AnonymBruker Skrevet 27. juli #1 Skrevet 27. juli Jeg går stadig å grubler på hva jeg skal gjøre. Jeg misunner venninner som er single men vet også at gresset ikke er nødvendigvis grønnere på den andre siden. Samtidig har jeg vært i denne situasjonen før, hvor det faktisk endte med at vi endte forholdet og jeg har aldri angret siden.. men forskjellen nå er at jeg er eldre og livredd for å gjøre en feil å sitte igjen alene.. jeg er (snart) 32 år gammel. Det skal sies at han jeg er sammen med er noe yngre enn meg som har lenge plaget meg. Jeg prøver å la det være men jeg tenker likevel over det. Hater å si det men jeg er litt flau.. skal sies at han ser eldre ut enn han er og jeg yngre. men til det faktiske problemet vårt. Vi bor ikke sammen, jeg eier en leilighet og han sover og basically bor her, men betaler ikke en krone. Jeg forventer ikke at han skal betale på lånet mitt men kanskje spyttet litt inn i strøm osv da han dusjer og lager mat han også. I tillegg vasker jeg både klær og leilighet uten at han trenger å løfte en finger. Igjen, det er min leilighet men han bidrar jo til «rotet». jeg føler nesten at jeg er moren hans, eller at det er jeg som tar meg av han, til tross for han har mye bedre lønn enn meg og jobber mye overtid. jeg har nevnt det til han og han sier at han godt kan betale litt men så skjer det aldri. Og jeg hater å spør. Har gjort det noen ganger nå men likevel skjer det ikke noe.. han kjøper meg aldri roser eller «gaver». Ikke at jeg trenger men samtidig hadde det vært fint.. ikke engang når jeg fullførte fagbrevet mitt.. ikke engang etter jeg spontanaborterte.. jeg føler vi har vokst litt fra hverandre og at jeg er på er annet sted enn han. Jeg må ha noen som vet hva de vil og som gir meg hva jeg vil uten å måtte be om det.. men nå kommer det vanskeligste. Vi har nettopp fått oss en valp. Og jeg vil ikke gi fra meg han og jeg tror ikke han heller vil det. Men en hund kan (heldigvis) bli gammel men skal vi dele på ansvaret i 10-15 år? Uff… beklager for et veldig rotete innlegg. Jeg hadde noen tanker for hva jeg skulle skrive men når jeg først startet så kom bare alt på en gang.. Anonymkode: e0ad4...4f2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #2 Skrevet 27. juli Ingen er jo tankelesere så her spiller jo din grad av kommunikasjon en stor rolle. Sier ikke at du ikke kommuniserer, men jeg ville begynt å se på det. Har du virkelig formidlet hva du synes og føler om det du beskriver her? Kunne oae-terapi vært noe? Kanskje ikke mange rundene der som skal til. De fleste problemer du nevner her er jo ting som kan fikses med godvilje fra hans side☺️ Anonymkode: db971...442 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #3 Skrevet 27. juli Snakk med han om hva du føler og fortell han hvor viktig dette er for deg. Hvis han endrer seg, bli værende. Hvis han ikke endrer seg, kanskje det er på tide å ende forholdet. Men først – snakk sammen! Anonymkode: ad03c...be8 1 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #4 Skrevet 27. juli Det er ikke normalt å være misunnelig på single venninner. Da trives man ikke. Hvis du ikke ser for deg at han er god nok avslutter du det hele. Valpen er åpenbart ikke verdt å bli i forholdet for. Å vurdere det i det hele tatt er helt vilt i mitt hode. Ikke finn på å kjøre delt omsorg heller. Anonymkode: 11fe1...67a 2 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #5 Skrevet 27. juli Hadde sagt til han at nå drar vi og bor hos deg en stund. Da kan du dra hjem til et ryddig og rent hjem om du trenger å hente deg inn. Og si til han hva du trenger i forholdet, bidrar han ikke er det nok av menn som faktisk kan hjelpe til med husarbeid. Anonymkode: dc186...262 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #6 Skrevet 27. juli Du har fått et barn i den "mannen". Du lar deg utnytte. Han bor gratis, du er hans hushjelp. Flyttet han rett fra barndomshjemmet og inn til deg? Ikke rart du er misunnelig på de som er single... Ikke greier dere å kommunisere tydelig med hverandre heller. Skal dere fortsette å bo sammen må dere først av alt rydde opp alt i det økonomiske, skrive samboerkontrakt, konkretisere hvor mye han skal betale for å bo hos deg, dele på fellesutgifter 50/50, dele på mat ut fra hvor mye han og du spiser, dele på alle utgifter til valpen (mat, utstyr, forsikring, kurs, veterinær m.m.). Og så må han begynne å bidra med halvparten av husarbeidet. Var jeg deg ville jeg kommet meg ut av forholdet og så gått til terapeut selv, for å finne ut hvorfor du stadig havner i dette samme mønsteret med menn. Det er en årsak til at du gjør det, og om du ikke bearbeider årsaken til dette, så vil du fortsette å velger samme typen menn som utnytter deg, fordi du lar deg utnytte. Anonymkode: ac4e2...d76
AnonymBruker Skrevet 27. juli #7 Skrevet 27. juli Hei, trådstarter her jeg ser jeg har formulert meg veldig dårlig og/eller glemt å legge til enkelte ting. 1) han bodde hjemme frem til han «flyttet» inn til meg. 2) jeg har sagt ifra SÅ mange ganger og han lover alltid at ting skal bli bedre. Noe det aldri gjør.. senest i april hadde vi en periode hvor det så og si var slutt men han klarte å overtale meg til å fortsette forholdet. En del av meg angrer for jeg kunne vært på et helt annet sted nå.. Jeg vet egentlig hva jeg må gjøre men det er så vondt å ta det steget.. det er så kjipt å avslutte noe med en som ikke har gjort noe «galt». Hver gang jeg prøver å ha en samtale med han for å fortelle hva jeg føler så sier han ingenting. Det kan ende i at jeg ber han dra for jeg blir så sur for at han bare sitter der. Kommunikasjonen er enveiskjørt. men når han har dratt så kan han plutselig skrive ting han har på hjertet på melding. Utrolig frustrerende. Anonymkode: e0ad4...4f2
AnonymBruker Skrevet 28. juli #8 Skrevet 28. juli AnonymBruker skrev (6 timer siden): 2) .. senest i april hadde vi en periode hvor det så og si var slutt men han klarte å overtale meg til å fortsette forholdet. En del av meg angrer for jeg kunne vært på et helt annet sted nå.. AnonymBruker skrev (6 timer siden): men nå kommer det vanskeligste. Vi har nettopp fått oss en valp. Og jeg vil ikke gi fra meg han og jeg tror ikke han heller vil det. Men en hund kan (heldigvis) bli gammel men skal vi dele på ansvaret i 10-15 år? Uff… Du har valgt å få valp sammen med en fyr i et av-og-på forhold med ekstremt høyt konfliktnivå og fullstendig mangel på kommunikasjon? Hvor uansvarlig går det an å bli!? Anonymkode: 64c95...0fa 1 1
AnonymBruker Skrevet 28. juli #9 Skrevet 28. juli Vel, om du går fra han er det best om valpen bor hos deg siden du ikke jobber så mye overtid som ham. Men det var litt korttenkt å få felles valp i den situasjonen der. Det blir neppe bedre. Kom deg unna. Anonymkode: c091a...f6c
AnonymBruker Skrevet 28. juli #10 Skrevet 28. juli Han må ut i verden og bli menneske. Lære seg å delta i husarbeid og bidra økonomisk. Han snylter og er hensynsløs, han bruker deg som hushjelp, jeg mangler ord!!! Du har vel betalt for hvalpen også, i så fall er den vel din? Anonymkode: 06170...711 1
Million Skrevet 28. juli #11 Skrevet 28. juli Har han egentlig et annet sted han "offisielt" bor, en leid leilighet eller noe kollektiv e.l? Eller bor han hjemme hos foreldrene egentlig? Det høres faktisk ut som han utnytter deg. Får klærne vasket, gratis sted å bo, slipper å gjøre noe, slipper å betale noe... her må du slutte og være dumsnill, stramme han opp litt og si hvordan reglene må bli fremover. Siden han oppfører seg som om han bor der, men ikke betaler for det, må det bli en endring på det siste. HVIS forholdet skal fortsette.... Det høres egentlig ut som hans oppførsel og utnyttelse av deg har mer eller mindre drept følelsene og respekten du hadde for han, når jeg leser det du skriver? Da er det kanskje bare to alternativ; - ta en prat med han og fortell hvordan du føler det, og hvis dere skal redde forholdet må han skjerpe seg, begynne og bidra med både penger og innsats/renhold/husarbeid/matinnkjøp - gjøre det slutt uten å si så mye mer
AnonymBruker Skrevet 28. juli #12 Skrevet 28. juli Hehehe, du mista meg når du sier at du er eldre og snart 32. Alt er relativt min gode venn. Men her på KG er vi vel gørrgamle straks vi bikker 25🤣 Anonymkode: 83a93...e9d
AnonymBruker Skrevet 28. juli #13 Skrevet 28. juli Dere må kommunisere bedre og lage en form for avtale om det økonomiske. Hvis respekten for ham forsvinner, eller allerede er borte, er antakelig forholdet kjørt. For det går også så sterkt utover tiltrekningen, ihvertfall for de fleste. Anonymkode: de3dc...b91
AnonymBruker Skrevet 28. juli #14 Skrevet 28. juli Hvem har betalt for valpen? Anonymkode: 0a196...e29
pennyless Skrevet 28. juli #15 Skrevet 28. juli Tenkte på denne når jeg leste innlegget ditt. Størst av alt er kjærligheten.💜
AnonymBruker Skrevet 28. juli #16 Skrevet 28. juli Vi begge har betalt for valpen, men er jo jeg som har ansvaret siden han jobber så mye og når han har fri så drar han å trener, gjerne uten å høre med meg om det er greit. Så respekten mangler åpenbart. Jeg skjønner der høres veldig uansvarlig ut å skaffe seg valp i så turbulent forhold men forholdet har ikke vært turbulent før tidligere i år. Jeg tenkte derfor at dette bare var noe vi måtte komme oss over før det ordner seg. jeg ble også gravid april og følte alle biter i livet falt på plass. Alt føltes så riktig ut da og han ble brått mer seriøs om å ville dra på visning for å finne en bolig sammen og snakket om å selge bilen sin for å kjøpe en mer familievennlig bil. Men så mistet jeg i juni og følte meg helt knust. Nå som jeg har fått det litt på avstand så tenker jeg på om der var en mening med det hele.. at det skjedde fordi jeg føler som jeg føler for dette forholdet. Dessverre kom valpen inn i bildet før jeg kom frem til de tankene.. ps, jeg mener ikke 32 år er gammelt. Tenkte på i forhold til han. Og at om jeg skal ha barn så tikker klokken for meg. -trådstarter Anonymkode: e0ad4...4f2
AnonymBruker Skrevet 28. juli #17 Skrevet 28. juli Det høres ikke ut som et forhold som er liv laga. Anbefaler deg å gjøre det slutt, for du kommer bare til å bli enda sintere og mer bitter på han, helt til du nærmest hater han. Snakker av erfaring. Hvem er registrert som hovedeier på valpen? Det høres egentlig ut som om han ikke har tid og mulighet til å ha hund alene, så det logiske er at du beholder den. Når han skal flytte ut av din leilighet så må han vel ut på leiemarkedet? Det er ofte tøft å finne bolig når man har dyr. Snakker av erfaring der også. Anonymkode: 80ae5...fcf 1
AnonymBruker Skrevet 28. juli #18 Skrevet 28. juli Jeg står som eier, heldigvis. Men synes jo synd på han også og vil ikke «ta» fra han hunden men er jo som du sier, han har jo ikke mulighet til å ha den når han jobber så mye. tror nok han flytter hjem til foreldrene sine så🫣 Anonymkode: e0ad4...4f2
AnonymBruker Skrevet 28. juli #19 Skrevet 28. juli Hvorfor synes du synd i han? Han snylter åpenbart på deg, både mtp. bosituasjonen og at han ikke tar skikkelig ansvar for hunden. Han er den siste det er synd på i dette scenarioet. Du bor sammen med en egoistisk snylter som ikke respekterer deg. Kast han ut og behold hunden med god samvittighet. Du kan se på hans bidrag til å kjøpe hunden som litt gjeldsnedbetaling til deg siden han må ha spart tusenvis på å snylte masse på deg. Siden den er registrert på deg så er den din. Anonymkode: 80ae5...fcf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå