Barn i fosterhjem, lyver om oss

[AnonymBruker]

Vi har et barn i fosterhjem, som nå er 15 år. Hun har vært hos oss et par år, og det har vært temmelig krevende år. Hadde aldri sett for oss å stå i så mye som vi har gjort, selv om vi selvsagt visste det ville kreve mye.

Nå er hun begynt å lyve om oss. Til lærere, venner og biologisk familie. Forteller at hun har det fælt, at vi slår henne, at vi sier hun bare skal stikke og ikke komme tilbake, ikke passer inn i familien mm. Hun sier hun ikke vil bo her, virker som hun syns det høres spennende ut med institusjon - og hun er veldig opptatt av/fasinert ghettomiljøer.

Beskyldningene kommer som regel i forbindelse med at vi setter grenser, hun tåler ikke det.

Det er særdeles ubehagelig med disse løgnene, spesielt om fysisk vold, og jeg vet ikke om vi tør å stå I dette lenger. 

Til slutt: Vi er glade i jenta, og ønsker selvsagt hennes beste. 

Noen med nyttige erfaringer eller råd? 

Anonymkode: 560c7...a38

[AnonymBruker]

Tror dere bør ta dette med barnevernet så raskt som mulig, og så få dem til å skaffe jenta psykologbehandling. 

❤️

Anonymkode: f4c24...dbc

[AnonymBruker]

Jeg har ingen egen erfaring med dette, men får dere veiledning av feks. bv.tjenesten? Rådføre dere først og fremst med de, kanskje de kan hjelpe dere i kontakt med en psykolog eller lignende. 

Tror du det kunne satt en støkk i henne/gitt en realitetssjekk i forhold til institusjonslivet om hun fikk litt fakta derfra? Det er feks ikke uvanlig med rus, vold, brannstiftelser og masse annet elendighet på slike plasser... Eller tror du det bare hadde næret oppunder romantiseringen om ghettoliv?

Eller kunne det hjulpet å sett instukids på nrk? Der forteller ungdommen selv om hvordan det er å leve på institusjon, og de maler ikke akkurat et glansbilde.. 

Anonymkode: 2567a...a8d

[GammelKaktus]

Dere har vel en saksbehandler hos barnevernstjenesten, jeg tenker at det kan være gunstig å ta en prat der og få anbefaling videre. Har dere egne og yngre barn å ta hensyn til eller har dere bare henne i hus? 

Uansett så tenker jeg at det kanskje er på tide med en alvorsprat der dere forklarer henne om hvordan ting er og konsekvensene som kan komme av alt det hun driver med. Selv er jeg overbevist om at hun strekker alle grenser og prøver å sjokkere med disse tankene om ghettomilø og institusjonsliv. Litt fordi hun vil teste hvor langt hun kan ta det før dere ikke gidder lenger og litt for å holde en fot inne med biologisk familie. Hun føler muligens at det er lettere når hun er med de om hun sier hun har det fælt hos dere. Tenker at innerst inne så føler hun seg nok relativt trygg hos dere, hvis ikke hadde hun ikke oppført seg som hun gjør. men det er dette med at man skal holde seg inne med biologisk familie og.

Uansett, om jenta ikke allerede er i terapi så bør dere få henne til terapi.

Institusjon kan for øvrig være mye rart, de fleste institusjoner skal jo fungere som ordinære hjem. Vanlige ungdommer der de fleste er der fordi foreldrene ikke er ok og/eller i stand til å ta vare på barna sine. De andre institusjonene hun gnåler om der man har "ghettoliv" er mer restriktive steder der friheten blir innskrenket og man blir fulgt opp på en helt annen måte. Målet for de fleste er jo uansett at barn og unge skal inn i familiehjem og at man skal unngå institusjon, men det var dette med kapasiteten på fosterhjem.

[AnonymBruker]

Har erfaring. Det pluss at det var umulig å få tak i bv pluss andre ting gjorde at vi sa opp.

Anonymkode: a67ce...684

[Stacy__]

Dette hadde jeg snakket med barnevernet om, slik at de kan tilby barnet psykolog eller kanskje dere kan få familieterapeut eller veiledning i forhold til dette. Skjønner at dette er vanskelig ❤️

[AnonymBruker]

TS her. Har snakket med BV. De henviser til BUP, hvor hun er i systemet, riktignok. Hun motsetter seg samtaler, og får vi henne dit så handler det mest om når hun kan gå og nedsnakking av oss fosterforeldre... 

Da blir det begrenset hvor mye de får hjulpet henne. 

Anonymkode: 560c7...a38

[AnonymBruker]

GammelKaktus skrev (20 minutter siden):

Dere har vel en saksbehandler hos barnevernstjenesten, jeg tenker at det kan være gunstig å ta en prat der og få anbefaling videre. Har dere egne og yngre barn å ta hensyn til eller har dere bare henne i hus? 

Uansett så tenker jeg at det kanskje er på tide med en alvorsprat der dere forklarer henne om hvordan ting er og konsekvensene som kan komme av alt det hun driver med. Selv er jeg overbevist om at hun strekker alle grenser og prøver å sjokkere med disse tankene om ghettomilø og institusjonsliv. Litt fordi hun vil teste hvor langt hun kan ta det før dere ikke gidder lenger og litt for å holde en fot inne med biologisk familie. Hun føler muligens at det er lettere når hun er med de om hun sier hun har det fælt hos dere. Tenker at innerst inne så føler hun seg nok relativt trygg hos dere, hvis ikke hadde hun ikke oppført seg som hun gjør. men det er dette med at man skal holde seg inne med biologisk familie og.

Uansett, om jenta ikke allerede er i terapi så bør dere få henne til terapi.

Institusjon kan for øvrig være mye rart, de fleste institusjoner skal jo fungere som ordinære hjem. Vanlige ungdommer der de fleste er der fordi foreldrene ikke er ok og/eller i stand til å ta vare på barna sine. De andre institusjonene hun gnåler om der man har "ghettoliv" er mer restriktive steder der friheten blir innskrenket og man blir fulgt opp på en helt annen måte. Målet for de fleste er jo uansett at barn og unge skal inn i familiehjem og at man skal unngå institusjon, men det var dette med kapasiteten på fosterhjem.

Vi har i tillegg en 18-åring i hus (som flytter ut om ca 3 uker).  

Tror du har mye rett i det du skriver om å sjokkere og teste grenser. Dette var vi forberedt på som fosterhjem. Likevel, graden av løgner og drama rundt henne, er helt ekstrem. 

TS

Anonymkode: 560c7...a38

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Vi har i tillegg en 18-åring i hus (som flytter ut om ca 3 uker).  

Tror du har mye rett i det du skriver om å sjokkere og teste grenser. Dette var vi forberedt på som fosterhjem. Likevel, graden av løgner og drama rundt henne, er helt ekstrem. 

TS

Anonymkode: 560c7...a38

Det er jo godt at dere ikke har mindre barn i hus i det minste. Hvis dere orker å stå i stormen så tror jeg at dette kan blåse over men har full forståelse for at det kan bli for mye for dere.  Løgner og drama vil det nok fortsette med inntil hun modner litt mer men hun trenger kanskje hjelp til det.

Alt etter hvor godt samarbeid dere har med biologisk familie så kunne det jo vært en ide å tatt et gruppemøte med alle, etter at dere har tatt en prat med saksbehandler. Om ikke biologisk familie er noe å skryte over så kan iallfall dere andre som er rundt henne ta et møte og se om det kommer på noe mer konstruktivt, tenker eventuell psykolog, lærere og slikt.

Håper uansett at det ordner seg på en måte som blir bra for jenta til slutt. Er ikke lett å være tenåring generelt sett,  men å være tenåring med denne bagasjen er hardt.

[AnonymBruker]

Blir så rasende over at barnevernet aldri har nok midler eller folk til å følge opp, og henviser heller til andre instanser. Her plikter faktisk barnevernet å møte dere og spille på lag med dere. 

Systemet med fosterhjem er fint på papiret, men totalt fallitterklæring når man ikke får støtte og bistand når det trengs. Ingen gode råd, har bare stått i samme situasjon selv, og "gråt" til meg hjelp fra barnevernet. Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: d2789...3c7

[FrkSolsikke]

Er ikke dette mest et inderlig ønske om å bli elsket? Hun tester grenser Max for å se om dere fortsatt vil ha henne.

Kan dere snekke med henne, si at dere ønsker å hjelpe henne, og at dere bryr dere om henne. Fortell hvordan det føles for dere når hun snakker stygt om dere  til andre. Hun har stort behov for tilhørighet/ ha en gjeng som stiller opp for henne, derfor denne fascinasjon for ghetto-livet/insitusjon, der tror hun at hun vil møte likesinnede, slik at hun har noen å være lik. 
Hun har jo en bagasje, siden hun er hos dere og ikke hos biologiske foreldre. 

Endret 31. juli av FrkSolsikke

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig at du har vridd litt på dette både med alder og hva som sies og gjøres slik at verken jenta eller biologisk familie slipper å kjenne seg igjen og skjønne at fosterforeldrene henger henne ut på kg!

Anonymkode: fd3c8...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi har et barn i fosterhjem, som nå er 15 år. Hun har vært hos oss et par år, og det har vært temmelig krevende år. Hadde aldri sett for oss å stå i så mye som vi har gjort, selv om vi selvsagt visste det ville kreve mye.

Nå er hun begynt å lyve om oss. Til lærere, venner og biologisk familie. Forteller at hun har det fælt, at vi slår henne, at vi sier hun bare skal stikke og ikke komme tilbake, ikke passer inn i familien mm. Hun sier hun ikke vil bo her, virker som hun syns det høres spennende ut med institusjon - og hun er veldig opptatt av/fasinert ghettomiljøer.

Beskyldningene kommer som regel i forbindelse med at vi setter grenser, hun tåler ikke det.

Det er særdeles ubehagelig med disse løgnene, spesielt om fysisk vold, og jeg vet ikke om vi tør å stå I dette lenger. 

Til slutt: Vi er glade i jenta, og ønsker selvsagt hennes beste. 

Noen med nyttige erfaringer eller råd? 

Anonymkode: 560c7...a38

Kjenner til lignende tilfeller der fosterbarnet da flytter til et annet fosterhjem. Ene jeg kjenner best til, flyttet da til 2 godt voksne fosterforeldre med lang erfaring, der var det ikke hjemmeboende barn.

Så det er ikke dermed sagt at dere blir dømt for vold eller at barnet havner på institusjon. Snakk med barnevernet om alternativer om dette går utover barn hos dere. 

Anonymkode: 11f3e...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg håper virkelig at du har vridd litt på dette både med alder og hva som sies og gjøres slik at verken jenta eller biologisk familie slipper å kjenne seg igjen og skjønne at fosterforeldrene henger henne ut på kg!

Anonymkode: fd3c8...125

Dette er ganske vanlig 

 

Anonymkode: 11f3e...d03

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat som deres fosterdatter da jeg selv bodde i fosterhjem. Mye av problemet i det fosterhjemmet jeg var i var nettopp grensene som ble satt. Ofte var grensene helt urimelige i forhold til situasjonen og den følelsesmessige belastningen jeg bærte på fra før. Og jeg tenker det gjelder deres fosterdatter også. Hvis dere virkelig ønsker å bygge en relasjon der hun får tillit til dere må dere først få satt inn en psykolog eller tillitsperson hun kan dele personlige følelser med - som så kan dele noe med dere. Da kan det komme frem hvorfor hun reagerer så negativt på grensene deres. Ofte har fosterbarn store bagasjer med seg og lever i en konstant traume reaksjon til omgivelsene sine, da vil grense setting trigge dette voldsomt hvis ikke grensene tilpasses den følelsesmessige belastningen barnet bærer på.

Anonymkode: 56632...b1c

[AnonymBruker]

Det dere opplever er slett ikke uvanlig. Disse barna er skadet, og mange fosterforeldre opplever lignende. Psykolog og annen hjelp burde vært satt inn fra dag en , men bv skal spare penger og slik hjelp er vanskelig å få. Dessverre blir derfor barna ofte kasteballer i systemet, fordi fosterforeldre gir opp. Det er som oftest knallhardt å være fosterhjem. Veltilpassede barn flytter ikke i fosterhjem, det er de skadde, ofte relasjons-skadde barna, som gjør det. Har ingen råd å gi, utover at dere må ha hyppige møter med avsvarsgruppe, og telefonkontakt med saksbehandler ofte. Dette for at de skal vite hva som foregår, dersom dere blir anmeldt av folk som hører beskyldningene mot dere. Vær åpne med de dere samarbeider ( ansvarsgruppen) med rundt dette. La fosterbarnet også delta i samtaler rundt disse tingene. 

Anonymkode: ee510...ffe

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at hennes oppførsel er et uttrykkene frykt for at dere også skal forlate henne. Er ganske vanlig, hun tenker at dere kommer til å kaste henne ut og dermed gir hun dere grunn. Tror løsningen er å være stødig og vise at dere er der for henne uansett, og at hun får bo hos dere så lenge det er behov.

Og vær så snill ikke kast henne ut med en gang hun blir 18 år. 

Anonymkode: fd12c...373

[AnonymBruker]

Det kan også være at hun tenker dere kommer til å gi henne opp eller forlate henne. Så det kan være hun tenker det er bedre om hun har "kontroll" på nettopp det selv, enn at det kommer når hun begynner å slappe av. 

Prøve å overbevise henne om at dere ønsker henne og at dere er glad i henne uansett hva. 

Anonymkode: 11f3e...d03

[AnonymBruker]

Hadde sagt til henne at jeg viste om hva hun gikk rundt å sa, og at hun sikkert ville at vi skulle bli lei oss, men at vi er for glade i henne til å bli det, vi vil alltid være der, og vi forlater henne aldri. 

Anonymkode: ede07...370

[Vilde78]

Det er de som er vanskeligst å elske, som trenger det mest ❤️

Tusen takk for jobben dere gjør, den er så utrolig viktig.

Vikstigst for dere å fokusere på nå, er å være der for henne (på tross av det hun holder på med), og at ingen tror på henne - det er jo det viktigste her. At hun oppfører seg slik er veldig vanlig. Mange fosterbarn er vant til å føle seg avvist og plassert bort, og kan prøve på mange ganske grusomme måter å støte vekk fosterforeldrene på. De aller fleste av de som ikke lykkes med det, ender opp med en enorm takknemlighet mot fosterforeldrene senere. 

Så om dere klarer å stå i dette nå, så vil belønningen komme. Institusjon kan virke forlokkende på disse litt fortapte barna, men fører absolutt ikke noe godt med seg (skremselspropaganda fungerer mest sannsynlig ikke).