Toåring som ikke spiser nok

[AnonymBruker]

Aller først, følger han kurvene sine? Jeg regner med at dere får oppfølging fra helsestasjon om veksten flater ut, og om du er bekymret kan du alltids be om hyppigere besøk. Men om han vokser etter sin kurve, så er mitt aller første råd å stresse ned. Du oppfatter det kanskje som et problem at han spiser lite, men om han vokser som han skal (selv om han er tynn) er det ikke egentlig noen grunn til bekymring. 

Jeg har hatt to barn som har vært småspiste og hoppet nedover kurvene i den alderen, med tilhørende ekstra oppfølging. Dette er noen råd vi fikk:

- Jobben din som forelder er å tilby variert og næringsrik mat, jobben til barnet er å bestemme hva og hvor mye de vil spise. Ikke kommenter matinntak eller vis barnet at det er noe du blir opptatt av. Fokuser heller på å gjøre måltider til en hyggelig stund. 

- Når veldig lite mat blir spist er det viktig at det som blir spist er så nærings- og kaloritett som mulig. Berik med ekstra fett, masse smør og dobbelt pålegg på brødskiva, ingen lettprodukter, feteste yoghurten, og så videre. Smoothie har vært en vinner her til å blande ned masse bra ting (rester kan dessuten fryses i ispinneformer). 

- Ofte er det skummelt med mat som er blandet. Ha gjerne ulike ting i skåler (som ved taco) og barnet kan forsyne seg av det de vil spise, heller enn å servere ting blandet. Eventuelt mat som er helt glatt (som smoothie, suppe og sauser som er miksa med stavmixer). 

- Til forsvar for nødløsninger: om et barn spiser veldig veldig lite, er det viktigere at de får i seg noe som helst enn at det er så sunt som mulig. Fiskepinner, pølser, nugatti på brødskiva er mye bedre enn ingenting, og det er helt ok å servere det som faktisk blir spist oftere. Derimot blir man sprø av å spise sånn hver dag, vi brukte å veksle mellom "barnevennlig" og "voksenvennlig" middag husker jeg. Men prøvde å passe på at det fantes i alle fall en ting på bordet som barnet vanligvis spiste.

- Heller enn å fokusere på enkeltmåltider, se på matinntaket over en lengre periode. Kanskje spiser han mye til frokost og lite til middag. Kanskje spiste han som en hest på tirsdag og nesten ingenting de påfølgende dagene. Det gjør ingenting om han ikke spiser middag, så lenge han får i seg nok mat generelt. 

- Til slutt, om han faktisk flater ut på kurvene tross spiser ok så kan det være tegn på underliggende sykdom eller andre problemer, f.eks. cøliaki. Spesielt om dere har dette i familien kan det være greit å ha i bakhodet. Men dette har helsestasjonen peiling på, de følger med på kurvene og sier ifra om de er bekymret. 

Anonymkode: 93e79...0a1

[minister-mio]

Hva legger du i å ha "vært undervektig siden fødsel"?

[AnonymBruker]

Brødskriver med nugatti. Skjerm til måltidene. Glem tanken om at middag er hovedmåltidet. Gi han noe han liker og tilby å smake på middagen. 

Anonymkode: 8e94b...5e0

[AnonymBruker]

Hos oss har det hjulpet å besøke et annet barn i familien i samme alder, og spise middag sammen. De er også ca 2,5. da får vår datter se hva dette barnet spiser til middag og tør å smake litt mer. De leker sammen og får en relasjon, mer tillit til hverandre og tør dermed å herme etter hverandre. Takket være disse middagsbesøkene kan vi ha fiskekaker med poteter, brokkoli og smør. Pølser med stekt løk og poteter. Taco og ulike pastaretter. For meg gikk det egentlig opp at barnet liker smaken av salt og fett, og dette er noe barna trenger for å vokse i den Alderen, spesielt om de er litt kresne. Sunt fett gir sunnere og raskere hjerneutvikling hos toåringer. 
 

jeg måtte bare innstille meg på å velge litt dyrere og sunnere pølser i disken, sunnere fiskekaker etc. jeg gir ikke nuggets, fiskepinner eller Prior pølser til ungen med mindre vi er på arrangement eller får det servert. Men tenker at middagen må inneholde noe som gir barnet smaken på sunt fett og salt. Krydder er også høyt undervurdert. Personlig ville ikke jeg heller spist mat som ikke smakte noen ting.

Anonymkode: 11ef3...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Enig i at det bør lages minst mulig "styr" rundt måltidene. Gjør måltidssituasjonene til noe positivt, uansett hvor mye han spiser.

Men en annen ting du også kan vurdere: kan barnet ditt har noen intoleranser? Min datter var radmaget frem til hun var ca 2,5 år, da vi fant ut at hun var laktoseintolerant. Hun var sannsynligvis konstant kvalm og hadde derfor ikke lyst på mat, i tillegg til at maten gjorde henne enda dårligere, fordi den ofte inneholdt melk. Kjenner også flere barn med cøliaki hvor det å nekte å spise har vært tidlige tegn. Kanskje verdt å sjekke ut i alle fall?

Anonymkode: af797...4e3

Så fint at du nevner dette. Jeg glemte det i innlegget om min historie.

Den gangen var det brødmat og melk som gjaldt. Og mye kjøtt til middag. 

Jeg er ikke intolerant. Men som voksen har jeg lært at magen min ikke liker laktose, for mye gluten, sukker, eller tungt kjøtt. Jeg har nok hatt en del ubehag, som har ført til aversjon mot mat generelt, det var egentlig mer behagelig å bare ikke spise. 

Anonymkode: 62b8e...b4b

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste rådet her må være å snakke med helsestasjonen eller fastlegen om det, for det er så lett å tolke innlegget ut i fra sine egne erfaringer. Og da ender vi kanskje med å gi råd som ikke passer i det hele tatt. 

Det gjelder meg også, som et tidligere spinkelt og småspist barn med et spinkelt og småspist barn. Ut i fra det som står i innlegget, har jeg lett for å tolke det ut i fra oss og tenke at barnet er ikke undervektig, bare lite, og det ser jeg jo at flere av oss gjør. Men TS sier jo at barnet er undervektig, så kanskje følger han ikke kurven sin eller er veldig lang og helsepersonell har sagt at vekten er for lav. 

Ut i fra mitt perspektiv, så vil jeg si, ikke mas, ikke lag et press rundt maten, lag sunn mat og ha god stemning rundt bordet. Hvis barnet nå følger kurven sin, så forsøk å ikke stresse med det. Jeg spiste nesten bare søte frokostblandinger med h-melk, fløte og sukker en periode i barndommen, og foreldrene mine både maste og lokket og truet med dessert. Jeg fikk spiseforstyrrelser som tenåring, og tror alt styret rundt mat bidro til det. Som voksen har jeg fått et godt forhold til mat, spiser til jeg er mett og har en lav, men normal og sunn vekt. Jeg lå på 2-persentilen som barn, og hadde de skjemaene fortsatt inn i voksen alder, så ligger jeg fortsatt der. Det samme gjør et av mine barn. Hun spiser lite fordi hun er liten. Den gjennomsnittlige store og veldig aktive søsteren hennes spiser helt tydelig mer mat, men de følger kurvene sine begge to.

Igjen, det er ikke sikkert dette gjelder TS, så snakk med fagpersoner som kjenner nettopp deres familie. Men forsøk å unngå å havne i kamper rundt mat, og er dere på vei dit, så er det ekstra viktig å søke hjelp. 

Når det gjelder kresenhet, så syns jeg det hjelper veldig å la barna være med å lage middagen. De er mer interesserte i å smake på det de har vært med å lage. De syns også det er mer interessant om jeg f.eks. sier at i gulrot er det mye a-vitamin som er bra for synet, så vi snakker en del om hva de ulike matvarene bidrar med for kroppen i stedet for å bare si at det er sunt eller det er ikke sunt. 

Anonymkode: f741f...d3f

[AnonymBruker]

Mitt barn er førstegrads undervektig, men vi har fokusert på sunne matvaner og å ta den tiden det tar. Helsestasjonen sa at det ikke var noe problem at barnet bare spiste noen tørre brødskiver om dagen, så lenge det spiste noen tørre brødskiver om dagen. Barnet har energi til å løpe, hoppe, danse og gjøre alle andre ting barn gjør, men har en tynnere kroppstype. Sånn er det bare. Vi følger nøye med, og innimellom går barnet ned i vekt, men stort sett går det sakte oppover og vi har fått innført mer og mer mat. Først nå når barnet nærmer seg sju år har det begynt å spise litt mer variert, kan f.eks. fint spise bolognese til pastaen og har prøvd litt frukt. Barna spiser mye fisk og fiskeprodukter og grønnsaker, men er mer skeptisk til frukt og kjøttprodukter. Alt i alt er ungen sunn og frisk, selv om det er et tynt barn.

Vi jobber mye mer at barna kjenner sin kropp best, vet når de er mett og skjønner hvor mye de trenger å spise. Så vi ber dem aldri ta en bit til eller lokker med dessert, men lar dem styre det helt selv. Erfaringsmessig så løsner det til slutt 😊

Anonymkode: 93a9d...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg tror det viktigste rådet her må være å snakke med helsestasjonen eller fastlegen om det, for det er så lett å tolke innlegget ut i fra sine egne erfaringer. Og da ender vi kanskje med å gi råd som ikke passer i det hele tatt. 

Det gjelder meg også, som et tidligere spinkelt og småspist barn med et spinkelt og småspist barn. Ut i fra det som står i innlegget, har jeg lett for å tolke det ut i fra oss og tenke at barnet er ikke undervektig, bare lite, og det ser jeg jo at flere av oss gjør. Men TS sier jo at barnet er undervektig, så kanskje følger han ikke kurven sin eller er veldig lang og helsepersonell har sagt at vekten er for lav. 

Ut i fra mitt perspektiv, så vil jeg si, ikke mas, ikke lag et press rundt maten, lag sunn mat og ha god stemning rundt bordet. Hvis barnet nå følger kurven sin, så forsøk å ikke stresse med det. Jeg spiste nesten bare søte frokostblandinger med h-melk, fløte og sukker en periode i barndommen, og foreldrene mine både maste og lokket og truet med dessert. Jeg fikk spiseforstyrrelser som tenåring, og tror alt styret rundt mat bidro til det. Som voksen har jeg fått et godt forhold til mat, spiser til jeg er mett og har en lav, men normal og sunn vekt. Jeg lå på 2-persentilen som barn, og hadde de skjemaene fortsatt inn i voksen alder, så ligger jeg fortsatt der. Det samme gjør et av mine barn. Hun spiser lite fordi hun er liten. Den gjennomsnittlige store og veldig aktive søsteren hennes spiser helt tydelig mer mat, men de følger kurvene sine begge to.

Igjen, det er ikke sikkert dette gjelder TS, så snakk med fagpersoner som kjenner nettopp deres familie. Men forsøk å unngå å havne i kamper rundt mat, og er dere på vei dit, så er det ekstra viktig å søke hjelp. 

Når det gjelder kresenhet, så syns jeg det hjelper veldig å la barna være med å lage middagen. De er mer interesserte i å smake på det de har vært med å lage. De syns også det er mer interessant om jeg f.eks. sier at i gulrot er det mye a-vitamin som er bra for synet, så vi snakker en del om hva de ulike matvarene bidrar med for kroppen i stedet for å bare si at det er sunt eller det er ikke sunt. 

Anonymkode: f741f...d3f

Jeg har samme erfaring som deg. Måtte spise en bit til, fikk ikke forlate bordet før jeg hadde spist opp, ble lokket til å presse i meg mat mot dessert (som mange barn alltid har plass til, uansett hvor mett de er).  Jeg utviklet også en spiseforstyrrelse i tenår/tidlig tyveår, som jeg heldigvis kom ut av ila tyveårene. Nå er jeg opptatt av å tilby variert og sunn mat, og så er det ingen som kjenner ens kropp og metthetsfølelse bedre enn en selv. Vi tvinger derfor ikke barna til å spise opp, men de må smake én bit. Jeg gir heller ikke noe annet til middag om de ikke liker det, da får de vente til kvelds. Det går også helt fint, selv med undervektige barn. Det ender bare med at vesla spiser fem skiver til kveldsmat, men sånn er det. Neste gang spiser hun kanskje mer middag. 

Anonymkode: 93a9d...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Brødskriver med nugatti. Skjerm til måltidene. Glem tanken om at middag er hovedmåltidet. Gi han noe han liker og tilby å smake på middagen. 

Anonymkode: 8e94b...5e0

Ikke skjerm nei, det er mot alle råd fra profesjonelle. 

Anonymkode: 2b7b5...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Brødskriver med nugatti. Skjerm til måltidene. Glem tanken om at middag er hovedmåltidet. Gi han noe han liker og tilby å smake på middagen. 

Anonymkode: 8e94b...5e0

Det fikk vi klar beskjed fra sykehuset at var fy fy

Anonymkode: 1be8d...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Brødskriver med nugatti. Skjerm til måltidene. Glem tanken om at middag er hovedmåltidet. Gi han noe han liker og tilby å smake på middagen. 

Anonymkode: 8e94b...5e0

Tiltrer koret om at dette ikke er riktig fremgangsmåte. Vi ble også frarådet dette på helsestasjonen. Fulgte rådet, og nå har vi barn som spiser sunt og smaker på maten, det har også en lav, men ok vekst ift. kurven. 

Anonymkode: 93a9d...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tiltrer koret om at dette ikke er riktig fremgangsmåte. Vi ble også frarådet dette på helsestasjonen. Fulgte rådet, og nå har vi barn som spiser sunt og smaker på maten, det har også en lav, men ok vekst ift. kurven. 

Anonymkode: 93a9d...e39

Vi valgte skjermen i en kritisk periode, og det reddet oss. Kunne fint slutte med skjermen etterhvert. Spiser godt i dag. 

Anonymkode: 8e94b...5e0

[katties]

12,5 og 2,5 år ja... dere er heldige ift. hva vi var: 2,5 og 7 kg og bare bittelitt lavere enn gjennomsnitt foe alderen, dét er undervekt (barnet er også nygget med langt og smalt skjelett, men man kunne se at det vsr undervektig). Er du helt sikker på at man ikke skal prøve å fokusere på mer sunne ting hjemme? Er ikke lett da når barnehagen venner barn til drittmat, men man må bare fortsette å tilby.

Her hadde jeg alltid mat stående fremme slik at barnet ikke måtte tenke på å spørre. Hadde frukt (banan), nøtter, en daddelbar, en brødskive med snøfrisk eller leverpostei. Gikk også alltid turer med matboks - spising ble noe av det barnet likte veldig godt med tur. Teste ut om det ka være teksturen som er problemet. La barnet få være med å lage mat og smake - en del av dem spiser gjerne av råvarene da. Og så finnes det jo kaloririke marvarer: gulost (Babybel eller andre oster), daddelbarer, helmelk, kjøttdeig osv. hvis volumet av maten er et problem.

Men som andre sa: kanskje spørre på helsestasjon eller hos fastlegen også?

Endret 31. juli av katties

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som veide mindre enn din ved samme alder - 11,8 kg - og falt til under 5%-percentilen det neste året (3,5 år gammel og 13 kg).

Vi lot ham bestemme middag selv (stort sett - favorittene var pølser, havregrøt, bananvafler, fiskekaker og fiskepinner), stappet en frukt i hånda når han allikevel satt stille (bilkjøring etc) og lot ham ha (nesten) fri tilgang til snacks på ettermiddagen. Det er mye gode kalorier i sjokolade, om målet bare er å gå opp i vekt. Han spiste også en del nøtter, spekemat, frokostblanding, yoghurt i klemmeposer og saltstenger. Han er fremdeles slankest i klassa, men mye bedre nå (6 år og 18 kg).

Han var veldig kresen i barnehagen også og hoppet gjerne over måltider om han ikke fikk noe han likte (stort sett brødskive med salami), så å spise sammen med andre barn fungerte ikke for oss, men barn er forskjellige. 

 

 

Anonymkode: 092ad...e4f