Feit = ingen komplimenter (ennå)

[AnonymBruker]

Hadde en samtale med min kjære gjennom mange tiår i dag. Den gikk på at han gang på gang gjennom ferien har gitt komplimenter om venninner av meg; hun ene er så flink til å finne på utendørsaktiviteter som telttur alene, fjellturer m.m. Hun andre er et fantastisk menneske både inni og utenpå, hun har selv endret livsstil og er i dag en slank kvinne (og jeg er helt enig, jeg digger de begge 😊). 

Etter nok en positiv kommentar, hintet jeg frempå om han kunne gi meg litt komplimenter i blant (har blant annet ikledt meg en rålekker ny kjole). Svaret jeg fikk var at han ikke klarer å gi så mye komplimenter og positive kommentarer fordi han er så provosert over at jeg aldri tar tak i livsstilen og fedmen. Er nå feit på 10. året sikkert, og har mange ganger satt i gang noen halvhjertede forsøk uten særlig resultat.

En del av meg er veldig lei meg for dette, mens en annen del forstår frustrasjonen hans. Samtidig koster det vel lite å si noe fint til sin kjære? Uavhengig av vekt kan jeg selv komme på mange positive egenskaper hos meg selv, også de ytre. Jeg hører aldri noen ting som helst fra ham.

Av nysgjerrighets skyld: hvordan hadde du tenkt om dette? Kanskje ser man begge sider slik jeg føler? 

Han er oppriktig en fin fyr, og jeg tror han håper at slikt vil gi meg lyst til å sette inn støtet. Det er likevel ikke alltid slikt som motiverer 😅 Vet ikke helt hva jeg vil tenke om komplimentene som kanskje kommer senere når livsstil og badevekt er noe helt annet enn i dag.

Anonymkode: 74654...d21

[AnonymBruker]

Så han har gått rundt og foraktet deg i 10 år? Hvorfor er han sammen med deg?

Anonymkode: 72e3a...3b1

[AnonymBruker]

Så hvorfor er han sammen med deg om han er så plaget over kroppsvekten din? Er du rik? Bruker han deg for penger og hus? 

En ting er at du finner deg i det, men veldig mange kvinner tar til takke med mannen de får.... En annen ting er å gå rundt å synes damen man velger å være sammen med så feit at man ikke kommer på noen komplimenter å gi.... Merkelig opplegg.

Anonymkode: d00ad...8fa

[AnonymBruker]

Det håper jeg ikke han har gjort, men jeg vet han har irritert seg over dette lenge. Han verdsetter familielivet og vi har barn sammen, og så vet jeg at han liker personligheten min (utenom kanskje noen adferdstrekk som at jeg er noe bedagelig anlagt, litt impulsiv på både å unne meg av livets gleder som mat og god vin, og ikke en som liker å presse meg til mye ubehag sikkert 🤷‍♀️). 

Anonymkode: 74654...d21

[AnonymBruker]

For eksempel hard trening, det er ikke helt min greie. 

Anonymkode: 74654...d21

[AnonymBruker]

Sånne som han skjønner ikke noe. Eksen var lik. Fikk aldri komplimenter og han klarte aldri å motivere meg, han demotiverte. Vi har litt kontakt idag, og når jeg sier at jeg har gått ned i vekt, så sier han "det er klassisk når man har gjort slutt". Som om det er grunnen. Grunnen er at ikke er rundt meg og snakker meg ned når jeg har klart å snakke meg opp. Kanskje du føler likt? 

Jeg tenker hvis han hadde gitt deg komplimenter og virkelig støttet deg så hadde du kanskje også hatt lyst å ta ordentlig tak? 

Anonymkode: 9ed58...b20

[AnonymBruker]

For en løk. Hvorfor er dere sammen? For det første så må han bli spurt om å si noe fint til/ om deg, og for det andre så kan han ikke gjøre det?! 
 

hvis dette er et forsøk på å få deg i gang så burde han seriøst gå å få hjelp selv først. 
 

Bra du vet selv at du har gode og fine sider, men det er litt hyggelig å høre innimellom likevel. 

Anonymkode: fe443...fd4

[AnonymBruker]

Oppriktig fin fyr? Hvor ille må de være for at du ikke skal synes de er fine? 

Anonymkode: 4d936...0b8

[AnonymBruker]

Når han fremdeles er sammen med deg så kan han både være glad i dag og samtidig bli frustrert av at du ikke tar tak i fedmen din. Det hjelper ikke å ta på seg en kjole dersom alle forsøkene på å forbedre helsen er halvhjertede. 

Dere som angriper mannen - ja han kan faktisk være en fin fyr og samtidig være frustrert over situasjonen. 

TS - har du gitt opp? Fortjener ikke du selv vektnedgang og helse? 

Anonymkode: ba63e...472

[AnonymBruker]

Ja, han er en fin fyr. Forstår likevel at basert på kun et innlegg her, kan han virke 100% idiot. 

Tror han bommer fælt på hva som motiverer, for de aller fleste ville dette vært skivebom. 

Den siste timen har jeg gjort et tankeeksperiment: at bordet var snudd slik at det var han som hadde levd en bedriten livsstil og lagt på seg 40+ kilo...jeg hadde nok likevel delt positive ord om og til ham, men jeg hadde nok kjent på den samme irritasjonen dersom han aldri gjorde et helhjertet forsøk på å snu. 

Han går aldri og snakker meg ned, men holder kjeft (også når det gjelder å gi komplimenter). Nå kommenterte jeg det selv, og da svarte han ærlig. Jeg ble lei meg! Synes det er en dårlig løsning å aldri kommentere noe positivt selv om det åpenbart er gode grunner til å være bekymret for meg. Ja, jeg har veldig mange gode sider som jeg ser selv. Likevel, det betyr jo noe når man hører det fra den man deler livet med. Jeg vet han synes jeg er smart, god på kommunikasjon og sosialt flink...men man vil jo gjerne være flott i hans øyne også...

Så interessant å lese innspillene deres, takk for det 👍 Noen er sort-hvitt på at han er en løk ikke verdt å samle på, mens andre ser at dette kan bunne i bekymring/håpløshet men at han likevel kan være en god følgesvenn. Jeg forstår begge 😊

Anonymkode: 74654...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

TS - har du gitt opp? Fortjener ikke du selv vektnedgang og helse? 

Anonymkode: ba63e...472

Noen ganger føles dette håpløst. Jeg vet jo at det ikke er det, men det har gått så langt at det er vanskelig å se for seg at det kan snus etter så lang tid. God helse i en lettere kropp har jeg mest lyst til om jeg kunne velge én ting, men kanskje jeg ikke vil det nok siden det aldri går? 🤷‍♀️

Anonymkode: 74654...d21

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke ta tak, ts? Du kan leve et balansert liv med god mat og drikke og samtidig ha en lettere og frisk kropp. Du har barn, hvorfor vil du ikke være en frisk mamma for dem? 

Anonymkode: 22124...86b

[Saima]

Jeg kjenner meg igjen i det å føle på håpløshet i forhold til kroppen sin og det er jævli slitsomt å ta tak i det når man kjenner seg energiløs og det er mer behagelig å være coachpotato og spise digg mat og snacks. 
Til sist er det bare jeg selv som kan gjøre noe med det og takk gud for dårlig form, for progresjonen kommer kjapt og da er det jo gøy! Spesielt når en merker det på energinivået, vondter blir borte og kroppen fungerer bedre. 
Lag en plan som du slavisk må følge, om det er så enkelt som å sette opp gåturer i starten. 
30+ kg etter er jeg så glad jeg tok oppgjør med meg selv og fikk fingern ut.

Mannen din ønsker nok å beholde deg frisk og lengst mulig, det er kjærlighet i det også❤️

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntring! Jo, jeg vil jo virkelig få et lettere liv. Det gjorde litt å ta meg tid til å tenke over hvordan jeg hadde følt dersom det var han som hadde mange titalls kilo fedme og den bekymringen det hadde ført med seg i meg.

Fint sagt at det er mye kjærlighet i det å ønske en frisk kjæreste. Jeg hadde likevel satt pris på noen fine ord i blant, det kan jo ikke skade å ha i ryggsekken under hvilken som helst stor livsendring 👍

Anonymkode: 74654...d21

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2025 den 17.57):

For eksempel hard trening, det er ikke helt min greie. 

Anonymkode: 74654...d21

Det er sjeldent trening er nøkkelen til å gå ned i vekt.

[AnonymBruker]

Allier deg med den tidligere overvektige venninnen din som nå er slank og sprek. Du sier du "digger henne". Hør hva som funket og ikke funket for henne. 

Jeg har selv gått ned 28 kg, og mannen min var veldig støttende gjennom prosessen. Og jeg blir nå overøst av komplimenter. Det er tydelig at han er veldig stolt av meg (og finner meg seksuelt attraktiv - too much av og til ) Han var heller ikke negativ da jeg var overvektig og ikke klarte å kvitte meg med kiloene etter siste svangerskap, men jeg var jo selv en misfornøyd dårlig utgave av meg selv, og noen ganger ymtet han frempå at "kanskje å komme i form vil gjøre at du får mer energi". Noe som har skjedd i løpet av vektnedgangen. 

Det er det samme som da han i en periode ikke gjorde nok hjemme, og jeg følte han unnskyldte seg med at det var hektisk på jobben. Ja, jeg skjønner at du har mye med jobben, men du må prioritere å også stille opp for familien. Jeg var ikke en heiegjeng for han før han virkelig tok tak og begynte å prioritere oss mer. 

Innsats krever en del av deg, men det er verdt jobben. 

Anonymkode: ba63e...472

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2025 den 17.48):

Hadde en samtale med min kjære gjennom mange tiår i dag. Den gikk på at han gang på gang gjennom ferien har gitt komplimenter om venninner av meg; hun ene er så flink til å finne på utendørsaktiviteter som telttur alene, fjellturer m.m. Hun andre er et fantastisk menneske både inni og utenpå, hun har selv endret livsstil og er i dag en slank kvinne (og jeg er helt enig, jeg digger de begge 😊). 

Etter nok en positiv kommentar, hintet jeg frempå om han kunne gi meg litt komplimenter i blant (har blant annet ikledt meg en rålekker ny kjole). Svaret jeg fikk var at han ikke klarer å gi så mye komplimenter og positive kommentarer fordi han er så provosert over at jeg aldri tar tak i livsstilen og fedmen. Er nå feit på 10. året sikkert, og har mange ganger satt i gang noen halvhjertede forsøk uten særlig resultat.

En del av meg er veldig lei meg for dette, mens en annen del forstår frustrasjonen hans. Samtidig koster det vel lite å si noe fint til sin kjære? Uavhengig av vekt kan jeg selv komme på mange positive egenskaper hos meg selv, også de ytre. Jeg hører aldri noen ting som helst fra ham.

Av nysgjerrighets skyld: hvordan hadde du tenkt om dette? Kanskje ser man begge sider slik jeg føler? 

Han er oppriktig en fin fyr, og jeg tror han håper at slikt vil gi meg lyst til å sette inn støtet. Det er likevel ikke alltid slikt som motiverer 😅 Vet ikke helt hva jeg vil tenke om komplimentene som kanskje kommer senere når livsstil og badevekt er noe helt annet enn i dag.

Anonymkode: 74654...d21

Høres ut som det er på tide å ta tak i livsstilen din, om han ellers er en fin og snill mann. 

[AnonymBruker]

Takk igjen for nye, konstruktive svar 😃

Jeg må jo innrømme at å leve med så mange ekstra kilo preger både adferd og humør. Han senser nok alt dette og desto mer øker håpløsheten og sikkert også irritasjonen over at jeg ikke tar tak.

Å alliere meg med den ene venninnen min er nok klokt. Hun virker å ha knekket en kode, for jeg tror det er gått mange år siden hun nådde målvekten. Jeg tror hun brukte en del tid på å gå ned, men så har hun i dag en aktiv livsstil i tillegg til at hun henter seg inn igjen etter ferier osv. Vet ikke om det finnes en fasit for alle, men bør absolutt høre med henne ja. Tror ikke hun trente mye da hun gikk ned, men gjør det i dag fordi hun fant en treningsform hun elsker. Tenk så deilig det må være 👍

 

Anonymkode: 74654...d21

[AnonymBruker]

Er han veltrent og lekker? 

Anonymkode: 85926...487

[Catch-22]

Litt omvendt her, mannen min ble lei av at jeg snakket meg selv ned, så han sa han elsket meg uansett vekt, at jeg har født ungene hans og at jeg er fin. Han lot meg ta tiden jeg trengte. Og den dagen jeg dro på treningssenter ble han med. Presset meg forsiktig, kutta ut sukker med meg. Kommuniserte hele veien om hvor mye press jeg trengte. Nå er vi begge blitt sunnere og gått ned masse i vekt. Føler vi elsker hverandre like mye som før. Vi tuller med hverandre at vi ikke må finne noen andre nå som vi er blitt så «sexy» 😂 men helt ærlig er jeg enda mer tent på han nå enn før, fordi vi kan gjøre så mye mer gøy sammen i senga feks. Og han kan endelig løfte meg. Det synes jeg er helt sjukt sexy 😂🥰 

 

så… sånne kommentarer fra mannen din. Kan gjøre mye skade. Si det til han. Hva du trenger av han. Hva slags motivasjon du responderer best på. Og gjør det sammen! Spis sunnere. Trene sammen. 💗 det kan fort gå bra 🥰