Hvordan vite om man er klar for barn?

[AnonymBruker]

Kvinne 30 år, samboer med mann 29 år. Vært samboere i 5 år. Eier leilighet, fullført utdanning, ok økonomi. Plan om å kjøpe enebolig innen de neste årene. Vi har begge lyst på barn en dag og ser for oss fremtid med barn og familie rundt oss. Men vi er også veldig komfortable i den enkle hverdagen vi har nå. Spesielt mannen er lite stresset over å vente, han ser for seg å begynne å prøve om to år og bruke de to neste årene på paropplevelser/reising. Jeg begynner å tenke mer og mer på at det begynner å bli på tide å komme i gang i tilfelle man skulle være en av dem som bruker en del tid på å bli gravid, samt at vi kanskje ønsker oss mer enn ett barn. Men når jeg begynner å tenke mer seriøst på dette med å få barn lurer jeg på hvordan man kan vite om man er helt klar for barn. Jeg har aldri vært spesielt glad i barn og har egentlig hatt ganske lite kontakt med barn, men ser for meg at det kan bli hyggelig å ha sin egen "flokk". Ønsker en mer meningsfull hverdag enn jeg har nå. 

Vil gjerne høre fra andre, hva tenkte dere rundt det å få barn før dere fikk barn? Når fikk dere barn? Ønsket dere barn lenge før dere faktisk begynte å prøve? Ville dere gjort noe annerledes?

Anonymkode: 94eb2...7cb

[AnonymBruker]

Blir man noen gang klar for å få barn?

 

Anonymkode: 0e4e2...cff

[AnonymBruker]

Jeg har barn og jeg er ikke en gang klar for hva de kommer til å finne på det neste kvarteret. 🤷‍♀️

Å ha barn er uforutsigbart, så det går ikke an å være «klar». Det eneste man må være er ferdig med å fly på byen støtt og stadig, og i stand til å brette opp ermene, bidra og takle det faktum at det blir veldig lite «meg» i noen år fremover.

Anonymkode: 0e4e2...cff

[Grüner]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kvinne 30 år, samboer med mann 29 år. Vært samboere i 5 år. Eier leilighet, fullført utdanning, ok økonomi. Plan om å kjøpe enebolig innen de neste årene. Vi har begge lyst på barn en dag og ser for oss fremtid med barn og familie rundt oss. Men vi er også veldig komfortable i den enkle hverdagen vi har nå. Spesielt mannen er lite stresset over å vente, han ser for seg å begynne å prøve om to år og bruke de to neste årene på paropplevelser/reising. Jeg begynner å tenke mer og mer på at det begynner å bli på tide å komme i gang i tilfelle man skulle være en av dem som bruker en del tid på å bli gravid, samt at vi kanskje ønsker oss mer enn ett barn. Men når jeg begynner å tenke mer seriøst på dette med å få barn lurer jeg på hvordan man kan vite om man er helt klar for barn. Jeg har aldri vært spesielt glad i barn og har egentlig hatt ganske lite kontakt med barn, men ser for meg at det kan bli hyggelig å ha sin egen "flokk". Ønsker en mer meningsfull hverdag enn jeg har nå. 

Vil gjerne høre fra andre, hva tenkte dere rundt det å få barn før dere fikk barn? Når fikk dere barn? Ønsket dere barn lenge før dere faktisk begynte å prøve? Ville dere gjort noe annerledes?

Anonymkode: 94eb2...7cb

Når dere har vært samboere i 5 år og sikkert kjærester en del år før det, har dere vel allerede hatt rikelig med tid til paropplevelser, så det er jo ikke noe argument. Praktisk og økonomisk ligger jo alt til rette for å få barn nå, hvis dere ønsker barn, så spørsmålet er vel snarere om dere er klare for å bryte komfortsonen dere er i nå for å starte familielivet. 

[AnonymBruker]

MAn blir klar når man går gravid. 
 

ingen hrunn til å utsette prøvingen om alt er på plass. Det kan ta tre år før dere blir gravide… men det kan også ta TO UKER 😂 og litt sånn er det med barn, ingenting blir forutsigbart 😂 

 

Lykke til! Alt ordner seg. 

Anonymkode: 56101...9cf

[AnonymBruker]

Tror man nesten bare må hoppe i det. Det måtte i alle fall jeg. Som andre skriver, kan man aldri være helt klar eller forberedt på det som kommer.

Vil bare råde til å ha i mente at man får mindre lån med barn. Kan derfor hende det er lurt å kjøpe enebolig først, om det er veldig viktig for deg/dere. 

Anonymkode: b1478...0d1

[AnonymBruker]

Bare hopp i det! Lurt å ikke være for gammel

Anonymkode: 68917...728

[AnonymBruker]

hvis jeg var deg ville jeg i allefall startet sjekke om jeg var medisinsk i stand til å få barn uten hjelp og gjort opp status for egen del på helsen før jeg evt valgte utsette det lengre.. 

Anonymkode: a0c2e...531

[AlexandraX]

De rådene du får her er idiotiske. Det å få barn er irreversibel. Om du er i tvil om  du er klar, så er du IKKE klar. 

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Kvinne 30 år, samboer med mann 29 år. Vært samboere i 5 år. Eier leilighet, fullført utdanning, ok økonomi. Plan om å kjøpe enebolig innen de neste årene. Vi har begge lyst på barn en dag og ser for oss fremtid med barn og familie rundt oss. Men vi er også veldig komfortable i den enkle hverdagen vi har nå. Spesielt mannen er lite stresset over å vente, han ser for seg å begynne å prøve om to år og bruke de to neste årene på paropplevelser/reising. Jeg begynner å tenke mer og mer på at det begynner å bli på tide å komme i gang i tilfelle man skulle være en av dem som bruker en del tid på å bli gravid, samt at vi kanskje ønsker oss mer enn ett barn. Men når jeg begynner å tenke mer seriøst på dette med å få barn lurer jeg på hvordan man kan vite om man er helt klar for barn. Jeg har aldri vært spesielt glad i barn og har egentlig hatt ganske lite kontakt med barn, men ser for meg at det kan bli hyggelig å ha sin egen "flokk". Ønsker en mer meningsfull hverdag enn jeg har nå. 

Vil gjerne høre fra andre, hva tenkte dere rundt det å få barn før dere fikk barn? Når fikk dere barn? Ønsket dere barn lenge før dere faktisk begynte å prøve? Ville dere gjort noe annerledes?

Anonymkode: 94eb2...7cb

Ville tenkt meg godt om.Unger på 5 år er skjerm avhengige.Ran og vold øker drastisk det samme gjør vold mot lærere og elever

I tillegg vet "di" at en krig mot kina kommer som fort kan bli 3.verdenskrig med hungersnød og anarki,

Og di tusenvis av bekymringer når man er foreldre

[AnonymBruker]

AlexandraX skrev (3 minutter siden):

De rådene du får her er idiotiske. Det å få barn er irreversibel. Om du er i tvil om  du er klar, så er du IKKE klar. 

Tøv. Man utvikler seg mens man går. Det skjer ekstremt mye de månedene man går gravid. Det er ikke et knips med fingrene, man er en person og så den neste er man mor. Det er ekstremt mye utvikling som foregår (både kroppslig og mentalt!) i svangerskapet. De aller, aller, aller fleste utvikler seg slik man skal, og evner ta vare på barnet godt. 
 

Graviditeten gjorde meg klar! 

Anonymkode: 56101...9cf

[Hedda-78]

Det virker som du føler omtrent det samme som jeg gjorde. Man blir aldri 100% sikker på at man er klar. Men når man føler på at man ønsker seg noe mer givende enn man har i dag, så er man nok på rett sted for å begynne prøving, evt bestemme seg for en dato for å slutte på prevensjon. 

Du har absolutt alderen for å begynme prøving, spesielt hvis dere kanskje skal ha flere. Du blir ikke MER fertil med tiden. 

Vi skulle gifte oss om 6 mnd, og jeg foreslo at jeg skulle slutte på prevensjon like etter bryllupet. Han var enig. Så hadde vi tid til å kjenne på at dette var riktig. Det tok 8 mnd å bli gravid, og da hadde vi rukket å bli kjempeklare.

Likevel ble jeg overrasket (i fentalnyl- og lystgasståka, skal sies) da det "plutselig" dukket opp et nytt lite menneske til på fødestua:"En baby????" 😅

[AlexandraX]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tøv. Man utvikler seg mens man går. Det skjer ekstremt mye de månedene man går gravid. Det er ikke et knips med fingrene, man er en person og så den neste er man mor. Det er ekstremt mye utvikling som foregår (både kroppslig og mentalt!) i svangerskapet. De aller, aller, aller fleste utvikler seg slik man skal, og evner ta vare på barnet godt. 
 

Graviditeten gjorde meg klar! 

Anonymkode: 56101...9cf

Det at det fungerte for deg betyr ikke at det kommer til å fungere på andre. 

[AnonymBruker]

vent til sjuårskrisa er overstått. 

Deretter er dere klare 

Anonymkode: 22b0a...ade

[AnonymBruker]

Man blir aldri klar for barn, utenom at man kanskje kjenner instinktet til å formere seg. Man forbereder det man kan, men hvordan det blir vet man naturlig nok ikke før de er der. Enten så trives man med det eller så angrer man.

Anonymkode: 594d9...825

[AnonymBruker]

AlexandraX skrev (49 minutter siden):

De rådene du får her er idiotiske. Det å få barn er irreversibel. Om du er i tvil om  du er klar, så er du IKKE klar. 

Nei det stemmer ikke. De fleste synes det er litt skummelt å bestemme seg for at NÅ er man klar for å få barn, fordi det er en så stor omveltning av livet. Mannen min var den som sa at vi like gjerne kunne hoppe i det med en gang, og jeg synes først det var veldig skummelt og stort å bare slutte med prevensjon. Tok sin tid før jeg ble gravid da, men ble megaklar for å få barn ila graviditeten. Nå har vi en høyt elsket 8-måneder gammel baby og var absolutt klar selv om jeg altså var i tvil

Anonymkode: 4b939...e6c

[AnonymBruker]

Helt klar blir man vel sjelden. Man kan tenke at nå har jeg lyst på, men det er vel alltid noe som ikke er helt "klart".

Jeg var 31 da jeg begynte å prøve. Det gikk raskt og greit. Dette skjedde kort tid etter jeg traff han jeg ville ha barn med og en felles "sorg" for oss begge er at vi ikke fikk barn tidligere (altså at vi ikke traff hverandre før, ikke at vi ikke startet med noen andre). Vi temker noen ganger på at vi er "gamle" foreldre. Når yngste fyller 20 år så er jeg 56 år. Hvis han ikke får barn før han er 30 så er jeg 66 år (hvis han får barn). Jeg vet at helsa kan holde til jeg er 90 år, men den kan også skrante og ende med et mye kortere liv. Jeg har stor glede av barna mine, familielivet vårt. Nå som vi har dem så kan vi begynne å le av tanken på å ha mer kjærestetid før vi fikk barn, for hva skulle vi med DET? 

Jeg nevner dette som en vinkel. At vi tenker slik betyr ikke at dere gjør det.

Anonymkode: 3ddbb...1f5

[AlexandraX]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei det stemmer ikke. De fleste synes det er litt skummelt å bestemme seg for at NÅ er man klar for å få barn, fordi det er en så stor omveltning av livet. Mannen min var den som sa at vi like gjerne kunne hoppe i det med en gang, og jeg synes først det var veldig skummelt og stort å bare slutte med prevensjon. Tok sin tid før jeg ble gravid da, men ble megaklar for å få barn ila graviditeten. Nå har vi en høyt elsket 8-måneder gammel baby og var absolutt klar selv om jeg altså var i tvil

Anonymkode: 4b939...e6c

Mhm, jeg elsker anekdotiske bevis. 

[AnonymBruker]

Man vet ikke helt hva man går til før man først har fått barn.  Men de fleste vet at med barn så kan man ikke leve særlig impulsivt, det blir mindre søvn, mye bekymringer, dårligere økonomi og mindre tid til å være kjærester. Kroppen kan få forandringer etter fødsel som det tar tid å bli bedre av.  Når man har alt i orden med jobb bolig osv så blir det en bekymring mindre, og man vet iallefall at det er i orden. Livet med barn er helt annerledes enn livet uten barn, så lenge man omfavner at livet blir annerledes og ikke får panikk over tanken på å miste frihet så skal det nok gå bra. 

Anonymkode: 8dc20...72b

[AnonymBruker]

Kjekt å ha ting på plass: økonomi, hjem, forhold osv.. 

Man blir ikke klar før barnet er på veg, og til og med etterpå er man aldri "helt klar". Å ha barn er ikke noe man kan planlegge eller gjøres "på skinner" det er tidenes berg-og-dalbane og det gjelder å henge seg fast og (prøve å) nyte turen. Det er villet og konstant endrende, tror aldri en blir klar eller får ordentlig "tak på det". Bare hold for nesen og hopp ut i det. 

Anonymkode: 37c2c...83d