Er vi virkelig så selvopptatte?

[AnonymBruker]

Altså, jeg leser mye kommentarer og debatter og det er mye av det samme som går igjen... foreldre klager på hverander, kjærester sutrer over lite tid sammen, besteforeldre får hets for de ikle ønsker passe barnebarn(da gjerne småbarn), familie ønsker å kutte ut grunnet det ene og det andre for det passer ikke dem å håndtere problemer. Å hjelp min søster spør om vi kan hjelpe til med oppussing, må jeg kutte henne ut? 

 

Er vi virkelig så selvopptatte? Er det så vanskelig å sette seg inn i andres problemer og situasjoner? At foreldre er slitne i 30 års alderen, hvordan tror dere besteforeldre på 60+++ år har det med å løpe etter en overenergisk 2åring f.eks? Lever vi så perfekt selv at en søster, bror eller kusine med ADHD må kuttes alle bånd til? Er vi for gode til å rekke ut en hånd? Eller har jeg bare et unormalt godt familiebånd selv at jeg med glede hjelper mine tanter og foreldre og aldri i verden kunne tenke meg å snu ryggen til et søsken med problemer og diagnoser? Jeg klarer ikke helt å forstå denne egoismen og "krenkealderen" vi nå lever i, at vi skal bli sure og krenket for enhver ting... 

Anonymkode: 8e784...fd1

[AnonymBruker]

Interessant tema. Kanskje vi er mer selvoptatte enn før. Men er det bedre å bli i usunne relasjoner da, som tærer på én eller begge parter?

Anonymkode: 59de8...fee

[AnonymBruker]

Jeg blir overrasket over alt hva man klager over her på kg, og ikke minst hvilke tiltak man iverksetter, som å kutte all kontakt. Det virker som vi er blitt mer hårsåre, mer selvsentrert, mindre rause, mindre villig til å hjelpe andre, og ikke minst, vi sitter igjen ensomme og venneløse.

Heldigvis er erfaringen fra det virkelige liv annerledes. Personer, som naboer, venner, foreldre til barnas venner, familie osv stiller opp for hverandre. Man passer hverandres barn, hjelper hverandre med små tjenester, støtter venner når det trengs, avgir sitteplassen sin på bussen, og mye mer. Rause mennesker møtes med raushet.

Anonymkode: 17366...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Interessant tema. Kanskje vi er mer selvoptatte enn før. Men er det bedre å bli i usunne relasjoner da, som tærer på én eller begge parter?

Anonymkode: 59de8...fee

Nei naturligvis ikke, men kan ikke mye av det løses med forståelse og medmennesklighet? Nå snakker jeg ikke om at det er en easyfix for alle problemer men for de små problemene. Det virker som at folk i dagens miljø og kultur lager fjell av småstein av veldig mye. Synes den utviklingen er ufattelig trist... ta megselv her da f.eks.. min mor har nettopp fått sitt første hjerteinfarkt. Hun er redd.. livende redd og det slår ut i sinne, spesielt mot meg.. og det er slitsomt.. UFATTELIG slitsomt.. det kan vare i flere timer hvor jeg kun hører skit om hvor forferdelig jeg er før hun bryter ut i tårer og er uendelig lei seg for oppførselen sin.. skulle jeg bare gi henne opp fordi hun kan gjøre dagene mine slitsomme? Føler det er mer naturlig og viktig at jeg er der for henne.. trøster og støtter fordi til tross de harde ordene så trenger hun meg. Jeg ser ikke på det som et usunt forhold men en situasjon som krever mer forståelse og omsorg. Dette er nå bare et bittelite eksempel i et stort hav av ting rundtomkring men.. still...

Ts

Anonymkode: 8e784...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg blir overrasket over alt hva man klager over her på kg, og ikke minst hvilke tiltak man iverksetter, som å kutte all kontakt. Det virker som vi er blitt mer hårsåre, mer selvsentrert, mindre rause, mindre villig til å hjelpe andre, og ikke minst, vi sitter igjen ensomme og venneløse.

Heldigvis er erfaringen fra det virkelige liv annerledes. Personer, som naboer, venner, foreldre til barnas venner, familie osv stiller opp for hverandre. Man passer hverandres barn, hjelper hverandre med små tjenester, støtter venner når det trengs, avgir sitteplassen sin på bussen, og mye mer. Rause mennesker møtes med raushet.

Anonymkode: 17366...6d1

Ja håper på det selvom jeg ser mye av denne "trenden" rundt meg. Synes rett og slett det er en trist utvikling av "først megselv, så megselv og deretter litt mer megselv" 

Ts

Anonymkode: 8e784...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei naturligvis ikke, men kan ikke mye av det løses med forståelse og medmennesklighet? Nå snakker jeg ikke om at det er en easyfix for alle problemer men for de små problemene. Det virker som at folk i dagens miljø og kultur lager fjell av småstein av veldig mye. Synes den utviklingen er ufattelig trist... ta megselv her da f.eks.. min mor har nettopp fått sitt første hjerteinfarkt. Hun er redd.. livende redd og det slår ut i sinne, spesielt mot meg.. og det er slitsomt.. UFATTELIG slitsomt.. det kan vare i flere timer hvor jeg kun hører skit om hvor forferdelig jeg er før hun bryter ut i tårer og er uendelig lei seg for oppførselen sin.. skulle jeg bare gi henne opp fordi hun kan gjøre dagene mine slitsomme? Føler det er mer naturlig og viktig at jeg er der for henne.. trøster og støtter fordi til tross de harde ordene så trenger hun meg. Jeg ser ikke på det som et usunt forhold men en situasjon som krever mer forståelse og omsorg. Dette er nå bare et bittelite eksempel i et stort hav av ting rundtomkring men.. still...

Ts

Anonymkode: 8e784...fd1

Det du skriver om din mor er jo sannsynligvis forbigående. Men noen folk er bare giftige. Hvorfor skal msn ha kontakt da? Om det er en far, søster, venninne som mobber, er giftig e.l. så ser jeg ikke poenget i å still opp for dem? Da ber de jo selv om at folk trekker seg unna. 

Anonymkode: 59de8...fee

[AnonymBruker]

Du må å ta i betraktning at det er spesielle mennesketyper som kommenterer her på KG. De representerer ikke gjennomsnittet av befolkningen!

Anonymkode: 1feb3...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må å ta i betraktning at det er spesielle mennesketyper som kommenterer her på KG. De representerer ikke gjennomsnittet av befolkningen!

Anonymkode: 1feb3...07a

Vil du utdype?

Anonymkode: 59de8...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det du skriver om din mor er jo sannsynligvis forbigående. Men noen folk er bare giftige. Hvorfor skal msn ha kontakt da? Om det er en far, søster, venninne som mobber, er giftig e.l. så ser jeg ikke poenget i å still opp for dem? Da ber de jo selv om at folk trekker seg unna. 

Anonymkode: 59de8...fee

Nå nevnte jeg og her at dette gjelder i hovedsak mindre bagateller som folk lager store problemer av. Som f.eks en søster med adhd eller gamle besteforeldre som ikke orker å passe småbarn eller trenger litt hjelp i et par uker. Dirrekte giftige mennesker er jeg enig i å holde seg unna ja, men å sky unna småting fordi det ikke passer inn i folks perfekte boble blir feil. 

Anonymkode: 8e784...fd1

[herzeleid]

Jeg tror dessverre en del som svarer er dypt preget av vonde opplevelser og bitterhet, der en ekstrapolerer egne vonde erfaringer og relasjoner til andre og der det å ta til orde for å ‘dumpe/kutte ut’ osv. blir en måte å ta litt hevn på de en selv er sint på og heve seg over andre. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vil du utdype?

Anonymkode: 59de8...fee

De som er på KG representerer ikke et gjennomsnitt av den norske befolkningen. Slik at man kan ikke komme med den type generaliserende påstand som TS gjør i HI. Påstanden kunne vært: Er vi på KG virkelig blitt så selvopptatte. Og det synes jeg.

Anonymkode: 1feb3...07a

[AnonymBruker]

Jeg tror man bør logge av KG, når man begynner å tro det er slik livet er.. 

Vi som er i lykkelige ekteskap, har god relasjon med svigers, aldri har opplevd utroskap, sitter greit i det økonomisk.... Lager ikke akkurat tråd på tråd om det 😂

Dessuten merker jeg en aggresjon her inne om du deler noe positivt. Er du ved rivieraen er du et selvopptatt miljøsvin. Eier du dyr bolig har du fått penger hjemmefra, fra foreldre som kjøpte seg ut av å gi kjærlighet. Det er mye bitterhet og mange skjebner her inne. Man merker det særlig over sommeren, jul, og slikt. 

Anonymkode: 00535...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Heldigvis er erfaringen fra det virkelige liv annerledes. Personer, som naboer, venner, foreldre til barnas venner, familie osv stiller opp for hverandre. Man passer hverandres barn, hjelper hverandre med små tjenester, støtter venner når det trengs, avgir sitteplassen sin på bussen, og mye mer. Rause mennesker møtes med raushet.

Anonymkode: 17366...6d1

Ikke sant. Har aldri brutt kontakten med noen. Har naboer som stiller opp nå når det er ferietid, og naboer (eldre) vi stiller opp for med praktiske ting. Trenger man akutt barnevakt er det en lang rekke folk vi kan ringe, som slipper ting på sekundet. Samkjøring til aktiviteter, og å inkludere alle - og lære barna det samme, er en selvfølge. Jeg ble fanget i regnet i går, og en annen dame med paraply fulgte meg til bilen før jeg hadde rukket å tenke en eneste tanke om hva jeg skulle gjøre. 

Jeg er her inne litt - og egentlig litt for mye nå når det er ferietid. Men logger av så snart jeg kjenner på den minste negative følelse. 

Anonymkode: 00535...bcc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at vi har kommet til en tid der vi i større grad klarer oss selv, og ikke er avhengig av å ha giftige mennesker i livet. For min del er det positivt å ikke være avhengig av å være i et forhold med en ubrukelig mann bare for å få økonomien til å gå rundt. Kontakt med familiemedlemmer er heldigvis også valgfritt i mye større grad enn det var tidligere, så man slipper å kaste bort livet på mennesker man ikke liker.

Anonymkode: ab46a...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du må å ta i betraktning at det er spesielle mennesketyper som kommenterer her på KG. De representerer ikke gjennomsnittet av befolkningen!

Anonymkode: 1feb3...07a

Håper du har rett i det, skremmende kommentarer innimellom

Anonymkode: 21f65...38d

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg - men i så fall i alle retninger. Jeg tenker for eksempel det er helt greit å spørre en gang i blant, både når det gjelder barnepass og hjelp til oppussing, men det er fryktelig pussig at alt av familieforhold og vennskap liksom skal kollapse totalt bare man får nei til svar når det gjelder tjenester. Det gir forholdet et veldig transaksjonelt preg for det første. Og om det rakner av så lite da tenker jeg også at den/de som spør (men får nei) er de som er selvopptatte som ikke skjønner at andre også har behov og stress og begrensninger, og at det ikke på noe tidspunkt er tjenestebederne som skal avgjøre om de som spørres er slitne/opptatte "nok". At folk er flinke til å sette grenser overfor folk som bruker dem nærmest og må yte tjenester ofte ganske ensidig er et sunnhetstegn. Samtidig er mange kanskje litt lite på tilbudssiden overfor venner og bekjente. Hvis alle er villige til å hjelpe hverandre av og til og tilbyr seg selv, KAN det skape et miljø der folk hjelper hverandre alle veier. Men det må jo nesten folk få styre selv, ingen kan gi folk skyldfølelse og moralisere for å få andre til å hjelpe til i livet sitt og forvente annet enn at de vil trekke seg unna.

Anonymkode: 1ba42...2e1

[AnonymBruker]

Det med barnepass fra besteforeldre for eksempel - jeg synes ikke at man skal gå rundt og forvente det om man har valgt å bli foreldre, selv om man går og føler behov for avbrekk. Det er derimot en skikkelig stor og flott bonus om man har det godet at besteforeldre villig stiller som barnevakt, ikke minst for barna. Da bør man også uttrykke tydelig at man setter pris på det.

Anonymkode: 1ba42...2e1

[AnonymBruker]

Jeg fikk råd om å kutte kontakten med moren min. Det beste jeg gjorde.. var å ikke kutte kontakten.

Isteden lærte jeg meg å sette grenser, gi klare beskjeder, legge på tlf når det ble for mye, og å lære å forstå og tilgi henne.

Vi har et godt forhold å dag og støtter hverandre. Ingen av oss er perfekte, men vi lærer, og vi forklarer, og vi sier unnskyld, og vi tilgir. Vi tar vare på hverandre.

Anonymkode: c479f...3ac