Føler meg som en dårlig mamma i ferien…

[AnonymBruker]

Vi er på 4. og siste ferieuke nå og jeg føler meg som verdens verste mamma… 

vi hadde de første 3 ukene sammen alle sammen her hjemme. Den siste uken nå har det vært meg og barna. To gutter på 2,5 og 6. Jeg har prøvd å finne på litt med dem fordi de er så i tottene på hverandre HELE tiden; men uansett hva jeg gjør så sitter jeg igjen å føler at det ikke er bra nok. 
 

Vi har vært i badeland en dag, en tur på hytta, og vi har badet i basseng osv hjemme. Likevel ender det alltid i at jeg blir sur og kjeftete fordi det aldri er godt nok. Det er mas HELE jævla dagen, eller de krangler, eller den eldste stikker av fra meg i badeland, eller det er feil lydbok, det er feil film, det er feil sang, det er feil bok.. uansett hva jeg prøver på så blir det ikke godt nok. 
 

Jeg prøver å holde meg rolig og ikke bli sånn sur og kjeftete mamma, men jeg klarer ikke. Det er mas fra alle kanter, hele døgnet. (Natta og) og det er ikke så man får tisse i fred engang. 
i tillegg prøver vi å begrense skjermtid, og det er også lettere sagt enn gjort når man er alene i 12 timer med dem og hele dagen føles som et rent helvette fordi de krangler og slår på hverandre 
 

vet det er sånn det sikkert er for mange.. vil bare høre om flere kjenner på dette nå i ferien😢

Anonymkode: 594d8...c46

[BobbySocks]

Sånn var livet i mange år. Det blir bedre. 

[AnonymBruker]

Så da er spørsmålet, hva tror du preger ungene mest av dårlig stemning og sur mamma eller litt ekstra skjermtid så du får puste?

Anonymkode: 9c72c...e66

[AnonymBruker]

Stå i det, og hold ut ❤ det blir bedre 

Anonymkode: 5974a...6d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er på 4. og siste ferieuke nå og jeg føler meg som verdens verste mamma… 

vi hadde de første 3 ukene sammen alle sammen her hjemme. Den siste uken nå har det vært meg og barna. To gutter på 2,5 og 6. Jeg har prøvd å finne på litt med dem fordi de er så i tottene på hverandre HELE tiden; men uansett hva jeg gjør så sitter jeg igjen å føler at det ikke er bra nok. 
 

Vi har vært i badeland en dag, en tur på hytta, og vi har badet i basseng osv hjemme. Likevel ender det alltid i at jeg blir sur og kjeftete fordi det aldri er godt nok. Det er mas HELE jævla dagen, eller de krangler, eller den eldste stikker av fra meg i badeland, eller det er feil lydbok, det er feil film, det er feil sang, det er feil bok.. uansett hva jeg prøver på så blir det ikke godt nok. 
 

Jeg prøver å holde meg rolig og ikke bli sånn sur og kjeftete mamma, men jeg klarer ikke. Det er mas fra alle kanter, hele døgnet. (Natta og) og det er ikke så man får tisse i fred engang. 
i tillegg prøver vi å begrense skjermtid, og det er også lettere sagt enn gjort når man er alene i 12 timer med dem og hele dagen føles som et rent helvette fordi de krangler og slår på hverandre 
 

vet det er sånn det sikkert er for mange.. vil bare høre om flere kjenner på dette nå i ferien😢

Anonymkode: 594d8...c46

De mangler tilknytning. Bruk tid på hver enkelt av dem. 20 min her og der gjør underverker. Da slutter de å utagere på hverandre og føle de konkurrerer om deg. Og prøv å ha mer stabilt humør, det påvirker dem enormt. 

mas må du tåle, de blir mer masete når de ikke har faste rutiner. Ingen roper på meg før jeg forsvinner 20 meter unna ungene, da er det mas og skrik med en gang. Dødsslitsomt. 

Anonymkode: 63875...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er på 4. og siste ferieuke nå og jeg føler meg som verdens verste mamma… 

vi hadde de første 3 ukene sammen alle sammen her hjemme. Den siste uken nå har det vært meg og barna. To gutter på 2,5 og 6. Jeg har prøvd å finne på litt med dem fordi de er så i tottene på hverandre HELE tiden; men uansett hva jeg gjør så sitter jeg igjen å føler at det ikke er bra nok. 
 

Vi har vært i badeland en dag, en tur på hytta, og vi har badet i basseng osv hjemme. Likevel ender det alltid i at jeg blir sur og kjeftete fordi det aldri er godt nok. Det er mas HELE jævla dagen, eller de krangler, eller den eldste stikker av fra meg i badeland, eller det er feil lydbok, det er feil film, det er feil sang, det er feil bok.. uansett hva jeg prøver på så blir det ikke godt nok. 
 

Jeg prøver å holde meg rolig og ikke bli sånn sur og kjeftete mamma, men jeg klarer ikke. Det er mas fra alle kanter, hele døgnet. (Natta og) og det er ikke så man får tisse i fred engang. 
i tillegg prøver vi å begrense skjermtid, og det er også lettere sagt enn gjort når man er alene i 12 timer med dem og hele dagen føles som et rent helvette fordi de krangler og slår på hverandre 
 

vet det er sånn det sikkert er for mange.. vil bare høre om flere kjenner på dette nå i ferien😢

Anonymkode: 594d8...c46

«uansett hva jeg prøver blir det ikke godt nok» - fordi de trenger emosjonell kontakt med deg, ikke badeland etc. 

Anonymkode: 63875...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

De mangler tilknytning. Bruk tid på hver enkelt av dem. 20 min her og der gjør underverker. Da slutter de å utagere på hverandre og føle de konkurrerer om deg. Og prøv å ha mer stabilt humør, det påvirker dem enormt. 

mas må du tåle, de blir mer masete når de ikke har faste rutiner. Ingen roper på meg før jeg forsvinner 20 meter unna ungene, da er det mas og skrik med en gang. Dødsslitsomt. 

Anonymkode: 63875...6ab

Njæ, mine har veldig god tilknytning. De får masse tid med meg, både sammen og alene. De konkurrerer likevel og er i tottene på hverandre, men de leker selvsagt også fint sammen og har det fint sammen. Tror søskenkrangling er svært vanlig, og ikke nødvendigvis et tegn på dårlig tilknytning. 

Anonymkode: 7cd03...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Njæ, mine har veldig god tilknytning. De får masse tid med meg, både sammen og alene. De konkurrerer likevel og er i tottene på hverandre, men de leker selvsagt også fint sammen og har det fint sammen. Tror søskenkrangling er svært vanlig, og ikke nødvendigvis et tegn på dårlig tilknytning. 

Anonymkode: 7cd03...c7d

Herregud. Hva har du med saken å gjøre? TS forteller om sitt problem. Jeg snakker ikke generell tilknytning, men typisk at man glemmer de små stundene når det er sommer. 

Anonymkode: 63875...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Njæ, mine har veldig god tilknytning. De får masse tid med meg, både sammen og alene. De konkurrerer likevel og er i tottene på hverandre, men de leker selvsagt også fint sammen og har det fint sammen. Tror søskenkrangling er svært vanlig, og ikke nødvendigvis et tegn på dårlig tilknytning. 

Anonymkode: 7cd03...c7d

Barn som føler de må konkurrere om foreldrene sine krangler MYE mer enn barn som ikke gjør det. 

Anonymkode: 63875...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud. Hva har du med saken å gjøre? TS forteller om sitt problem. Jeg snakker ikke generell tilknytning, men typisk at man glemmer de små stundene når det er sommer. 

Anonymkode: 63875...6ab

Hva er problemet ditt?

Anonymkode: 7cd03...c7d

[AnonymBruker]

I get you, mama ❤️ Gjør det du må for å overleve, sett på litt ekstra tv en dag, spis sjokolade i smug, trekk deg unna for å gjøre en pusteøvelse en gang i blant og så videre. Det blir bedre når de blir større!

Anonymkode: 05eb1...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barn som føler de må konkurrere om foreldrene sine krangler MYE mer enn barn som ikke gjør det. 

Anonymkode: 63875...6ab

I noen tilfeller er det greia, tror jeg. Men hvor mye barna krangler handler vel så mye om barnas temperament og interesser og hvor godt de går overens. 

TS skriver at hun er alene med barna nå. Og med to barn som er små, men likevel i litt ulik alder og én omsorgsperson, så kan det være rimelig vanskelig å få særlig kvalitetstid med hver av dem alene uten at den andre føler seg overlatt til seg selv. 

Jeg har to tette, med temperament som er en god match, mye felles interesser, og litt ulik døgnrytme. Det tror jeg faktisk er en god del enklere, og det er fordi jeg har flaks. Jeg støtter sjokolade i smug, det er lov med TV når man er utslitt og om et av barna er våken mens det andre sover (daglur, hvis en våkner tidligere om morgenen eller sovner senere på kvelden), er det en gylden anledning til å gjøre noe bare den våkne og du. 

At du klarte badeland med to små er forresten imponerende, TS. Det gjør ikke jeg og det er ikke snakk om at jeg kommer til å prøve det en gang før de blir mye eldre. 

Anonymkode: 9d583...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I noen tilfeller er det greia, tror jeg. Men hvor mye barna krangler handler vel så mye om barnas temperament og interesser og hvor godt de går overens. 

TS skriver at hun er alene med barna nå. Og med to barn som er små, men likevel i litt ulik alder og én omsorgsperson, så kan det være rimelig vanskelig å få særlig kvalitetstid med hver av dem alene uten at den andre føler seg overlatt til seg selv. 

Jeg har to tette, med temperament som er en god match, mye felles interesser, og litt ulik døgnrytme. Det tror jeg faktisk er en god del enklere, og det er fordi jeg har flaks. Jeg støtter sjokolade i smug, det er lov med TV når man er utslitt og om et av barna er våken mens det andre sover (daglur, hvis en våkner tidligere om morgenen eller sovner senere på kvelden), er det en gylden anledning til å gjøre noe bare den våkne og du. 

At du klarte badeland med to små er forresten imponerende, TS. Det gjør ikke jeg og det er ikke snakk om at jeg kommer til å prøve det en gang før de blir mye eldre. 

Anonymkode: 9d583...dc5

Det jeg synes er det beste med forum er at man får perspektiver man ellers kanskje ikke ville fått fordi folk ikke er ærlige eller man prater rett og slett ikke om mange av tingene med folk. Jeg har en 3-åring og en 5-åring og er ofte i badeland med dem alene fordi mannen min jobber. Nå har jeg barn nr. 3 på vei og jeg håper jeg kan ta dem med alle sammen alene, hvis ikke føler jeg vi blir veldig begrenset. Det jeg ikke har tenkt på er at jeg kanskje bør være litt stolt av at jeg «fikser» badeland med to barn alene. Jeg var ikke klar over at det var noe andre synes er for krevende. På samme måte gjør sikkert du andre ting med dine barn jeg syns er helt umulig, så det var ikke meningen å opphøye meg selv her. Bare å minne meg på at man skal skryte litt av seg selv innvendig for ting man faktisk får greit til som mor.

Og til deg ts - vit at du er ikke alene. Jeg har vært alene med mine to i nesten 3 uker og jeg har grått og vært fortvilt sliten flere ganger på grunn av evig krangling. Og ingen skal få si at det skyldes mangel på tilknytning til meg. Ungene blir jo lei av hverandre på samme måte som at vi voksne blir lei av å være mye sammen med andre over lengre tid. Det er helt forståelig. Men akk så slitsomt!!

Anonymkode: 8a0aa...348