeg sier alltid ja. Jeg kan ikke huske at mine fremstøt har ledet til sex utenom eggløsningstiden, og jeg har derfor sluttet å ta i initiativ (når det er meningsløst, og avslag er sårende). Initiativ er altså ikke relatert til runkefrekvens. 

Anonymkode: 878d6...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er lik mannen din på den måten at det er hennes kåthet/lyst på sex, som trigger min lyst. Dette fører naturligvis til at jeg mer eller mindre aldri tar initiativ til sex. Jeg begynner heller ikke naturligvis å forføre eller «erte henne opp», da jeg som sagt ikke har sex i tankene selv.

Sexen vi har når vi har den, er helt super. «Kvaliteten» på sexen har ingen verdens ting med hvor ofte eller sjelden jeg får lyst. Hun er en fantastisk elsker og en flott/sexy dame. Det er som sagt selve hennes lyst som trigger min.

Onani har svært liten påvirkning på lysten på sex med partner for min del. Om noe, så fører bare onani til mer lyst, ikke mindre. Sexen jeg har med partner har en helt annen funksjon en hva onani har. Samme for kona sin del også. Vi kan begge ha lyst til å onanere, men ikke ha partnersex. Vi kan også ville ha partnersex, men ikke lyst til å onanere. Onani erstatter ikke sex med partner og motsatt. 
 

Dere har rett og slett et tenningsmønster som er lite kompatibelt dessverre. Jeg vet at det vil være svært vanskelig for mannen din å skulle forandre dette med en varig endring.

Det er like vanskelig som om du skulle forandre ditt tenningsmønster til ikke å få lyst på sex av deg selv. Som du skjønner, ikke særlig enkelt.

 

Anonymkode: c4f8d...b6e

Takk for at du tok deg tid til å svare så grundig. Det er interessant å lese en manns perspektiv på problemstillingen. Det høres ut som du kanskje er fornøyd med å ha sex i den frekvensen dere har da? Jeg tenkte på et vis at hvis han onanerer mindre så får han kanskje mer sex (med meg) i tankene. Men det er godt mulig han også føler det som to helt separate verdener. Jeg kunne ønske vi hadde mer åpenhet om onani også, og kanskje onanere sammen. Men det er som det er en hemmelig del av hans liv som jeg ikke helt er en del av. Og det respekterer jeg selvsagt. Jeg tror bare det ville vekket oss litt mer ut av mønstrene hvis vi hadde prøvd litt nytt. Og jeg vet at jeg trenger  litt lang oppvarming hvis han skulle tatt insj, gjerne at jeg ble ertet til å begynne å tenke på sex i et par timer før. Men du har kanskje rett - hvis vi ikke er så kompatible akkurat der - så skal jeg i alle fall være fornøyd med det vi har. For selve sexen vår er veldig fin! 

Anonymkode: 108bf...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er mann, og har også (bra) sex 2-3 ganger i måneden, rundt hennes eggløsning. Ellers runker jeg ca hver 3. dag. 
Her i gården er det bare hun som tar initiativ, og jeg sier alltid ja. Jeg kan ikke huske at mine fremstøt har ledet til sex utenom eggløsningstiden, og jeg har derfor sluttet å ta i initiativ (når det er meningsløst, og avslag er sårende). Initiativ er altså ikke relatert til runkefrekvens. 

Anonymkode: 878d6...f0c

Jeg forstår absolutt at avslag er sårende - takk for at du tok deg tid til å svare! Kanskje jeg har vært avvisende før, da barna var små. Det føles som en evighet siden - nå er det litt lettere når de i alle fall de fleste kvelder legger seg selv. Så livsfasen vi er i gjør det kanskje lettere å ha mer sex, men så sitter vi fast i gamle mønster?  

Anonymkode: 108bf...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for at du tok deg tid til å svare så grundig. Det er interessant å lese en manns perspektiv på problemstillingen. Det høres ut som du kanskje er fornøyd med å ha sex i den frekvensen dere har da? Jeg tenkte på et vis at hvis han onanerer mindre så får han kanskje mer sex (med meg) i tankene. Men det er godt mulig han også føler det som to helt separate verdener. Jeg kunne ønske vi hadde mer åpenhet om onani også, og kanskje onanere sammen. Men det er som det er en hemmelig del av hans liv som jeg ikke helt er en del av. Og det respekterer jeg selvsagt. Jeg tror bare det ville vekket oss litt mer ut av mønstrene hvis vi hadde prøvd litt nytt. Og jeg vet at jeg trenger  litt lang oppvarming hvis han skulle tatt insj, gjerne at jeg ble ertet til å begynne å tenke på sex i et par timer før. Men du har kanskje rett - hvis vi ikke er så kompatible akkurat der - så skal jeg i alle fall være fornøyd med det vi har. For selve sexen vår er veldig fin! 

Anonymkode: 108bf...005

Ja. Altså jeg forstår at dette høres rart ut for de som har et helt annet tenningsmønster en meg. Men jeg kan være like fornøyd med å ha sex hver eneste dag, som å ha sex 4 ganger i året. Frekvensen for hvor ofte eller sjeldent jeg har sex spiller liksom ingen rolle, nettop fordi det er partners initiativ og lyst, som trigger min. Og den kan trigges hvor ofte eller hvor sjelden som helst.

Så skjønner jeg jo at den type tenningsmønster jeg har, kan være veldig utfordrende for partner. Heldigvis har jeg en kompatibel partner som trives godt med det og liker at hun selv har full kontroll på akkurat når hun skal ha sex. Alt hun trenger å gjøre er å vise lyst, så er jeg klar.

Samtidig har hun aldri opplevd å måtte avvise meg på de 20+ årene. Ikke en, eneste gang. Hun trives med det, men som sagt, så ville selvfølgelig ikke alle gjort det. Hun trenger heldigvis ikke initiativ fra meg for å føle seg begjært. Hun vet og er trygg på at jeg syntes hun er sexy og at jeg digger sexen vi har. Heldigvis😊

Når det gjelder dette med onani, så er det jo fryktelig synd at han holder ting «skjult» på en måte. Kjipt når det er sperrer som gjør onani så skummelt eller farlig. Det kan godt hende som du sier at en forandring rundt dette også vil ha en påvirkning på seksuallivet deres sammen..?. At det vekker noe eller løsner noe i han. 
 

Tenker at du ikke skal gi opp. Kommunikasjon med åpen dialog uten anklager etc er nok lurt. Jobb litt med hvorfor onani er så skjult osv.

 

Anonymkode: c4f8d...b6e

[Ymse meninger]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er i nøyaktig samme situasjon, bortsett fra at min mann ikke runker, og vi har hatt sett 2-3 ganger i uka, på mitt initiativ stort sett de siste årene. Jeg blir aldri avvist da, men møtt med stor iver, men jeg har nå gått lei. Tidligere i forholdet tok han oftere initiativ enn utover i forholdet, og jeg har tatt opp utallige ganger at jeg savner dette. Nå siste gangen sa jeg klart fra om at det ikke blir sex igjen før han tar initiativet, og nå er han lei seg over at vi ikke lenger har sex. Vi har ikke hatt sex på to uker nå (mot normalt altså 2-3 ganger i uka), og hver eneste kveld ligger han liksom i sitrende forventning, til tross for at jeg har sagt rett ut at han må ta initiativet. Ene kvelden ristet han litt på rumpa mi, og da spurte jeg "Er dette ment som initiativ til sex?". Da svarte han ikke, men lå seg bare ned og holdt rundt meg til han sovnet. Fulgte ikke opp. 

Vet ikke hvor lenge det nå blir uten sex, men jeg har gått tom angående at initiativet bare skal ligge på meg, og at jeg gir ham service liksom som jeg ikke får tilbake. Det har bestandig vært slik at den som tar initiativet varmer opp den andre, og det er nok her djevelen i dette ligger begravet. Han ønsker å være den som mottar denne oppvarmingen, som han virkelig elsker. Såpass at han blir egoistisk i dette. Utviklet seg til å bli mer og mer egoistisk angående dette, til hans initiativ altså bare uteble helt. 

Jeg har ingenting mot å gi ham samme service, bare han først tar initiativet og gir meg litt oppvarming også, men nei, så nå er vi i denne dumme situasjonen. Jeg gir meg ikke denne gangen, så...

Synes det er skikkelig ironisk at han er litt furt og lei seg for at vi ikke lenger har sex. Han har fått "oppskriften", og jeg har vært lei meg over dette i snart 3 år, så nei jeg gir ikke etter nå. Da onanerer jeg heller. 

Vanskelig når menn bare går i lås og blir egoistiske. Erfart det i tidligere forhold også, og det virker som det er lite evne til refleksjon og å ta tak når menn må gi litt for å få det de selv ønsker. De blir furt istedenfor å gjøre det fornuftige og modne. 

Anonymkode: c923b...bc2

Omg jeg hadde klikket på han! Bra du ikke gir deg. Men dumt at dere har hatt en dynamikk om at kun den som tar insj gjør all oppvarming hos den andre. Hvorfor ikke litt begge veier? 

Eller er det det at han ikke vet hvordan han skal ta insj? Bare kløner rundt og tafser litt her og der så man ikke skjønner hva han driver med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg savner å bli begjært, få komplimenter og litt effort. Det er slitsomt å skulle bære alt det intime med relasjonen på egne skuldre. Og det gjøre ikke at jeg føler meg spesielt attraktiv heller. 

Anonymkode: 108bf...005

Når du sier "alt det intime," mener du da andre ting enn sex? I såfall skjønner jeg at det er et problem. Ellers virker det jo som om du stort sett får den sexen du faktisk ønsker, når du ønsker det. Det er nok lettere for ham å lære seg til å gi komplimenter eller kjærtegn enn å bestemme seg for å bli kåt.

Anonymkode: 20076...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når du sier "alt det intime," mener du da andre ting enn sex? I såfall skjønner jeg at det er et problem. Ellers virker det jo som om du stort sett får den sexen du faktisk ønsker, når du ønsker det. Det er nok lettere for ham å lære seg til å gi komplimenter eller kjærtegn enn å bestemme seg for å bli kåt.

Anonymkode: 20076...037

Det er mye av relasjonsarbeidet som faller på meg ja - planlegging av dater, komplimenter, kyssing og kosing. Men ha er alltid entusiastisk når jeg tar insj. Han gjør det bare ikke selv. 
 

Kanskje det er et godt råd du kommer med der - være mer tydelig fra min side på ønsket om kjærtegn og komplimenter. Det føles bare så «needy» å be om komplimenter, hvis du skjønner? 

Anonymkode: 108bf...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja. Altså jeg forstår at dette høres rart ut for de som har et helt annet tenningsmønster en meg. Men jeg kan være like fornøyd med å ha sex hver eneste dag, som å ha sex 4 ganger i året. Frekvensen for hvor ofte eller sjeldent jeg har sex spiller liksom ingen rolle, nettop fordi det er partners initiativ og lyst, som trigger min. Og den kan trigges hvor ofte eller hvor sjelden som helst.

Så skjønner jeg jo at den type tenningsmønster jeg har, kan være veldig utfordrende for partner. Heldigvis har jeg en kompatibel partner som trives godt med det og liker at hun selv har full kontroll på akkurat når hun skal ha sex. Alt hun trenger å gjøre er å vise lyst, så er jeg klar.

Samtidig har hun aldri opplevd å måtte avvise meg på de 20+ årene. Ikke en, eneste gang. Hun trives med det, men som sagt, så ville selvfølgelig ikke alle gjort det. Hun trenger heldigvis ikke initiativ fra meg for å føle seg begjært. Hun vet og er trygg på at jeg syntes hun er sexy og at jeg digger sexen vi har. Heldigvis😊

Når det gjelder dette med onani, så er det jo fryktelig synd at han holder ting «skjult» på en måte. Kjipt når det er sperrer som gjør onani så skummelt eller farlig. Det kan godt hende som du sier at en forandring rundt dette også vil ha en påvirkning på seksuallivet deres sammen..?. At det vekker noe eller løsner noe i han. 
 

Tenker at du ikke skal gi opp. Kommunikasjon med åpen dialog uten anklager etc er nok lurt. Jobb litt med hvorfor onani er så skjult osv.

 

Anonymkode: c4f8d...b6e

Tusen takk for svaret - jeg skal finne en måte å ta det opp. Og veldig nyttig å se det fra din side dette med tenningsmønsteret, tror det er mye likt der! 

Anonymkode: 108bf...005

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (6 timer siden):

Omg jeg hadde klikket på han! Bra du ikke gir deg. Men dumt at dere har hatt en dynamikk om at kun den som tar insj gjør all oppvarming hos den andre. Hvorfor ikke litt begge veier? 

Eller er det det at han ikke vet hvordan han skal ta insj? Bare kløner rundt og tafser litt her og der så man ikke skjønner hva han driver med? 

Han kunne det tidligere. Hadde ikke problemer med det overhodet. At den som var kåt kåtet opp den andre var naturlig da initiativ gikk begge veier, men så begynte han å digge at jeg gir ham slilk service i starten. Såpass at han ble egoistisk angående dette, og bare ventet på mine initiativ. 

Jeg har tidligere alltid blitt veldig kåt av å varme ham opp, men når det over tid kun har gått en vei har jeg gått lei dette. Har pratet med ham om det flere ganger, innen jeg gikk helt lei også. Advart om at det gikk den veien når dette var blitt så ensidig. Helt ærlig føyer han seg inn i rekka av menn som ikke lytter til slikt før det er for sent. Hadde omtrent samme utvikling med min eks også. Da jeg gikk var det et sjokk for ham, selv om jeg hadde tatt opp at han hadde blitt seksuelt egoistisk i to år før jeg gikk så lei at jeg gikk. Han hadde jo tenkt å endre seg hevdet han. Tenke på det hjelper ingenting, og to års tenketid burde ikke være nødvendig. 

Nå repetisjon med ny mann virker det som. 

Jeg er en seksuell kvinne. Den typen menn sier de drømmer om, som ikke er redd for å ta verken initiativ eller styring, og som ønsker jevnlig sex også for egen skyld. Dumt menn er så forbanna dårlig på å ivareta slikt! 

Får se om denne mannen våkner opp nå. Han sier selv at kvinner som meg ikke er lett å finne, seksuelt sett. Min eks maste om det i flere år etter jeg gikk også, til jeg blokket ham. For sent å tenke seg godt om når det er for sent. Denne har ennå en sjanse, men tikk takk, takk takk, tiden renner ut. Det er ikke aktuelt for meg å leve med et dårlig sexliv. Det burde han vite. Jeg er ikke den typen kvinne som synes det er et ok offer på forholdets alter. 

Anonymkode: c923b...bc2

[AnonymBruker]

Ok.

Så her er greien, tror jeg.

Kvinne, 43.

Jeg har alltid hatt stor appetitt på sex. Det TRODDE kjærestene jeg har hatt at de hadde.

Når jeg leste dette fikk jeg litt flashback på tidligere forhold og tilbake til min første kjæreste, så er det jeg som har vært den aggressive. 

Mennene jeg var sammen med var forelsket og konstant kåt, men ja, det var faktisk sjeldent at de tok initiativet til sex.

Klining, klåing her og der ja. Men type "ta meg" uten at jeg ga tydelig signal, skjedde sjeldent. Og da var vi type 18/tidlig 20 årene og de hadde jo konstant stå liksom.

Spoler frem til i dag.

Jeg møtte forloveden min da jeg var 40 og han 47. Samme greien. Han ble stormforelsket i meg og elsker sex, klining, løping, ligge inntil hverandre osv.

Da vi begynte å ha sex så hadde han visse barrier. Jeg har alltid vært veldig åpen og trygg mht sex. Og det innså jeg med han var mye av nøkkelen til at han våget å prøve nye ting. Jeg elsker å bli "tatt" og dominert innimellom.

Men for han så slet han med det pga tidligere erfaringer der partnere har reagert negativt og at han har enorm respekt for kvinner og ikke liker tanken på "nedverdigende" handlinger mot kvinner.

Jeg måtte trygge han mye med tid, oppfordring og handling om at det var greit fordi jeg ønsket det og han kunne være trygg på at jeg ikke følte på verken smerte eller at han behandlet meg dårlig.

Og plutselig slapp villdyret løst. Han har aldri vært så fri og hatt så rå sex før. 

Men tross det så er det jeg som åpner mest for sex. Han kan komme og ta på meg mens jeg vasker opp eller sitter i sofaen etc. Og noen ganger, spre beina mine og gå ned på meg helt ut av det blå.

Men 90% av tiden er det jeg som startet prosessen fordi jeg vet at hans tenningmønster responderer på at jeg viser jeg vil ha han.

Og jeg vet han alltid vil ha meg og. Så hvorfor skal jeg la en sånn detaljer plage meg og straffe både meg og han når løsningen er så enkel som å bare stryke han litt mellom beina?

I hverdagen så viser han med alt hvor mye han verdsetter meg og setter pris på meg og hvor høyt han elsker meg. Han er varm, empatisk, omsorgsfull og min bestevenn.

Han sørger alltid for at jeg har og får alt jeg trenger og ønsker, bidrar likt og mer til på absolutt alt mht barna, hus og økonomi.

Han forteller meg daglig at han synes jeg er vakker og at jeg er alt han vil ha.

So what at jeg må være den litt mer aggressive på sex intiativ når vi da har sykt deilig sex sammen og han alltid prioriterer å tilfredsstiller meg?

 

Anonymkode: b2ebd...a33

[Ymse meninger]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han kunne det tidligere. Hadde ikke problemer med det overhodet. At den som var kåt kåtet opp den andre var naturlig da initiativ gikk begge veier, men så begynte han å digge at jeg gir ham slilk service i starten. Såpass at han ble egoistisk angående dette, og bare ventet på mine initiativ. 

Jeg har tidligere alltid blitt veldig kåt av å varme ham opp, men når det over tid kun har gått en vei har jeg gått lei dette. Har pratet med ham om det flere ganger, innen jeg gikk helt lei også. Advart om at det gikk den veien når dette var blitt så ensidig. Helt ærlig føyer han seg inn i rekka av menn som ikke lytter til slikt før det er for sent. Hadde omtrent samme utvikling med min eks også. Da jeg gikk var det et sjokk for ham, selv om jeg hadde tatt opp at han hadde blitt seksuelt egoistisk i to år før jeg gikk så lei at jeg gikk. Han hadde jo tenkt å endre seg hevdet han. Tenke på det hjelper ingenting, og to års tenketid burde ikke være nødvendig. 

Nå repetisjon med ny mann virker det som. 

Jeg er en seksuell kvinne. Den typen menn sier de drømmer om, som ikke er redd for å ta verken initiativ eller styring, og som ønsker jevnlig sex også for egen skyld. Dumt menn er så forbanna dårlig på å ivareta slikt! 

Får se om denne mannen våkner opp nå. Han sier selv at kvinner som meg ikke er lett å finne, seksuelt sett. Min eks maste om det i flere år etter jeg gikk også, til jeg blokket ham. For sent å tenke seg godt om når det er for sent. Denne har ennå en sjanse, men tikk takk, takk takk, tiden renner ut. Det er ikke aktuelt for meg å leve med et dårlig sexliv. Det burde han vite. Jeg er ikke den typen kvinne som synes det er et ok offer på forholdets alter. 

Anonymkode: c923b...bc2

Haha, du er bare FOR god i senga virker det som 😛 til det punktet hvor de bare mister all sin maskulinitet og vil bare ligge der som mottaker 😛 Hiv en dark romance bok på han så han får litt inspirasjon på hvordan han bør kaste seg over deg og forføre deg 😁

[AnonymBruker]

Jeg møter bare kvinner som «dør» seksuelt etter noen år. De vil gjerne forbli i forholdet, og kan ikke peke på noe som er galt i senga, men lysten er bare ikke der. Ikke på sex, ikke på å onanere og (i følge dem selv) ikke på andre menn.

Hvor møter man dere kvinner som har libido?

Anonymkode: 921aa...4d0

[AnonymBruker]

Min kone har ofte tatt opp dette med meg. Vi har mye sex. Ofte 1-7 ganger pr uke. Hun tar oftest initiativ og jeg jobber med det. Hun er nok ikke klar over hvor ofte hun avviser og hvor dypt det stikker. Hvor mange avvisninger skal man egentlig ta før det har effekt på en person. Jeg har sagt til henne at jeg gjerne tar initiativ så lenge jeg føler meg trygg på at hun ikke avviser meg.. fordi det gjør vondt. Om jeg får en liten anelse om at hun vil si nei så orker jeg ikke utsette meg for det, fordi jeg har opplevd det mange ganger. Om du tenker litt over det selv.. ønsker du at han tar initiativ fordi du vil ha mer sex, eller fordi du vil ha mer seksuell oppmerksomhet? Om det er siste så får du påfyll også når du avviser han.. og han blir nedbrutt. Om du er helt ærlig.. hvor mange ganger avviser du han når han tar i initiativ? De 10 siste gangene han tok initiativ.. hvor mange endte dere opp å ha sex? Mulig han blir avvist 8 av 10 ganger.. det er vondt. Om du ønsker mer initiativ så må du også være sikker på at du ønsker mer sex. 

Anonymkode: a3231...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2025 den 17.47):

Takk for at du tok deg tid til å svare så grundig. Det er interessant å lese en manns perspektiv på problemstillingen. Det høres ut som du kanskje er fornøyd med å ha sex i den frekvensen dere har da? Jeg tenkte på et vis at hvis han onanerer mindre så får han kanskje mer sex (med meg) i tankene. Men det er godt mulig han også føler det som to helt separate verdener. Jeg kunne ønske vi hadde mer åpenhet om onani også, og kanskje onanere sammen. Men det er som det er en hemmelig del av hans liv som jeg ikke helt er en del av. Og det respekterer jeg selvsagt. Jeg tror bare det ville vekket oss litt mer ut av mønstrene hvis vi hadde prøvd litt nytt. Og jeg vet at jeg trenger  litt lang oppvarming hvis han skulle tatt insj, gjerne at jeg ble ertet til å begynne å tenke på sex i et par timer før. Men du har kanskje rett - hvis vi ikke er så kompatible akkurat der - så skal jeg i alle fall være fornøyd med det vi har. For selve sexen vår er veldig fin! 

Anonymkode: 108bf...005

Forstår jeg deg riktig at du trenger flere timer for å tenne? Da skjønner jeg godt at mannen din ikke tar initiativ, hvordan skal han forholde seg til et så langt tidsperspektiv?

Anonymkode: 594f0...fa8

[Lava Anne]

Hvor ofte ønsker hver og en av dere egentlig å ha sex? Det er et godt utgangspunkt for samtale. Har han blitt mye avvist av deg tidligere?

Hvis det er sånn at han egentlig har tatt mye inititiativ overfor deg før og du som hovedregel har hatt lavere sexlyst, kan det hende jeg kjenner meg igjen i mannen din. Jeg hadde høyest sexlyst og prøvde meg mest. Eksen sa ja eller nei, som oftest nei, siden jeg tok insj etter min mengde lyst, som var ganske mye større. Over tid mistet jeg lysten til å ta insj, også selv om jeg ikke tok det personlig. Dermed var det han, med lavest sexlyst, som sto igjen som den som tok initiativ. Han savnet da mine insj.

Hva som skjer er vanskelig å vite, men jeg regner med det er erfaringen, forventningen om avvisning, som gjør jobben; å være kåt på kjæresten sin er som regel en tapt sak, med mindre man synes det er helt greit å bli kåt og så la være å ha sex. Noen synes det er ok.

Det kan være både frustrerende og vondt å gå rundt og ha lyst på partneren hvis man ikke opplever at "det er noen vits". Mulig at kroppen isolerer sexlysten for mer egentid og man heller dyrker de sidene ved forholdet som ikke er seksuelle. Spekulerer jeg. Det er i hvert fall noe som skjer.

Hvis det er problematisk for deg/dere, ville jeg vurdert å gå til sexolog eller noe.

Endret 5. august av Lava Anne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Forstår jeg deg riktig at du trenger flere timer for å tenne? Da skjønner jeg godt at mannen din ikke tar initiativ, hvordan skal han forholde seg til et så langt tidsperspektiv?

Anonymkode: 594f0...fa8

For meg så kan det i alle fall være for brått å tenne ila 5 minutter hvis jeg ikke har vært inne på tanken på sex tidligere den dagen. Det trenger ikke være store ting - men seksuell flørting, små gester som gjør at man får tid og rom til å få lyst senere på dagen. Det er ikke lett å finne frem sin sensuelle side når dagen har gått med på å rydde opp etter 3 andre, logistikk, middag og så endelig kveld og kanskje litt ro. Det er det jeg mener med å være inne på det litt tidligere på dagen. Vekke intimiteten på et vis. Det trenger ikke å være veldig seksuelt, men flørting eller noe som gjør at man connecter litt tidligere enn 5 min inn i sengetiden. Jeg er nok ikke den eneste kvinnen som har det slik? 

Anonymkode: 108bf...005