Hvorfor bekrefter vi barn/unge som tror de er født i feil kropp?

[Tartufo]

Mange av de som har fått hormoner og operert, og angrer i etterkant, forteller at de var for unge til å forstå konsekvensene. 

Hvordan kan så mange være så lite kritiske til at unge, fysisk friske, får operert/fjernet friske organer, blir sterile, og avhengige av livslang medisinsk behandling som har bivirkninger?

Hva skjedde med tankegangen om at alle skal kunne være som de er? Uten å operere for å passe inn som jente eller gutt?

[Diskulis]

Man opererer ikke barn. Det er 18 års aldersgrense for operasjon og 16 for hormonbehandling. Og selv om den teoretiske korteste saksbehandlingstiden for operasjon er 1 år (etter 1 år med behandling), er den reelle tiden mye lenger. 5 får pluss er ikke uvanlig. Ganske god tid til å tenke seg om. Det bør dukke opp høye rater på angring før det vurderes andre retningslinjer. Per i dag finnes det lite statistikk, men den som finnes sier under 5% angring og flere undersøkelser ned mot 0,5-3% angring. Siden 2008 er det 5 personer som har kontaktet NBTS rundt anger. Så hvor får du «mange» fra? Synes det blir en feilaktig sleivkommentar. Hvor henter du de dataene fra, at det er mange?

Jeg har lite innvendinger mot dagens metode for hormonbehandling. Det er en mild behandling, som gjør livet mye bedre for vedkommende. Operasjon synes jeg er vanskelig, hadde helst sett noe lenger tid enn 1 år (teorietisk altså, aldri hørt noen bli operert så fort). Men samtidig er man over 18 år. Man må nesten få bestemme selv.

Har selv to barn i relativt nær krets som gikk fra jente til gutt på barneskolen (stilskifte, navneskifte, gikk ut offentlig til kjente med nytt kjønn). Og når jeg ser hvordan livet dems endret seg fra kaos og selvmordstanker til mye bedre og mer harmoniske liv. Så er jeg ikke et øyeblikk i tvil om åpenhet for dette. Jeg er noe konservativ og har lenge vært «det er bare to kjønn» type. Men det er ingen tvil om at disse to var gutter og skal få være gutter fremover.

[Tartufo]

Diskulis skrev (58 minutter siden):

Man opererer ikke barn. Det er 18 års aldersgrense for operasjon og 16 for hormonbehandling. Og selv om den teoretiske korteste saksbehandlingstiden for operasjon er 1 år (etter 1 år med behandling), er den reelle tiden mye lenger. 5 får pluss er ikke uvanlig. Ganske god tid til å tenke seg om. Det bør dukke opp høye rater på angring før det vurderes andre retningslinjer. Per i dag finnes det lite statistikk, men den som finnes sier under 5% angring og flere undersøkelser ned mot 0,5-3% angring. Siden 2008 er det 5 personer som har kontaktet NBTS rundt anger. Så hvor får du «mange» fra? Synes det blir en feilaktig sleivkommentar. Hvor henter du de dataene fra, at det er mange?

Jeg har lite innvendinger mot dagens metode for hormonbehandling. Det er en mild behandling, som gjør livet mye bedre for vedkommende. Operasjon synes jeg er vanskelig, hadde helst sett noe lenger tid enn 1 år (teorietisk altså, aldri hørt noen bli operert så fort). Men samtidig er man over 18 år. Man må nesten få bestemme selv.

Har selv to barn i relativt nær krets som gikk fra jente til gutt på barneskolen (stilskifte, navneskifte, gikk ut offentlig til kjente med nytt kjønn). Og når jeg ser hvordan livet dems endret seg fra kaos og selvmordstanker til mye bedre og mer harmoniske liv. Så er jeg ikke et øyeblikk i tvil om åpenhet for dette. Jeg er noe konservativ og har lenge vært «det er bare to kjønn» type. Men det er ingen tvil om at disse to var gutter og skal få være gutter fremover.

Her misforstår du det meste.

Jeg vet selvsagt at man ikke opererer barn, men ved å bekrefte barn som tror de er født i feil kropp, kan antallet som etter hvert begynner på hormoner, for deretter å operere, øke. Det ser vi jo tydelig.

Jeg skriver ikke at mange angrer, men at mange av de som angrer, forteller at de var for unge til å forstå konsekvensene av det de gjorde. Når det er sagt, så er det flere og flere som angrer, men mange synes det er vanskelig å innrømme det, både for seg selv og andre. De kan også bli utstøtt fra miljøet om de forteller.

Hormonbehandling er ikke mild behandling. Kroppens naturlige utvikling stoppes, noe som fører til at barna aldri gjennomgår naturlig pubertet, noe som for mange kunne gjort at de etterhvert ville følt seg mer hjemme i egen kropp og kjønn. Vi vet ikke hvor mange av de som begynner på hormoner, og etter hvert opererer, som også kunne fått det bedre med naturlig gjennomgått pubertet kombinert med annen behandling.

Hvorfor er du ikke i tvil om at det er det rette å «bytte» kjønn for barn som ikke er kjønnsstereotype? Burde ikke samfunnet lagt mindre vekt på kjønn, og mer på hvem man er som person? Dersom en kvinne kan leve på akkurat samme måte som en mann, og vi ikke blander kjønn og identitet, så kunne vel alle levd som de ønsket i den kroppen de er født med?

De barna du kjenner kunne vel hatt kort hår og de klærne de ønsket uten å «bytte» kjønn og få seg guttenavn? Kjønn bestemmes kun biologisk, det har jo ingenting med hvem man er som person å gjøre.

Biologiske jenter er selvfølgelig ikke gutter. Hvordan kan du mene det? Håper ikke disse barna har blitt fortalt dette pga at de følte seg annerledes enn de fleste andre jenter. Det finnes 1000 måter å være jente på, og ingen av dem er feil.

Endret 17 timer siden av Tartufo

[Diskulis]

Tartufo skrev (6 minutter siden):

Her misforstår du det meste.

Jeg vet selvsagt at man ikke opererer barn, men ved å bekrefte barn som tror de er født i feil kropp, kan antallet som etter hvert begynner på hormoner, for deretter å operere, øke. Det ser vi jo tydelig.

Jeg skriver ikke at mange angrer, men at mange av de som angrer, forteller at de var for unge til å forstå konsekvensene av det de gjorde. Når det er sagt, så er det flere og flere som angrer, men mange synes det er vanskelig å innrømme det, både for seg selv og andre. De kan også bli utstøtt fra miljøet om de forteller.

Hormonbehandling er ikke mild behandling. De fleste som begynner på dette, fullfører med operasjon etter hvert. Hormonene fører til at barna aldri gjennomgår naturlig pubertet, noe som for mange kunne gjort at de etterhvert ville følt seg mer hjemme i egen kropp og kjønn. Vi vet ikke hvor mange av de som begynner på hormoner,og etter hvert opererer, som også kunne fått det bedre med gjennomgått pubertet og annen behandling.

Hvorfor er du ikke i tvil om at det er det rette å «bytte» kjønn for barn som ikke er kjønnsstereotype? Burde ikke samfunnet lagt mindre vekt på kjønn, og mer på hvem man er som person? Dersom en kvinne kan leve på akkurat samme måte som en mann, og vi ikke blander kjønn og identitet, så kunne vel alle levd som de ønsket i den kroppen de er født med?

De barna du kjenner kunne vel hatt kort hår og de klærne de ønsket uten å «bytte» kjønn og få seg guttenavn? Kjønn bestemmes kun biologisk, det har jo ingenting med hvem man er som person å gjøre.

Biologiske jenter er selvfølgelig ikke gutter. Hvordan kan du mene det? Håper ikke disse barna har blitt fortalt dette pga at de følte seg annerledes enn de fleste andre jenter. Det finnes 1000 måter å være jente på, og ingen av dem er feil.

Når du startet med unge/barn i overskrift og fortsetter med unge som blir operert, så er det naturlig å tenke den retningen at du snakker om unge. Men greit nok.

Og nei, disse barna kunne ikke bare vært jenter med kort hår og gutteklær. Det var jo starten, og hjalp ikke. De føler seg først hjemme i egen kropp når de anerkjennes som gutter. Og navnebytte er da ganske viktig, ellers blir man jo hver eneste dag mange ganger om dagen og i alle sammenhenger med pålogging på nett og med bankkort, etter hvert førerkort osv minnet om den inkongruensen man står i.

Det er ingen som tror at man kan skifte genetisk kjønn. De gror ikke testikler og sædledere. Men, hva galt blir det egentlig ut av at en som føler seg som gutt får bli det for alle praktiske formål? Jeg skjønner ikke hvorfor alle andre skal legge seg borti det, når det er best for dem. For å bruke dine egne ord: «Burde ikke samfunnet lagt mindre vekt på kjønn, og mer på hvem man er som person»

Og når angeren er så lav som den er. Det er allerede stygg statistikk på selvmord for de som er uten A4 både på kjønn og seksualitet? Vil vi ta sjansen på at enda fler tar livet av seg mens de står i usikkerhet og motstand, og tilbudene deres fjernes? Det er ikke jeg komfortabel med.

[bitmog]

Jeg er helt enig med deg! Synes det er ufattelig skremmende. Man kan jo spørre seg hvorfor man ikke har lagtseg på samme linje som med sterilisering, altså 25år! HJERNEN er ikke moden nok til så store beslutninger før man er MINST 18. Ekstremt skremmende og provoserende. 

[Magnifique]

Diskulis skrev (21 minutter siden):

Når du startet med unge/barn i overskrift og fortsetter med unge som blir operert, så er det naturlig å tenke den retningen at du snakker om unge. Men greit nok.

Og nei, disse barna kunne ikke bare vært jenter med kort hår og gutteklær. Det var jo starten, og hjalp ikke. De føler seg først hjemme i egen kropp når de anerkjennes som gutter. Og navnebytte er da ganske viktig, ellers blir man jo hver eneste dag mange ganger om dagen og i alle sammenhenger med pålogging på nett og med bankkort, etter hvert førerkort osv minnet om den inkongruensen man står i.

Det er ingen som tror at man kan skifte genetisk kjønn. De gror ikke testikler og sædledere. Men, hva galt blir det egentlig ut av at en som føler seg som gutt får bli det for alle praktiske formål? Jeg skjønner ikke hvorfor alle andre skal legge seg borti det, når det er best for dem. For å bruke dine egne ord: «Burde ikke samfunnet lagt mindre vekt på kjønn, og mer på hvem man er som person»

Og når angeren er så lav som den er. Det er allerede stygg statistikk på selvmord for de som er uten A4 både på kjønn og seksualitet? Vil vi ta sjansen på at enda fler tar livet av seg mens de står i usikkerhet og motstand, og tilbudene deres fjernes? Det er ikke jeg komfortabel med.

Kan du linke til statistikken? Må også understreke at her er det nok mørketall. Ettersom det jeg forstår sees det dessverre på som skambelagt å angre, og mange blir utstøtt fra miljøet og sett ned på. Utrolig trist og helt feil at det skal være slik. 

[Tartufo]

Diskulis skrev (39 minutter siden):

Når du startet med unge/barn i overskrift og fortsetter med unge som blir operert, så er det naturlig å tenke den retningen at du snakker om unge. Men greit nok.

Og nei, disse barna kunne ikke bare vært jenter med kort hår og gutteklær. Det var jo starten, og hjalp ikke. De føler seg først hjemme i egen kropp når de anerkjennes som gutter. Og navnebytte er da ganske viktig, ellers blir man jo hver eneste dag mange ganger om dagen og i alle sammenhenger med pålogging på nett og med bankkort, etter hvert førerkort osv minnet om den inkongruensen man står i.

Det er ingen som tror at man kan skifte genetisk kjønn. De gror ikke testikler og sædledere. Men, hva galt blir det egentlig ut av at en som føler seg som gutt får bli det for alle praktiske formål? Jeg skjønner ikke hvorfor alle andre skal legge seg borti det, når det er best for dem. For å bruke dine egne ord: «Burde ikke samfunnet lagt mindre vekt på kjønn, og mer på hvem man er som person»

Og når angeren er så lav som den er. Det er allerede stygg statistikk på selvmord for de som er uten A4 både på kjønn og seksualitet? Vil vi ta sjansen på at enda fler tar livet av seg mens de står i usikkerhet og motstand, og tilbudene deres fjernes? Det er ikke jeg komfortabel med.

Barn som blir bekreftet av voksne når de tror de født i feil kropp, fører til flere som begynner på hormoner, og deretter flere som opererer. Og mange er fortsatt unge når de opererer, selv om de er over 18. Derfor er det viktig å fortelle barn at de kan være akkurat som de er, i den kroppen de har, og at ingenting er feil med dem. Kanskje de kan oppmuntres til å finne en hobby og nye venner som de har mer til felles med.

Men det føles jo ikke nødvendigvis annerledes å være en gutt. En jente kan føle akkurat det samme som en gutt, men er allikevel en jente. Å late som de er gutter forandrer jo ingenting. De kan gjøre alt de ønsker som jenter. Ved å si at ting blir annerledes som gutter, så sier vi også at gutter er annerledes enn jenter på andre områder enn det biologiske. Og det stemmer ikke. Det er større ulikheter i hjernen innenfor hvert kjønn, enn det er mellom kjønnene. De jentene som har mer til felles med de fleste guttene enn jentene, er fortsatt jenter. Følelser og identitet har ikke noe med kjønn å gjøre. Kjønn er kun en biologisk markør, på samme måte som alder. En 50-åring blir ikke et barn, selv om han/hun kler seg ut som et.

Ja, ved å legge mindre vekt på kjønn, vil færre tro at de er født i feil kropp. Men selv om vi ikke legger vekt på kjønn, så er alle det kjønnet de er født som. Dersom en gruppe mennesker med like interesser hygger seg sammen uten vekt på alder, så betyr jo ikke det at personene får en annen alder, kun at alle gjør det samme uavhengig av alderen.

Grunnen til at flere og flere bryr seg om at unge, friske mennesker gjennomgår medisinsk behandling og opererer/fjerner friske organer, er jo fordi dette får enorme konsekvenser for vedkommende. Og behandlingen er irreversibel. Selvfølgelig er det tragisk at noen må operere/fjerne friske organer, og forandre sitt ytre, for å kunne være seg selv. Alle burde få være seg selv i den kroppen og det kjønnet de er født med. Å mene at noen må forandre seg selv for å kunne være seg selv, er galskap.

Vi vet ikke om flere eller færre hadde tatt selvmord med annen behandling. Dersom like mye penger og ressurser hadde blitt brukt på annen hjelp, så hadde kanskje det hjulpet vel så mye. Dessuten så er alle som angrer, én for mye. Det er mange unge som har fått ødelagt sitt liv og sin kropp av hormoner og irreversible operasjoner.

Når mange av de som ikke er kjønnsstereotype enten kaller seg «ikke-binære» eller går på hormoner og opererer seg, vil det bare bli mer og mer vanskelig å ikke være A4 kjønnsmessig. Båsene blir flere og flere, men også trangere og trangere, så flere og flere havner utenfor de tradisjonelle boksene. Hvis du ser på klassebilder fra vgs, ser du at det er færre og færre jenter med kort hår. Og en stor del av de med kort hår kaller seg ikke-binære/trans, eller blir spurt om de er det. Det er mye vanskeligere å være en ikke stereotyp jente nå enn på 80/90-tallet. Hvorfor kan ikke alle bare få være som de ønsker? Uten forventninger knyttet til kjønn?

Endret 16 timer siden av Tartufo

[mommyaka]

Gutt er gutt og jente er jente 

Men...om en gutt vil gå i kjole,langt hår for hen føler seg mer som en jente så hva er feil med det? Ikke alle opererer seg . Det at de er født i feil kropp handler jo bare om hvordan de føler seg.

Samme som at det finnes mange "maskuline" kvinner som aldri går i kjole, kort frisyre og kler seg som en mann. For dette er hvordan de føler seg bra.. hvorfor ikke...

Samme som at du kler seg som du vil..for det går deg til å føle deg bra

[Diskulis]

Kan nevne noen, det finnes ganske mye.

Levekårsundersøkelsen fra 2020 er en. Grafene der viser svært høye tall, for enkelte grupper helt opp i 70-80%. Den sier også at det har blitt verre fra 2013 til 2020, og at når de tar inn sammenlignbare tall fra EU undersøkelser er tallene enda verre der. Som om noe, er det bedre å være kjønnsinkongruent i Norge enn mange andre europeiske land.

US Trans Survey er også ganske klar på den høye selvmordsrate , særlig de som er utsatt for negative ord/handling. Noe lavere blant de som opplever mer forståelse, naturlig nok.

En undersøkelse i Danmark «Transgender Identity and Suicide Attempts and Mortality in Denmark» viser 7-8 ganger høyere rate.

Eksemplene er mange, man kan google ved større interesse. Jeg har lest mange artikler og studier jeg, for har funnet det interessant og ønsket det i et ledd av å gjøre meg selv mer kompetent på området. Men husker ikke alle disse nå.

[Tartufo]

bitmog skrev (20 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg! Synes det er ufattelig skremmende. Man kan jo spørre seg hvorfor man ikke har lagtseg på samme linje som med sterilisering, altså 25år! HJERNEN er ikke moden nok til så store beslutninger før man er MINST 18. Ekstremt skremmende og provoserende. 

Det som er så vanskelig med dette, er at resultatet blir bedre jo tidligere barna begynner på hormoner. Derfor er mange redde for å vente å se, selv om det i de fleste tilfellene hadde endt bra etter gjennomgått pubertet og litt livserfaring. De aller, aller fleste jenter som føler seg ukomfortable i egen kropp som barn/ung, blir trygge kvinner noen år senere.

Jeg vet om flere lesbiske som var typiske «guttejenter» som barn, og priser seg lykkelige over at de ikke er unge i dag. Da tror flere av dem at de hadde blitt påvirket til å tro at de var født i feil kropp.

Å operere fysisk friske personer (bortsett fra kosmetisk kirurgi), har vel ikke blitt gjort siden «det gyldne snitt». Vi ville jo reagert om det var friske armer eller ben som ble fjernet, men kjønnsorganer og bryster er det visst ikke så viktig med. Sjokkerende å være vitne til det som skjer i dag.

En annen ting som er skremmende, er at det er vanskelig å være kritisk til det som skjer. Da blir man lett satt i bås. Og politikere, leger og andre, risikerer både stemmer og yrkeskarriere om de stiller for mange spørsmål om dette. Det kan føre til at man oppdager negative sider ved utviklingen for sent.

[Tartufo]

mommyaka skrev (12 minutter siden):

Gutt er gutt og jente er jente 

Men...om en gutt vil gå i kjole,langt hår for hen føler seg mer som en jente så hva er feil med det? Ikke alle opererer seg . Det at de er født i feil kropp handler jo bare om hvordan de føler seg.

Samme som at det finnes mange "maskuline" kvinner som aldri går i kjole, kort frisyre og kler seg som en mann. For dette er hvordan de føler seg bra.. hvorfor ikke...

Samme som at du kler seg som du vil..for det går deg til å føle deg bra

Selvfølgelig skal alle kunne gå i de klærne de vil, og ha den frisyren de vil. En gutt i kjole er en gutt i kjole. En jente med kort hår, er en jente med kort hår. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det er?

Man blir ikke et annet kjønn selv om man bytter klær og hårfrisyre.

 

[Diskulis]

Men jeg forstår ikke helt hva du ønsker å diskutere her. Du nevner de bare kan ha kort hår og gå med kjoler og skaffe seg andre hobbyer. Det er en veldig naiv tilnærming til de som har kjønnsinkongruens, og trolig ganske fornærmende. Det er sånt prat som kan lukke et sinn som endelig har begynt å åpne de vonde tankene sine til omgivelsene.

Det er et godt stykke fra en tomboy til en som føler seg i feil kjønn. Og jeg har ikke den samme troen som deg på at tomboyer faktisk går gjennom hele dette løpet. Det tror jeg oppriktig at bare de som virkelig er plaget gjør.

Og selv om en som angrer er en for mye, er også en som lever et uønsket liv eller en som avslutter livet en for mye. Og uansett mørketall, med SÅ labre angre-rater, og et samfunn som fortsatt har relativt lavt aksept for kjønnsinkongruens. Så synes jeg på ingen måte innskrenking er veien å gå.

Det er overhodet ingen faglig understøttelse så langt av at barn lar seg overtale til noe de ikke er. Det leser jeg mest om i kommentarfelt, og det fester eg ikke lit til. Tvert imot tror jeg barn og ungdom (og voksen) blir mer våkne, aksepterende og tolerante av åpenhet rundt dette.

[hvalstad45]

Tartufo skrev (8 minutter siden):

Det som er så vanskelig med dette, er at resultatet blir bedre jo tidligere barna begynner på hormoner. Derfor er mange redde for å vente å se, selv om det i de fleste tilfellene hadde endt bra etter gjennomgått pubertet og litt livserfaring. De aller, aller fleste jenter som føler seg ukomfortable i egen kropp som barn/ung, blir trygge kvinner noen år senere.

Jeg vet om flere lesbiske som var typiske «guttejenter» som barn, og priser seg lykkelige over at de ikke er unge i dag. Da tror flere av dem at de hadde blitt påvirket til å tro at de var født i feil kropp.

Å operere fysisk friske personer (bortsett fra kosmetisk kirurgi), har vel ikke blitt gjort siden «det gyldne snitt». Vi ville jo reagert om det var friske armer eller ben som ble fjernet, men kjønnsorganer og bryster er det visst ikke så viktig med. Sjokkerende å være vitne til det som skjer i dag.

En annen ting som er skremmende, er at det er vanskelig å være kritisk til det som skjer. Da blir man lett satt i bås. Og politikere, leger og andre, risikerer både stemmer og yrkeskarriere om de stiller for mange spørsmål om dette. Det kan føre til at man oppdager negative sider ved utviklingen for sent.

Ja, det er derfor det blir så mye press på å åpne opp for irreversible operasjoner så tidlig som mulig, fordi man da har mulighet for å se mer ut som det andre kjønnet.
Jeg er overbevist om at noen er "født i feil kropp", men også at det er langt flere nå som tror de er det, enn de som er det. Det er helt tydelig at det er sosial smitte her. Og når dette skjer i starten av puberteten, og ikke er en følelse du har hatt hele livet, er det veldig typisk. For puberteten er jo forvirrende, fæl for mange og man føler seg ukomfortabel i egen kropp – det er jo helt normalt!
Nå sykeliggjør vi mange friske personer som kanskje bare er skeive.
Jeg ser så mange barn/tenåringer i egen omgangskrets som nå skal kalles hen osv. Det er helt klart at ikke halvparten av dem en gang virkelig er trans, men det er en knagg å henge ubehaget på. Ungdom er jo ekstremt søkende og nå er dette blitt en ny "løsning".
Mitt problem med mange transrettighetsforkjempere er at de helt fornekter at det skal være noen som helst problem, hvilket det vitterlig er. Jeg blir skeptisk når all kritikk og betenkeligheter, og den kommer fra leger osv, avfeies og man stemples som transfiendtlig for å påpeke helt åpenbare problemer.

En annen ting er disse hormonblockerne. De sier de at er HELT ufarlige og NULL problem. Men det har jeg vanskelig for å tro. Det mangler langtidsstudier og å gi barn hormoner ellers er jo helt uaktuelt. En venninnes barn er allerede 183 som 15-åring. Hun vil ta hormoner for å få stoppet veksten, men da sier legene at det er en sjanse for beinskjørhet senere og kreft pga det, så foreldrene vil ikke. Når det kommer til hormonblockere skal det derimot ikke være noe problem?

[Tartufo]

Diskulis skrev (31 minutter siden):

Men jeg forstår ikke helt hva du ønsker å diskutere her. Du nevner de bare kan ha kort hår og gå med kjoler og skaffe seg andre hobbyer. Det er en veldig naiv tilnærming til de som har kjønnsinkongruens, og trolig ganske fornærmende. Det er sånt prat som kan lukke et sinn som endelig har begynt å åpne de vonde tankene sine til omgivelsene.

Det er et godt stykke fra en tomboy til en som føler seg i feil kjønn. Og jeg har ikke den samme troen som deg på at tomboyer faktisk går gjennom hele dette løpet. Det tror jeg oppriktig at bare de som virkelig er plaget gjør.

Og selv om en som angrer er en for mye, er også en som lever et uønsket liv eller en som avslutter livet en for mye. Og uansett mørketall, med SÅ labre angre-rater, og et samfunn som fortsatt har relativt lavt aksept for kjønnsinkongruens. Så synes jeg på ingen måte innskrenking er veien å gå.

Det er overhodet ingen faglig understøttelse så langt av at barn lar seg overtale til noe de ikke er. Det leser jeg mest om i kommentarfelt, og det fester eg ikke lit til. Tvert imot tror jeg barn og ungdom (og voksen) blir mer våkne, aksepterende og tolerante av åpenhet rundt dette.

Jeg har skrevet at personer er som sliter, selvsagt trenger hjelp. Jeg er bare uenig i at hormoner og operasjoner er løsningen. Det å skulle operere/fjerne fysisk friske organer/kroppsdeler, er helt ekstremt. Og galt.

Selvfølgelig blir barn og unge påvirket av tiden de lever i. Tror du ikke på de ikke-kjønnsstereotype som sier de er glade for at de ikke er unge i dag? Tror du ikke jenter med kort hår og bukser, som klatret i trær, lekte med gutter, og forelsket seg i jenter, kunne blitt påvirket til å tro at de var født i feil kropp om de var unge i dag?

Endret 16 timer siden av Tartufo

[miamusen]

Dette blir vår tids lobotomering. 
Om noen få år vil vi forhåpentlig forstå hvilke ekstrem galskap dette er!

[AprilLudgate]

Meh 🤷‍♀️

En tidligere kollega har tvillingerjenter hvor den ene i tidlig tenår ble benevnt som gutt på et feriebilde. 
 

Den unge ungdommen skrev (kloke!) innlegg om samfunnstemaer som tilsa at h*n muligens også var nevrokompleks/divergent - med andre ord en ungdom som hadde endel å forholde seg til.

Etter en stund ble det lagt ut bilde av da eldre tvillinger, nå begge med fødenavn. Altså ønsket ungdommen å identifisere seg som jente igjen.

Min tanke når jeg så disse to ulike bildene var:

»Åja. Fint bilde». 

Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre - vedkommende er klok og reflektert og JEG skal ikke definere noe i andres liv. 
 

Skulle mitt yngre barn snakket om det samme kan jo ikke jeg få stoppet en utvikling ved å putte henda over ørene.

Selvmordstallene er høye i denne gruppa, så som forelder eller nabo/bekjent tenker jeg at det å lytte og respektere den andres tanker er hensiktsmessig. 
 

Heller angre seg og gå tilbake igjen enn selvmord, det viktigste for andre er jo å få ha personen i livet sitt. 

NÅR det er sagt så hadde jeg ønsket at personen skulle vente til tja….midten av 20 år med invasive inngrep.

Særlig på det som går på kjønnsorgan og reproduktive evner. 
 

Ønskene du har med en langvarig partner i 30årene kan være veldig langt fra hva en antok som 20åring. 
Kjipt å gjøre seg infertil og angre. 
 

Endret 16 timer siden av AprilLudgate

[Tartufo]

hvalstad45 skrev (18 minutter siden):

Ja, det er derfor det blir så mye press på å åpne opp for irreversible operasjoner så tidlig som mulig, fordi man da har mulighet for å se mer ut som det andre kjønnet.
Jeg er overbevist om at noen er "født i feil kropp", men også at det er langt flere nå som tror de er det, enn de som er det. Det er helt tydelig at det er sosial smitte her. Og når dette skjer i starten av puberteten, og ikke er en følelse du har hatt hele livet, er det veldig typisk. For puberteten er jo forvirrende, fæl for mange og man føler seg ukomfortabel i egen kropp – det er jo helt normalt!
Nå sykeliggjør vi mange friske personer som kanskje bare er skeive.
Jeg ser så mange barn/tenåringer i egen omgangskrets som nå skal kalles hen osv. Det er helt klart at ikke halvparten av dem en gang virkelig er trans, men det er en knagg å henge ubehaget på. Ungdom er jo ekstremt søkende og nå er dette blitt en ny "løsning".
Mitt problem med mange transrettighetsforkjempere er at de helt fornekter at det skal være noen som helst problem, hvilket det vitterlig er. Jeg blir skeptisk når all kritikk og betenkeligheter, og den kommer fra leger osv, avfeies og man stemples som transfiendtlig for å påpeke helt åpenbare problemer.

En annen ting er disse hormonblockerne. De sier de at er HELT ufarlige og NULL problem. Men det har jeg vanskelig for å tro. Det mangler langtidsstudier og å gi barn hormoner ellers er jo helt uaktuelt. En venninnes barn er allerede 183 som 15-åring. Hun vil ta hormoner for å få stoppet veksten, men da sier legene at det er en sjanse for beinskjørhet senere og kreft pga det, så foreldrene vil ikke. Når det kommer til hormonblockere skal det derimot ikke være noe problem?

Veldig enig i mye her. Skremmende at man ikke kan påpeke risikofaktorer og negative sider ved utviklingen.

Jeg mener i motsetning til deg, at ingen er født i feil kropp, men at vi er unike og perfekte som vi er. At en gutt er ekstremt feminin, eller en jente ekstremt maskulin, betyr ikke at noe er feil ved dem. Hva som blir sett på som feminint og maskulint varierer med tid og sted. Ingen skal trenge å «bytte» kjønn for å matche samfunnets forventninger basert på kjønn.

Endret 16 timer siden av Tartufo

[Diskulis]

Tartufo skrev (17 minutter siden):

Jeg har skrevet at personer som sliter selvsagt trenger hjelp. Jeg er bare uenig i at hormoner og operasjoner er løsningen. Det å skulle operere/fjerne fysisk friske organer/kroppsdeler, er helt ekstremt. Og galt.

Selvfølgelig blir barn og unge påvirket av tiden de lever i. Tror du ikke på de ikke-kjønnsstereotype som sier de er glade for at de ikke er unge i dag? Tror du ikke jenter med kort hår og bukser, som klatret i trær, lekte med gutter, og forelsket seg i jenter, kunne blitt påvirket til å tro at de var født i feil kropp om de var unge i dag?

Nei, jeg har ikke allverdens tro på det. Jeg avviser det ikke, men jeg mener at det på ingen måte kan være årsak til at man skal skrenke inn på noe som allerede er veldig vanskelig! Og man skal gjennom mye utredning. Tviler ikke på at barn kan si alt mulig i skolegården for å enten være tøffe eller være spesielle etc. Men å faktisk ty til medisiner eller operasjon, det tror jeg ligger mye lenger inne enn å være guttejente eller jentegutt.

Hvor er linken til alle disse som sier det? Det er enda en ting jeg bare har lest i kommentarfelt at «jeg kjenner en som». Mye anekdoter og Reddit, og en del tendenser til ekkokamre blant de som allerede er kall det anti innen dette området, fant ikke noe bedre ord på det nå. Og da har det liten verdi. Har dette blitt sagt offentlig? For hvis man virkelig er i feil kjønn, så er man neppe i tvil. Da føles alt feil, og man klarer ikke leve sånn.  Være litt gutteaktig og trives best blant gutter når man er jente, det er noe helt annet. Og nei, inntil jeg ser gode kilder på det, tror jeg ikke det er noe stort problem at mange feilaktig lar seg overtale til å gjøre store endringer med kroppen sin.

Endret 16 timer siden av Diskulis
Autocorrect som gjorde setningen uforståelig…

[Tartufo]

miamusen skrev (17 minutter siden):

Dette blir vår tids lobotomering. 
Om noen få år vil vi forhåpentlig forstå hvilke ekstrem galskap dette er!

Ja, utrolig at ikke flere ser hvor galt dette er.

[Hvitvenn]

Det jeg ikke forstår er hvorfor det er et problem for folk at det finnes noen tusen ukjente mennesker som går rundt i Norges land og har byttet kjønn? På hvilken måte ødelegger disse for din personlige lykke og ditt liv?