21 år, ta opp fag i 2 år for å komme inn på psykologi profesjon eller velge en annen utdanning?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig usikker på om jeg skal bruke de neste to årene på å følge en plan gitt av en privatskole for å ta opp fag for å komme inn på psykologiprofesjon. Jeg er 21 år gammel nå, hvilket betyr at jeg ikke vil være ferdigutdannet før i en alder av 29-30. Det er det som holder meg tilbake. Jeg er redd det blir tøft økonomisk å være ferdigutdannet så sent mtp å kjøpe leilighet og være økonomisk stabil. Samtidig vet jeg at lønnspotensialet til en psykolog er høyt og jeg vet at jeg kommer til å elske studiet. Jeg brenner for faget og jeg brenner for å hjelpe andre. 
Samtidig synes jeg også et annet studie virker spennende, der er det også godt betalt lønn med potensiale for å tjene like mye som en psykolog. 
Men jeg kommer ikke til å synes dette studiet kommer til å bli like spennende, selv om jeg vet at jobben jeg kan få i dette studiet er spennende.

Noen som har erfaring med å ta opp fag i 2 år, eller som generelt kan gi meg noen råd rundt hva jeg burde gjøre? 
Ta opp fag i to år for et studie jeg vet jeg kommer til å like på tross av at jeg blir sent utdannet, eller starte nå på et annet studie jeg vet er interessant, men som jeg ikke nødvendigvis brenner like høyt for. Jeg brenner også såklart for alternativ 2, men ikke like høyt som nr.1
 

Anonymkode: 2d22b...1b0

[PrivatiserAlt]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er veldig usikker på om jeg skal bruke de neste to årene på å følge en plan gitt av en privatskole for å ta opp fag for å komme inn på psykologiprofesjon. Jeg er 21 år gammel nå, hvilket betyr at jeg ikke vil være ferdigutdannet før i en alder av 29-30. Det er det som holder meg tilbake. Jeg er redd det blir tøft økonomisk å være ferdigutdannet så sent mtp å kjøpe leilighet og være økonomisk stabil. Samtidig vet jeg at lønnspotensialet til en psykolog er høyt og jeg vet at jeg kommer til å elske studiet. Jeg brenner for faget og jeg brenner for å hjelpe andre. 
Samtidig synes jeg også et annet studie virker spennende, der er det også godt betalt lønn med potensiale for å tjene like mye som en psykolog. 
Men jeg kommer ikke til å synes dette studiet kommer til å bli like spennende, selv om jeg vet at jobben jeg kan få i dette studiet er spennende.

Noen som har erfaring med å ta opp fag i 2 år, eller som generelt kan gi meg noen råd rundt hva jeg burde gjøre? 
Ta opp fag i to år for et studie jeg vet jeg kommer til å like på tross av at jeg blir sent utdannet, eller starte nå på et annet studie jeg vet er interessant, men som jeg ikke nødvendigvis brenner like høyt for. Jeg brenner også såklart for alternativ 2, men ikke like høyt som nr.1
 

Anonymkode: 2d22b...1b0

Ta opp fag. 

Psykologi er verdt det, fordi en psykolog ikke like lett blir erstattet av maskinlæring, og her har du noe du brenner for. 

Jeg har null interesse for psykologi og psykiatri, syns det er som å se malinga tørke på veggen mens jeg må holde hodet kaldt i møte med mennesker som er ufyselige, ufine, aggressive, sutrete, vanskelige, til ugunstige tider av døgnet. Men hvis du først HAR interesse, så er to år av et langt liv, helt ubetydelig. Av erfaring, så kan jeg si at perspektivet på tid forandrer seg underveis, og ingen bryr seg om hvor gammel du er når du blir ferdig. Det er ingen konkurranse om å være raskest utdannet psykolog, det er først og fremst et økonomisk perspektiv. 

[fru Alving]

Hvis du virkelig vil bli psykolog så er to år ingenting. Jeg tenker at dette yrket ikke blir erstattet av KI, det er bruk for psykologer overalt både privat og i det offentlige og det er et viktig yrke. 

Det kan og se ut som at flere får behov for hjelp med egen psykisk helse kanskje på grunn av digitalisering og at vi vet mer i dag om viktigheten av forebygging og tidlig innsats.

 

Psykolog er et yrke du kan bygge videre på, ta doktorgrad og forske. Ekteparet Moser som fikk nobelpris i medisin var jo i utgangspunktet psykologer.

30 år er ingenting ts, ikke tenk år for år, men heller livet ditt. Hva tror du at du vil trives med i eget liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er veldig usikker på om jeg skal bruke de neste to årene på å følge en plan gitt av en privatskole for å ta opp fag for å komme inn på psykologiprofesjon. Jeg er 21 år gammel nå, hvilket betyr at jeg ikke vil være ferdigutdannet før i en alder av 29-30. Det er det som holder meg tilbake. Jeg er redd det blir tøft økonomisk å være ferdigutdannet så sent mtp å kjøpe leilighet og være økonomisk stabil. Samtidig vet jeg at lønnspotensialet til en psykolog er høyt og jeg vet at jeg kommer til å elske studiet. Jeg brenner for faget og jeg brenner for å hjelpe andre. 
Samtidig synes jeg også et annet studie virker spennende, der er det også godt betalt lønn med potensiale for å tjene like mye som en psykolog. 
Men jeg kommer ikke til å synes dette studiet kommer til å bli like spennende, selv om jeg vet at jobben jeg kan få i dette studiet er spennende.

Noen som har erfaring med å ta opp fag i 2 år, eller som generelt kan gi meg noen råd rundt hva jeg burde gjøre? 
Ta opp fag i to år for et studie jeg vet jeg kommer til å like på tross av at jeg blir sent utdannet, eller starte nå på et annet studie jeg vet er interessant, men som jeg ikke nødvendigvis brenner like høyt for. Jeg brenner også såklart for alternativ 2, men ikke like høyt som nr.1
 

Anonymkode: 2d22b...1b0

Hvorfor akkurat 2 år. Har du en garanti for at du da har høyt nok snitt til å komme inn?  (svaret er: nei, du har ikke det, det finnes ingen garanti)

Det finnes plenty av yrker som gjør akkurat det samme, med videreutdanninger og master. 

Anonymkode: 048ab...65c

[fru Alving]

Kanskje du kan si hva alternativ 2 er også, det er ikke selve studitiden som bør være avgjørende tenker jeg men yrket i seg selv og hva det kan brukes til.

[AnonymBruker]

Du er allerede 21, det betyr at det er minst to år siden du gikk ut av videregående? Hva har du brukt disse to årene til? Du kunne sittet med en bachelorgrad neste sommer.

Jeg ville personlig bare begynt å studere noe, på andrevalget. Du har et langt arbeidsliv foran deg og uansett hva du studerer så er det ikke gitt at du fortsetter å jobbe som det. Faktisk mer sannsynlig at du ikke gjør det.

Dette handler ikke bare om studietiden, og yrket, men som du er innom: leilighet, kanskje partner og barn, bil, hytte/ferier, pensjonssparing osv. Med riktig innstilling vil alle studier være spennende og alle yrker givende, og hvis du har kommet inn på andrevalget ville jeg helt klart valgt det.

Jeg har flere venninner som dillet rundt i fem år (!) før de begynte på en profesjonsutdanning. Felles for dem alle er at i dag har de lavere lønn enn oss andre, mye gjeld, lever fra lønning til lønning, billån, mye stress rundt økonomi. Det er ikke verdt det!

Anonymkode: 8b8d2...acf

[AnonymBruker]

Som psykolog som har veiledet mange nyutdannede,  så vil jeg tenke det er bedre å være litt eldre som ferdigutdannet. Livserfaring kommer av å leve.

Og du skal jobbe til du er ca 70 mest sannsynlig 

 

Anonymkode: 22cce...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er allerede 21, det betyr at det er minst to år siden du gikk ut av videregående? Hva har du brukt disse to årene til? Du kunne sittet med en bachelorgrad neste sommer.

Jeg ville personlig bare begynt å studere noe, på andrevalget. Du har et langt arbeidsliv foran deg og uansett hva du studerer så er det ikke gitt at du fortsetter å jobbe som det. Faktisk mer sannsynlig at du ikke gjør det.

Dette handler ikke bare om studietiden, og yrket, men som du er innom: leilighet, kanskje partner og barn, bil, hytte/ferier, pensjonssparing osv. Med riktig innstilling vil alle studier være spennende og alle yrker givende, og hvis du har kommet inn på andrevalget ville jeg helt klart valgt det.

Jeg har flere venninner som dillet rundt i fem år (!) før de begynte på en profesjonsutdanning. Felles for dem alle er at i dag har de lavere lønn enn oss andre, mye gjeld, lever fra lønning til lønning, billån, mye stress rundt økonomi. Det er ikke verdt det!

Anonymkode: 8b8d2...acf

Støttes. Husk at det er veldig veldig mange veier til mål. Det er mange veier og muligheter til å jobbe med det man ønsker - til tross for at det ikke akkurat er det yrket man først kommer på (og tror er det "eneste ene")

Anonymkode: 048ab...65c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke bør legge fokus så kortsiktig på når du er ferdig, men på hva du skal jobbe med "resten av livet". 

Slike ting som familie og bolig og sånt, det pleier å ordne seg. Selv om det kanskje ikke vil komme i den rekkefølgen eller på den måten du hadde tenkt. 

Mitt fokus ville uansett vært på å få en utdannelse innenfor noe jeg trodde jeg ville trives med resten av livet, og ikke sittet igjen med "hva hvis" om 10 år. Og ønsket at man hadde gjort et annet valg. 

Anonymkode: 5c059...291

[Lillibetha]

Jeg ville prøvd å heller bruke ett år, hvis du føler du har det travelt. 

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er allerede 21, det betyr at det er minst to år siden du gikk ut av videregående? Hva har du brukt disse to årene til? Du kunne sittet med en bachelorgrad neste sommer.

Jeg ville personlig bare begynt å studere noe, på andrevalget. Du har et langt arbeidsliv foran deg og uansett hva du studerer så er det ikke gitt at du fortsetter å jobbe som det. Faktisk mer sannsynlig at du ikke gjør det.

Dette handler ikke bare om studietiden, og yrket, men som du er innom: leilighet, kanskje partner og barn, bil, hytte/ferier, pensjonssparing osv. Med riktig innstilling vil alle studier være spennende og alle yrker givende, og hvis du har kommet inn på andrevalget ville jeg helt klart valgt det.

Jeg har flere venninner som dillet rundt i fem år (!) før de begynte på en profesjonsutdanning. Felles for dem alle er at i dag har de lavere lønn enn oss andre, mye gjeld, lever fra lønning til lønning, billån, mye stress rundt økonomi. Det er ikke verdt det!

Anonymkode: 8b8d2...acf

Uenig i dette. Livet handler ikke om å komme seg først mulig ut i fast jobb, få hus og to barn og bikkje.

TS må tenke på hva hun vil jobbe med. det er to vidt forskjellige ting å jobbe som psykolog eller å være ingeniør for eksempel.

I et livsperspektiv holder du lengre om du trives med det du jobber med, det er da du kan holde i et yrke over tid utvikle deg og jeg tror mange av oss kommer til å jobbe til vi er over 70.

Som psykolog er du nok mer en ressurs om du har litt livserfaring akkurat som en lege. 

[AnonymBruker]

Anbefaler å jobbe parallelt med å ta opp fag. Da får du tidlig en solid pensjonsoppsparing som kan forrente seg mens du studerer  

Anonymkode: dd756...f41

[AnonymBruker]

Vet ingenting om psykologistudiet, men på medisin og tannlege er det mange som starter midt i 20-årene. Jeg var nyutdannet som 25år og følte i flere år at pasienter var litt skeptiske siden jeg var så ung. Og det vil jeg tro er 10 ganger verre som psykolog. 
Men er du faktisk garantert å komme inn om to år da? Og hva har du gjort siden vgs? Prøv å hvertfall ikke få noe studielån før du faktisk begynner på profesjonsstudiet..

Anonymkode: 62f3d...20f

[Majer]

Hadde tatt opp fag. Men lønnen til en psykolog er lav mtp lengden på utdanning og prisveksten på boliger i mellomtiden. 

[AnonymBruker]

Jeg begynte å studere da jeg var 32 og leverte masteroppgaven da jeg var 37. 22 er ingen alder. Det jeg ville tenkt på om jeg var deg at opptakssystemet skal endres om et par år. Ville sjekket ut om det kan påvirke deg på noe vis. 

Anonymkode: e9087...5ea

[AnonymBruker]

Hva er alternativet ditt? 
Jeg tenker to ting: 

1) To år fra eller til som ferdigutdannet spiller liten rolle hvis du får en godt betalt jobb du skal ha de neste 40 årene i arbeidslivet (ja, du må regne med å jobbe til du er 70)

2) At du tror studieårene er mer interessante på psykologi er ikke så viktig. Her snakker vi 6 år vs 40 år. Det er arbeidslivet som er viktig. Jobbmuligheter, lønn, arbeidsoppgaver, arbeidstid etc. DET er viktig. Ikke at «det faget virker interessant». 

Anonymkode: 27f5e...166

[AnonymBruker]

Majer skrev (4 minutter siden):

Hadde tatt opp fag. Men lønnen til en psykolog er lav mtp lengden på utdanning og prisveksten på boliger i mellomtiden. 

Tja, i store deler av landet er prisveksten på bolig tilsvarende inflasjonen (eller mindre). Dette er vel egentlig bare relevant hvis TS tenker å bo resten av livet i Oslo. Og selv om hen skal gjøre det, spørs det om to ekstra år i boligmarkedet har så stor økonomisk betydning for TS når hen blir pensjonist om nesten 50 år. 

Anonymkode: 27f5e...166

[AnonymBruker]

Du er så ung TS, to år med å ta opp fag spiller ingen rolle fra eller til…

Jeg studerer profesjon nå, la oss bare si det sånn at jeg er mye eldre enn deg. Det er bare en fordel å være eldre student når man skal inn i dette yrket, synes jeg.

Alle emnene på selve studiet er ikke kjempespennende og interessante, Moe gjelder det bare å få med seg og komme gjennom. Men dette er fra mitt perspektiv så klart. Jeg gleder meg til å være ferdigutdannet og kunne forme min egen hverdag som psykolog. Kanskje spesialisere meg. 
 

Når du er så ung som du er, så ligger faktisk alle veier åpne for deg!

Anonymkode: 5571a...70b

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (28 minutter siden):

Kanskje du kan si hva alternativ 2 er også, det er ikke selve studitiden som bør være avgjørende tenker jeg men yrket i seg selv og hva det kan brukes til.

Alternativ 2 er en utdanning innenfor økonomi og kommunikasjon, rettet mot strategisk kommunikasjon, markedsføring og PR. 

Anonymkode: 2d22b...1b0

[AnonymBruker]

To år er ingenting i det lange løp. De fleste er i midten av 20årene på psykologi profesjon, noen langt eldre enn det også. Spennende felt, mange muligheter, fleksibilitet og god lønn. Hilsen en som har gjort det samme. 

Anonymkode: af54e...147