Forskjellig tilnærming til barneoppdragelse

[AnonymBruker]

Camlon skrev (11 minutter siden):

Jo, de fleste krangler med partneren sin innimellom. Når man hever stemmen, bruker en skarp tone og tydelig kroppsspråk i en krangel så er det i praksis kjeft.

Og krangel er bare en form for kjeft. Mange kjefter på partneren sin uten at det utvikler seg til en krangel.

Men mener du oppriktig at du aktivt går inn for å heve stemmen, eller "kjefte" for å sette samboeren på plass. Eller skjer det fordi dine følelser tar overhånd, og du innerst inne kanskje helst ville ha en rolig samtale. Eller mener du at det er viktig at du hever stemmen slik at samboeren hører på deg om det så blir å få kjeft?

Forskjellen er hvordan man aktivt ønsker å fremstå vs at man blir revet med i en følelse-situasjon. Det er helt vanlig å krangle, heve stemmen i et forhold,  men er det slik du ønsker å løse konflikter. Det er det vi diskuterer,  hvor TS sin mann ønsker å opptre sånn ovenfor sine egne barn, ikke bare at han blir revet med i situasjonen, noe som vi alle gjør en gang i blant.

Anonymkode: b5600...bf8

[Camlon]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Men mener du oppriktig at du aktivt går inn for å heve stemmen, eller "kjefte" for å sette samboeren på plass. Eller skjer det fordi dine følelser tar overhånd, og du innerst inne kanskje helst ville ha en rolig samtale. Eller mener du at det er viktig at du hever stemmen slik at samboeren hører på deg om det så blir å få kjeft?

Forskjellen er hvordan man aktivt ønsker å fremstå vs at man blir revet med i en følelse-situasjon. Det er helt vanlig å krangle, heve stemmen i et forhold,  men er det slik du ønsker å løse konflikter. Det er det vi diskuterer,  hvor TS sin mann ønsker å opptre sånn ovenfor sine egne barn, ikke bare at han blir revet med i situasjonen, noe som vi alle gjør en gang i blant.

Anonymkode: b5600...bf8

Jeg er enig i at mange par kjefter for mye og burde løse konflikter roligere. Men det betyr ikke at null kjeft alltid er best.

Vi kjefter mest på dem som står oss nærmest nettopp fordi det markerer at en grense er brutt og at situasjonen er alvorlig. Den følelsen er ikke en feil, men en del av hvordan mennesker har utviklet seg for å sette grenser.

Hvis man alltid undertrykker den, risikerer man at viktige ting aldri blir sagt tydelig. Konflikter blir liggende uløst, og til slutt ender det med at forholdet ryker, ofte til stor overraskelse for den ene parten.

[massi]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2025 den 14.48):

Men jeg synes ikke det er feil eller galt å gjøre som mannen din likevel hvis han mener det er riktig. Man trenger ikke alltid være så pedagogisk korrekt for at barna skal bli fine fornuftige folk, en fin balanse er nok bra. Din måte er ingen fasit eller the only way.

Anonymkode: b5600...bf8

Ting kan være feil eller galt, selv om utøveren mener det er riktig, jo, og ts har all rett til å være bekymret over hva det hun anser som feil oppdragelse kan gjøre med barna hennes i framtiden. Pedagogisk korrekt hele tiden er jo absolutt ingen, men det er forskjell på dét og på å være en suring og sinting i barnas liv. Du nevner jo selv at forskning på området sier det samme. 

 

AnonymBruker skrev (På 30.7.2025 den 15.01):

Når du ser rundt norske klasserom hvordan barn oppfører seg så tenker jeg at ganske mange hadde ikke hatt vondt av klare krav og sanksjoner hjemme. Barn blir ikke ødelagt av at noen viser sinne eller stiller krav.

Anonymkode: ccf59...818

Det er STOR forskjell på å stille krav og gi sanksjoner, og på å være generelt sint (jeg snakker ikke om de som avogtil mister besinnelsen, for det gjør alle i det minste en sjelden gang).

Ved å være sint, lærer man jo ikke barna sine _hvorfor_ ikke gjøre sånn og sånn, men heller å bli redd for, og prøve unngå sinnet man viser. Det legger ikke akkurat til rette for hverken at de i fremtiden skal tørre være åpne med foreldrene eller lære seg ta gode valg - heller å litt usikkert prøve seg fram uten å helt vite hva som er rett og galt og hvorfor. I tillegg legger man veldig til rette for at barna skal ha et dårlig forhold til deg, og det er det vel ingen av de involverte som egentlig vil.

Milde, trygge foreldre, men som viser og lærer grenser og gir konsekvenser, har nok ingen tatt skade av. Konstant sure og sinte foreldre derimot, det vet vi jo at mange kan slite med på forskjellige måter i voksenlivet.