Trassalder og bruk av fysisk makt

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på 3 som trasser mye for tiden, for det meste på en «leken måte» (løper av gårde når vi skal pusse tenner, kle på oss før barnehagen osv). Jeg har prøvd mye forskjellig: forberede henne på hva som skal skje, gi henne valgmuligheter, gjøre tannpuss til en lek, forklare hvorfor det er viktig osv.

Men, i det siste har jeg endt med å bruke litt fysisk makt, dvs at jeg fysisk må bære henne til badet for kveldsstell etc. Hun blir fryktelig sint og lei seg når jeg gjør dette. Det er så klart noe jeg ønsker å unngå. Men av og til vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre for å få henne med.

Føler vi har trygge rammer for henne, gode rutiner og at hun generelt er fornøyd. Men den trassen tar litt av for tiden.

 Noen med erfaringer? Tanker rundt dette med bruk av fysisk makt? Jeg må understreke at det aldri gjøres på en oppfarende måte, men rolig. Hun føler seg ikke utrygg, bare sint. 

Anonymkode: 763a6...1b6

[AnonymBruker]

Må gjøre det samme selv, også 3-åring. Prøver å unngå tvang og makt sånn i det aller lengste men noen ganger må man bare. Høres ikke ut som det er noe du tyr til hele tiden og alltid bare gjør automatisk så tenker du er innafor hva som er ok basert på innlegget ditt

Anonymkode: a22d4...65f

[AnonymBruker]

Det er helt greit. Noen ganger må man jo bare ta de med. Kan ikke vente med legging en time bare for at de ikke vil. Jeg trøster/viser forståelse for at hun blir sint, men forklarer rolig og kort hva vi skal (og evt hvorfor, men ikke lange utbroderinger). Og så snakker vi om noe annet. Hun roer seg fort. 

Anonymkode: f2cab...c0b

[monican94]

om du ikke kommer nå må mamma bære deg, jeg teller til tre 1-2-3 bær, da har hun fått et valg 

[AnonymBruker]

Mulig du har et bevisst forhold til det, men tenk gjerne over om du gir henne for mange valg. Hvis barn hele tiden skal velge alt mulig selv kan det ende med at de får for mye ansvar ifht. alder og blir både usikker og sliten. Jeg skjønner at det ofte gjøres for å unngå et "anfall" fordi du valgte feil tannkrem e.l., men likevel kan det bli for mye for dem. Å hele tiden få velge gir også et generelt inntrykk av at "her bestemmer du", som også kan forvirre dem.

Anonymkode: 0e452...d99

[AnonymBruker]

monican94 skrev (33 minutter siden):

om du ikke kommer nå må mamma bære deg, jeg teller til tre 1-2-3 bær, da har hun fått et valg 

Samme her. En 3åring kan ikke bestemme. 

Anonymkode: 8c245...e3f

[AnonymBruker]

Det er helt greit, noen ting må man bare. Noen ganger må man til legen også. Noen ganger må man ta blodprøve. Samfunnet har jo mange regler som må følges og det er jo dette barna skal lære. 

Anonymkode: d9651...9f9

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mulig du har et bevisst forhold til det, men tenk gjerne over om du gir henne for mange valg. Hvis barn hele tiden skal velge alt mulig selv kan det ende med at de får for mye ansvar ifht. alder og blir både usikker og sliten. Jeg skjønner at det ofte gjøres for å unngå et "anfall" fordi du valgte feil tannkrem e.l., men likevel kan det bli for mye for dem. Å hele tiden få velge gir også et generelt inntrykk av at "her bestemmer du", som også kan forvirre dem.

Anonymkode: 0e452...d99

Har samme erfaring.. Prøver å være bevisst på å ikke gi for mange valg. Det blir f.eks krøll og trass 9/10 ganger jeg spør hva de vil ha til frokost av to alternativer,  men hvis jeg bare lager noe og gir til de - sier de nesten aldri noe. Det samme med klær. Jeg har begynt å velge klær sammen med de på kvelden, men hvis jeg glemmer det- så bare tar jeg noen. 

Over til spørsmålet: ja, noen ganger må man jo bare ta de med seg. Jeg orker ikke å forhandle i 20 minutter om å pusse tenner osv. Prøver dog å forbedre de godt , begynner kanskje 30 min før vi skal gå på badet og forteller gangen i det som skal skje de neste 30 min. Det pleier å hjelpe. Hvis ikke det hjelper , så pleier jeg å leke hest eller noe sånt - og sier " sett deg på ryggen min,  så rir vi på badet " og da blir de som regel med. Dersom ikke det heller fungerer bærer jeg. 

[AnonymBruker]

Takk for alle fine svar! Godt å høre at jeg ikke er den eneste 😊

Anonymkode: 763a6...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mulig du har et bevisst forhold til det, men tenk gjerne over om du gir henne for mange valg. Hvis barn hele tiden skal velge alt mulig selv kan det ende med at de får for mye ansvar ifht. alder og blir både usikker og sliten. Jeg skjønner at det ofte gjøres for å unngå et "anfall" fordi du valgte feil tannkrem e.l., men likevel kan det bli for mye for dem. Å hele tiden få velge gir også et generelt inntrykk av at "her bestemmer du", som også kan forvirre dem.

Anonymkode: 0e452...d99

Yes 👍 Noen tror at man gjør det beste for små barn ved å gi de valg hele tiden og la de bestemme veldig mye selv. Det kan virke utrygt og vanskelig for de små. Selvsagt kan de være med og medvirke på noe, men det er veldig trygt og godt for barn at de voksne bestemmer. Merker det på eldre barn også, at de synes det er godt å slippe å ta alle valg hele tiden. "Barn som får bestemme det meste selv og mangler grenser blir i praksis voksne". (Sier ikke at det er tilfellet her altså). 

Anonymkode: f2cab...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mulig du har et bevisst forhold til det, men tenk gjerne over om du gir henne for mange valg. Hvis barn hele tiden skal velge alt mulig selv kan det ende med at de får for mye ansvar ifht. alder og blir både usikker og sliten. Jeg skjønner at det ofte gjøres for å unngå et "anfall" fordi du valgte feil tannkrem e.l., men likevel kan det bli for mye for dem. Å hele tiden få velge gir også et generelt inntrykk av at "her bestemmer du", som også kan forvirre dem.

Anonymkode: 0e452...d99

Hvor har du dette fra? Å gi barna valget mellom blå og rød kopp er ikke skadelig. Vi står ovenfor mange flere valg i det virkelige liv, så dette må barna trene på. Grunnen til at man skal gi dem valg, er fordi de skal få en illusjon av kontroll. De er i en alder hvor de vil bestemme selv, men ikke alltid tar de riktige valgene. Derfor må vi gi dem to trygge valg. Hjernene deres er såpass lite utviklet at det vil "lure" dem til å tro at de har valgt helt selv,  og får dermed en følelse av kontroll. Men man skal aldri la de velge om de vil sitte i bilstol f.eks. Og gir man dem 10 valg så følger man jo ikke prinsippet om at barna skal få velge for å få en følelse av kontroll. 

Vi lar vårt barn ofte velge, og det går helt fint. For eksempel får hun ikke lov til å bruke smokk på dagtid. Når hun har stått opp, får hun da valget mellom å gi smokken til mamma eller pappa. Hvis hun ikke får valget og en av oss bare sier "nå må du gi meg smokken", så blir hun kjempesint, og hvis vi står på vårt så kan hun bli ordentlig langsint og vi må dra smokken ut av hendene hennes. 

Noen ganger klarer hun ikke bestemme seg, når det gjelder frokost f.eks. Da må man bare si at om du ikke klarer å velge, så bestemmer jeg. Jeg teller til 3. 

Jeg jobber på akole, og her bruker vi også ofte lignende "triks", selv med de større barna. Som voksne ænsker vi jo også selv valg. Jeg blir i hvertfall glad på jobben om vi kan velge mellom flere kurs enn om ledelsen bare bestemmer ett som jeg skal delta på. 

Anonymkode: 8c245...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor har du dette fra? Å gi barna valget mellom blå og rød kopp er ikke skadelig. Vi står ovenfor mange flere valg i det virkelige liv, så dette må barna trene på. Grunnen til at man skal gi dem valg, er fordi de skal få en illusjon av kontroll. De er i en alder hvor de vil bestemme selv, men ikke alltid tar de riktige valgene. Derfor må vi gi dem to trygge valg. Hjernene deres er såpass lite utviklet at det vil "lure" dem til å tro at de har valgt helt selv,  og får dermed en følelse av kontroll. Men man skal aldri la de velge om de vil sitte i bilstol f.eks. Og gir man dem 10 valg så følger man jo ikke prinsippet om at barna skal få velge for å få en følelse av kontroll. 

Vi lar vårt barn ofte velge, og det går helt fint. For eksempel får hun ikke lov til å bruke smokk på dagtid. Når hun har stått opp, får hun da valget mellom å gi smokken til mamma eller pappa. Hvis hun ikke får valget og en av oss bare sier "nå må du gi meg smokken", så blir hun kjempesint, og hvis vi står på vårt så kan hun bli ordentlig langsint og vi må dra smokken ut av hendene hennes. 

Noen ganger klarer hun ikke bestemme seg, når det gjelder frokost f.eks. Da må man bare si at om du ikke klarer å velge, så bestemmer jeg. Jeg teller til 3. 

Jeg jobber på akole, og her bruker vi også ofte lignende "triks", selv med de større barna. Som voksne ænsker vi jo også selv valg. Jeg blir i hvertfall glad på jobben om vi kan velge mellom flere kurs enn om ledelsen bare bestemmer ett som jeg skal delta på. 

Anonymkode: 8c245...e3f

Poenget er at det ikke nødvendigvis er bra å gi barna for mye valg hele tiden og det er heller ikke nødvendig. Det er jo ikke dermed sagt at barna ikke skal få noen valg, men noen har en tendens til å gi for mange og det kan ha motsatt effekt. Det er f.eks en endeløs rekke av små og store valg bare å komme seg gjennom morgenstell og ut døra til barnehagen og det at mor og far viser at de som voksne har styring er en trygghet. 

Anonymkode: b18fa...48d

[AnonymBruker]

Hvem av oss har ikke slept en krakilsk 3-åring ut av butikken 😆😅

Anonymkode: b96d2...017

[AnonymBruker]

Helt normalt. Noen ting er bare ikke valgfritt. Man MÅ pusse tenner, f.eks. Man kan ikke dille og dalle i det uendelige, den makten skal ikke en treåring trenge og ha.

Anonymkode: 4e701...2d7

[AnonymBruker]

Helt normalt ja. Har bært mine endel ganger mot deres egen vilje for å si det sånn. Pleide bare fortelle dem i forkant at det kom til å skje med mindre de gjorde som de fikk beskjed om, når de ikke hørte de to første gangene. De første gangene ble jeg neppe trodd, men etterhvert begynte de ta til seg at jeg mener alvor. I løpet av 3-års alderen en gang. Men, har også slept hylende 5-åringer ut av rom for å få skilt søsken for å faktisk komme til konseptet leggetid i det hele tatt. Eneste som funket var å få de adskilt på en eller annen måte for å klare å roe dem ned. Står 100% for at det var det rette å gjøre, selv om det var fysisk makt. 

Samtidig synes jeg det handler om balanse, jeg ønsker heller ikke at mine barn skal være så kuet og redde for oss at de aldri utfordrer eller stiller spørsmål eller viser sine egnene ønsker. Det synes jeg ikke er veien å gå for deres fremtid rett og slett.  Så slik vil jeg heller ikke oppdra barna mine. Men de må også tåle å få nei på sine ønsker, kjempeviktig i bhg, skole og resten av livet at man takler det å få et nei på ting man ønsker seg. Det har mine heldigvis blitt veldig flinke til nå som de er større. Så nå spør de, bidrar i diskusjoner og kan få påvirke, men bryter heller ikke sammen når de ikke får viljen sin. Så tenker det er veldig viktig at de får øvet seg på at ting ikke blir som de vil.

Anonymkode: 6adf0...fee

[AnonymBruker]

Bæring er ikke fysisk makt. Om hun blir rabiat og spreller og må holdes mer er makt. 

Baby bæring av gråtende barn er fysisk makt også.. 

Anonymkode: e460b...c1c

[AnonymBruker]

Mitt barn er bare to år. Men dette er hva jeg tenker: Jeg tror det skaper trygghet for barn at en del ting ikke er valgfritt; tannpuss, legging, å kle på seg når det er kaldt, ikke løpe ut i veien, osv. Altså når det dreier seg om sikkerhet og ivaretakelse av behov. Jeg tenker også at tvang og makt kan brukes om nødvendig, men at man unngår å virke sint, truende og aggressiv. Jeg synes det er stor forskjell på å holde fast eller bære barnet mens en selv er rolig og i «godt humør» enn om man er sint, høylytt eller veldig emosjonell. 

Anonymkode: 554fb...f3e

[AnonymBruker]

Er dette virkelig noe å lure på? En mor som lurer på om det er OK å bruke litt fysisk makt når barnet trasser og oppgaver må utføres? Dette begynner nesten å bli skummelt.. Foreldre MÅ være dem som bestemmer, ellers sklir alt bare helt ut. Oppdra barna deres folkens! Det er så tafatt at det er til å grine av. 

Hva gjør dere om barnet må ta en bestemt medisin som hun ikke vil ta? Dra til legen? Gå i barnehagen/skolen? Skal barnet få bestemme selv? Det er altfor mye ansvar for et lite barn. De trenger grenser og trygge voksne som står i situasjonene. 

Anonymkode: 5a73e...f5c

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en jente på 3 som trasser mye for tiden, for det meste på en «leken måte» (løper av gårde når vi skal pusse tenner, kle på oss før barnehagen osv). Jeg har prøvd mye forskjellig: forberede henne på hva som skal skje, gi henne valgmuligheter, gjøre tannpuss til en lek, forklare hvorfor det er viktig osv.

Men, i det siste har jeg endt med å bruke litt fysisk makt, dvs at jeg fysisk må bære henne til badet for kveldsstell etc. Hun blir fryktelig sint og lei seg når jeg gjør dette. Det er så klart noe jeg ønsker å unngå. Men av og til vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre for å få henne med.

Føler vi har trygge rammer for henne, gode rutiner og at hun generelt er fornøyd. Men den trassen tar litt av for tiden.

 Noen med erfaringer? Tanker rundt dette med bruk av fysisk makt? Jeg må understreke at det aldri gjøres på en oppfarende måte, men rolig. Hun føler seg ikke utrygg, bare sint. 

Anonymkode: 763a6...1b6

Gir du henne for mange sjanser, for mye slakk liksom?

Holder å gi 1 beskjed og si konkret NÅR det skal skje. Men når de er 3 år så går de ikke dit selv som regel, man må hjelpe dem. F.eks etter at episoden på tv er ferdig eller når vi er ferdig å spise kveldsmat. Går hun å gjør noe annet eller fortsetter å se på tv o.l så slår du av tv, gir en purring på hva som skulle skje og at "nå går vi på badet for å ha det hyggelig mens vi steller oss" også tar du hånden hennes og traller på "Bæ Bæ lille lam" o.l. mens du tar henne med på badet. 

[kikio]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en jente på 3 som trasser mye for tiden, for det meste på en «leken måte» (løper av gårde når vi skal pusse tenner, kle på oss før barnehagen osv). Jeg har prøvd mye forskjellig: forberede henne på hva som skal skje, gi henne valgmuligheter, gjøre tannpuss til en lek, forklare hvorfor det er viktig osv.

Men, i det siste har jeg endt med å bruke litt fysisk makt, dvs at jeg fysisk må bære henne til badet for kveldsstell etc. Hun blir fryktelig sint og lei seg når jeg gjør dette. Det er så klart noe jeg ønsker å unngå. Men av og til vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre for å få henne med.

Føler vi har trygge rammer for henne, gode rutiner og at hun generelt er fornøyd. Men den trassen tar litt av for tiden.

 Noen med erfaringer? Tanker rundt dette med bruk av fysisk makt? Jeg må understreke at det aldri gjøres på en oppfarende måte, men rolig. Hun føler seg ikke utrygg, bare sint. 

Anonymkode: 763a6...1b6

Jeg bare lurer på et par ting.. Hvor gammel er du? Og hvordan ble du selv oppdratt? 

Lurer du virkelig på om det er innafor å bære barnet som ikke vil høre, med makt bort til badet for å utføre kveldsstell osv? Det er jo dette som er jobben vår som foreldre. Ikke å bli mest mulig likt av barnet - men å oppdra det. 

Kan virke som at barnet ditt har fått for mange valgmuligheter og frihet, og da sitter du igjen med en unge som ikke vil høre på andre enn seg selv. Du gjør både deg og barnet en stor bjørnetjeneste. For ikke å snakke om alle som må forholde seg til barnet senere (barnehageansatte, skoleansatte etc.) 

Her må man bare ta seg selv i nakkeskinnet og begynne å være en forelder.