Utroskap - ufattelig vondt

[AnonymBruker]

Pluss, hva lærer du dem ved å bli? 

Anonymkode: b9ec8...725

[makkapakka]

Gifte menn går ikke ut av forholdet, de kjører i pose og sekk så lenge de vil... rir bare stormen av og fortsetter...

[AnonymBruker]

Om du har mulighet. Reis bort å tenk deg godt om. Noen greier å tilgi og livet går videre. Andre vil aldri greie å stole på personen igjen . Har selv opplevd dette, jeg prøvde å tilgi, men all tillit var ødelagt. Jeg orket det ikke. Har aldri angret selv om jeg har savnet han. Men det var han som ødela det vi hadde .

Anonymkode: 6295c...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

jeg HAR sendt henne melding - såklart - i kampens hete - men hun har såklart ikke svart meg..... jeg vet at det ikke er riktig å gjøre og at han nok hadde gått videre til noen andre - men seriøst....finn deg en forbanna singel fyr da - ikke en som er gift.. Samtidig så synes jeg det er for feigt å si at elskerinnen som VET at fyren har en familie har null skyld - det er for enkelt og den kjøper jeg faktisk ikke

 

 

Anonymkode: 5cf9c...35e

Jeg er egentlig enig med deg i denne. Hun tok noe fra deg og familien. Vil gå så langt å si at hun stjal. Og det er lov å bli forbanna på de som stjeler av deg.

Om du skjeller henne ut, vil hun derimot bare få en enda bedre grunn til å tenke lave tanker om deg og synes du er patetisk. Så jeg ville tatt hevnen enda lengre så hun får kjenne det på kropp og sjel. Si du nå har sladret om henne til hele omgangskretsen og lagt ut bilder av henne til skrekk og advarsel som det dårlige menneske hun er. Selvsagt har du ikke gjort det og skal ikke gjøre det heller. Da vil du jo henge ut mannen din samtidig og det vil indirekte kunne gå ut over barna dine. Men hun kan godt kjenne det gnage litt innvendig. En stund.

Mannen din er et rævhål. Men det er han du elsker og skal prøve å elske gode og onde dager. Han har bedt om tilgivelse og det er tydeligvis deg han har valgt og vil ha. Han falt for fristelsen og ville ha i pose og sekk. Det er menneskelig, men syns ikke han heller skal slippe billig unna. Men det bør skje strategisk på en annen måte som dere sammen må finne ut av.

Jeg har aldri skjønt meg helt på alle de som forlater partneren de elsker pga utroskap. Særlig ikke om den utro parten legger seg langflat, angrer dypt og ber om tilgivelse. Da vinner jo elskerinnen og hun vinner på å være en mannetyv. 

Anonymkode: 1f15c...ee1

[Moens]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror det skal veldig mye til at hun kjenner igjen situasjonen din og svarer her altså… det høres litt paranoid ut. Det er ørten utroskapstråder her og tusenvis av utror der ute, og jeg har ikke sett noen som nevner sted eller type firma eller alder eller noenting. Finner det noe urealistisk men er selvfølgelig mulig. Det er heller ikke mulig å svare med flere brukere unntatt hvis man er avansert på IT-nettverk, og forumet utelukker støtt slike som svarer som flere i samme tråd.

Jeg var ganske tidlig ute med å advare deg mot å gjøre for mye utfall mot henne. Og det er på ingen måte for å forsvare henne, som enkelte kommer med senere i tråden. På ingen måte. Det er kun for å passe på deg selv, og hva skal man kalle det «verdigheten» du sitter igjen med i etterkant.

Jeg har selv opplevd utroskap, og det som har sendt meg styrket ut på andre siden var å beholde roen og verdigheten. Det er beinhardt mens det står på, og særlig når det er nyoppdaget og følelsene bruser og ruser i kroppen. Men det blir roligere, bare sitt på hendene en stund. Og jeg VET at jeg hadde blitt så flau og angret hvis jeg hadde nedverdiget meg til å starte en krangel med henne og vise hvor sårbar jeg var. Det var så utrolig mye bedre å møte det med hevet hode og kjølighet. Det er fullt mulig at hun bare vil le av deg og synes du er tåpelig hvis du går på henne. Tenke at hun skjønner hvorfor han valgte en annen. Det er ganske stor sannsynlighet for at du ikke oppnår det du tror. Du sier at det føles godt å kalle henne hore her. En annen kan fort tenke at du er uregulert. Hun som slo til elskerinna lenger opp her synes jeg bare er helt off. Når man forsvarer vold og lovbrudd blir det for dumt. Har null respekt for slik adferd, og det er for meg lavere på «moralrangstigen» enn den som er utro.

men det er bare et råd, det funket for meg, men ikke for alle. Det som er felles for alle, er at fortvilelsen og hatet raser mest i starten, både på hva du gjør og hva du sier. Du kan ende opp med å tenke «faen heller, hvorfor sa jeg det, hvorfor var jeg ikke mer cool og ikke lot henne se hvor mye hun såret meg.» Det er vanskelig, men prøv å hente frem logikk og fornuft inne i hatet og fortvilelsen, og finn ut hvordan du vil stake veien videre.

jeg har lite tro på å prøve forhold etter utroskap. For meg blir mistilliten evig, og alt av nye bekjentskaper, gutteturer, telefoner som ikke besvares osv osv blir nye triggere. Men, stort av deg å tenke at det kan prøves.

Anonymkode: d33ff...668

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg har respekt for at du valgte en annen vei da du selv sto i utroskap. Men det betyr ikke at din måte er den eneste riktige eller den mest verdige for alle.

Jeg er hun som møtte elskerinnen. Ikke for å lage drama eller gå til fysisk angrep – men fordi jeg trengte å se henne i øynene. Jeg trengte å vise at jeg visste. Ikke for å få henne til å forstå, men for å ta et lite øyeblikk tilbake fra en situasjon der jeg ellers ikke hadde kontroll over noen ting. Det var mitt valg, og jeg angrer ikke. Tanken på at kun min mann og henne skulle få lov til å diskutere situasjonen var uaktuell for meg. Var hun modig nok til å være med på å ødelegge familiene våre, mener jeg at hun burde være modig nok til å møte meg også. 

Noen finner verdighet i stillhet, andre finner styrke i handling. At man reagerer med sinne og behov for konfrontasjon, betyr ikke at man mister verdighet – det betyr at man er menneskelig. Jeg synes det er rart hvordan det blir sett på som «mer modent» å ikke vise følelser. 

Tenk at det er mer sosialt akseptabelt å rope til kundeservice fordi pakken er forsinket, enn å vise sinne mot en elskerinne som bevisst har vært med på å rive familien din i fillebiter. Det sier vel sitt om hva slags dobbeltmoral vi forholder oss til. 

Når det gjelder dette med «verdighet»: Jeg mener det er en misforståelse å tro at det alltid er mer verdig å tie. Å si ifra – også i affekt – kan være like mye et uttrykk for styrke som for sårbarhet. Jeg angrer ikke på at jeg gikk dit. Det var en del av min måte å ta tilbake kontroll på. Ikke for å be henne om noe, ikke for å få henne til å forstå, men for min egen skyld.

Jeg er ikke stolt av alle ordene som har kommet ut i løpet av denne prosessen heller. Noen, men ikke alle. Men jeg nekter å skamme meg over å ha følt raseri, eller over å ha reagert som et menneske.

Du sier det fungerte for deg å holde deg rolig. Det er flott – helt oppriktig. Men det betyr ikke at det er «lavmål» å velge annerledes. Det betyr bare at vi er forskjellige. Og jeg tror ikke det finnes én korrekt måte å møte et svik på.

 

[AnonymBruker]

Moens skrev (15 minutter siden):

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg har respekt for at du valgte en annen vei da du selv sto i utroskap. Men det betyr ikke at din måte er den eneste riktige eller den mest verdige for alle.

Jeg er hun som møtte elskerinnen. Ikke for å lage drama eller gå til fysisk angrep – men fordi jeg trengte å se henne i øynene. Jeg trengte å vise at jeg visste. Ikke for å få henne til å forstå, men for å ta et lite øyeblikk tilbake fra en situasjon der jeg ellers ikke hadde kontroll over noen ting. Det var mitt valg, og jeg angrer ikke. Tanken på at kun min mann og henne skulle få lov til å diskutere situasjonen var uaktuell for meg. Var hun modig nok til å være med på å ødelegge familiene våre, mener jeg at hun burde være modig nok til å møte meg også. 

Noen finner verdighet i stillhet, andre finner styrke i handling. At man reagerer med sinne og behov for konfrontasjon, betyr ikke at man mister verdighet – det betyr at man er menneskelig. Jeg synes det er rart hvordan det blir sett på som «mer modent» å ikke vise følelser. 

Tenk at det er mer sosialt akseptabelt å rope til kundeservice fordi pakken er forsinket, enn å vise sinne mot en elskerinne som bevisst har vært med på å rive familien din i fillebiter. Det sier vel sitt om hva slags dobbeltmoral vi forholder oss til. 

Når det gjelder dette med «verdighet»: Jeg mener det er en misforståelse å tro at det alltid er mer verdig å tie. Å si ifra – også i affekt – kan være like mye et uttrykk for styrke som for sårbarhet. Jeg angrer ikke på at jeg gikk dit. Det var en del av min måte å ta tilbake kontroll på. Ikke for å be henne om noe, ikke for å få henne til å forstå, men for min egen skyld.

Jeg er ikke stolt av alle ordene som har kommet ut i løpet av denne prosessen heller. Noen, men ikke alle. Men jeg nekter å skamme meg over å ha følt raseri, eller over å ha reagert som et menneske.

Du sier det fungerte for deg å holde deg rolig. Det er flott – helt oppriktig. Men det betyr ikke at det er «lavmål» å velge annerledes. Det betyr bare at vi er forskjellige. Og jeg tror ikke det finnes én korrekt måte å møte et svik på.

 

Nei, men det er jo akkurat det man får når man legger ut noe privat på et offentlig diskusjonforum. Ulike meninger fra ulike mennesker. Jeg kom med mitt perspektiv. Så tar tar man det til seg, eller ikke. Man kjenner jo seg selv best. Veldig lite er vondt ment, men noe kan bli «kort og kaldt» skriftlig.

Men jeg følte for å kommentere en andre gang fordi endel snakket om å forsvare elskerinnen. Det tror jeg ytterst få vil, kanskje mest nett-troll som liker å trigge, og en og annen som skal komme med en omstridt liberal mening rundt frihet i forhold. Det var absolutt ikke noe forsvar. Men jeg er selv veldig glad for de innspillene jeg fikk fra venninner, om samme sak. Å sitte litt på hendene når raseriet bruser. Å ikke ta kontakt med henne før JEG er roligere. Det var sykt verdifullt for meg.

Anonymkode: d33ff...668

[AnonymBruker]

Det er noe veldig stakkarslig ved å gå etter andres menn. Så skjønner godt at du hater henne. Horeoppførsel er det også.

Anonymkode: 7edca...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor bor du ikke i en bitteliten leiligheten og gir hele lønna di til barna i Afrika? Du vet jo at det dør mange barn der hver dag og at dine penger kunne reddet mange? Men så velger du altså å bruke pengene på å opprettholde en norsk livsstil i stedet. Det er slemt og egoistisk. Hvorfor adopterte du ikke barn fra Afrika og reddet dem i stedet for å være så egoistisk å sette helt nye barn til verden? 

Poenget mitt? Det er ganske menneskelig å gi f, i større eller mindre grad, i de som ikke står oss nær. Det er svært ugunstig fra et overlevelsesperspektiv å ha empati med alt og alle. Denne elskerinna kjenner ikke deg og det er ikke så veldig rart at hun ikke bryr seg om dine følelser. 

Å gi f i noen man faktisk står veldig nær, er derimot mye mer skremmende og unormalt. Og sånn er mannen din.

Anonymkode: a37a5...27f

Det er ikke slik vi som mennesker fungerer. Psykologer har forsket på dette i hundrevis av år. Om du har ti sirkler inni hverandre, så kommer deg selv og dine alle nærmeste innerst i sirkelen. I sirkel 2 øvrig nær familie. Sirkel 3 de nærmeste vennene. Sirkel 4 storfamilien. Sirkel 5 naboer og kollegaer. Sirkel 6 lokalsamfunnet. Sirkel 7 landet ditt. Sirkel 8 nabolandene. Sirkel 9 regionen/verdensdelen. Sirkel 10 øvrige verden. Så HI befinner seg i sirkel 5, mens du sammenligner det med sirkel 10. Det er en logisk feilslutning av deg. 

Anonymkode: c9ce6...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er noe veldig stakkarslig ved å gå etter andres menn. Så skjønner godt at du hater henne. Horeoppførsel er det også.

Anonymkode: 7edca...5ca

Enig

Forstår ikke kvinner eller menn som gjør sånt 

Før jeg kom sammen med mannen min, hadde han date med en kvinne, hun ghostet han etter daten. Sannsynligvis uinteressert. Så kom jeg sammen med han,leeenge etterpå.

Jeg og mannen var på et sosialt arrangement og der kom hun som hadde ghostet han. Hva gjør hun ? Joda, skyter fram puppene og legger tydelig an på han. Han avviser henne og unngikk kvinnfolket resten av kvelden.

Og dette gjorde hun helt sikkert fordi at nå er han i et forhold og hun skulle vise hva hun er god for. At han skulle ditche meg for henne. Psyko oppførsel.

Anonymkode: 091ee...0d3

[AnonymBruker]

Brunhilde skrev (14 timer siden):

Nei, det kan hun ikke, men mye av sympatien for ts forsvant da jeg så hvordan hun omtalte elskerinnen.

Det er mannens ansvar, ene og alene, det er han som har lovt ts evig troskap og sviktet.

Etter nesten 30 år sammen, som ts selv skriver, hadde det også vært interessant å vite hvor gamle "barna" egentlig er. 

Elskerinnen er ett undermenneske.

Det er rimelig stygt gjort av deg å angripe ts fordi denne mannen og denne h*ren får omtale som fortjent. 

Anonymkode: 0f1ac...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du skriver jo flere negative karakteristikker og negative ting om henne enn ham i disse innleggene dine. Det er ganske åpenbart at du er uvanlig opptatt av henne. 

Din mann er også gift og burde vite det. Bedre å fokusere på hva som gikk galt der, kanskje?

Men jeg forstår så klart at det er en enorm påkjenning for deg og dine barn. Som din mann utsatte dere for. 

Anonymkode: 7e0a4...5bb

Uvanlig opptatt? Selvfølgelig er man opptatt av ett menneske som bidrar til å ødelegge livet ditt.

Er du elskerinne eller har du bare lite livserfaring? Ts står i en krise, la hun fokusere på de begge som ødela livet hennes i stede for å måtte forsvare seg fra dine angrep. Din måte å reagere på i en sånn situasjon er ikke fasiten.

Anonymkode: 0f1ac...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

All medfølelse Ts, dette er en livskrise og barna er dessverre blitt involvert. Men det å legge elskerinnen for hat er helt å misse mål. Hva vet du om det hun er blitt fortalt av din mann? At han velger henne, har jaget etter henne? Er de er på likt nivå i bedriften eller er han leder og hun jobber på lavere nivå? Hva er maktforholdet? 

Det er uansett horebukken av en mann som har brutt alle lovnader til deg og familien. Som har valgt å seg selv fremover dere og som ikke har integriteten han burde ha. Bli sinna på han. Og jobb med det forholdet om det er det du ønsker. Det er bare pinlig å lese at du snakke ned elskerinnen, det er mannen din som er problemet. 

Anonymkode: 14f4d...8c0

Hvordan er dette relevant?

Hva Hora føler er hennes eget problem.  Hun har selv satt seg i denne situasjonen. Det er selvpåført. 

Anonymkode: 0f1ac...c5e

[AnonymBruker]

Brunhilde skrev (10 timer siden):

Du vet at anonyme postere har samme anonymkode i tråden ? Din slutter på 35e i hvert innlegg du skriver.

Jeg forstår at det kan være kjipt at ikke alle her inne er enig med deg og ditt syn på saken. 

Og jeg står fast på at dette er din manns ansvar. 

 

Hvorfor tror du din mening er en fasit egentlig?

Anonymkode: 0f1ac...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

ja, jeg er ufattelig trist på dems vegne - det noe INGEN barn skal måtte stå i.

Samtidig så forsøker jeg virkelig å fortelle dem at pappa er super glad i dem, og at de må forsøke å ikke være så sinte. og ikke minst at dette er noe mellom meg og pappa - og ikke mellom dem og pappa. Men at de er sinte - det forstår jeg - men jeg håper virkelig - uansett utfall at de kan få et godt forhold til pappaen sin igjen

Anonymkode: 5cf9c...35e

Det virker som om dette er mer enn et ligg, siden de har møttes flere ganger? Er de i et forhold? Har du fått alle kort på bordet?

Anonymkode: 1ad99...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det virker som om dette er mer enn et ligg, siden de har møttes flere ganger? Er de i et forhold? Har du fått alle kort på bordet?

Anonymkode: 1ad99...6e2

TS her: det er definitivt mer enn bare 1 ligg for å si det sånn..... Jeg har fått vite mye men om det er alle kortene som er på bordet - aner jeg ikke. Han vet at det er et absolutt KRAV at han går til psykolog (noe han burde gjort for lenge siden) og parterapi - men ingenting er skrevet i stein og hvor dette ender vet jeg ikke enda.

Anonymkode: 5cf9c...35e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du er sint og forbannet på begge de to som har ødelagt familien din. Det er helt naturlig. Jeg er enig i at det er uforståelig at noen kvinner legger seg etter menn de vet er opptatt. Det kunne virkelig ikke falle meg inn å starte et forhold med noen jeg  visste at hadde en partner fra før. Når det er sagt, så er det mannen din som har sviktet deg. Han er den som var utro mot deg; ikke henne. 

Saken er ikke noe bedre av at han måtte bli tatt på fersken av egne barn før han avsluttet med elskerinnen. Det betyr at han hadde fortsatt forholdet med henne dersom han ikke hadde blitt fersket. Han har tatt valget om å gå bak ryggen på deg mange ganger og ville fortsatt å tatt det valget om han ikke ble oppdaget. Det er et enormt svik fra han. Jeg tror det er enklere å tilgi en engangshendelse der partneren inrømmer alt og legger seg langflat enn en hel affære som har pågått over lang tid og som attpåtil endte ene og alene fordi man ble fersket. 

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å redde ekteskapet etter noe slikt. Et av fundamentene i et godt ekteskap er tillit,- og den er jo borte nå. Helt ærlig; er han virkelig så fantastisk at det er verdt å legge inn den enorme jobben som kreves for å bygge denne opp igjen? Det blir aldri som før uansett da han jo har vist med handling gjentatte ganger at han er fullt i stand til å gå bak ryggen din når sjansen byr seg. De fleste velger brudd etter noe slikt. Et mindretall velger å fortsette, men et stort flertall av disse sier det ikke var verdt det. Et klart mindretall av mindretallet sier forholdet ble sterkere og bedre etter utroskapen. 

Jeg tror du bare må akseptere at den mannen du trodde du var gift ned, han eksisterer ikke lenger. Uansett hvordan veien blir videre nå, så blir alt veldig annerledes. Personlig ville jeg valgt brudd i en slik situasjon. Jeg hadde ikke orket å bruke tid pg energi på noen som gikk så grovt bak ryggen min. Den tiden og energien ville jeg heller lagt ned i å få det fint uten han.

 

Anonymkode: 43c45...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

TS her :

Tro meg, sinnet og sorgen rettes i riktig retning - Sinnet mot mannen min - og sorgen også mot mannen min, våre 2 barn, dems syn på han, vårt ekteskap osv.

Men jeg mener jeg har lov å rette noe av sinnet også i retning av elskerinnen som tenkte like lite på mannen min, familien hans osv som han tenkte på konen sin og barna sine.... Hun visste - og hun gjorde likevel...

Henne om det, men det endrer definitivt ikke mitt syn på kvinnfolk som faktisk velger å være så egoistiske, være så desperate... jeg lurer på: Hvem lurer de egentlig? Det finnes nok av mannfolk der ute som er single og som er mer enn happy med å få seg et ligg i ny og ne.... men at man velger å la det gå så langt med en fyr som man åpenbart vet er gift - det er for meg bare lavmål. 

Det er for meg forunderlig - at noen velger å la sin integritet synke så lavt. Og la det være klart - jeg er like sint over at min mann lot sin egen integritet synke så lavt.... jeg fratar han så absolutt ikke det hele og fulle ansvar i dette her. Jeg skulle bare ønske at damer faktisk kunne hatt litt respekt og ikke minst selvrespekt til å i det minste kreve at "den utkårede" hadde ryddet opp på hjemmebane først. 

Samtidig så får vi se hva fremtiden bringer - kanskje en dag så ringer jeg denne andre for å takke henne.... enten for å ha reddet ekteskapet eller for å ha satt meg fri - tiden vil vise....

Og la det være sagt - jeg har nok noe skyld i det hele jeg også - som skrevet tidligere så har ikke alt vært fryd og gammen hjemme heller de seneste årene - mye takket være hans oppmerksomhet "andre" steder men også kommunikasjon osv. Så vi får se om dette blir en ny start eller en avslutning...det er en avgjørelse jeg ikke er villig til å ta enda - og den er heller ikke min aldeles alene å ta...

 

Anonymkode: 5cf9c...35e

Avgjørelsen er faktisk din alene å ta, det er du som har blitt sviktet på det groveste, jeg skjønner godt du retter "hat" mot elskerinnen i tillegg til mannen. Men jeg skulle ønske du kunne få svar på hva han har sagt til henne, har han sagt at dere er på vei til skilsmisse? At dere ikke lenger har sex, holder sammen bare for barnas skyld? Dette er sånn typiske ting menn sier når de er utro. 

Anonymkode: 1ad99...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner veldig godt at du er sint og forbannet på begge de to som har ødelagt familien din. Det er helt naturlig. Jeg er enig i at det er uforståelig at noen kvinner legger seg etter menn de vet er opptatt. Det kunne virkelig ikke falle meg inn å starte et forhold med noen jeg  visste at hadde en partner fra før. Når det er sagt, så er det mannen din som har sviktet deg. Han er den som var utro mot deg; ikke henne. 

Saken er ikke noe bedre av at han måtte bli tatt på fersken av egne barn før han avsluttet med elskerinnen. Det betyr at han hadde fortsatt forholdet med henne dersom han ikke hadde blitt fersket. Han har tatt valget om å gå bak ryggen på deg mange ganger og ville fortsatt å tatt det valget om han ikke ble oppdaget. Det er et enormt svik fra han. Jeg tror det er enklere å tilgi en engangshendelse der partneren inrømmer alt og legger seg langflat enn en hel affære som har pågått over lang tid og som attpåtil endte ene og alene fordi man ble fersket. 

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å redde ekteskapet etter noe slikt. Et av fundamentene i et godt ekteskap er tillit,- og den er jo borte nå. Helt ærlig; er han virkelig så fantastisk at det er verdt å legge inn den enorme jobben som kreves for å bygge denne opp igjen? Det blir aldri som før uansett da han jo har vist med handling gjentatte ganger at han er fullt i stand til å gå bak ryggen din når sjansen byr seg. De fleste velger brudd etter noe slikt. Et mindretall velger å fortsette, men et stort flertall av disse sier det ikke var verdt det. Et klart mindretall av mindretallet sier forholdet ble sterkere og bedre etter utroskapen. 

Jeg tror du bare må akseptere at den mannen du trodde du var gift ned, han eksisterer ikke lenger. Uansett hvordan veien blir videre nå, så blir alt veldig annerledes. Personlig ville jeg valgt brudd i en slik situasjon. Jeg hadde ikke orket å bruke tid pg energi på noen som gikk så grovt bak ryggen min. Den tiden og energien ville jeg heller lagt ned i å få det fint uten han.

 

Anonymkode: 43c45...b56

TS her: Jo, jeg ser den og jeg er realist oppi all galskapen. Det aller aller viktigste for meg her er barna våre og deres syn på pappaen sin. Derfor er jeg villig til å gjøre et godt stykke arbeid i forhold til Terapi osv. Hva utfallet blir i andre enden vet jeg som sagt ikke - ingen avgjørelser er tatt fra min side hverken den ene eller den andre veien...

Jeg har allerede gitt nesten 3 tiår til denne mannen - da kan jeg iallefall gi barna våre og deres forhold til pappaen sin et ærlig forsøk. Så får vi bare se....

Jeg hadde selv en mamma som hatet min far for det han gjorde mot henne i sin tid. De var nok hverandres livskjærlighet men feilsteg gjorde at hun endte opp med å hate han til den dagen hun gikk bort. Den type hat ønsker jeg ikke å ta med meg videre i livet mitt.

For meg er det viktig at vi alle i vår lille familie kan komme psykisk ok ut av dette her. Om vi forblir en samlet familie etterpå vil tiden vise. Derfor er jeg villig til å ta jobben sammen med han og barna våre.

Anonymkode: 5cf9c...35e

[Irak]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skjønner veldig godt at du er sint og forbannet på begge de to som har ødelagt familien din. Det er helt naturlig. Jeg er enig i at det er uforståelig at noen kvinner legger seg etter menn de vet er opptatt. Det kunne virkelig ikke falle meg inn å starte et forhold med noen jeg  visste at hadde en partner fra før. Når det er sagt, så er det mannen din som har sviktet deg. Han er den som var utro mot deg; ikke henne. 

Saken er ikke noe bedre av at han måtte bli tatt på fersken av egne barn før han avsluttet med elskerinnen. Det betyr at han hadde fortsatt forholdet med henne dersom han ikke hadde blitt fersket. Han har tatt valget om å gå bak ryggen på deg mange ganger og ville fortsatt å tatt det valget om han ikke ble oppdaget. Det er et enormt svik fra han. Jeg tror det er enklere å tilgi en engangshendelse der partneren inrømmer alt og legger seg langflat enn en hel affære som har pågått over lang tid og som attpåtil endte ene og alene fordi man ble fersket. 

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å redde ekteskapet etter noe slikt. Et av fundamentene i et godt ekteskap er tillit,- og den er jo borte nå. Helt ærlig; er han virkelig så fantastisk at det er verdt å legge inn den enorme jobben som kreves for å bygge denne opp igjen? Det blir aldri som før uansett da han jo har vist med handling gjentatte ganger at han er fullt i stand til å gå bak ryggen din når sjansen byr seg. De fleste velger brudd etter noe slikt. Et mindretall velger å fortsette, men et stort flertall av disse sier det ikke var verdt det. Et klart mindretall av mindretallet sier forholdet ble sterkere og bedre etter utroskapen. 

Jeg tror du bare må akseptere at den mannen du trodde du var gift ned, han eksisterer ikke lenger. Uansett hvordan veien blir videre nå, så blir alt veldig annerledes. Personlig ville jeg valgt brudd i en slik situasjon. Jeg hadde ikke orket å bruke tid pg energi på noen som gikk så grovt bak ryggen min. Den tiden og energien ville jeg heller lagt ned i å få det fint uten han.

 

Anonymkode: 43c45...b56

Det er faktisk et veldig viktig poeng. Han stoppet ikke før han ble avslørt. 

Det i seg selv er veldig bekymringsverdig....

[AnonymBruker]

Du er sint, det er forståelig. Hun andre dama var sikkert blitt forelsket, og trodde på alt han sa om deg og deres forhold. 
 

Parterapi er lurt, for å se om dere kan gjenopprette tilliten mellom dere. Psykolog kan først og fremst være et bra tilbud til deg. Litt usikker på hvorfor du krever at han går til psykolog, det kommer egentlig ikke frem i innlegget ditt. Men om han har hatt det vondt og vanskelig over tid, så er det selvsagt lurt det og.

Anonymkode: 53c65...369