Sjefen vil jeg skal være sosial utover eget ønske

[AnonymBruker]

Jeg har vært ansatt i 3 år hos arbeidsgiver. Gjør generelt en god jobb, er effektiv, sjelden syk, folk kommer ofte og ber om råd og innspill fra meg. Jeg samarbeider godt på tvers av alle avdelinger. "Problemet" mitt er at jeg ikke egentlig har noe som helst til felles med kollegaene mine, og at jeg ikke trives med "jatting" og heller ikke bruker ubetalt pause til å sitte i felleslunsj. Jeg vet det er flere som meg på huset, men opplever at jeg får unødvendig mye mas fra leder om å være sosial. 

Jeg trives ekstremt godt på hjemmekontor, jeg jobber mer effektivt uten forstyrrelser, og slipper å forholde meg til noe annet enn jobben min. Men jeg jobber mer på kontoret enn på hjemmekontor, selv om jeg forsøker å få til så mye hjemmekontor som mulig for min egen trivsel. 

For ordens skyld; jeg er sosial og trivelig ovenfor folk, og har på tidligere arbeidsplasser alltid ville tilbringe tid, både pauser og gjennom dagen, med mine kollegaer. Dessverre har jeg ingen kollegaer jeg har særlig kjemi med på denne arbeidsplassen. Det er ingen sin feil, og ikke noe jeg tar tungt på selv. Annet enn når jeg misliker å bli påtvunget sosiale interaksjoner utover det som forventes ift mine arbeidsoppgaver. 

Nå ønsker sjefen min at jeg skal ha mindre hjemmekontor, for vi er så få på huset når det er ferie, og det blir så lite sosialt... 

Burde jeg ta opp at jeg ikke trives sosialt?? Men at det er greit, og at jeg mistrives jo mer jeg påvtinges ting? Den siste henvendelsen angående dette gjør at jeg får lyst til å søke ny jobb. Jeg har også masse venner utenom jobb, og føler ikke behov for flere venner. 

Anonymkode: 5261e...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå ønsker sjefen min at jeg skal ha mindre hjemmekontor, for vi er så få på huset når det er ferie, og det blir så lite sosialt... 

Burde jeg ta opp at jeg ikke trives sosialt?? Men at det er greit, og at jeg mistrives jo mer jeg påvtinges ting? Den siste henvendelsen angående dette gjør at jeg får lyst til å søke ny jobb. Jeg har også masse venner utenom jobb, og føler ikke behov for flere venner. 

Anonymkode: 5261e...fa2

Denne typen sjef vil antagelig bare tenke at du må ha enda mer sosialt så vil du sikkert trives bedre. Kjenner typen... 😛 

Tror du kommer lengre ved å vise til at du jobber bedre uten forstyrrelser. Min egen sjef ville aldri tillatt hjemmekontor før pandemien, og ville også ha alle fortest mulig tilbake. Men pipen fikk en annen lyd da hun så hvor mye bedre resultater vi fikk på hjemmekontor. 

Anonymkode: 9a6c3...054

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo det er helt naturlig at man er tilstede på arbeidsplassen og at hjemmekontor er i blant. Hvis man ikke liker å være på arbeidsplassen for å jobbe, men forsøker å få til hjemmekontor så ofte som mulig, så burde man heller hatt annen type jobb. Forstår dette med at du opplever at du er mer effektiv osv hjemme. Men du er ansatt på arbeidsplassen, ikke hjemme. 

Anonymkode: 8c731...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker jo det er helt naturlig at man er tilstede på arbeidsplassen og at hjemmekontor er i blant. Hvis man ikke liker å være på arbeidsplassen for å jobbe, men forsøker å få til hjemmekontor så ofte som mulig, så burde man heller hatt annen type jobb. Forstår dette med at du opplever at du er mer effektiv osv hjemme. Men du er ansatt på arbeidsplassen, ikke hjemme. 

Anonymkode: 8c731...5ff

Jobben min kan jeg gjøre like godt hjemme som på kontoret, arbeidsstedet har ingenting å si. Har også hjemmekontor som et gode i stillingen min, og det var nevnt som en mulighet i annonsen når jeg søkte. Men jeg er selvsagt mer på kontoret enn på hjemmekontor, det er heller ikke poenget. Jeg kunne godt jobbet på kontoret hver dag også, om jeg bare fikk jobbe i fred uten alt presset og maset om det sosiale. 

Jeg har blitt godt kjent med alle og var veldig åpen i starten for å finne kollegaer jeg trivdes med, og så aldri for meg at jeg skulle ha så dårlig kjemi med alle på huset utover rent samarbeid om arbeidsoppgaver. Altså, uformell prat og prat om livet utenom jobb, har jeg ikke noen å prate med om på jobb slik man gjerne har når man har kjemi og godt vennskap til sine kolleger. 

Ts 

Anonymkode: 5261e...fa2

[AnonymBruker]

Du er ansvarlig for å bidra til et godt arbeidsmiljø, det gjør du ikke fra hjemmekontor. Selv om man ikke har masse til felles med kollegene sine, styrker man miljøet på arbeidsplassen med å spise lunsj sammen en gang og to i uken, det er ingen som sier de skal bli dine nye bestevenner. Men et godt sosialt miljø på jobb fremmer også det faglige miljøet, merkelig hvordan mange ikke klarer å se sin egen rolle i det. Og det forebygger sykefravær.

Jeg jobber også et sted der svært mange liker å ha hjemmekontor så ofte de kan, noe som gjør at det ofte er glissent på kontoret. Hos oss har også leder gått inn og bedt folk faktisk komme på arbeidsplassen, fordi miljøet lider av denne ekstreme forkjærligheten for å være hjemme. Nyansatte blir jo faktisk ikke kjent med kollegene sine som nesten ikke er der, og det er vanskelig å skape et miljø og godt samarbeid kun via skjerm. 

Anonymkode: 683fe...136

[AnonymBruker]

For min del har jeg lang historikk innen psykiatrien, og har vært åpen om det ovenfor arbeidsgiver. Et av mine tilretteleggingstiltak er hjemmekontor etter behov, da med helse i tankene.

Attest fra fastlege og psykiater var med i tilretteleggingsmøtet, men de ble ikke tatt frem, da det ikke var nødvendig. Men, kjekt å ha som trygghet.

På gode dager er jeg som regel på kontoret hvor jeg er sosial og aktiv i miljøet. Ellers bidrar jeg mye fra hjemmekontoret, vi jobber innen IT og har blitt veldig, veldig komfortable med digitale flater for møter, chat osv. Går glipp av lunsjen og en kaffeprat på morgenkvisten når jeg er hjemme, men det er uansett "win-win" fordi det bidrar til at jeg klarer å stå i jobben og prestere godt.

Anonymkode: 654dd...638

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som om dette er jobben for deg. En del av det å være arbeidstaker er faktisk å bidra til det psykososiale miljøet på jobb, og være med å skape et godt arbeidsmiljø. Da må man kunne omgås kollegaene sine og møte på kontoret. Du bidrar ikke, og du blir jo heller ikke inkludert når du sitter mye hjemme.

Ser det her også at de som er mye hjemme blir glemt og utenfor. I tillegg glemmer de å informere kollegene sine om saker som faktisk har betydning for oppgavene vi andre utfører. Vi bruker også for mye tid på å oppdatere de når de kommer på jobb, da vi andre har blitt oppdatert i forbifarten. Jeg har venner som klager over at de ikke kommer over ens med kollegene sine, og blir glemt, samtidig løser de problemet med å sitte enda mer på hjemmekontor. Da forsterker man jo problemet selv.

Snakk med lederen din om at du ikke trives, og se om dere kan få til en løsning slik at du kan ha det bedre på jobb. Om det ikke går bør du søke deg en ny jobb hvor du kan trives.

Anonymkode: 6f8fb...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Du er ansvarlig for å bidra til et godt arbeidsmiljø, det gjør du ikke fra hjemmekontor. Selv om man ikke har masse til felles med kollegene sine, styrker man miljøet på arbeidsplassen med å spise lunsj sammen en gang og to i uken, det er ingen som sier de skal bli dine nye bestevenner. Men et godt sosialt miljø på jobb fremmer også det faglige miljøet, merkelig hvordan mange ikke klarer å se sin egen rolle i det. Og det forebygger sykefravær.

Jeg jobber også et sted der svært mange liker å ha hjemmekontor så ofte de kan, noe som gjør at det ofte er glissent på kontoret. Hos oss har også leder gått inn og bedt folk faktisk komme på arbeidsplassen, fordi miljøet lider av denne ekstreme forkjærligheten for å være hjemme. Nyansatte blir jo faktisk ikke kjent med kollegene sine som nesten ikke er der, og det er vanskelig å skape et miljø og godt samarbeid kun via skjerm. 

Anonymkode: 683fe...136

Dette er jeg faktisk ikke enig i. Jeg bidrar ikke til DÅRLIG arbeidsmiljø. Som jeg skriver flere ganger; jeg jobber mer på kontoret enn hjemme, og jeg samarbeider mye på tvers av avdelingene. Dvs jeg prater mye med mange mennesker hver dag, om arbeidsoppgaver, og det fungerer kjempebra. Jeg fremstår hyggelig, omgjengelig og samarbeidsvillig ovenfor alle mine kollegaer. 

Det jeg IKKE ønsker å ta del av er det sosiale som er i min ubetalte pause, og all det meningsløse sladderet/jattet utenfor pause. Altså prat som ikke angår jobb, men private ting som "hva gjorde du i helgen", "hva skal du spise til middag", osv osv. Jeg får INGENTING ut av å dele slik informasjon med mine kollegaer, annet enn i kanskje 5 minutter for høflighetsfraser. Jeg er aldri uhøflig eller avvisende mot kollegaer heller, men jeg ønsker ikke selv å omgås mer enn jeg må for å kunne gjøre arbeidsoppgavene jeg er ansatt til å gjøre. 

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det høres jo ikke ut som om dette er jobben for deg. En del av det å være arbeidstaker er faktisk å bidra til det psykososiale miljøet på jobb, og være med å skape et godt arbeidsmiljø. Da må man kunne omgås kollegaene sine og møte på kontoret. Du bidrar ikke, og du blir jo heller ikke inkludert når du sitter mye hjemme.

Ser det her også at de som er mye hjemme blir glemt og utenfor. I tillegg glemmer de å informere kollegene sine om saker som faktisk har betydning for oppgavene vi andre utfører. Vi bruker også for mye tid på å oppdatere de når de kommer på jobb, da vi andre har blitt oppdatert i forbifarten. Jeg har venner som klager over at de ikke kommer over ens med kollegene sine, og blir glemt, samtidig løser de problemet med å sitte enda mer på hjemmekontor. Da forsterker man jo problemet selv.

Snakk med lederen din om at du ikke trives, og se om dere kan få til en løsning slik at du kan ha det bedre på jobb. Om det ikke går bør du søke deg en ny jobb hvor du kan trives.

Anonymkode: 6f8fb...8d7

Les før du svarer. Jeg er mer på kontoret enn hjemme! Jeg blir heller ikke "glemt", og jeg har ingen problemer med å omgås noen. Men jeg anser ingen av mine kollegaer som mine venner, og ønsker ikke å omgås som annet enn kollegaer. 

Når "Marit" eller "Simon" kommer ikke for å jatte med meg, så kjeder jeg meg noe sinnsykt, jeg sliter med å ikke gjespe når de skal fortelle at de skal gå fjelltur i helga, eller har vært hos kiropraktoren sin igjen... Jeg vil bare gjøre jobben min og gå hjem igjen... Alle samtaler som ikke omhandler jobb, kjeder meg, og gir meg ingenting. Det er ikke fordi de er dårlige folk, men jeg føler ingen kjemi eller ønske om å dele private ting. Mine venner kan jeg engasjere meg i og dele masse av tankene mine til, fordi jeg føler jeg får noe ut av det selv samtidig som å gi noe tilbake. 

Spørsmålet mitt er om jeg skal være ærlig med lederen min og si at jeg har dårlig kjemi med folk sånn utover det å være kollega, og få henne til å forstå at når jeg påtvinges sosiale ting, så gir det meg ønske om å si opp. Jeg vet hun er veldig fornøyd med meg prestasjonsmessig, så jeg vet hun ikke ønsker å miste meg. 

Ts 

Anonymkode: 5261e...fa2

[AnonymBruker]

Klarer du å snu tankesettet ditt til at de fem minuttene med jatting er en betalt arbeidspppgave - ikke din favorittoppgave, men en del av stillingen din? Du får lønn mens du står der og hører om kiropraktortimen.

Ubetalt lunsj kan du bruke som du vil.

Anonymkode: ca56b...63f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du er ansvarlig for å bidra til et godt arbeidsmiljø, det gjør du ikke fra hjemmekontor.

Anonymkode: 683fe...136

Dette er tull. Vår arbeidsplass har aldri hatt bedre arbeidsmiljø enn etter vi stort sett begynte å møtes på Teams. 

Anonymkode: 9a6c3...054

[AnonymBruker]

Bite me! hadde jeg sagt. Jeg er på jobb for å gjøre det nødvendige,å tjene penger. Ingen andre bidrar til positivt miljø så jeg boikotter pausen der og går heller ut og spiser i nærmeste park. 

Anonymkode: a6a84...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Klarer du å snu tankesettet ditt til at de fem minuttene med jatting er en betalt arbeidspppgave - ikke din favorittoppgave, men en del av stillingen din? Du får lønn mens du står der og hører om kiropraktortimen.

Ubetalt lunsj kan du bruke som du vil.

Anonymkode: ca56b...63f

Fem minutter, haha, før pandemien hadde vi sikkert et par timer med jatting hver dag. Veldig glad for at min sjef snudde da hun så resultatene av hjemmekontor. 

Anonymkode: 9a6c3...054

[AnonymBruker]

Vi sitter i et enormt åpent landskap og det er nesten "forbudt" å snakke så hva er vitsen. I lunchen har vi lite til felles å snakke om.

Husker godt en gang en kollega som bad oss være stille. Så da ble det slik.

Anonymkode: 6fe95...de3

[AnonymBruker]

Veldig rart at en ikke greier å akseptere at en må oppholde seg på arbeidsplassen når en skal gjøre jobben som en ansatt til. 
Hvis du mistrives på jobb så bør du jo skifte jobb. 
Noen av oss jobber i team og da må en prøve å fungere sosialt mens en er på jobb 

Anonymkode: 73aca...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Veldig rart at en ikke greier å akseptere at en må oppholde seg på arbeidsplassen når en skal gjøre jobben som en ansatt til. 
Hvis du mistrives på jobb så bør du jo skifte jobb. 
Noen av oss jobber i team og da må en prøve å fungere sosialt mens en er på jobb 

Anonymkode: 73aca...148

Er vel ikke dette som det egentlig er snakk om da! 

Tråd-starter er vel på jobb, og gjør jobben sin. Men å jatte med under lunsj-pausen, og absolutt sitte sammen med alle andre og bare snakke tull og tøys er neppe særlig "relevant" ffor den jobben man faktisk er satt til å gjøre.  

Anonymkode: 50d9c...50a