felles økonomi...

[monikabrx]

Jeg hører ofte om folk som har levd sammen i flere år, men som har separat økonomi...

Vi deler alt!!

Hvor vanlig er det med separat økonomi i forhold som har vart i flere år??

Hva gjør dere?

[Gjest gjesta]

Vi har vært sammen 1 mnd og har passe felles økonomi. Gidder ikke dele alt på to. Jeg betaler en gang, hun neste gang. Og ingen teller på ørene.

[Gjest Gjest]

Ja, vi har felles. Alt inn i samme pott. Det høres veldig rart ut å styre med kvitteringer og gi penger til den andre fordi man har betalt for lite for mat etc.

[Abr@xas]

Vi har separat økonomi.

Vi betaler 50/50.

Èn felles konto har vi, og den brukes slik at vi setter inn et likt beløp pr mnd som brukes til mat.

[Susan Sto Helit]

Vi putter mesteparten av det vi tjener inn i en "fellespott" derfra betaler vi mat, bolig og andre felles utgifter.

(Regner med vi kommer til å øke denne når vi gifter oss.)

Det vi begge har igjen, er til eget forbruk. Det er godt å ha litt penger selv, som man kan bruke til hva man vil, uten at noen spør om hva det kostet eller hvorfor det var så viktig.

Dette fungerer kjempefint for oss.

[Gjest Gjest]

Interessant spørsmål, egentlig; veldig mange tråder her utarter jo i manglende forståelse mellom de som har og de som ikke har fellesøkonomi.

Jeg har vært samboer i snart to år, sammen i over tre. Vi har en fellespott som går til regninger, husleie, mat osv, men vi har i tillegg hver våre penger til eget bruk (overskudd, rett og slett). Jeg kan ikke se for meg at akkurat vi skulle gjort det annerledes. Vi har hver våre tidvis kostbare interesser, dessuten har jeg eget selskap og har behov for å holde den økonomien oversiktlig.

Om vi hadde hatt felles huslån og barn ville sannsynligvis en mye større del av potten vært til felelsskapet, dog.

Flere vennepar i noenlunde samme situasjon og i enda mer etablerte forhold har heller ikke fellesøkonomi i den forstand at de bare har en fellespott til ALLE pengene.

Noen ganger får man reaksjoner, gjerne fra ektepar i femtiåra; på at det er rart man ikke deler alt og ikke minst GJØR alt sammen :-D Kan skjønne det...

Foreldrene mine har vært gift i over tredve år og har også separat økonomi i den forstand at de har hver sine "brukspenger", men de deler jo også nokså broderlig på utgiftene.

Broren min og kona har 100% fellesøkonomi, og de trives med det. Svigers har også det.

Jeg tror det kommer litt an på hvordan man er og hvordan man lever. Hvis det er stor forskjell i lønn, eller man bruker mesteparten av energien og pengene på hus og fellesskap/barn uansett, så er det kanskje greit med bare fellesøkonomi. Når begge har sine egne særinteresser og kanskje ujevnt forbruk i forbindelse med dette, så er det veldig greit å ha hver sin økonomi. Det er i hvert fall mine erfaringer.

Da samboern og jeg flyttet sammen tenkte vi (jeg?) først å regne litt på kvitteringer osv for å få oversikten. Men vi gadd rett og slett ikke. Det var vel også en ide som sprang ut fra en lang studenttilværelse med lite penger, og at vi ikke visste om vi kom til å fortsete å bo sammen.

Vi deler som sagt på utgiftene, ikke nøyaktig på noen måte, men slik at det føles rettferdig for begge. Og resten av pengene disponerer vi hver for oss uten syting, argumenter om det det er mye viktigere at JEG kjøper enda en gjeng nye gardiner enn at HAN kjøper noen dvd-er, eller klager over dårlige prioriteringer. Funker strålende for oss.

---

et litt interessant oppfølgingsspørsmål er også om de som BARE ser for seg fellesøkonomi som den eneste funksjonelle løsningen i et forhold, ofte(re) tjener vesentlig mindre enn partneren, jobber mindre og har mer lyst til å være lenge hjemme med barn..?

[Seigdama]

Vi har vært samboere i snart 4 år. Vi har hver vår konto og ingen tilgang til den andres konto. Vi får lønn på hver vår dato i måneden. Huslån blir trukket direkte fra egen konto, alle andre regninger blir betalt etter som hvem som har penger når de forfaller. Noen ganger betaler jeg, andre ganger han. Vi tjener omtrent likt og til syvende og sist betaler vi nok like mye. Vi regner ikke "dine og mine" penger selv om vi har separate konti.

[IdaC]

Vi har det litt sånn som Seigdama. Hver vår konto, regningene blir betalt ettersom hvem som har penger, det vi bruker på på egne ting, som feks klær, kosmetikk etc, bryr ikke den andre seg om, vi får bruke det vi vil så lenge i har råd. Vi har hatt det sånn i tre år, og har aldri hatt en eneste krangel angående penger og økonomi.

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i snart 10 år og bodd sammen i 8.

Vi har seperat økonomi. Han eier leilighet, jeg betaler husleie til ham. Ingen fellesutgifter utover det. Hver vår bil som vi dekker 100% selv. Hver vår konto uten tilgang til hverandres. Vet omtrent ned til kjøkkenhåndklær og teskjeer hvem som eier hva (aldri skrevet opp, men vi har gode hukommelser). Forøvrig ingen felles - eller seperate - barn heller

Handler vi på butikken så betaler den som skal ha størsteparten av varene - eller vi deler regningen i to. En veldig sjelden gang regner vi det på hver vare.. men er gjerne litt for late til det.

Og om vi skal på kino eller ferie hender det den ene betaler alt - men da er det jo en gave

[Malama]

Vi har 100% felles økonomi. Ingen "mine" eller "hans" penger.

Vi har hver vår konto, men hvem som betaler er revnedne likegyldig, og det betales av den som logger på nettbanken når vi får en regning. Maten betaler somregel han (så slipper han å pakke, han kan ikke fordra å pakke i poser, så jeg pakker mens han betaler)

Slik har det vært siden vi flyttet sammen.

Jeg synes det ofte oppstår misforståelser i tråder fordi ikke alle har samme forståelse av hva felles økonomi er (noen mener at det at de deler alle fellesutgifter 50/50 er felles, mens andre, som meg, mener at så lenge man opererer med "egene lommepenger" etter at fellesutgiftene er betalt, så har man separat økonomi) At det blir problemer i tråder fordi vi ikke skjønner at andre har en annen økonomisk løsning har jeg aldri opplevd...

[Majka]

Vi har separat økonomi, med egne kontoer. Fellesutgifter deles 50/50. Har et kvitteringssytem. Grunnen til dette er at vi begge er studenter, og ingen av oss har råd til å komme skeivt ut. Vil garantert bli annerledes når i får oss arbeid og større inntekt.

Endret 24. mars 2006 av Majka

[Seigdama]

Vi har vært sammen i snart 10 år og bodd sammen i 8.

Vi har seperat økonomi. Han eier leilighet, jeg betaler husleie til ham. Ingen fellesutgifter utover det. Hver vår bil som vi dekker 100% selv. Hver vår konto uten tilgang til hverandres. Vet omtrent ned til kjøkkenhåndklær og teskjeer hvem som eier hva (aldri skrevet opp, men vi har gode hukommelser). Forøvrig ingen felles - eller seperate - barn heller 

Handler vi på butikken så betaler den som skal ha størsteparten av varene - eller vi deler regningen i to. En veldig sjelden gang regner vi det på hver vare.. men er gjerne litt for late til det.

Og om vi skal på kino eller ferie hender det den ene betaler alt - men da er det jo en gave

←

Kun et spørsmål - når dere bor sammen, er ikke varene dere handler til dere begge da? Forutsatt at det er matbutikk eller lignende da?

[Gjest Gjest]

Vi har 100% felles økonomi. Ingen "mine" eller "hans" penger.

Vi har hver vår konto, men hvem som betaler er revnedne likegyldig, og det betales av den som logger på nettbanken når vi får en regning. Maten betaler somregel han (så slipper han å pakke, han kan ikke fordra å pakke i poser, så jeg pakker mens han betaler)

Slik har det vært siden vi flyttet sammen.

Jeg synes det ofte oppstår misforståelser i tråder fordi ikke alle har samme forståelse av hva felles økonomi er (noen mener at det at de deler alle fellesutgifter 50/50 er felles, mens andre, som meg, mener at så lenge man opererer med "egene lommepenger" etter at fellesutgiftene er betalt, så har man separat økonomi) At det blir problemer i tråder fordi vi ikke skjønner at andre har en annen økonomisk løsning har jeg aldri opplevd...

←

Hehe - bra bytte når det gjelder å betale mat/pakke ned i poser; godt betalt/penger spart for å pakke varer (hvis man da ikke trekker alt av samme konto). Men det er jo gjerne litt sånn man ordner det, vi gjør også det, i hvert fall.

Når det gjelder det siste avsnittet ditt så vil jeg anbefale deg å kikke i tråden til "gjerrigknarken Roger". Det er mye oiing over andres måte å ordne økonomien på der, i tillegg til at noen nok ikke har klart å lese seg til hele innholdet der. Enig i definisjonen felles/separat økonomi, det har jeg lært her inne, trur eg.

Det viktigste er etter min mening at man kommer fram til en løsning som oppleves rettferdig for begge - enten det er at den ene forsørger den andre økonomisk eller man regner på hver enkelt kvittering. Det er stadig noen som mener at den ene eller andre løsningen ikke kan fungere i et varig forhold - det vitner bare om liten innsikt i at andre lever annerledes enn en selv.

[Gjest baby-E]

vi har felles.

Har ingen felles konto, men den som har penger der og da betaler. Går opp i opp.

Har forresten vært sammen i 6år

[Arkana]

Vi har vært sammen 7 år (bodd sammen i 6 av dem) og har separat økonomi.

[Blackjack]

Vi har 100% felles økonomi. Ingen "mine" eller "hans" penger.

Vi har hver vår konto, men hvem som betaler er revnedne likegyldig, og det betales av den som logger på nettbanken når vi får en regning. Maten betaler somregel han (så slipper han å pakke, han kan ikke fordra å pakke i poser, så jeg pakker mens han betaler)

Slik har det vært siden vi flyttet sammen.

←

Akkurat sånn har vi det og.

Den som har penger betaler. Har funket veldig fint, vi har aldri hatt en krangel om den økonomiske fordelingen. Tror uansett det jevner seg ut over tid.

Blir for dumt om vi skulle kranglet om hvem som betalte mine tamponger og hvem som betalte hans linsevæske.

[Seigdama]

Det viktigste er etter min mening at man kommer fram til en løsning som oppleves rettferdig for begge - enten det er at den ene forsørger den andre økonomisk eller man regner på hver enkelt kvittering. Det er stadig noen som mener at den ene eller andre løsningen ikke kan fungere i et varig forhold - det vitner bare om liten innsikt i at andre lever annerledes enn en selv.

←

[Gjest Gjest]

Vi har seperat økonomi. Han eier leilighet, jeg betaler husleie til ham. Ingen fellesutgifter utover det.

←

Nå er dette selvsagt noe en velger selv, men husk at HAN nedbetaler lån eller uansett sitter på en formue i leiligheten, mens du kanskje hjelper til å betale lånet (lette på det, i hvert fall) uten å få "spart noe" i eiendommen. Synd den dagen man evt sitter alene.

[Angelheart]

Vi har bodd sammen i vel 4 år.

Har felles økonomi på den måten at vi har hver våre lønnskontoer som vi hver mnd. overfører en sum til felles regningskonto fra.

Alle regninger (huslån, strøm, forsikringer, bokklubb, barnehage osv) trekkes fra regningskontoen. Det resterende beløpet på lønnskonto brukes til alle andre utgifter, mat og slikt. Den som har kortet lettest tilgjengelig betaler når vi er på butikken uansett om vi har handlet olje til bilen eller tamponger til meg.

Jeg tjener litt mer enn han, men samtidig så betaler jeg bidrag på et barn som ikke er hans, så totalt sett bidrar vi med det samme beløpet til fellesskapet.

Dette fungere bra for oss og jeg kunne ikke tenkt å ha det på noen annen måte, men jeg syns folk selv må finne ut av hva som passer best for de.

PS: En venninne av meg og typen har HELT delt økonomi.....de splitter egentlig alt!

Dvs. hun har sin egen hylle i kjøleskapet, egen såpe på badet og eget vaskepulver til klesvasken. I tillegg vasker de IKKE hverandres klær, skitne kopper e.l......... Dette har jeg aldri skjønt.... Hva er poenget med å bo sammen da??

[Malama]

Hehe - bra bytte når det gjelder å betale mat/pakke ned i poser; godt betalt/penger spart for å pakke varer (hvis man da ikke trekker alt av samme konto). Men det er jo gjerne litt sånn man ordner det, vi gjør også det, i hvert fall.

←

Ettersom vi har FELLES økonomi, selv om vi har hver vår konto, så er det jo selvsagt ikke "god betaling" for meg å pakke. Joda, det betales ut av hans konto, men det er VÅRE PENGER som står på den kontoen uansett. Fordi vi har FELLES økonomi.

Uansett er jeg enig i at det viktige er å finne noe som fungerer for de enkelte.

For meg (og min samboer) hadde det ikke fungert med separat økonomi, jeg kan ikke få mitt hode til å tenke "Ja, jeg elsker denne mannen, jeg vil dele mitt liv med ham, vi skal kjøpe hus sammen og med tiden ha barn sammen, men jeg skal ha MINE EGNE lommepenger/sparepenger!" Men jeg vet godt at dette er slik det funker for oss, og ikke for alle andre, og for noen ville aldri fellesøkonomi fungert. Det vesentlige er at hvert enkelt par snakker sammen og finner en løsning som passer for dem.