Fosterbarn, gode erfaringer?

[AnonymBruker]

Vi vurderer å bli fosterforeldre, men overalt hvor vi leser, så er det skrekkhistorier. Hvert eneste innlegg her inne hvor noen har spørsmål til fosterforeldre så får de advarsler om at dette er en tøff jobb som ikke anbefales. 

Det er historier om utagerende barn, tilbakeføringer, totalt sviktende støtte når ting blir vanskelig osv.

Vi ønsker dette som et alternativ til å få egne barn, og selv om vi er klar over at disse barna har en tøff bagasje, ofte trenger mer oppfølging enn vanlig, har samvær med biologiske foreldre og at hjemmet vårt blir mer offentlig osv, så har vi fortsatt et ønske om et relativt normalt familieliv i bund. De vi har snakket med i Bufetat mener at dette er fult mulig, men de ønsker jo å rekruttere.

Derfor vil vi høre om noen som faktisk har gode erfaringer som fosterforeldre og en opplevelse av at barna føles som deres egne. Håper det er noen der ute som har noe positivt å dele som enten fosterbarn eller fosterforeldre 😊

Anonymkode: 44d20...e58

[AnonymBruker]

Hvordan det blir kommer jo helt an på barnet man får , foreldrene , hvor mye rettsaker mamma gjennom, utredninger ++det er ikke nødvendigvis barnet som gjør deg mest sliten , men alt det rundt og et system som svikter som regel når man trenger det og så handler det også litt om hvordan man selv forholder seg til biologiske foreldre . 
 

Men min partner var fosterbarn og hadde kun gode erfaringer rundt det, fosterfamilien er en fantastisk støtte for oss og gode familier for barna våres 

Anonymkode: b745c...4c4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke personlig erfaring. Men stiller meg bak første svar. 

Det kan bli veldig ille, inkludert det du nevner i HI, og verre ting. Det kan bli veldig fint. Går dere inn i det må dere være innstilt på å stå stødig i det uansett. 

Anonymkode: 90c52...1eb

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnevernet og kjenner absolutt til solskinnshistorier. Det er imidlertid så mange vanskelige fortellinger innimellom der at jeg nok ikke ville vurdert å være fosterhjem mens jeg hadde hjemmeboende barn selv, med unntak for barn jeg kjente fra før.

To kolleger er fosterhjem og opplever det svært vellykket. Den ene har hatt barnet fra det var et par måneder gammelt og barnet er på alle måter del av familien, skal med sikkerhet vokse opp der og fungerer godt. Den andre har hatt barnet fra toårsalderen, det skal også med sikkerhet forbli i fosterhjemmet og har en del utfordringer - men eksepsjonelt kvalifiserte fosterforeldre. 

Anonymkode: d4d42...464

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke egenerfaring men nabofamilien er fosterforeldre til to. Begge kom til de som småbarn og skal være der til de er voksne. Fine foreldre og fine barn, en vanlig familie. Vi hadde aldri visst at de var fosterfamilie om ikke de fortalte det. Kjenner selvsagt ikke alle detaljer så godt mulig det har vært utfordringer der også, men utenfra virker det som det funker fint.

Anonymkode: ebd09...5bf

[AnonymBruker]

Etter mange år som fosterhjem er det to ting som står igjen som gjorde at vi valgte ikke være fosterforeldre mer og det er hvor tungt det er mentalt og emosjonelt - man blir rett og slett oppbrukt på en helt annen måte enn med egne barn fordi man MÅ forholde seg til alt rundt også enten man vil eller ikke og ja i noen tilfeller er det utmattende! 

Har jeg mange gode minner? Jepp! 
Har jeg fått se mange flotte barn klare seg? Jepp! Absolutt! 
Har jeg grått over de som får flytte tilbake til det de ikke ønsker? Definitivt.. Men man må stå i det også! 

Det ER krevende å være fosterhjem, men det er også givende! Men en balanse? Min erfaring er at det er for mye å håpe på.. Du gir og gir og gir fordi du ønsker det. Hvis du er en slik person kjør på, systemet og ungene trenger deg! ❤️ 

Anonymkode: ab4ce...13f

[AnonymBruker]

Ingen erfaring, men det er såklart forskjell på å være fosterforeldre for en toåring enn en narkoman trettenåring fra Somalia. 

Anonymkode: 0a600...00b

[Tubaluba]

Jeg har hatt et barn fra 2-mnd alder. Idag er hen tenåring og har vært ekstremt krevende hele veien.

Ville aldri gjort det igjen. Helsa til både meg og min mann er tynnslitt. Har også et annet barn som har lidd under situasjonen. 

Tenk dere godt om!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ingen erfaring, men det er såklart forskjell på å være fosterforeldre for en toåring enn en narkoman trettenåring fra Somalia. 

Anonymkode: 0a600...00b

Små barn er heller ingen garanti for at det ikke blir krevende. Barnet kan være født med store utfordringer. Foreldre og andre pårørende kan bli veldig krevende, til og med truende. 

Anonymkode: 90c52...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen erfaring, men det er såklart forskjell på å være fosterforeldre for en toåring enn en narkoman trettenåring fra Somalia. 

Anonymkode: 0a600...00b

Små barn er ingen garanti for at det går bra.

Anonymkode: b745c...4c4

[AnonymBruker]

Jeg var fosterbarn i tenårene. Var helt forferdelig mot fosterfamilien. Var strengt tatt litt for stor innen jeg kom meg dit og allerede for relasjonsskadd til at de fikk nådd inn til meg. Jeg ba de om unnskyldning straks jeg ble voksen og fornuftig. De valgte å aldri ha fosterbarn igjen, forståelig nok. Må også sies at det dengang overhodet ikke var fokus på traumer generelt eller relasjonstraumer spesifikt.

Anonymkode: 9b10f...006

[AnonymBruker]

Du skal være ekstremt sterk mentalt, og ha lyst, iver og mye påskrudd mot. Du må også kunne takle å stå i ekstreme motbakker og ikke gi opp barna. Veldig mange barn i fosterhjem kommer med bagasje, og du må være der i gode og i ekstremt dårlige dager. Det er ikke bekmørkt, men det er for all del ikke rosenrødt heller.

Skulle ønske jeg visste dette så mye bedre, og satt meg veldig mye bedre inn i det å være fosterforeldre før jeg ble det, men angrer ikke. Ville aldri vært foruten det.

Anonymkode: 91fa6...445

[Olaug Olsen]

Jeg er etterkommer etter et fosterbarn. Familien som tok imot min slektning hadde ikke egne barn, men de fikk mange gode år sammen med min slektning. Jeg er takknemlig i dag for at min slektning fikk vokse opp under ordnede forhold. Jeg kan vel si at hun overlevde fordi hun ble funnet og tatt i hus. Det gjorde også at jeg og mine barn kunne bli født og nyte livene våre. 

Hvis du vil bli fostermor, så trenger du bare å gjøre det en gang. Du blir det av kjærlighet, og det vil gå bra. Lykke til med dette.

Endret 1. august av Olaug Olsen