Utroskap - ufattelig vondt

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er forbanna på elskerinnen hans, det har du god grunn til. Men hva om hun er forelska i mannen din? Er jo en klassiker at en utro mann/dame lover at de skal gå fra partneren sin og være med elskeren sin. Uansett, om det hun har gjort er ille så er det mannen din har gjort 100 ganger verre.

Anonymkode: 37c7a...20e

[Carrot]

Jeg skjønner at det er tungt nå TS, og at du er sint og såret samtidig - men HUN har ikke noe ansvar for ditt ekteskap, det at din mann innledet et forhold til henne er ene og alene HANS ansvar og om han skulle legge det frem på noen annen måte er det en ansvarsfraskrivelse av dimensjoner! Bare så det er sagt.. 

Hvis du VELGER bli velger du også la fortid være fortid og jobbe sammen mot en fremtid som ikke er preget av dette selv om det er formet av det, altså VELGER du å gi han en ny sjans, velger fortsette en ny relasjon, bygge et nytt forhold til en mann du ser med nye øyne - du vil aldri få tilbake det som var, det vil aldri bli det samme, han vil aldri bli den samme og det vil ikke du heller - derfor er det å fortsette så krevende. Spørsmålet du må stille deg selv er enkelt og greit "elsker du han nok til å gjøre den jobben og klarer du la fortiden ligge og se fremover?" 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hallo, hvilke skade har skjedd egentlig?

Så han hadde en elskerinne som han koste seg med. Og så? Ingen er død.

Han er den samme gode mannen og pappaen som han alltid har vært. Han blir hos deg. 
Hva er galt med å få litt spenning og sex andre steder? Ingen tar skade av det. Det gir jo bare livet litt ny spenning! 

Anonymkode: eb579...86b

hadde dette vært et åpent forhold - selvfølgelig - helt ok. Men nå har det engang aldri vært diskutert å gå den veien.... Mitt hjerte og min integritet ligger hos den personen jeg har gitt et løfte til. Hva som enes om underveis er noe annet - men da må det først enes om....

vi får se hva som skjer - tro meg - jeg er ikke en prippen person.... åpen for mye jeg - men ikke åpen for å gå bak ryggen på familien min....

Jeg vet også at han har slitt psykisk - og har bedt han om å gå til psykolog tidligere - men terskelen hans har vært for høy - Derimot nå så er det et KRAV fra min side. Og uansett om ekteskapet reddes, så reddes kanskje både han og jeg psykisk i det lange løp. Time will show

Anonymkode: 5cf9c...35e

[Moens]

Huff, jeg vet altfor godt hvordan du har det akkurat nå. Jeg har selv stått midt i det samme – og det rev meg fullstendig i stykker. I lang tid slet jeg med både søvn og mat, og det har fremdeles ikke helt sluppet taket. Til slutt måtte jeg hente frem sinnet og sette ned foten. Jeg kunne ikke fortsette å prøve å reparere noe helt alene.

Fra hans side kom det mange tomme ord, godt ment kanskje, men uten handling. Det som virkelig knakk meg, var å se ham gå gjennom kjærlighetssorg for henne – kvinnen han hadde vært utro med. Da innså jeg at nok var nok. Det gjorde altfor vondt. Han forsto heller ikke alvoret i min reaksjon – behovet for å grave, stille spørsmål, snakke det i hjel. Dessverre.

Vi har barn sammen, og i dag har vi et godt samarbeid. Men for min del har dette satt dype, varige spor – sår jeg ikke vet om noen gang gror helt.

Jeg leste at noen mente du ikke burde synke så lavt som å sende melding. Men vet du – det er ikke du som har sunket her. Det har de to gjort. Om du velger å skrive, så gjør det saklig. Skriv mange utkast. Det kan være vanskelig å holde hodet kaldt når hjertet blør.

En dag sto jeg plutselig ansikt til ansikt med henne. Hun smilte overbærende og sa hun var en voksen kvinne som kunne gjøre som hun ville – selv om det gikk ut over både sin egen familie og min. Jeg er ikke konfronterende av natur, og jeg pleier å holde alt inni meg. Men i det øyeblikket så jeg svart. Jeg slo henne – en flat hånd rett i ansiktet – og sa det som trengte å bli sagt. Jeg beklager det ikke. Av alle ting i livet jeg kanskje burde angret på, er dette ikke én av dem.

Kall det lavmål om du vil, men for meg var det en form for forløsning. Å se henne miste kontrollen – å se henne føle på usikkerheten og ansvaret for det hun hadde gjort – det ga meg et lite snev av ro. Hadde rollene vært omvendt, og en mann reagerte for å forsvare sin familie, tror jeg ikke reaksjonene hadde vært de samme.

Utroskap kan overleves – men da må alle kortene være på bordet, og all innsats komme fra den som har sviktet. Alle type baller du kan tenke deg ligger hos ham.

Dette er ikke ment som en fasit. Jeg vil bare si: Lytt til deg selv. Bruk tid. Finn ut hva du trenger akkurat nå. Det er ikke ditt ansvar å fikse det han har ødelagt. Han har allerede tenkt mest på seg selv – nå er det din tur.

Folk som ikke har opplevd utroskap, forstår ikke ydmykelsen, sorgen og selvforakten det fører med seg. De forstår ikke hvordan sinnet setter seg i kroppen, som en knute i halsen du ikke får løsnet. Det gjør så inderlig vondt. Jeg unner ingen å oppleve det. 💔

[Moens]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hallo, hvilke skade har skjedd egentlig?

Så han hadde en elskerinne som han koste seg med. Og så? Ingen er død.

Han er den samme gode mannen og pappaen som han alltid har vært. Han blir hos deg. 
Hva er galt med å få litt spenning og sex andre steder? Ingen tar skade av det. Det gir jo bare livet litt ny spenning! 

Anonymkode: eb579...86b

Det finnes sikkert noen som ser på utroskap som litt spenning i hverdagen – kanskje du også. Men de fleste som faktisk blir rammet, opplever det som alt annet enn spennende. Det knuser tillit, identitet og livsgrunnlag.

Å komme med en sånn kommentar til noen som åpenbart ikke bagatelliserer det som har skjedd, vitner om total mangel på fingerspissfølelse. Dette handler ikke om et lite feiltrinn, det handler om dyp svik og ekte smerte

[AnonymBruker]

Moens skrev (1 minutt siden):

Huff, jeg vet altfor godt hvordan du har det akkurat nå. Jeg har selv stått midt i det samme – og det rev meg fullstendig i stykker. I lang tid slet jeg med både søvn og mat, og det har fremdeles ikke helt sluppet taket. Til slutt måtte jeg hente frem sinnet og sette ned foten. Jeg kunne ikke fortsette å prøve å reparere noe helt alene.

Fra hans side kom det mange tomme ord, godt ment kanskje, men uten handling. Det som virkelig knakk meg, var å se ham gå gjennom kjærlighetssorg for henne – kvinnen han hadde vært utro med. Da innså jeg at nok var nok. Det gjorde altfor vondt. Han forsto heller ikke alvoret i min reaksjon – behovet for å grave, stille spørsmål, snakke det i hjel. Dessverre.

Vi har barn sammen, og i dag har vi et godt samarbeid. Men for min del har dette satt dype, varige spor – sår jeg ikke vet om noen gang gror helt.

Jeg leste at noen mente du ikke burde synke så lavt som å sende melding. Men vet du – det er ikke du som har sunket her. Det har de to gjort. Om du velger å skrive, så gjør det saklig. Skriv mange utkast. Det kan være vanskelig å holde hodet kaldt når hjertet blør.

En dag sto jeg plutselig ansikt til ansikt med henne. Hun smilte overbærende og sa hun var en voksen kvinne som kunne gjøre som hun ville – selv om det gikk ut over både sin egen familie og min. Jeg er ikke konfronterende av natur, og jeg pleier å holde alt inni meg. Men i det øyeblikket så jeg svart. Jeg slo henne – en flat hånd rett i ansiktet – og sa det som trengte å bli sagt. Jeg beklager det ikke. Av alle ting i livet jeg kanskje burde angret på, er dette ikke én av dem.

Kall det lavmål om du vil, men for meg var det en form for forløsning. Å se henne miste kontrollen – å se henne føle på usikkerheten og ansvaret for det hun hadde gjort – det ga meg et lite snev av ro. Hadde rollene vært omvendt, og en mann reagerte for å forsvare sin familie, tror jeg ikke reaksjonene hadde vært de samme.

Utroskap kan overleves – men da må alle kortene være på bordet, og all innsats komme fra den som har sviktet. Alle type baller du kan tenke deg ligger hos ham.

Dette er ikke ment som en fasit. Jeg vil bare si: Lytt til deg selv. Bruk tid. Finn ut hva du trenger akkurat nå. Det er ikke ditt ansvar å fikse det han har ødelagt. Han har allerede tenkt mest på seg selv – nå er det din tur.

Folk som ikke har opplevd utroskap, forstår ikke ydmykelsen, sorgen og selvforakten det fører med seg. De forstår ikke hvordan sinnet setter seg i kroppen, som en knute i halsen du ikke får løsnet. Det gjør så inderlig vondt. Jeg unner ingen å oppleve det. 💔

Jeg kaller det virkelig ikke for lavmål - skulle ønske jeg kunne gi kjærringa en omgang selv 😉 Heldig er du som fikk muligheten 😉 Jeg har inntrykk av at de som sier at man må skille seg asap ikke egentlig vet hva det er snakk om. Jeg hadde jo tross alt ikke vært gift med fyren i nesten 3 tiår om jeg ikke elsker han, og utroskap eller ikke, det stopper ikke plutselig heller. Det er det som er vanskelig. Men at det blir mye jobb fra begges side er det ingen tvil om - tiden vil bare vise hva resultatet blir - og jeg har iallefall ikke tatt noen avgjørelser enda.

for alt jeg vet så kan det være han velger å gå fra meg - alle avgjørelser her ligger faktisk ikke bare på meg alene

Men at det psykiske og fysiske er helt EKSTREMT vanskelig nå - det er det ingen tvil om

Tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle din histore ❤️ 

Anonymkode: 5cf9c...35e

[Moens]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kaller det virkelig ikke for lavmål - skulle ønske jeg kunne gi kjærringa en omgang selv 😉 Heldig er du som fikk muligheten 😉 Jeg har inntrykk av at de som sier at man må skille seg asap ikke egentlig vet hva det er snakk om. Jeg hadde jo tross alt ikke vært gift med fyren i nesten 3 tiår om jeg ikke elsker han, og utroskap eller ikke, det stopper ikke plutselig heller. Det er det som er vanskelig. Men at det blir mye jobb fra begges side er det ingen tvil om - tiden vil bare vise hva resultatet blir - og jeg har iallefall ikke tatt noen avgjørelser enda.

for alt jeg vet så kan det være han velger å gå fra meg - alle avgjørelser her ligger faktisk ikke bare på meg alene

Men at det psykiske og fysiske er helt EKSTREMT vanskelig nå - det er det ingen tvil om

Tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle din histore ❤️ 

Anonymkode: 5cf9c...35e

Nei, det er absolutt ikke «bare» å gå. Når man får teppet revet vekk under seg, mister man fotfestet – og det tar tid før man i det hele tatt vet hva som er opp og ned. Alt blir kaotisk, og det er helt normalt å trenge tid for å forstå hva man føler, hva man vil, og hva man orker.

Du gjør det beste du kan midt i noe som ingen burde måtte stå i. Og det er mer enn godt nok.

Det jeg tror mange ikke forstår, er forskjellen mellom den som er utro, og personen de er utro med. Man elsker jo partneren sin – dypt og ekte. Men den andre personen betyr ingenting – man kjenner dem ikke engang.

Dette kommer til å ta tid – og det er helt greit. Men du vil komme deg gjennom det, på din måte, i ditt tempo enten det ender med at dere fortsetter sammen, eller går hver deres vei.

Uansett hva som skjer, er dere fortsatt foreldre. Det vil komme dager dere skal stå sammen – i konfirmasjoner, bryllup og bursdager.

Og ja, det gjør ekstra vondt når barna allerede har sett og forstått mer enn de burdburde. Så deræt er nå han må ta ansvar. Bestemme hvem han vil være – som far, og som menneske.

Du fortjener ro, respekt og tydelige valg. Ta vare på deg selv❤️

[AnonymBruker]

Moens skrev (22 minutter siden):

Det finnes sikkert noen som ser på utroskap som litt spenning i hverdagen – kanskje du også. Men de fleste som faktisk blir rammet, opplever det som alt annet enn spennende. Det knuser tillit, identitet og livsgrunnlag.

Å komme med en sånn kommentar til noen som åpenbart ikke bagatelliserer det som har skjedd, vitner om total mangel på fingerspissfølelse. Dette handler ikke om et lite feiltrinn, det handler om dyp svik og ekte smerte

Neida, men hvis man fjerner følelse elementet..

Så står man igjen med sex. Mannen har jo ikke forlatt TS. Han velger TS igjen og igjen, tross en yngre dame. 
 

Det er bare sex... er det verdt å ødelegge en hel familie for?

Anonymkode: eb579...86b

[AnonymBruker]

Moens skrev (2 minutter siden):

Nei, det er absolutt ikke «bare» å gå. Når man får teppet revet vekk under seg, mister man fotfestet – og det tar tid før man i det hele tatt vet hva som er opp og ned. Alt blir kaotisk, og det er helt normalt å trenge tid for å forstå hva man føler, hva man vil, og hva man orker.

Du gjør det beste du kan midt i noe som ingen burde måtte stå i. Og det er mer enn godt nok.

Det jeg tror mange ikke forstår, er forskjellen mellom den som er utro, og personen de er utro med. Man elsker jo partneren sin – dypt og ekte. Men den andre personen betyr ingenting – man kjenner dem ikke engang.

Dette kommer til å ta tid – og det er helt greit. Men du vil komme deg gjennom det, på din måte, i ditt tempo enten det ender med at dere fortsetter sammen, eller går hver deres vei.

Uansett hva som skjer, er dere fortsatt foreldre. Det vil komme dager dere skal stå sammen – i konfirmasjoner, bryllup og bursdager.

Og ja, det gjør ekstra vondt når barna allerede har sett og forstått mer enn de burdburde. Så deræt er nå han må ta ansvar. Bestemme hvem han vil være – som far, og som menneske.

Du fortjener ro, respekt og tydelige valg. Ta vare på deg selv❤️

Tusen takk for svarene dine ❤️ De hjelper meg til å se at jeg ikke "bare" er ei dørmatte 😉 Det er ingenting jeg heller ønsker - uansett utfall - sammen eller ikke sammen - at vi fortsatt skal kunne ha en god relasjon videre - han har tross alt gitt meg det fineste i livet - våre 2 barn ❤️❤️ 

Anonymkode: 5cf9c...35e

[Moens]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg skjønner at du er forbanna på elskerinnen hans, det har du god grunn til. Men hva om hun er forelska i mannen din? Er jo en klassiker at en utro mann/dame lover at de skal gå fra partneren sin og være med elskeren sin. Uansett, om det hun har gjort er ille så er det mannen din har gjort 100 ganger verre.

Anonymkode: 37c7a...20e

Hun kan nesten ikke ta stilling til eller ha respekt for følelseslivet til elskerinnen. Det tror jeg ikke er vanskelig å forstå..?

[Moens]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Neida, men hvis man fjerner følelse elementet..

Så står man igjen med sex. Mannen har jo ikke forlatt TS. Han velger TS igjen og igjen, tross en yngre dame. 
 

Det er bare sex... er det verdt å ødelegge en hel familie for?

Anonymkode: eb579...86b

Beklager, men å kalle det "bare sex" er en grov forenkling. Utroskap er ikke en teknisk feil i et forhold...det er et valg. Gang på gang. Han har ikke valgt TS. Han har valgt seg selv og samtidig latt TS sitte igjen med løgn, ydmykelse og usikkerhet.

Det handler ikke om alder eller sex. Det handler om tillit, respekt og ansvar.

Og nei – det er ikke TS som ødelegger familien ved å reagere. Det er han som gjorde det da han brøt det de hadde bygget opp sammen.

Å kalle det "bare sex" er ikke bare naivt – det er respektløst.

[Brunhilde]

Moens skrev (2 minutter siden):

Hun kan nesten ikke ta stilling til eller ha respekt for følelseslivet til elskerinnen. Det tror jeg ikke er vanskelig å forstå..?

Nei, det kan hun ikke, men mye av sympatien for ts forsvant da jeg så hvordan hun omtalte elskerinnen.

Det er mannens ansvar, ene og alene, det er han som har lovt ts evig troskap og sviktet.

Etter nesten 30 år sammen, som ts selv skriver, hadde det også vært interessant å vite hvor gamle "barna" egentlig er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

- han har tross alt gitt meg det fineste i livet - våre 2 barn ❤️❤️ 

Anonymkode: 5cf9c...35e

Har han gitt deg barna eller har dere SAMMEN bidratt til at barna osv osv? Tankegangen din er litt forvirrende, og det sinnet mot henne burde vært rettet kun mot din mann. 

Anonymkode: a20c1...4a4

[AnonymBruker]

Brunhilde skrev (Akkurat nå):

Nei, det kan hun ikke, men mye av sympatien for ts forsvant da jeg så hvordan hun omtalte elskerinnen.

Det er mannens ansvar, ene og alene, det er han som har lovt ts evig troskap og sviktet.

Etter nesten 30 år sammen, som ts selv skriver, hadde det også vært interessant å vite hvor gamle "barna" egentlig er. 

TS her - barna er i tenårene.... og sorry - men elskerinnen er og blir ei h... i mine øyne - hun visste VELDIG godt at han er gift - hun VET hvem jeg er da de jobber i samme firma. OM hun hadde vært glad i mannen min, så hadde hun faktisk bedt han om å ta et valg om å avslutte med meg først... jeg sier ikke at hun ikke er glad i han - men uansett så hadde jeg aldri kunnet synke så forbanna lavt på mitt eget moralske kompass. Men, det er meg - ikke alle andre og iallefall ikke den h... der. Og OM hun hadde vært glad i han så hadde hun krevd tiden til å rydde opp på hjemmebane først.... 

Jeg fritar så ABSOLUTT ikke mannen min for sitt hele og fulle ansvar i dette her - men å "miste sympati" fordi jeg kaller ei h... for ei h... ja, det får stå på deg....jeg står iallefall 100% for det jeg mener er et patetisk eksempel på et kvinnemenneske....og det mener jeg faktisk om ALLE som nedverdiger seg selv til å være elskerinner.... 

Men, nok en gang - jeg har jo forstått at definitivt er ikke alle som meg. 😉 og jeg er ingen saint heller - men aldri har jeg gjort noe jeg ikke hadde kunne gjort om mannen min var tilstede. 

 

 

Anonymkode: 5cf9c...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har han gitt deg barna eller har dere SAMMEN bidratt til at barna osv osv? Tankegangen din er litt forvirrende, og det sinnet mot henne burde vært rettet kun mot din mann. 

Anonymkode: a20c1...4a4

omd - uten at jeg hadde hatt han så hadde ikke nettopp de 2 fine barna våre vært her. Kanskje andre barn, kanskje en annen mann...bla bla bla - hva er poenget ditt egentlig?? Ville uansett ikke byttet ut fortiden min med noe annet - men akkurat denne situasjonen skulle jeg vært foruten såklart

TS

Anonymkode: 5cf9c...35e

[Brunhilde]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her - barna er i tenårene.... og sorry - men elskerinnen er og blir ei h... i mine øyne - hun visste VELDIG godt at han er gift - hun VET hvem jeg er da de jobber i samme firma. OM hun hadde vært glad i mannen min, så hadde hun faktisk bedt han om å ta et valg om å avslutte med meg først... jeg sier ikke at hun ikke er glad i han - men uansett så hadde jeg aldri kunnet synke så forbanna lavt på mitt eget moralske kompass. Men, det er meg - ikke alle andre og iallefall ikke den h... der. Og OM hun hadde vært glad i han så hadde hun krevd tiden til å rydde opp på hjemmebane først.... 

Jeg fritar så ABSOLUTT ikke mannen min for sitt hele og fulle ansvar i dette her - men å "miste sympati" fordi jeg kaller ei h... for ei h... ja, det får stå på deg....jeg står iallefall 100% for det jeg mener er et patetisk eksempel på et kvinnemenneske....og det mener jeg faktisk om ALLE som nedverdiger seg selv til å være elskerinner.... 

Men, nok en gang - jeg har jo forstått at definitivt er ikke alle som meg. 😉 og jeg er ingen saint heller - men aldri har jeg gjort noe jeg ikke hadde kunne gjort om mannen min var tilstede. 

 

 

Anonymkode: 5cf9c...35e

Tenårene er alt fra 13 til 19, stor forskjell mellom de to. 

Nei, måten du omtaler elskerinnen på, og med det "fritar" mannen for skyld viser at du ikke er noen helgen, du heller.

Jeg håper du kommer gjennom dette med selvrespekten i behold. 

[AnonymBruker]

Brunhilde skrev (4 minutter siden):

Tenårene er alt fra 13 til 19, stor forskjell mellom de to. 

Nei, måten du omtaler elskerinnen på, og med det "fritar" mannen for skyld viser at du ikke er noen helgen, du heller.

Jeg håper du kommer gjennom dette med selvrespekten i behold. 

Da ønsker jeg du viser meg hvor i alle dager jeg fritar mannen min for alt hans ansvar?? Det gjør jeg nemlig så absolutt IKKE - og eksakt alder får du ikke..

Og jeg har heller ikke sagt at jeg er noen helgen - men jeg har aldri vært utro på noe som helst måte - jeg har respektert ekteskapet uansett hvor kjipt det selvfølgelig har vært i perioder. Til det har jeg hatt for stor respekt for mannen min og ikke minst for min egen integritet.

Uansett utfall - så kan jeg love deg at min egen selvrespekt er i aller høyeste grad i god behold... selvfølelsen derimot er en annen ting.

Anonymkode: 5cf9c...35e

[AnonymBruker]

Det er tøft å være singel, har full forstpelse for både sorgen, selvtilittsknekken og det å måtte stå i de endringene og det alene, etter å ha vært to. Men jeg tror oppriktig det er tøffere å innse man brukte sitt ene liv på en følelseskald padde, enn å gå den kampen. Å forbli med han vil utsette smerte, du er ikke alene alene, men du er alene med noen som er med noen andre de setter over deg. 

Du fortjener mer og han fortjener skammekroken og å innse hva han faktisk har gjort. 

Ikke tenk på kroppen din, du dømmer deg fra kroppen som burde få smekk på fingrene for å våge å røre deg etter å ha behandlet deg så dårlig, han er ikke verdt å hate seg over, selv om det er forståelig.

Å, ekstra på kroppen er i stor grad hot for meg, ja jeg er dame. Men let's go. Du kan kkare å komme deg videre og jeg håper du en gang får en verdig kjærlighet, for det er kun skuffelse det som er nå. 

Anonymkode: 44be4...89c

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg ts, og sender deg varme tanker. Vil også oppfordre deg til å rette sinnet ditt litt mer der det hører hjemme - hos mannen. Å kalle elskerinnen en hore hundretusen ganger og snakke om å «gi kjerringa en omgang» er veldig lite classy og gjør deg litt usympatisk. 

Anonymkode: 72dca...a44

[AnonymBruker]

Du har lov å dømme dama å. Vet man, så er man ikke til å stole på som person og mangler omsorgsevne til normal standard, det er bevist i handling.

Anonymkode: 44be4...89c