Hvordan forholde seg til et tapt vennskap?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er gode egenskaper i et vennskap å kunne prate om ting og å gå videre. 

Anonymkode: 02eff...302

Ja, det er det. Og det er avgjørende for langvarige vennskap og relasjoner.

Anonymkode: 94a46...70b

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 time siden):

Jeg blir litt svett når jeg ser hvilke forventninger enkelte har til venner og vennskap i en del tråder her inne... De fleste vennskapene mine går litt i bølger (fordi livet skjer, først og fremst), men de har vart i mange år, og det er sjelden noe problem å ta op tråden der vi slapp selv om det har blitt en litt lang pause. Noen er jeg skuffet over innimellom (og noen er sikkert skuffet over meg til tider), men det er fortsatt mennesker jeg setter pris på - vi vil jo hverandre vel i utgangspunktet.

Og som en annen var inne på - det varierer både hva jeg forventer av dem og hva slags vennskap vi har. Noen er mest for de gode dagene, og det er helt greit - de kan gjøre de dårlige dagene bedre nettopp av den grunn.

Hva er grunnen til at du tenker at venner ikke skal engasjere seg noe særlig i livet når det går dårlig? Ikke alle har partner/familie osv. 

Igjen vil jeg si vi er helt alene i livet. Veldig trist i grunn. Så ha bekjente du sier noen ord til og jobb/skole og Netflix er sikkert det beste. Da har man ikke noen som sårer en, 

Anonymkode: 02eff...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er grunnen til at du tenker at venner ikke skal engasjere seg noe særlig i livet når det går dårlig? Ikke alle har partner/familie osv. 

Igjen vil jeg si vi er helt alene i livet. Veldig trist i grunn. Så ha bekjente du sier noen ord til og jobb/skole og Netflix er sikkert det beste. Da har man ikke noen som sårer en, 

Anonymkode: 02eff...302

Nei, som du ser så er vi flere som har gode venner og som ikke er alene i livet. Men det er fordi vi tar vare på dem og viser forståelse for at de også er mennesker med svakheter. Vi setter oss ikke ned som en martyr og prater om Netflix ved minste tegn til et problem, vi prater om det. 

Anonymkode: 94a46...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva er grunnen til at du tenker at venner ikke skal engasjere seg noe særlig i livet når det går dårlig? Ikke alle har partner/familie osv. 

Igjen vil jeg si vi er helt alene i livet. Veldig trist i grunn. Så ha bekjente du sier noen ord til og jobb/skole og Netflix er sikkert det beste. Da har man ikke noen som sårer en, 

Anonymkode: 02eff...302

Er du veldig ung? Du virker veldig umoden.

Anonymkode: a7b89...7b2

[Daria]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva er grunnen til at du tenker at venner ikke skal engasjere seg noe særlig i livet når det går dårlig? Ikke alle har partner/familie osv. 

Igjen vil jeg si vi er helt alene i livet. Veldig trist i grunn. Så ha bekjente du sier noen ord til og jobb/skole og Netflix er sikkert det beste. Da har man ikke noen som sårer en, 

Anonymkode: 02eff...302

Jeg forventer ikke at alle vennene mine skal engasjere seg i alt som skjer i livet mitt, godt eller dårlig (det hadde antagelig blitt ganske slitsomt...) - de har sine egne liv også, som jeg ikke nødvendigvis har full oversikt over. Det er ikke alt eller ingenting - jeg kan ha mye glede av samværet med en venninne selv om hun ikke er den det er naturlig å ringe i en krise. 

[AnonymBruker]

Vennskap er alltid noe en må jobbe for. Jeg har forlatt en venn ved å aldri mer ta kontakt. Det er veldig mange år siden, men ikke snakket et sekund sammen siden siste møte. En venn som aldri ga noe, bare tok. En venn jeg alltid var sliten av å ha tilbrakt tid sammen med. En venn som tok energi fremfor å gi. Jeg hadde strukket meg lagt i vennskapet vårt, men opplevde bare å bli tråkket og hakket på. Jeg har aldri angret, likevel om jeg ikke har så mange venner.

Min beste venninne og jeg snakket sammen for noen uker siden og hun sa noe direkte sårende til meg. Jeg gikk og grunnet litt på det hun hadde sagt. Ved neste møte valgte jeg å fortelle henne hvordan jeg følte det da hun sa det hun sa. Hun forstod med en gang hva jeg mente og beklaget veldig. Hadde ikke ment det slik jeg forstod det, men anerkjente likevel at jeg fikk de følelsene jeg fikk av det hun hadde sagt: Føltes så godt å prate om det❤️

Som en parrelasjon er også et vennskap noe man kontinuerlig må jobbe med og ønske å beholde. Man må kjenne at vennskapet gir en noe, enten som godfølelse, nyttige løsninger og forståelse.

Anonymkode: 9956c...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nei, som du ser så er vi flere som har gode venner og som ikke er alene i livet. Men det er fordi vi tar vare på dem og viser forståelse for at de også er mennesker med svakheter. Vi setter oss ikke ned som en martyr og prater om Netflix ved minste tegn til et problem, vi prater om det. 

Anonymkode: 94a46...70b

Ja, dere er heldige. Det er fint. 

Anonymkode: 02eff...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vennskap er alltid noe en må jobbe for. Jeg har forlatt en venn ved å aldri mer ta kontakt. Det er veldig mange år siden, men ikke snakket et sekund sammen siden siste møte. En venn som aldri ga noe, bare tok. En venn jeg alltid var sliten av å ha tilbrakt tid sammen med. En venn som tok energi fremfor å gi. Jeg hadde strukket meg lagt i vennskapet vårt, men opplevde bare å bli tråkket og hakket på. Jeg har aldri angret, likevel om jeg ikke har så mange venner.

Min beste venninne og jeg snakket sammen for noen uker siden og hun sa noe direkte sårende til meg. Jeg gikk og grunnet litt på det hun hadde sagt. Ved neste møte valgte jeg å fortelle henne hvordan jeg følte det da hun sa det hun sa. Hun forstod med en gang hva jeg mente og beklaget veldig. Hadde ikke ment det slik jeg forstod det, men anerkjente likevel at jeg fikk de følelsene jeg fikk av det hun hadde sagt: Føltes så godt å prate om det❤️

Som en parrelasjon er også et vennskap noe man kontinuerlig må jobbe med og ønske å beholde. Man må kjenne at vennskapet gir en noe, enten som godfølelse, nyttige løsninger og forståelse.

Anonymkode: 9956c...26c

Du bare tok ikke kontakt mer? Og ikke vedkommende heller? Uten å snakke om det? 
 

Ja, vennskap er å gi. Fint at du og venninnen din ordnet opp i det. 

Anonymkode: 02eff...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vennskap er alltid noe en må jobbe for. Jeg har forlatt en venn ved å aldri mer ta kontakt. Det er veldig mange år siden, men ikke snakket et sekund sammen siden siste møte. En venn som aldri ga noe, bare tok. En venn jeg alltid var sliten av å ha tilbrakt tid sammen med. En venn som tok energi fremfor å gi. Jeg hadde strukket meg lagt i vennskapet vårt, men opplevde bare å bli tråkket og hakket på. Jeg har aldri angret, likevel om jeg ikke har så mange venner.

Min beste venninne og jeg snakket sammen for noen uker siden og hun sa noe direkte sårende til meg. Jeg gikk og grunnet litt på det hun hadde sagt. Ved neste møte valgte jeg å fortelle henne hvordan jeg følte det da hun sa det hun sa. Hun forstod med en gang hva jeg mente og beklaget veldig. Hadde ikke ment det slik jeg forstod det, men anerkjente likevel at jeg fikk de følelsene jeg fikk av det hun hadde sagt: Føltes så godt å prate om det❤️

Som en parrelasjon er også et vennskap noe man kontinuerlig må jobbe med og ønske å beholde. Man må kjenne at vennskapet gir en noe, enten som godfølelse, nyttige løsninger og forståelse.

Anonymkode: 9956c...26c

Jeg hadde en som bare plutselig aldri tok kontakt mer. Det er noen år siden. Skikkelig vondt, men viste tydelig hva hun ville. Samme som skjer her nå. Ingen kontakt med en venninne. Jeg synes egentlig det er dårlig gjort, men vil ikke spørre. Dette gjør noe med en. 

Anonymkode: 02eff...302

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 timer siden):

Jeg blir litt svett når jeg ser hvilke forventninger enkelte har til venner og vennskap i en del tråder her inne... De fleste vennskapene mine går litt i bølger (fordi livet skjer, først og fremst), men de har vart i mange år, og det er sjelden noe problem å ta op tråden der vi slapp selv om det har blitt en litt lang pause. Noen er jeg skuffet over innimellom (og noen er sikkert skuffet over meg til tider), men det er fortsatt mennesker jeg setter pris på - vi vil jo hverandre vel i utgangspunktet.

Og som en annen var inne på - det varierer både hva jeg forventer av dem og hva slags vennskap vi har. Noen er mest for de gode dagene, og det er helt greit - de kan gjøre de dårlige dagene bedre nettopp av den grunn.

100% enig i dette! Jeg har flere vennskap hvor vi har mistet kontakten i lengre perioder og så plutselig tar en av oss kontakt og alt er som før. Venner som klager over at jeg tar for lite kontakt og for lite initiativ stresser meg og det er vennskap som ikke varer. Jeg får meg veldig lett nye vennskap og bekjentskaper og jeg har ikke kapasitet til å følge opp alle vennskapene like tett i tillegg til jobb og familieliv. 

Anonymkode: e3434...47e

[Helene]

Vennskap er noe som bygges over tid. Har noen såkalte venner, de er ikke mine nære. Har 2 nære venninner, og det er nok. De 2 kan jeg fortelle alt til. Resten får svada fra meg. Har kuttet kontakten med et par personer. De løy til meg, og trodde jeg ikke skulle oppdage det. Ble ufør, men ikke dum. 

Må velge hvem jeg vil ha i livet. Velger disse 2 nære foran andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, dere er heldige. Det er fint. 

Anonymkode: 02eff...302

Nei. Igjen: Vi er ikke heldige. Vi jobber for det. Du hadde det og kastet det bort.

Anonymkode: 94a46...70b

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt/brukerforfølgelse,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Jeg har mange gode venner, men ikke er like nære. Jeg stoler på alle, men få jeg ville gått til i en personlig krise. Det har både med nærhet og hvem som kan bære mine problemer å gjøre. Det endrer seg gjennom livet. Ellers har jeg venner til ulike formål.

Vennskap må pleies, men jeg har venner som jeg snakker svært sjelden med, men elsker å møte. 

Noen vennskap dør naturlig ut. Noen ganger kan man sørge over det, selv om man også er skyldig i at kontakten forsvinner.

Jeg har aldri hatt konflikter med venner så ingen erfaring der.

Anonymkode: 3c171...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2025 den 22.48):

Har dere opplevd det og hvordan taklet dere det? Får inntrykk av at vennskap ikke er så viktig. Og at det ikke er noe tap for folk. Hvorfor er det ikke viktig for deg? Kvittet du deg med vennskap med å ikke ta kontakt? 

Anonymkode: 02eff...302

Jeg føler alle vennkaper jeg en gang hadde bare opphørte av seg selv, da det kun ble enveis kommunikasjon fra min side, slik har jeg det også med familie å slekt også, om det forventes jeg skal ta kontakt, komme på besøk osv, men de ikke tar kontakt selv, kommer innom så sier det jo seg selv ting fader ut, bittert ja, men føler jeg ikke kan lastes for det heller når jeg har prøvd gang etter gang 

Anonymkode: 34e64...4a4

[AnonymBruker]

Mennesker vokser fra hverandre, det er helt normalt. Også i samboerforhold og ekteskap. Mitt beste råd er å la det gå, ingenting å sitte å være bitter over.

Anonymkode: 86612...66d

[AnonymBruker]

Vennskap er ekstremt viktig for meg. Jeg har venner som har vært konstant i livet mitt gjennom forhold som har tatt slutt og nye forhold som har startet. Er samboer nå, og set for meg at det blir meg og han resten av livet, men pleier vennskap like mye som jeg pleier forholdet. 

Det virker som om det er et egoistisk element i alle relasjoner i dag som ikke var der før. Hører mye om å "skjerme meg selv" "MINE behov" eller typ ha et regnskap over hvor mye man gir kontra hva man får igjen. Jeg sier ikke at man skal tåle alt. Jeg har selv kuttet ut en venninne som svek meg stort ved å holde på med en jeg datet, og holdt det skjult for meg. Klart sånt ikke er akseptabelt. 

Men det med å gi og ta går i bølgedaler. Har fire skikkelig nære venninner som jeg har kjent lenge, og i enkelte perioder har de hatt mer behov for at jeg stiller opp mer for dem enn det de orker å gjengi. Og det samme for meg. Om jeg ikke gikk den ekstra milen kunne jeg ikke forvente at de stilte opp så mye som de gjorde da jeg var skilt, syk og nedfor ❤️ 

Anonymkode: b70db...306

[AnonymBruker]

Selverklærte, altoppofrende venne-martyrer med ekstreme forventninger som driver med hemmelige shittests (Nei, huff, jeg vil selvklart ikke spørre.. vil heller bare sitte alene, ensom, resten av livet, huff!) og fullstendig mangler selvinnsikt... Det er ikke et tap, det er en befrielse.  

 

Anonymkode: 51bf1...d76

[AnonymBruker]

Vil bare pute inn at de barna eller dere som svarer sparer til barna deres som fikk penger eller hjelp inn på boligmarkedet er super heldig. De får virkelig en god start på voksen livet.  Det er ikke alle som får.

Anonymkode: 02eff...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil bare pute inn at de barna eller dere som svarer sparer til barna deres som fikk penger eller hjelp inn på boligmarkedet er super heldig. De får virkelig en god start på voksen livet.  Det er ikke alle som får.

Anonymkode: 02eff...302

Og de som har partner og er tom om ting å betale på ting og to inntekter. 

Anonymkode: 02eff...302