Vi blir ikke enige om flytting

[AnonymBruker]

Fortvilet og trenger råd 😔

Jeg har et barn med ADHD og angst. Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men vi har vært sammen en stund så vi vurdere å flytte sammen for å få en lettere hverdag med det praktiske og det å kunne hjelpe hverandre mer i hverdagen. Utfordringen er at jeg ønsker at vi skal kjøpe noe sammen, siden det er barn inni bildet ønsker jeg at det skal være forutsigbart og trygt for de. Han er ikke enig. Han mener vi(jeg og barna) bare kan flytte inn til han og at det føles tryggere enn at vi binder oss økonomisk til hverandre ved å eie sammen. Han mener barnas forutsigbarhet går på bekostning av at vi kan flytte sammen og at jeg er urimelig når jeg ”krever“ å kjøpe noe sammen for at vi skal få til et samboerskap. 
Er jeg urimelig og har for store krav? Vi blir bare ikke enig og det føles tungt 😔 Hva skal jeg gjøre for å møte han uten å miste meg selv?

Anonymkode: f4d87...6e1

[AnonymBruker]

Fortvilet og trenger råd 😔
Jeg har et barn med ADHD og angst. Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men vi har vært sammen en stund så vi vurdere å flytte sammen for å få en lettere hverdag med det praktiske og det å kunne hjelpe hverandre mer i hverdagen. Utfordringen er at jeg ønsker at vi skal kjøpe noe sammen, siden det er barn inni bildet ønsker jeg at det skal være forutsigbart og trygt for de. Han er ikke enig. Han mener vi(jeg og barna) bare kan flytte inn til han og at det føles tryggere enn at vi binder oss økonomisk til hverandre ved å eie sammen. Han mener barnas forutsigbarhet går på bekostning av at vi kan flytte sammen og at jeg er urimelig når jeg ”krever“ å kjøpe noe sammen for at vi skal få til et samboerskap. 
Er jeg urimelig og har for store krav? Vi blir bare ikke enig og det føles tungt 😔 

Anonymkode: 70375...08c

[AnonymBruker]

Dette er ikke det svaret du vil ha. Jeg anbefaler at dere forblir særborere. Du har barn med spesielle behov. Han har ingen forutsetning til å se hvordan den nye hverdagen blir. Dette vil bare fungere i noen ytterst få tilfeller. Når det er sagt, hadde jeg aldri flyttet inn til han. Da blir dere gjester i hans hjem. Jeg er enig i at forutsetningene må være at dere skaper noe sammen. Ulempen er at dersom det ikke fungerer, blir det mer å rydde opp i. 

Anonymkode: 80d3b...df3

[AnonymBruker]

Greit å prøve å bo sammen først, før man binder seg til å kjøpe noe sammen. 

Anonymkode: 7c6ea...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva skal jeg gjøre for å møte han uten å miste meg selv?

Du forblir særboer. Du har barn å tenke på. Ved et brudd blir det nok en flytting uansett hvordan dere eier eller bor sammen. For barnets del, for barnets trygghet og stabilitet, behold dagens status. 

Anonymkode: 09fe0...db2

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det kan være risikabelt å kjøpe noe sammen med en gang, i og med at han ikke aner hvordan det er å ha stebarna boende hos seg fulltid. Det kanskje krevende å kjøpe og selge bolig i dagens marked, i tillegg til at det er kostbart. Kan du kanskje leie ut din egen bolig i 6 mnd, mens dere tester ut å bo sammen hos ham? Jeg skjønner at det er en stor påkjenning å bo som gjester hos ham, det føles jo som en midlertidig landing. Samtidig så er det greit å teste ut den nye hverdagen, akkurat der er jeg faktisk enig med ham. 

Anonymkode: 8bf33...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Greit å prøve å bo sammen først, før man binder seg til å kjøpe noe sammen. 

Anonymkode: 7c6ea...f37

Føler dette gjelder før det er barn i bildet.
Når det ER barn i bildet tenker jeg man må være voksen nok til å klare å bestemme seg for om dette er et forhold man ser for seg skal vare - eller ikke. Problemet er jo at når man stritter i mot tilsier vel mye at man antagelig ikke er overbevist om varighet eller ikke ser seg klar til å gå "all in". Og det er jo et kjempeproblem for fremtidig stabilitet. Så, om man ikek er klar for å gå all in når det er barn i bildet, så føler jeg nesten at resten sier seg selv. Da er vel ikke forholdet egentlig der det burde være for å fortsette. Eventuelt fortsette å date og holde barna utenfor, men oftest vil en part videre. Da er det tiden for de vanskelige valgene, og tid for å være en ansvarlig voksen. Som kvinne og mor hadde jeg jo selv ikke ønsket å gå videre i et forhold med en som såpass tydelig sier at han ikke er all in. Jeg hadde ikke sett poenget med å fortsette.

Alt er mye enklere før man får barn...

Anonymkode: 02728...14d

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fortvilet og trenger råd 😔

Jeg har et barn med ADHD og angst. Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men vi har vært sammen en stund så vi vurdere å flytte sammen for å få en lettere hverdag med det praktiske og det å kunne hjelpe hverandre mer i hverdagen. Utfordringen er at jeg ønsker at vi skal kjøpe noe sammen, siden det er barn inni bildet ønsker jeg at det skal være forutsigbart og trygt for de. Han er ikke enig. Han mener vi(jeg og barna) bare kan flytte inn til han og at det føles tryggere enn at vi binder oss økonomisk til hverandre ved å eie sammen. Han mener barnas forutsigbarhet går på bekostning av at vi kan flytte sammen og at jeg er urimelig når jeg ”krever“ å kjøpe noe sammen for at vi skal få til et samboerskap. 
Er jeg urimelig og har for store krav? Vi blir bare ikke enig og det føles tungt 😔 Hva skal jeg gjøre for å møte han uten å miste meg selv?

Anonymkode: f4d87...6e1

Her er realiteten fra kjærestestadiet der man har ingen forpliktelser ovenfor hverandre, til en realitet der man skal bo sammen. 

Hvis han mener du skal leie hos han, da har du allerede passert kvinnefellen. 

Slik jeg ser det, så tror jeg ikke dette kommer til å gå for dere. Beskytt barna der du bor. Det er det mest forutsigbare. Regner med du har en barnefar også, som trenger å møte barnet ditt i trygge omgivelser. Kjærlighet til barn veldig viktig fra ekte foreldre.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fortvilet og trenger råd 😔

Jeg har et barn med ADHD og angst. Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men vi har vært sammen en stund så vi vurdere å flytte sammen for å få en lettere hverdag med det praktiske og det å kunne hjelpe hverandre mer i hverdagen. Utfordringen er at jeg ønsker at vi skal kjøpe noe sammen, siden det er barn inni bildet ønsker jeg at det skal være forutsigbart og trygt for de. Han er ikke enig. Han mener vi(jeg og barna) bare kan flytte inn til han og at det føles tryggere enn at vi binder oss økonomisk til hverandre ved å eie sammen. Han mener barnas forutsigbarhet går på bekostning av at vi kan flytte sammen og at jeg er urimelig når jeg ”krever“ å kjøpe noe sammen for at vi skal få til et samboerskap. 
Er jeg urimelig og har for store krav? Vi blir bare ikke enig og det føles tungt 😔 Hva skal jeg gjøre for å møte han uten å miste meg selv?

Anonymkode: f4d87...6e1

Et barn med ADHD og angst MÅ ha forutsigbarhet. Å flytte i seg selv er traumatisk for dette barnet, ennå verre hun/han har begynt på skolen. Så vær så snill å ikke gjør det, han kan heller flytte til dere eller i området der dere bor så barnet får gå i samme barnehage eller skole. 

Anonymkode: c7cad...db5

[Chantielle]

2 like tråder er slått sammen.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Han får prøvebo hos dere først... for å se hvordan barnet (og kjæreste) takler dette. Så kan dere vurdere på nytt om dere skal flytte til han. Ville uansett leid ut egen bolig for å ha en retrett-mulighet. For et barn med særskilte behov kan det bli i meste laget å takle både nytt bosted og ny mann i familien samtidig... å prøve hjemme først, vil nok oppleve tryggest for barnet. 

Anonymkode: 22d4f...274

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig. Men denne uenigheten dere har er så grunnleggende at dere absolutt ikke bør bli samboere i det hele tatt. Tenk på barna dine, ikke flytt sammen med en mann "av praktiske" årsaker. Det er helt feil grunnlag, og ikke det beste for barna. Nettopp pga forutsigbarhet bør dere vente i flere år til. Nå er du fortvilet, det er ikke slik det skal være når man ønsker å bo sammen med sin livsledsager resten av livet. Dere bør gifte dere før dere utsetter barna for dette, og det høres det ut som ingen av dere er klare for i det hele tatt. 
Hvorfor bli samboere nå? Det er ingen fordeler for noen av dere, syns jeg det høres ut som. Hvis han veldig gjerne vil hjelpe deg med praktiske ting i hverdagen, kan han da gjøre det nå, uten at dere flytter inn hos ham? Og hvorfor skal du "hjelpe ham til en lettere og mer praktisk hverdag", har du noe som helst overskudd til det, og hvorfor er det til det beste for barna dine?  

Anonymkode: 74b03...463

[AnonymBruker]

Hvis du er mest opptatt av barnets trygghet forblir dere særboere. Men jeg skjønner at det ikke er fullt så svart/hvit, du vil jo leve litt selv også.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er riktig løsning å kjøpe noe sammen med en gang. På sikt synes jeg absolutt at man skal kjøpe noe sammen, gå inn likt og bo på like premisser. Men jeg synes det er mer fornuftig å teste ut samboerskap før man investerer millioner sammen. Ikke like romantisk, men fornuftig.

Det jeg da reagerer på er at han mener at dere skal flytte inn til han. Det skaper definitivt mest usikkerhet for barnet. Være "gjest" i en annens hjem, samtidig som man skal bo på ny plass (ny skole? Nye venner?), man får en ny omsorgsperson 24/7 OG barnet skal måtte flytte enda en gang om dere kjøper noe nytt på sikt? Det er egoistisk av han. Hadde han forstått hva barn trenger hadde han som en selvfølge foreslått å bo hos dere frem til dere kjøper noe sammen. Om det da ikke funker (som det kan virke som han er redd for?), blir ikke endringene så store for barnet.

Så om dere skal prøve dette er det eneste alternativet i mine øyne at han flytter inn til dere og leier ut sitt eget.

Hans løsning er for meg et rødt flagg på hele fyren..

Anonymkode: 1dca3...2e0

[BobbySocks]

Du har barn? Han flytter inn til deg. Fungerer det ikke flytter han ut igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du er mest opptatt av barnets trygghet forblir dere særboere. Men jeg skjønner at det ikke er fullt så svart/hvit, du vil jo leve litt selv også.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er riktig løsning å kjøpe noe sammen med en gang. På sikt synes jeg absolutt at man skal kjøpe noe sammen, gå inn likt og bo på like premisser. Men jeg synes det er mer fornuftig å teste ut samboerskap før man investerer millioner sammen. Ikke like romantisk, men fornuftig.

Det jeg da reagerer på er at han mener at dere skal flytte inn til han. Det skaper definitivt mest usikkerhet for barnet. Være "gjest" i en annens hjem, samtidig som man skal bo på ny plass (ny skole? Nye venner?), man får en ny omsorgsperson 24/7 OG barnet skal måtte flytte enda en gang om dere kjøper noe nytt på sikt? Det er egoistisk av han. Hadde han forstått hva barn trenger hadde han som en selvfølge foreslått å bo hos dere frem til dere kjøper noe sammen. Om det da ikke funker (som det kan virke som han er redd for?), blir ikke endringene så store for barnet.

Så om dere skal prøve dette er det eneste alternativet i mine øyne at han flytter inn til dere og leier ut sitt eget.

Hans løsning er for meg et rødt flagg på hele fyren..

Anonymkode: 1dca3...2e0

Det er mest praktisk at vi flytter til han. Jeg har mine barn fullt, han har delt omsorg for sitt barn. Han har et hus, vi har bare en leilighet.

Anonymkode: f4d87...6e1

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 minutter siden):

Du har barn? Han flytter inn til deg. Fungerer det ikke flytter han ut igjen. 

Han har også barn. Som han har delt omsorg for. Jeg har mine var fullt. 

Anonymkode: f4d87...6e1

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig med noen av dere. 
 Han burde flytte inn til dere i ett års tid mens han leier ut leiligheten sin. Antagelig vil det være en vanskelig overgang for dere alle, og mest for barnet ditt. Likevel er det den mest skånsomme løsningen for barnet ditt. 
 

om dere etter ett års tid fremdeles ønsker å bo sammen, så kan dere se på muligheten for at du kjøper deg inn i hans leilighet eller at dere kjøper noe sammen. 
 

å flytte til noe nytt med kjæresten din vil være altfor mye for barnet ditt på en gang, og barnets reaksjoner og behov kan gjøre deg vanskelig og deg og kjæresten å fungere godt nok sammen som par. Da er det veldig dumt å sitte med økonomiske forpliktelser med kjæresten. Barnets behov først! 

Anonymkode: 143ae...4da

[AnonymBruker]

Dere bør være særboere når dere begge har barn

Anonymkode: 828d3...cb2

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er mest praktisk at vi flytter til han. Jeg har mine barn fullt, han har delt omsorg for sitt barn. Han har et hus, vi har bare en leilighet.

Anonymkode: f4d87...6e1

Okay, så her er det er i tillegg slik at dine barn må flytte inn og bo sammen med stesøsken?? Du må faktisk tenke på hva som er best for barna dine! 

Jeg tenker at den aller beste løsningen i så fall er at han kan bo hos dere i ukene hvor han ikke har sine særkullsbarn.

Men hvor lenge har dere egentlig vært kjærester? 

Anonymkode: 8bf33...da1

[AnonymBruker]

Eier du leiligheten? Og han eier huset? I såfall hadde jeg flyttet inn til han i en prøveperiode. Jeg hadde leigd ut leiligheten. Stor sjanse for at forholdet ryker, da har du noe å falle tilbake på. Kjøper dere noe sammen sitter du i saksa.

Anonymkode: 2b606...50a