AnonymBruker Skrevet 27. juli #1 Skrevet 27. juli Jeg leser ofte innlegg som mennesker som har fått avslag på BPA fordi kommunen mener at omsorgsbehovet er for stort og at at andre instanser som sykehus og bo-og-rehabiliteringssentre er bedre alternativer. Jeg tenker at en person som stort sett er sengeliggende og pleietrengende og ikke har noe sosialt liv kan risikere at det er for få som ønsker å jobbe som assistenter, eller at det blir stort gjennomtrekk slik at stadig nye folk kommer og trenger opplæring. For hva gjør personen om ingen søker jobben eller folk slutter før de rekker å finne noen nye? Hvem stiller opp i mellomtiden? Anonymkode: aa7af...753
AnonymBruker Skrevet 27. juli #2 Skrevet 27. juli Det er et av problemene med BPA-ordningen. Det er noen, særlig i grisgrendte strøk, som ikke har BPA, men tjenester gjennom kommunen, fordi det er umulig å skaffe nok BPAer. Det er et eksempel i Løvemammaene, for eksempel, hvor en familie med et barn med svært alvorlig sykdom bor i en bitteliten kommune i gokk. De har ikke BPA fordi det ikke vil være mulig å skaffe mange nok. De har en vikarstafett av innleid helsepersonell, siden kommunen ikke klarer å skaffe nok å ansette, heller. Dyrt for kommunen selvsagt, men eneste løsning. BPA-ordningen har flere svakheter og er neppe bærekraftig på sikt. Skjevt maktforhold og at at mange ikke er profesjonelle arbeidsgivere som ikke kjenner regelverket (evt bryter det bevisst) er andre eksempler. Dessuten kan folk som har BPA-vedtak beholde disse etter 70. Mens en person som får helseproblem med samme alvorlighetsgrad må flytte på institusjon, kan personen som fikk helseproblemer tidligere slippe det pga BPA. Dette er åpenbart veldig urettferdig. Anonymkode: 5b7b6...aad
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå