Er det ikke trist å ha delt foreldreansvar?

[AnonymBruker]

Ja jeg vet man ikke skal holde sammen kun for at barna skal slippe å bli "skilsmissebarn", men er det ikke en enorm sorg å bare få sett barna sine enten halvparten av tiden eller selv mindre? Det skrives jo i media hele tiden om tidsklemma og foreldre som ikke har nok tid til å følge opp barna sine, kun noen timer per dag etter barnehage (for de som har små barn) og ellers fritidsaktiviteter osv osv. Men slenger man på delt foreldreansvar i tillegg så ser man jo knapt barnet/barna i løpet av barndommen. I tillegg får man mest sannsynlig bare halvparten av høytider, bursdager osv, det finnes selvfølgelig unntak.

Jeg synes dette høres utrolig trist ut. Tiden går jo allerede i en rasende fart. Har kanskje enda mer vansker med å forstå hvordan man kan være uten barna sine så lenge når jeg kun har vært borte 1 natt fra min førstefødte på 3 år. Og nei jeg har ikke et perfekt forhold, er sikkert mange som oss som kaster inn håndkleet og ikke gidder mer. Vi krangler ikke eller noe sånt, men er mer som kollegaer i familien AS.  Er det mer innafor å bryte opp familien for å få lov til å kjenne meg forelsket og barnløs(i perioder) enn å bli i et forhold som er ganske dødt for øyeblikket men til gjengjeld er vi supre sammen som foreldre? 

Og jeg skjønner absolutt de som forlater ektefelle pga misbruk mentalt eller fysisk selvfølgelig. Det er også skadelig for barna. Her tenker jeg på alle som bryter opp pga ting som for lite sex, lidenskap, ikke forelsket eller for de har funnet en ny. 

Anonymkode: 99f29...b89

[AnonymBruker]

Så absolutt ikke! Jeg får tid til meg selv, pusterom, sove litt ekstra, jobbe litt ekstra osv, når jeg ikke har barna. 

Anonymkode: 39968...bc0

[AnonymBruker]

Synes det høres utrolig deilig ut. Tid for både kvalitetstid for barna og for seg selv. Perfekt løsning.

Anonymkode: 9b99f...786

[AnonymBruker]

På ingen måte - misunner på en måte venninner som har det slik. 

Barnefrie uker; jobber mye overtid, trener mye, tar alt av husarbeid og praktiske oppgaver, er sosiale. Får hvilt og sovet. 

Med barna; jobber korte dager, har ingen andre forpliktelser, er virkelig til stedet, finner på ting sammen, er uthvilt med mye overskudd. 

På en måte får man mye mer kvalitetstid, og mer tid, samlet sett. 

Anonymkode: 138a9...c0a

[AnonymBruker]

Føler lite på sorg som du beskriver. Jeg har mer tid til å hente meg inn og gjøre unna husarbeid og diverse de ukene jeg er alene, og mer overskudd til å tilbringe ekte kvalitetstid med barnet når hen er hos meg. 
 

Innimellom kjenner jeg selvsagt på savn, men vi har en utrolig mye hyggeligere hverdag sammen slik det er nå. 

Anonymkode: 4e047...592

[Fighter83]

Nope, bare skikkelig digg å ha barna for meg selv når jeg har de og fri når far har de + at vi kan samarbeide om å ha barna alene om barna har et behov for det o.l. Kjekt med et godt samarbeid foreldre imellom 💪

[AnonymBruker]

Jo, det er helt grusomt! Jeg ville ikke skilles fra barna mine, men dessverre elsker mannen min noen andre en meg - så jeg hadde ingen valg. Det er definitivt min største sorg i livet.

Klart jeg får mye mer tid til meg selv, men jeg ville valgt barna fremfor meg selv 10/10. Dessverre står man sjakk matt når  partneren velger å gå💔

Jeg har uansett gått all in for å være 100 % mamma selv om jeg mister 50 % tid. Alle høytider feries sammen, og jeg stiller opp på fritidsaktiviteter, skole osv, selv om det ikke er «min» uke. Ungene kan ringe meg og komme innom når de vil, og vi snakkes nesten hver dag

Anonymkode: accf2...743

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker forferdelig om jeg skal gå en uke av gangen uten å se barnet mitt.. Hun er bare 3 år da, det er nok verre når de er små sikkert. Så fra min side er det veldig høy terskel før jeg ville flyttet fra mannen akkurat nå iallfall. 

Anonymkode: 28c4b...020

[AnonymBruker]

En kollega av meg skryter av dette og synes det er digg, kan anbefales på det sterkeste sier han, jeg for mitt vedkommende elsker å gi barna mine en klem vær dag å si jeg er glad i dem

Anonymkode: 3d978...104

[AnonymBruker]

Virker som noe veldig unaturlig i å skulle være atskilt fra sitt barn. Når man har en uke «fri» må man da tenke veldig mye på barna. Er samarbeid med eks dårlig, han har en ny man ikke helt liker , og man ikke helt stoler på at eks følger opp like bra så må det være helt forferdelig. Ikke minst det at man bekymrer seg for om barna faktisk ikke har det så bra oppi det hele. Mange med nye partnere blir jo veldig opptatt av sine nye partnere osv..

Anonymkode: d526d...ff9

[Uanonym bruker]

Tror du mener delt omsorg. Delt foreldreansvar har vel alle (med mindre en forelder er død eller fullstendig ubrukelig).

[fru Alving]

Hva skal folk gjøre mener du, du vet at de fleste brudd er initiert av en av partene?

Den andre har gjerne ikke noe valg.

[AnonymBruker]

Virker som en del foreldre ønsker det sånn, fordi de da kan prioritere seg selv i stedet for barnet/barna mye av tiden. 

Anonymkode: 620c3...ecf

[Brunello]

fru Alving skrev (5 minutter siden):

Hva skal folk gjøre mener du, du vet at de fleste brudd er initiert av en av partene?

Den andre har gjerne ikke noe valg.

Hun mener at den som initierer bruddet skal tenke seg bedre om. Noe jeg er enig i. 
Jeg tror at de som svarer at de liker tilværelsen med 50/50 ikke er de ts tenker på. For de som synes  det er deilig å slippe partner og barn har antakelig hatt veldig kjipt samliv.

[AnonymBruker]

Har ungene 100%, selv med delt foreldreansvar. Far er ikke interessert, så nei man trenger ikke å gå glipp av noe som helst etter ett brudd. 

Du blander foreldreansvar og omsorg. 

Anonymkode: 71bb7...c93

[AnonymBruker]

Jeg elsker ungene mine, men jeg sitter ikke å gråter av savn når jeg ikke har dem , da jobber jeg ekstra , er med kjæresten , sosial med venner osv . Men jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg har et barn som gråter av savn 😫 

Anonymkode: 9bd5f...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jeg vet man ikke skal holde sammen kun for at barna skal slippe å bli "skilsmissebarn", men er det ikke en enorm sorg å bare få sett barna sine enten halvparten av tiden eller selv mindre? Det skrives jo i media hele tiden om tidsklemma og foreldre som ikke har nok tid til å følge opp barna sine, kun noen timer per dag etter barnehage (for de som har små barn) og ellers fritidsaktiviteter osv osv. Men slenger man på delt foreldreansvar i tillegg så ser man jo knapt barnet/barna i løpet av barndommen. I tillegg får man mest sannsynlig bare halvparten av høytider, bursdager osv, det finnes selvfølgelig unntak.

Jeg synes dette høres utrolig trist ut. Tiden går jo allerede i en rasende fart. Har kanskje enda mer vansker med å forstå hvordan man kan være uten barna sine så lenge når jeg kun har vært borte 1 natt fra min førstefødte på 3 år. Og nei jeg har ikke et perfekt forhold, er sikkert mange som oss som kaster inn håndkleet og ikke gidder mer. Vi krangler ikke eller noe sånt, men er mer som kollegaer i familien AS.  Er det mer innafor å bryte opp familien for å få lov til å kjenne meg forelsket og barnløs(i perioder) enn å bli i et forhold som er ganske dødt for øyeblikket men til gjengjeld er vi supre sammen som foreldre? 

Og jeg skjønner absolutt de som forlater ektefelle pga misbruk mentalt eller fysisk selvfølgelig. Det er også skadelig for barna. Her tenker jeg på alle som bryter opp pga ting som for lite sex, lidenskap, ikke forelsket eller for de har funnet en ny. 

Anonymkode: 99f29...b89

Tristere å leve med noen som ikke elsker deg eller viser deg noen form for respekt. 

Anonymkode: 3eea0...8b6

[AnonymBruker]

Jeg mener man ikke skal holde sammen hvis det ikke fungerer.

Men dere et par har tross alt valgt å få barn i sammen å da må man gjøre det beste for barna og det er i sammen eller som skilt.

Foreldrene må legge alle følelser til side å jobbe for at barna har det bra. 

Ha et godt sammarbeid for det handler ikke om foreldrene lenger, men om barna.

 

Anonymkode: c8fab...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Virker som en del foreldre ønsker det sånn, fordi de da kan prioritere seg selv i stedet for barnet/barna mye av tiden. 

Anonymkode: 620c3...ecf

Har verken lest her, eller oppfattet i det virkelige liv, at det er en ønsket situasjon. Man ønsker et godt forhold. Og at barn skal vokse opp i et samlet og lykkelig hjem. 

Men når man først er i en situasjon så har man to valg; 1) se det positive i det, og spille på mulighetene, 2) begrave seg i det negative. 

Anonymkode: 138a9...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virker som en del foreldre ønsker det sånn, fordi de da kan prioritere seg selv i stedet for barnet/barna mye av tiden. 

Anonymkode: 620c3...ecf

Det er selvfølgelig ikke en ønskesituasjon, men når det først er slik så er det lurt å finne det positive i situasjonen.

Ved å få en uke til seg selv så betyr det også at man har mer overskudd og glede den uka man har barnet. Det kan barnet dra nytte av, i stedet for en sliten mor (eller far) som hangler seg gjennom hverdagen.

Anonymkode: c6422...331