Føler skyld selv om jeg ikke føler å ha gjort noe galt😢

[AnonymBruker]

Lang historie 

vi er 2 søsken som er 5 år aldersforskjell på å er samme kjønn, vi er også veldig forskjellige som personer og mitt søsken har vært heldigere enn meg på de fleste plan men våre foreldre har behandlet oss ulikt.

Jeg tok et nei for et nei og aksepterte dette, mitt søsken tvinnet dem rundt fingeren og fikk det hen ville, i ungdommen og voksen alder har hen også vært heldig med jobb og økonomi i motsetning til meg.

Jeg har begrenset økonomi og utfordringer med det ene barnet som gjør vi alltid er hjemme å aldri reiser noe sted noe som går på bekostning av våre andre barn, får vite via min mor at hen er skuffet over jeg ikke har vært på besøk å aldri reiser dit, sannheten er jo jeg reiser ingensteds (var på 1 ukes ferie i 2017)

Mitt søsken har reist med sine barn mange ganger årlig siden de var født, når mitt søsken er her kommer hen ikke heller innom på besøk, men legger ut hvor skuffet hen er over meg og mine og kjører på rundt å besøker alle andre, vi får ikke beskjed én gang om at hen er er, for en del år siden var vi i nærheten av hvor hen bor, sendte meldinger, ringte osv dager i forveien uten å få noe som helst svar, (dette var da utfordringene med barnet var håndterbart pga det var lite og sov mye)

Min mor sier jeg må ta turen på besøk da jeg aldri har vært der å jeg kan jo reise alene… om jeg hadde hatt mulighet å reise hadde jeg da reist med mine barn svarer jeg henne, men hun tar alltid hen sitt parti da barna der er så mye gjevere der, går på en skole som min mor liker ( type kristen skole) da hen sine barn også reiser ofte på ferie for de også penger av sin bestemor (vår felles mor) mitt barn fikk vite dette av hen sine barn via en snap, mine barn har forlengst sett forskjellsbehandlingen og føler det også selv…

Om jeg i hele tatt tar forskjellsbehandling temaet opp blir det bare dysset ned som det aldri har skjedd og får dårlig samvittighet som plager meg i evigheter etterpå 

Anonymkode: e01e5...98f

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling ser dessverre dagens lys, det. Jeg har alltid vært dritten i midten og er det fortsatt, langt uti voksenlivet 

Anonymkode: f9a05...5b7

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å lese meg fram til hva du føler skyld for, utover at du ønsker å ta opp forskjellsbehandling. Hva er det de ønsker å oppnå?

Dere er to svært forskjellige individer, i tillegg til en stor aldersforskjell, og jeg synes det er naturlig at dere er blitt behandlet forskjellig. Ulike individer har ulike behov.

Du setter deg selv i en offerrollen. Ditt søsken har kanskje hatt mer flaks enn deg, men god jobb og god økonomi har også en sammenheng med god og målrettet innsats og gjennomtenkte beslutninger. Det virker litt smålig å ikke være glad på søskens vegne.

Jeg går ut fra at dine barn også har en far. Hvorfor kan du ikke ta en tur og besøke søsteren din hvis du virkelig ønsker kontakt? Mulig din manglende vilje er årsak til at de ikke besøker deg? Det er lov å være lei seg for manglende kontakt selv om man ikke initierer noe.

Det er lov for din mor å være glad for at de far valgt en kristen skole for sine barn, uten at du behøver å ta det som kritikk.

Dersom søsteren din og hennes barn besøker moren din oftere enn hva du gjør, har de selvsagt bedre kontakt. Da vil det også være mer naturlig at de får lommepenger til ferieturer.

Du har et ansvar for et godt forhold mellom dine barn og din mor. Hva gjør du for å få det til?

Anonymkode: 3ec72...7ad

[AnonymBruker]

Søskenet ditt har ikke vært heldigere enn deg i jobb og økonomi, hun har tatt smartere valg og fått uttelling for det. Det handler om valg man tar og å benytte mulighetene som finnes, det har du åpenbart ikke gjort. Her kan du hverken skylde på oppdragelse eller andre, kun deg selv. Du har selv valgt å få flere barn enn du har kapasitet og økonomi til å følge opp, dette er ikke familien din sitt ansvar. 

Anonymkode: 61849...459

[Gladgutten79]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg klarer ikke å lese meg fram til hva du føler skyld for, utover at du ønsker å ta opp forskjellsbehandling. Hva er det de ønsker å oppnå?

Dere er to svært forskjellige individer, i tillegg til en stor aldersforskjell, og jeg synes det er naturlig at dere er blitt behandlet forskjellig. Ulike individer har ulike behov.

Du setter deg selv i en offerrollen. Ditt søsken har kanskje hatt mer flaks enn deg, men god jobb og god økonomi har også en sammenheng med god og målrettet innsats og gjennomtenkte beslutninger. Det virker litt smålig å ikke være glad på søskens vegne.

Jeg går ut fra at dine barn også har en far. Hvorfor kan du ikke ta en tur og besøke søsteren din hvis du virkelig ønsker kontakt? Mulig din manglende vilje er årsak til at de ikke besøker deg? Det er lov å være lei seg for manglende kontakt selv om man ikke initierer noe.

Det er lov for din mor å være glad for at de far valgt en kristen skole for sine barn, uten at du behøver å ta det som kritikk.

Dersom søsteren din og hennes barn besøker moren din oftere enn hva du gjør, har de selvsagt bedre kontakt. Da vil det også være mer naturlig at de får lommepenger til ferieturer.

Du har et ansvar for et godt forhold mellom dine barn og din mor. Hva gjør du for å få det til?

Anonymkode: 3ec72...7ad

At man får et sykt barn kan ingen lastes for, men at en bestemor favoriserer den parten som har friske barn og velger å heller da mer del i deres liv er feil

Med et barn med utfordringer kan en familie være låst til hjemmet og dette gjør også at folk generelt trekker seg unna, pga det må alltid tas hensyn til barnet

[AnonymBruker]

Gladgutten79 skrev (1 time siden):

At man får et sykt barn kan ingen lastes for, men at en bestemor favoriserer den parten som har friske barn og velger å heller da mer del i deres liv er feil

Med et barn med utfordringer kan en familie være låst til hjemmet og dette gjør også at folk generelt trekker seg unna, pga det må alltid tas hensyn til barnet

Her er viktig ikke uenige. Det er derfor jeg stiller spørsmålet til ts om hva hun gjør for god kontakt mellom moren og barna hennes. 

Samtidig mener hun setter seg i en offerrolle når hun knytter søsterens bedre jobb og økonomi til å være heldig, og ikke til dyktighet, arbeidsomhet, fornuftige valg osv.

Anonymkode: 3ec72...7ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lang historie 

vi er 2 søsken som er 5 år aldersforskjell på å er samme kjønn, vi er også veldig forskjellige som personer og mitt søsken har vært heldigere enn meg på de fleste plan men våre foreldre har behandlet oss ulikt.

Jeg tok et nei for et nei og aksepterte dette, mitt søsken tvinnet dem rundt fingeren og fikk det hen ville, i ungdommen og voksen alder har hen også vært heldig med jobb og økonomi i motsetning til meg.

Jeg har begrenset økonomi og utfordringer med det ene barnet som gjør vi alltid er hjemme å aldri reiser noe sted noe som går på bekostning av våre andre barn, får vite via min mor at hen er skuffet over jeg ikke har vært på besøk å aldri reiser dit, sannheten er jo jeg reiser ingensteds (var på 1 ukes ferie i 2017)

Mitt søsken har reist med sine barn mange ganger årlig siden de var født, når mitt søsken er her kommer hen ikke heller innom på besøk, men legger ut hvor skuffet hen er over meg og mine og kjører på rundt å besøker alle andre, vi får ikke beskjed én gang om at hen er er, for en del år siden var vi i nærheten av hvor hen bor, sendte meldinger, ringte osv dager i forveien uten å få noe som helst svar, (dette var da utfordringene med barnet var håndterbart pga det var lite og sov mye)

Min mor sier jeg må ta turen på besøk da jeg aldri har vært der å jeg kan jo reise alene… om jeg hadde hatt mulighet å reise hadde jeg da reist med mine barn svarer jeg henne, men hun tar alltid hen sitt parti da barna der er så mye gjevere der, går på en skole som min mor liker ( type kristen skole) da hen sine barn også reiser ofte på ferie for de også penger av sin bestemor (vår felles mor) mitt barn fikk vite dette av hen sine barn via en snap, mine barn har forlengst sett forskjellsbehandlingen og føler det også selv…

Om jeg i hele tatt tar forskjellsbehandling temaet opp blir det bare dysset ned som det aldri har skjedd og får dårlig samvittighet som plager meg i evigheter etterpå 

Anonymkode: e01e5...98f

Sikker på at du ikke bare får vondt i deg for at barnet ditt går igjennom samme følelsene som du har gjort? Kanskje du blander det med dårlig samvittighet? Begynn å føl sinne istedet og bruk styrken som kommer til en grundig oppvask med de. 

Anonymkode: f77fa...fb5

[AnonymBruker]

Gladgutten79 skrev (1 time siden):

At man får et sykt barn kan ingen lastes for, men at en bestemor favoriserer den parten som har friske barn og velger å heller da mer del i deres liv er feil

Med et barn med utfordringer kan en familie være låst til hjemmet og dette gjør også at folk generelt trekker seg unna, pga det må alltid tas hensyn til barnet

Det kan være at hun treffer de og har penger i lomma utenat noe er gjennomtenkt til at hun da må gi likt til alle med det samme. Det skjer vel hos de fleste at den som får, er der. 

Anonymkode: f77fa...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Søskenet ditt har ikke vært heldigere enn deg i jobb og økonomi, hun har tatt smartere valg og fått uttelling for det. Det handler om valg man tar og å benytte mulighetene som finnes, det har du åpenbart ikke gjort. Her kan du hverken skylde på oppdragelse eller andre, kun deg selv. Du har selv valgt å få flere barn enn du har kapasitet og økonomi til å følge opp, dette er ikke familien din sitt ansvar. 

Anonymkode: 61849...459

Dette er faktisk feil. Forskjellsbehandlingen er en av grunnene til at det ene barnet er i en bedre posisjon til å ta bedre valg. 
 

Ett barn læres opp til å lykkes - et annet læres opp til å feile. Dessverre ser man ikke det selv før det er veldig sent, og det ene barnet ligger laaaangt bak. 
 

Man kan ta bedre valg fra sekundet manner klar over det - men veldig mange mennesker er lært opp til å feile. 
 

Forskjellsbehandlingen er ikke bare urettferdig, den er også dypt skadende for parten som IKKE får de samme grunnleggende verdiene om seg selv. 
 

Hilsen en som ble forskjellsbehandlet, og sekundet hun så hva som skjedde, lærte seg å ta bedre valg. Jeg ble simpelthen HJERNVASKET av min egen mor til å ta dårlige valg (fortjente ikke bedre, klarte ikke mer etc). 
 

 

Det finnes mennesker der ute som ønsker egne barn alt annet enn det beste…

Anonymkode: f9d7f...7c6

[AnonymBruker]

Min mor sa en gang hun angret på hun gav meg livet, det er lenge siden men det stakk meg dypt i hjertet, jeg har aldri konfrontert henne med det, men om jeg hadde gjort det hadde hun nektet for å ha sagt det, mitt søsken er også veldig lik person som min mor, jeg er lik person som min avdøde far, han var lett sårbar og lett å manipulere og var underkuet min mor

TS

Anonymkode: e01e5...98f

[AnonymBruker]

Høres kjipt ut. Men nå er du voksen, TS, og har egen familie. Ikke bruk mer tid og krefter på å irritere deg over disse menneskene. Mange kjipe mennesker som får barn og har søsken. 

Anonymkode: d4375...2dc