Forholdet til svigers etter brudd

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har gått fra hverandre, og det var en dårlig brudd med mye dårlig stemning på slutten. Han har snakket mye stygt om meg, og brukt sine foreldre som samtalepartnere. Det er jo kanskje en selvfølge, men jeg vet jo at han forteller jo bare en side av saken. Men alt det han gjorde mot meg på slutten vil jeg tro er utelatt fordi det er ikke noe å være stolt over. 

Det har i perioder vært litt anstrengt stemning mellom meg og mine eks-svigers, da de har tatt mye plass og jeg ikke har følt meg respektert. Mye av det har eksen vært delaktig i, da de ofte har avtalt tid med barna seg i mellom, og så forteller ingen meg om det. Ja, det er naturlig at de kommuniserer med sin sønn, men han må jo snakke med meg om hva de avtaler.(dette var da vi bodde sammen). Det var ganger jeg hadde lagt planer med barna mine, og så fikk jeg bare beskjed om at nei, de skulle til farmor og farfar de. De har også enkelte ganger belært meg om hvordan ting bør være med barna, og hva som er bra for barn osv. De er jo bare besteforeldre som vil være sammen med barnebarna sine, og det har føltes som om det er det dårlige forholdet og kommunikasjonen med eksen som har gjort mitt forhold til de dårlig.

Uansett, nå sliter jeg med å være hyggelig. Jeg vet jo at det beste for meg er å være snill, hyggelig og positiv til de, men jeg klarer ikke! Og det irriterer meg. Jeg vil jo egentlig ikke gi de enda en grunn til å synes jeg er vanskelig. Det beste hadde jo vært om de sitter igjen med et positivt inntrykk av meg, og at det går fint å ha en god tone selv om jeg og barnefar ikke er sammen lengre. Men jeg klarer ikke.... jeg vet jo de tar hans side og støtter han, selv om han har gjort dårlige ting mot meg. Det føles så feil. I dag skulle de ta med barna på hytta i noen dager, og når de kom hit så bare sendte jeg barna ut. Jeg bare klarer ikke klistre på meg smilet og gå ut å være hyggelig. Det er så frustrerende!

 

Anonymkode: 59b8f...9dc

[AnonymBruker]

Mye tyder på at eksen din ikke har klippet navlestrengen med sine foreldre. Det virker som han fortsatt er i en tilværelse hvor foreldrene er midtpunktet i livet sitt. Dette tyder på en mann som er for umoden til å stifte og ha egen familie. Det skinner jo at han ser på at han og ungene skal til foreldrene sine som det viktigste i verden, og som trumfer alt. Jeg finner det heller ikke normalt at en voksen mann bruker sine foreldre som nærmeste samtalepartner ved verken samlivsbrudd eller andre problemområder. Virker som eksen din er en forvokst unge, som egentlig ikke er klar for å dra ut i verden på egen hånd. 

Anonymkode: 65913...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men jeg klarer ikke.... jeg vet jo de tar hans side og støtter han, selv om han har gjort dårlige ting mot meg. Det føles så feil. I dag skulle de ta med barna på hytta i noen dager, og når de kom hit så bare sendte jeg barna ut. Jeg bare klarer ikke klistre på meg smilet og gå ut å være hyggelig. Det er så frustrerende!

For barnas skyld, klistr på deg det smilet og lat som ingenting. Hev deg over dritten din eks har drevet med. 

Lat som ingenting og si ingenting. 

Anonymkode: d036a...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg og barnefar har gått fra hverandre, og det var en dårlig brudd med mye dårlig stemning på slutten. Han har snakket mye stygt om meg, og brukt sine foreldre som samtalepartnere. Det er jo kanskje en selvfølge, men jeg vet jo at han forteller jo bare en side av saken. Men alt det han gjorde mot meg på slutten vil jeg tro er utelatt fordi det er ikke noe å være stolt over. 

Det har i perioder vært litt anstrengt stemning mellom meg og mine eks-svigers, da de har tatt mye plass og jeg ikke har følt meg respektert. Mye av det har eksen vært delaktig i, da de ofte har avtalt tid med barna seg i mellom, og så forteller ingen meg om det. Ja, det er naturlig at de kommuniserer med sin sønn, men han må jo snakke med meg om hva de avtaler.(dette var da vi bodde sammen). Det var ganger jeg hadde lagt planer med barna mine, og så fikk jeg bare beskjed om at nei, de skulle til farmor og farfar de. De har også enkelte ganger belært meg om hvordan ting bør være med barna, og hva som er bra for barn osv. De er jo bare besteforeldre som vil være sammen med barnebarna sine, og det har føltes som om det er det dårlige forholdet og kommunikasjonen med eksen som har gjort mitt forhold til de dårlig.

Uansett, nå sliter jeg med å være hyggelig. Jeg vet jo at det beste for meg er å være snill, hyggelig og positiv til de, men jeg klarer ikke! Og det irriterer meg. Jeg vil jo egentlig ikke gi de enda en grunn til å synes jeg er vanskelig. Det beste hadde jo vært om de sitter igjen med et positivt inntrykk av meg, og at det går fint å ha en god tone selv om jeg og barnefar ikke er sammen lengre. Men jeg klarer ikke.... jeg vet jo de tar hans side og støtter han, selv om han har gjort dårlige ting mot meg. Det føles så feil. I dag skulle de ta med barna på hytta i noen dager, og når de kom hit så bare sendte jeg barna ut. Jeg bare klarer ikke klistre på meg smilet og gå ut å være hyggelig. Det er så frustrerende!

 

Anonymkode: 59b8f...9dc

Du er ferdig med de, og du trenger faktisk ingenting. 

Men tenker det er greit å holde ting noenlunde rolig og avslappet med tanke på barna. De er fremdeles besteforeldre.

Derfor må en nok klistre på seg smilet en stund til, til slutt roer tiden det meste og alle kan gå videre i livet. 

Anonymkode: f3bd7...a4c

[AnonymBruker]

Den beste hevnen mot barnefar er hvis du klarer å ta på smilet og være skikkelig hyggelig mot dine svigerforeldre.  Det forventer de ikke, og dette er overraskende.  Jo hyggeligere du er, jo mer irriterer du eksen din.....

 

 

Anonymkode: ae99b...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mye tyder på at eksen din ikke har klippet navlestrengen med sine foreldre. Det virker som han fortsatt er i en tilværelse hvor foreldrene er midtpunktet i livet sitt. Dette tyder på en mann som er for umoden til å stifte og ha egen familie. Det skinner jo at han ser på at han og ungene skal til foreldrene sine som det viktigste i verden, og som trumfer alt. Jeg finner det heller ikke normalt at en voksen mann bruker sine foreldre som nærmeste samtalepartner ved verken samlivsbrudd eller andre problemområder. Virker som eksen din er en forvokst unge, som egentlig ikke er klar for å dra ut i verden på egen hånd. 

Anonymkode: 65913...682

 Han har alltid satt de foran meg ved å være redd for å skuffe de. Hvis de har hatt et ønske om å ha barna, og det ikke har passet (for meg, han vil alltid si ja til de uansett) eller barna ikke har hatt lyst, så har han ofte løyet til de og sagt at barna hadde allerede avtale med venner eller noe. Hvis jeg sa imot deres ønsker ble han sur. Hver sommerferie har minst en av ukene vært med de på hytta fordi han ønsket det. Forholdet mitt til de var fint før barna kom. Da ble det veldig slitsomt.

Anonymkode: 59b8f...9dc

[AnonymBruker]

Man er et produkt av sine foreldre. Og vil bli likere og likere dem med årene.

Har man svigers med høyt konfliktnivå, som snakker stygt om folk, som er negative til deg, og andre eksempler du nevner. Så er det et mann du bør styre unna så fort som mulig.

Finn deg en mann med harmoniske foreldre, som har det godt sammen, støtter uten å sy skulderputer, og er positiv til hans valg - inkludert deg. Så har du en mann som også vil være en empatisk og omtenksom partner. 

Anonymkode: 055d9...271