Deler du samme erfaring med barn og kresenhet ?

[AnonymBruker]

Hei! 

Søsteren min jobber i barnehage og hun sier at norske barn er generelt mye mer kresne enn utenlandske barn. Kun generalisert. Hun forteller at de utenlandske barna spiser mer grønnsaker og spiser mer varmmat enn de norske, og de norske peller av alt på pizzaen hvis de har hatt det en gang i blant. 

Barna mine er halvt norsk, og har sett alle på den utenlandske siden av familien at alle barna har spist alt de har fått servert. Pizzapelling er ikke et tema. Barna mine elsker å spise oliven, chevre, alt av søte ting de får i feiringer, og har spist shawarma og kebab fra de kunne spise biter. Alt som vi har spist har vi da gitt til barnet med unntak av ting som er ekstremt sterkt eller kvelningsfare, eller for mye salt. Og ikke honning før et år, men utover det har vi gitt alt. Biryani er feks helt perfekt fordi det er ris med grønnsaker og masse smak og enkelt å spise.

Nå har vi hatt barnebursdag og vi serverte pizza. Vanlig kyllingpizza med mais, sopp og paprika. Alle pelte. 

Altså dette er generaliseringer og jeg vet jo at barn er forskjellige, dette betyr jo ikke at alle er sånn og de er sånn. Noen har jo virkelig problemer med ulike konsistenser - det er ikke de jeg snakker om.. Men jeg lurer litt på om flere deler samme erfaring ? Og eventuelt hva kan være årsaken til at det er slik ? 

Anonymkode: 14f7b...91f

[Lonelily]

Barna mine har blitt kresne med alderen. I barnehagealder spiste de nesten alt. Sønnen min spiste opp grønnsakene til de andre barna, han var visstnok den eneste på småbarnsavdelingen som ville ha. Men moroa tok slutt i 5-6 års alderen. Eldste har begynt å utvide horisonten igjen, begge begynner å få mer lyst til å spise ting som er sunne selv om det ikke nødvendigvis smaker så godt. Fortsetter å tilby forskjellige ting, fremfor å hele tiden tilpasse, men de er utrolig kresne begge to. Jeg var lik som barn og regner med dette går seg til. 

[AnonymBruker]

Jeg tror årsaken er at mange foreldre er livredd for å gi barna annet enn smakløs grøt fra de starter med fast føde. Ser det selv i termingruppe jeg er medlem av. Svært mange kjøper ultraprosessert grøtpulver fra butikken som ikke smaker noe som helst. En del tør ikke engang å gi ungen brødskive.. Grøt er kjempebra det altså næringsmessig til frokost (spesielt hvis man lager det hjemmelaget med linsemel, havremel, hirse i kombinasjon) men man bør absolutt gi variert middagsmat slik at barnet blir tilvendt ulike smaker fra starten av. Det trenger heller ikke moses så lenge man gir det alderstilpasset med størrelse og konsistens (solid starts er veldig bra hvis man er usikker på dette). En del tror et barn som brekker seg holder på å kveles, eller at det betyr at barnet ikke liker maten. Det er tydelig det bør være mer undervisning i helsestasjonen om dette. 

Det er vist at det er viktig å gi ulike konsistenser og ulike typer mat når vinduet er åpent for det når de er rundt 6-9 mnd gamle.

Anonymkode: 9c661...2b4

[AnonymBruker]

Tror mye at en del foreldre ikke tør å gi annet en grøt og ferdig mat for baby.  Sies jo tidligere de starter med smaks prøver  jo større sjanse er at de spiser mer forskjellige.  Men ja er noen som har vegring pga kunstens osv, disse må til tider ha mer tid osv, enkelte må og få hjelp fra helse personel

Begge våres fikk smake på ting fra 3 mnd, eldste fikk fast føde fra 3.5 mnd, yngste ble mer fra 4 mnd. Men yngste slett vi med mengde mat hele veien, spiste litt men ikke nok

De fikk det samme vi spiste: fra de var baby fikk de eks lapskaus sim vi knuste, potet med fisk og grønsaker, elgkjøtt vi malte opp å blandet med det andre. Fra de ble ca 6 mnd og begynte å tygge laget vi litt mer små biter som de fikk av alt. Lungemos,  innmat kaker, hjemme lagene pølser av vilt, kylling

Så her så elsket de spesielt brokkoli og gulrøtter. 

Kan si når yngste kom i bhg som 4 åring og sa det stod middag på jordet da følte jeg meg ikke helt høy i hatten,  der stod det rådyr. Og når de fikk spørsmål om varm mat de ønsket og gutten som da var 5 år spurte om de kunne ha hval kjøtt med brynn saus. Da skjønte jeg at ungene åt mye som andre ikke spiste: de andre kom med pølse, pizza og pasta

Nå er de 18 og 20 , og når de kommer med ønske til søndagsmiddag er det ofte saltkjøtt og ertesuppe, lapskaus, elgsteik, gval biff og til tider lever som kommer opp som forslag 

 

Anonymkode: aa216...2e2

[AnonymBruker]

Da barna var i barnehagealder, så likte de det meste. Jeg lagde mye av barnematen. Og de spiste og det vi spiste, jeg er glad i mat med mye smak, og sjømat. Fikk jo klager fra barnehagen på sønnen da han var 1 år, fordi det luktet så hvitløk av han. Men han elsket gryter med hvitløk, da spiste han jo mye.

Men med alderen har de begge blitt mer sære. Og det ene barnet elsker sjømat. Men ikke så glad i kjøtt. Mens andre liker lite sjømat, og elsker kjøtt. 

Anonymkode: f5941...42c

[AnonymBruker]

Mitt ene barn har spist alt som har kommet hennes vei, mitt andre barn er så sjukt kresen (selv om Hun har fått samme mat, og samme tilnærming). Hun brekker seg av potetmos, og klarer ingen «spesielle» smaker. Tredje mann - han er som første, spiser alt. 

Anonymkode: ba154...c8c

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det er noe i at andre land har sterke kultur ( også matkultur ) enn i Norge. Barna er med foreldra på middag med andre familier, på resturantene (man ser i utlandet at barna er med foreldra til sent på kveld).  Er nok også mer krydret mat i disse landene. + at overpedagogisering av - også mat - er fremtredende i Norge. Det finnes regler for alt og som et forsøk på å hvertfall kontrollere noe så tyr de nybakte norske mødre til å kontrollere kanskje litt for mye.  
 

 

Anonymkode: 327a1...d18

[AnonymBruker]

Jeg legger merke til at mine barn blir kresne i møte med andre kresne barn. Nå i sommer ferien har vi mest vært med ikke kresne barn og ungene har spist matvarer jeg aldri trodde de kom til å spise. Nå begynner de i barnehagen straks og ser for meg at barna blir like kresne igjen. 

Anonymkode: 0b4dc...309

[AnonymBruker]

Jeg har «norske» barn som spiser alt, og stebarn som er halvt utenlandske og veldig kresne. Men deres mor er visstnok ikke glad i å lage mat.

Så stereotypen passer ikke her, men jeg kan godt se at det mange steder er slik. Kanskje det har noe med bruk av krydder i maten.

Anonymkode: 4948f...849

[AnonymBruker]

Vårt barn har smakt på MYE. Likte å smake på alt fra 1-2år. Alt var nok mer interessant. Barnet har alltid fått det vi spiser. Selvsagt tilpasset. For eksempel mindre salt, sterke krydder, mat som kan sette seg i halsen osv. Vi ga kun store biter barnet kunne spise selv. Har svært sjeldent matet barnet. Suppe og tynn grøt har blitt gitt i kopp osv. En hel gulrot, stor brokkoli topp, en båt søtpotet osv. Ikke hakket opp i småbiter. Tror dette har vært med på å gjøre maten mer interessant, og barnet spiser maten "slik den er". 

Etter barnehagestart har barnet blitt litt mer kresen. Smaker sjeldnere på ting. Samtidig, er det kanskje ikke like interessant å tygge på paprika og for ørtend gang. Men barn blir også påvirket av andre. Piller noen av paprika på pizza, vil gjerne flere herme og føye seg "flokken".  

Selv om jeg vet barnet ikke alltid spiser alt, så gir jeg ikke opp. Sørger for at barnet får noe det spiser i barnehagen (brødskive og varier mellom pålegg barnet liker) og noe ekstra som egg, agurk, paprika, eplebiter, rester av middag/grønnsaker. Ser at det noen ganger er spist eller smakt litt på. ndre ganger ikke. Hjemme får alltid barnet litt av alt på tallerkenen. Vi dropper ikke grønnsakene bare fordi barnet sier "liker ikke". Og vi ser at barnet noen ganger smaker likevel. Ofte skjer det når vi ikke maser og forventer. Lager ikke ikke noe nummer ut av det. Og vi har ikke krav om at mat skal spises opp.

Når det gjelder bursdager syns jeg det er greit å servere noe som spises og ikke må kastes. Jeg ville nok derfor hatt en helt enkel pizza uten sopp og paprika. Det er ikke i bursdager kresne barn blir til. Det er alle andre dager/hverdagen. 

Anonymkode: b884e...109

[AnonymBruker]

Vi ga ikke babyen vår kjøpegrøt eller kjøpemat, men lagde hjemmelaget og servert stort sett det samme som vi spiste (som er både variert og tildels vegetarisk, altså mye grønnsaker). Likevel er han en sykt kresen treåring 🙄 Han har aldri vært spesielt interessert i mat. Han liker en noen litt rare ting som oliven, men kunne ellers levd på pasta uten saus...

Anonymkode: de5d7...644

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! 

Søsteren min jobber i barnehage og hun sier at norske barn er generelt mye mer kresne enn utenlandske barn. Kun generalisert. Hun forteller at de utenlandske barna spiser mer grønnsaker og spiser mer varmmat enn de norske, og de norske peller av alt på pizzaen hvis de har hatt det en gang i blant. 

Barna mine er halvt norsk, og har sett alle på den utenlandske siden av familien at alle barna har spist alt de har fått servert. Pizzapelling er ikke et tema. Barna mine elsker å spise oliven, chevre, alt av søte ting de får i feiringer, og har spist shawarma og kebab fra de kunne spise biter. Alt som vi har spist har vi da gitt til barnet med unntak av ting som er ekstremt sterkt eller kvelningsfare, eller for mye salt. Og ikke honning før et år, men utover det har vi gitt alt. Biryani er feks helt perfekt fordi det er ris med grønnsaker og masse smak og enkelt å spise.

Nå har vi hatt barnebursdag og vi serverte pizza. Vanlig kyllingpizza med mais, sopp og paprika. Alle pelte. 

Altså dette er generaliseringer og jeg vet jo at barn er forskjellige, dette betyr jo ikke at alle er sånn og de er sånn. Noen har jo virkelig problemer med ulike konsistenser - det er ikke de jeg snakker om.. Men jeg lurer litt på om flere deler samme erfaring ? Og eventuelt hva kan være årsaken til at det er slik ? 

Anonymkode: 14f7b...91f

Nei jeg deler ikke den oppfatningen og jeg jobber i barnehage 

Anonymkode: ddf32...92f

[AnonymBruker]

Ja, 100 %. Merker godt at omtrent alle barn rundt våre to er "kresne" (les: bortskjemt). Det er ikke måte på hva de "ikke liker", og foreldrene lar dem slippe unna med alt. Skulle tro de hadde "ARFID" hele gjengen.

Våre har utenlandsk far og to strenge foreldre og spiser omtrent alt. De har aldri fått vite at det er et alternativ å pirke i maten eller ikke prøve noe. Vi respekterer selvfølgelig at det er noen få ting de ikke liker, men øver også på å spise den maten man får, selv om man ikke liker den.

Når de har venner på besøk til middag blir jeg rett og slett sjokkert over bordmanerer og hvordan de snakker. Eldste er ti, så det er ikke små barn det er snakk om, heller.

Anonymkode: 405bb...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, 100 %. Merker godt at omtrent alle barn rundt våre to er "kresne" (les: bortskjemt). Det er ikke måte på hva de "ikke liker", og foreldrene lar dem slippe unna med alt. Skulle tro de hadde "ARFID" hele gjengen.

Våre har utenlandsk far og to strenge foreldre og spiser omtrent alt. De har aldri fått vite at det er et alternativ å pirke i maten eller ikke prøve noe. Vi respekterer selvfølgelig at det er noen få ting de ikke liker, men øver også på å spise den maten man får, selv om man ikke liker den.

Når de har venner på besøk til middag blir jeg rett og slett sjokkert over bordmanerer og hvordan de snakker. Eldste er ti, så det er ikke små barn det er snakk om, heller.

Anonymkode: 405bb...31a

Helt enig . Min sønn er 7 og har besøk stort sett hver dag hvis han ikke selv er ute på besøk 😛 så får møtt mange av hans venner og 80% av dem er freidige og uten manerer overhode. Husker selv jeg var svært ydmyk og høflig hos andre på den alderen , selv i familier jeg var mye og kjente godt foreldra

Anonymkode: 327a1...d18

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver. Har gjort akkurat det samme med begge to.

Jeg tror det har med personlighet å gjøre.

Anonymkode: d6612...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! 

Søsteren min jobber i barnehage og hun sier at norske barn er generelt mye mer kresne enn utenlandske barn. Kun generalisert. Hun forteller at de utenlandske barna spiser mer grønnsaker og spiser mer varmmat enn de norske, og de norske peller av alt på pizzaen hvis de har hatt det en gang i blant. 

Barna mine er halvt norsk, og har sett alle på den utenlandske siden av familien at alle barna har spist alt de har fått servert. Pizzapelling er ikke et tema. Barna mine elsker å spise oliven, chevre, alt av søte ting de får i feiringer, og har spist shawarma og kebab fra de kunne spise biter. Alt som vi har spist har vi da gitt til barnet med unntak av ting som er ekstremt sterkt eller kvelningsfare, eller for mye salt. Og ikke honning før et år, men utover det har vi gitt alt. Biryani er feks helt perfekt fordi det er ris med grønnsaker og masse smak og enkelt å spise.

Nå har vi hatt barnebursdag og vi serverte pizza. Vanlig kyllingpizza med mais, sopp og paprika. Alle pelte. 

Altså dette er generaliseringer og jeg vet jo at barn er forskjellige, dette betyr jo ikke at alle er sånn og de er sånn. Noen har jo virkelig problemer med ulike konsistenser - det er ikke de jeg snakker om.. Men jeg lurer litt på om flere deler samme erfaring ? Og eventuelt hva kan være årsaken til at det er slik ? 

Anonymkode: 14f7b...91f

Det er fordi de norske barna får 50 % UP-mat. 

Anonymkode: 7914f...387

[AnonymBruker]

Det blir så rart å snakke om "nordmenn" og "utenlandske". For de mest kresne (både barn og voksne) jeg har møtt er langt fra nordmenn... men de som har et kosthold som avviker stort fra det som stort sett blir servert her. Og enkelte amerikanere... 

Blir litt som om du skal sette deg til bords i Japan, og synes det er helt ok å spise ål, med mer. 

Anonymkode: e18ec...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei! 

Søsteren min jobber i barnehage og hun sier at norske barn er generelt mye mer kresne enn utenlandske barn. Kun generalisert. Hun forteller at de utenlandske barna spiser mer grønnsaker og spiser mer varmmat enn de norske, og de norske peller av alt på pizzaen hvis de har hatt det en gang i blant. 

Barna mine er halvt norsk, og har sett alle på den utenlandske siden av familien at alle barna har spist alt de har fått servert. Pizzapelling er ikke et tema. Barna mine elsker å spise oliven, chevre, alt av søte ting de får i feiringer, og har spist shawarma og kebab fra de kunne spise biter. Alt som vi har spist har vi da gitt til barnet med unntak av ting som er ekstremt sterkt eller kvelningsfare, eller for mye salt. Og ikke honning før et år, men utover det har vi gitt alt. Biryani er feks helt perfekt fordi det er ris med grønnsaker og masse smak og enkelt å spise.

Nå har vi hatt barnebursdag og vi serverte pizza. Vanlig kyllingpizza med mais, sopp og paprika. Alle pelte. 

Altså dette er generaliseringer og jeg vet jo at barn er forskjellige, dette betyr jo ikke at alle er sånn og de er sånn. Noen har jo virkelig problemer med ulike konsistenser - det er ikke de jeg snakker om.. Men jeg lurer litt på om flere deler samme erfaring ? Og eventuelt hva kan være årsaken til at det er slik ? 

Anonymkode: 14f7b...91f

Det handler jo av hva slags mat man gir dem. Norske barn generelt får kjøpegrøt, smakløs middag på glads og fruktpuré som babyer, så får de brødmat tre ganger daglig, pluss såkalt «barnevennlig» mat til middag. Og så klager foreldrene på at de får kresne barn 🤣🤣🤣

 

Mine helt norske barn spiser også oliven, chevre, rockefort, ingefær, chili, hvitløk, løk, sopp, brokkoli, fisk, skalldyr, vilt, lam og generelt alt av god mat av gode ingredienser, men sannsynligvis ikke utenlandske desserter og kaker, da det ikke er mat vi spiser.

Pizza med kylling, sopp, mais og paprika hørtes forøvrig ikke veldig vanlig ut. Ungen min hadde ikke pelt på det, men jeg har aldri noen gang smakt en sånn pizza…

Biryani er nydelig, det har vi ofte.

Anonymkode: 70a7f...d98

[AnonymBruker]

Det er lett å skylde på kjøpegrøten, men jeg tror ikke det skyldes den. De fleste erfarer at barna spiser omtrent alt de får fram til toårsalderen, men så begynner de å bli kresne og nekter å spise ting de har spist før. Det er lenge etter grøtfasen.

Jeg har familie i England, og oppfatter at barna der er like kresne som norske barn, men at det er andre matvarer som oppfattes som barnevennlig. Erter, for eksempel, spiser alle barn der, for ikke å snakke om "beans on toast". Salami og leverpostei er derimot helt uaktuelt. Så det er nok noe i matmiljøet, men akkurat hva er vanskelig å sette fingeren på.

Anonymkode: cd85f...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det er lett å skylde på kjøpegrøten, men jeg tror ikke det skyldes den. De fleste erfarer at barna spiser omtrent alt de får fram til toårsalderen, men så begynner de å bli kresne og nekter å spise ting de har spist før. Det er lenge etter grøtfasen.

Jeg har familie i England, og oppfatter at barna der er like kresne som norske barn, men at det er andre matvarer som oppfattes som barnevennlig. Erter, for eksempel, spiser alle barn der, for ikke å snakke om "beans on toast". Salami og leverpostei er derimot helt uaktuelt. Så det er nok noe i matmiljøet, men akkurat hva er vanskelig å sette fingeren på.

Anonymkode: cd85f...7f1

Jeg tror ikke det isolert sett er kjøpegrøten punktum, men at det helt klart er en av faktorene. Britiske barn er like kresne, men de har annen type mat de blir lært opp til å like. Og pakistanske barn liker nok oftest ikke brød med leverpostei eller smakløse fiskeboller i hvit saus med poteter.

Anonymkode: 70a7f...d98