Sliter med overgangen fra foreldre tilbake til kjærester

[AnonymBruker]

Jeg sliter med et problem som jeg ønsker innspill på. Vi er et gift par I midten av 30-årene. Vi har 2 barn på 4 og 2 år. Hverdagen med barn fungerer helt perfekt. Kunne ikke vært mer fornøyd. Mannen min er en fantastisk far og jeg elsker han over alt på jord. Men vi har et felles problem som er at vi i parforholdet sliter med å være noe annet enn foreldre. Vårt problem er at nå som vi har startet opp med å være kjærester igjen så er det som om vi har "glemt å være kjærester". Når vi gjør ting bare oss to så sliter vi med at vi klarer ikke å snakke sammen om noe annet enn barna eller praktiske ting relatert til familien. Det blir faktisk ganske kleint fordi samtalen flyter så dårlig(fra begge). Det kan sammenlignes litt med å ende på tomannshånd med en kollega om fest, som du egentlig kommer ganske godt overens sammen med på jobb. Og så oppdager du at dere kun funker sosialt på jobb. Denne dynamikken fører til at vi egentlig ikke får så lyst til å gjøre ting bare oss to når det tross alt er ganske stress å organisere med barnevakt. Det seksuelle fungerer ikke kjempebra heller. Det er kleint og rart. Det kan ha mye sammenheng med at vi hadde minimalt med sex under svangerskapene. Jeg fikk og omfattende fødselsskader etter førstemann, og vi måtte derfor vente i nærmere 1,5 år før sex var mulig. Så ble jeg omtrent umiddelbart gravid med nr 2. Så vi har hatt svært lite sex de siste 5 årene egentlig. Men mitt spørsmål er: har flere kjent på lignende følelser? Blir det bedre med tiden eller må vi sette igang mer tiltak?

Anonymkode: 66672...0ed

[AnonymBruker]

Tror ikke dere burde late som om dere ikke er foreldre lengre. Dere skal ikke tilbake til kjærester, dere er gift og har barn. Dere er jo begge blitt helt forandret av opplevelsene dere har hatt rundt ekteskap og barn og hverdag. Tror det kan være sunt å slippe taket i forventningene om at dere skal tilbake til der dere var. Prøv heller å finne hverander der dere er i dag. 

Hovedproblemet er kanskje at dere ikke har noe særlig egentid, dermed er det lite å snakke med den andre om, for alt er bare hverdag. Kanskje dere begge trenger finne ut hvem dere er nå, og ha noen egne hobbyer?

Eller planlegg opplevelser der dere er for opptatt til å prate. Så kan dere snakke om opplevelsene senere. Del på ansvaret med å planlegge, ha lave skuldre, og prøv å ha det gøy.

Anonymkode: dba15...3cc

[AnonymBruker]

Enig med innlegget over om at det må være greit å snakke om barna osv, når det tross alt er det dere i hovedsak har hatt til felles de siste årene. Men dere kan jo gå og oppleve noe sammen kanskje, se en film eller en konsert, så har dere et utgangspunkt? Også driver jo folk med sånne samtalekort for par. Synes egentlig det virker temmelig kleint, men kan kanskje være noe for dere i denne situasjonen?

Anonymkode: d5383...fdf