AnonymBruker Skrevet 27. juli #21 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du er midlertidig tidsfordiv for han, han venter nok på at noe bedre skal dukke opp. Jeg hadde funnet meg en ny partner som har interesse av å skape en fremtid sammen, og som respekterer og elsker meg. Anonymkode: 5601f...cb7 Da hadde han vel bare sagt at de skulle flytte sammen "om en stund", "ikke enda", etc. Men det er mange med samboerskap og familieliv bak seg i dag som er veldig ferdig med samboerlivet, og opplever det som en sikker måte å drepe forholdet på, og derfor vil unngå det. Anonymkode: 9c40f...f92 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #22 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Du er midlertidig tidsfordiv for han, han venter nok på at noe bedre skal dukke opp. Jeg hadde funnet meg en ny partner som har interesse av å skape en fremtid sammen, og som respekterer og elsker meg. Anonymkode: 5601f...cb7 Neida, sånn er det ikke. Jeg kjenner denne mannen veldig godt, har kjent han i en årrekke før vi ble sammen. Han vil være med meg resten av livet, men er usikker ang samboerskap. Anbefaler deg å være litt forsiktig med å slenge ut sånne påstander i andre tråder, kanskje ts i andre tråder er sponset påvirkelig at hun avslutter forholdet sitt fordi en på KG sier at hun er tidsfordriv. Anonymkode: 0bf2d...78a 7
AnonymBruker Skrevet 27. juli #23 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Det er nok både positive og negative sider ved både samboerskap og særboerskap. Jeg ønsker å bygge opp et felles liv, felles bolig som kan bli vårt felles fristed, vårt sted hvor vi kan skape masse fine minner. Det er noe med å bli et skikkelig «oss». Nå ser vi altfor lite til hverandre, og det er også en del av problemet. Hadde vi bodd sammen, så hadde vi sett hverandre daglig, om så bare noen korte stunder sammen noen dager. Men mulig han tenker som deg, at han er ferdig med samboerskap etter ekteskapet hans tok slutt og han måtte flytte ut. Vet bare ikke om jeg kan se for meg at vi skal ha det sånn som dette resten av livet. Anonymkode: 0bf2d...78a Du har kanskje et veldig romantisk og naivt forhold til det å være samboere? Det involverer også husarbeid, vaske hverandres sure sokker, hvem sin tur er det til å vaske doen, den ene vil se på komedie i en varm armkrok mens den andre vil ut og trene,den ene er trolig mye mer rotete enn den andre, kanskje har man litt ulik døgnrytme osv. Jeg skjønner at du syns dere ser for lite til hverandre da. Anonymkode: 66018...205 2 3
AnonymBruker Skrevet 27. juli #24 Skrevet 27. juli Jeg er i et slikt forhold og svært usikker på om jeg gidder mer. Det å ikke kunne - etter mange år - si noe om fremtiden fordi "jeg kan ikke planlegge flere år frem i tid," fremstår for meg som "du er ikke viktig nok." (Vi er enige om særboerskap mens vi begge har hjemmeboende barn, antagelig ca fem år til). Anonymkode: 3d18a...371 1 3
Irak Skrevet 27. juli #25 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg vil ha en kjæreste som ønsker våkne med meg, som ønsker dele hverdagen med meg, og som vil dele livet sitt med meg. Jeg kommer til å gå videre hvis jeg møter en som vil være særboer. Vente ett år for å flytte sammen er greit, vente 2-3 år før man kjøper felles er greit. Men jeg ønsker noe mer enn bare kjæreste, jeg vil ha en livspartner. Anonymkode: dbc54...96a Samme her. 3
Stacy__ Skrevet 27. juli #26 Skrevet 27. juli Jeg hadde nok tenkt meg godt om, og ikke orket å vente så lenge, for å være helt ærlig. Hvis det er samboerforhold du ønsker deg så skal du søke etter det. Jeg forstår kjæresten også, fordi han har unger så vil han kanskje ikke involvere seg i samboerforhold. Men da må man være ærlige med hverandre og si ifra hva man vil. Jeg hadde nok tatt en alvorsprat om veien videre og avsluttet forholdet hvis han ikke så får seg samboerskap innen rimelig tid. Vente mange år på han hadde vært uaktuelt for meg. 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #27 Skrevet 27. juli Vil man ha barn må man bo sammen, men skal man ikke det så må det da være deilig å bo for seg selv? Så lenge man ikke bor langt unna hverandre. Men hvis man vil forskjellige ting så blir man ikke fornøyd i forholdet, og da er det nok lurt å vurdere om man vil fortsette forholdet. Anonymkode: 47a54...cac 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #28 Skrevet 27. juli Han gjør ikke samme feilen 2 ganger, derfor er han veldig avventende. Anonymkode: f624d...f3c 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #29 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Du har kanskje et veldig romantisk og naivt forhold til det å være samboere? Det involverer også husarbeid, vaske hverandres sure sokker, hvem sin tur er det til å vaske doen, den ene vil se på komedie i en varm armkrok mens den andre vil ut og trene,den ene er trolig mye mer rotete enn den andre, kanskje har man litt ulik døgnrytme osv. Jeg skjønner at du syns dere ser for lite til hverandre da. Anonymkode: 66018...205 Neida, jeg er ikke så naiv at jeg ikke skjønner at samboerskap inneholder litt av hvert av sånt du nevner, og også at det vil dukke opp en del irritasjon og diskusjoner om husarbeid o.l. Men jeg har altså lyst til å skape noe felles, et felles hjem hvor vi begge skal trives godt, vårt felles lune hi, hvor vi får sett hverandre hverandre hver dag. Det er utrolig viktig for meg på lang sikt. Anonymkode: 0bf2d...78a 5
AnonymBruker Skrevet 27. juli #30 Skrevet 27. juli Det opplegget han tilbyr, det hadde jeg ikke orket. Han virker ikke å ha bearbeidet sitt forrige brudd, som tydeligvis har preget ham så mye at han fremdeles lar livet styre av det. Videre er han dårlig til å kommunisere. Og selv etter to år i et forhold så vet han ikke om han noen gang kan se for seg å bo sammen med deg. Ser du nekter for det, men denne mannen virker ikke å være så inni dette som det du er, Ts. Mulig han mener vel, men i praksis så er han en som lar seg styre av tidligere vanskelig forhold, er dårlig på å kommunisere og blir taus når du forsøker å snakke om ev. samboerskap i fremtiden, og som selv etter to år ikke greier å gi deg noen som helst konkrete tanker om fremtiden. At han vil være med deg resten av livet... det er jo bare noe han vil hvis det blir på hans premisser, dine ønsker og behov vil han ikke forholde seg til. Jeg hadde avsluttet og sagt at hvis han virkelig ønsker å dele resten av livet med meg, så fikk han gå i terapi og bearbeide sitt forrige brudd, deretter finne ut hva han ev. vil med meg, og så komme tilbake og se hvor jeg var i livet på det tidspunktet. Men jeg hadde også gjort det klart at jeg kom til å anse meg som singel inntil han ev. får skikk på seg selv og er klar for å forplikte seg. Anonymkode: 90fd2...a45 2
Brunello Skrevet 27. juli #31 Skrevet 27. juli (endret) AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Vel, hadde jeg vært han hadde jeg nok slått opp med deg. Jeg er samboer med barn nå, men hvis jeg noensinne blir singel igjen så skal eventuelt nytt forhold holdes på særboerstadiet. Å bo med en mann er mer en ulempe enn en fordel, og jeg tror helt oppriktig at forholdet til samboer hadde vært bedre hvis vi hadde vært særboere. Men jeg kan jo ikke foreslå det nå uten at det virker som å slå opp, så desverre ikke særboerskap. Men om jeg ble singel igjen, nei, aldri samboer mer. Anonymkode: 9c40f...f92 Basert på dine erfaringer. Mange menn kan sikkert si det samme om damene de har bodd med. Men for veldig mange er det en berikelse i livet å ha en å dele livet med. De fleste menn gjør faktisk en god del husarbeid og er bra for partneren sin. Endret 27. juli av Brunello 1 2 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #32 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Neida, jeg er ikke så naiv at jeg ikke skjønner at samboerskap inneholder litt av hvert av sånt du nevner, og også at det vil dukke opp en del irritasjon og diskusjoner om husarbeid o.l. Men jeg har altså lyst til å skape noe felles, et felles hjem hvor vi begge skal trives godt, vårt felles lune hi, hvor vi får sett hverandre hverandre hver dag. Det er utrolig viktig for meg på lang sikt. Anonymkode: 0bf2d...78a Jeg leser at du ønsker et felles hjem hvor dere begge skal stortrives og ha det trygt og romantisk sammen. Men hvor like er dere da? Er dere begge ryddige og opptatt av interiør, eller vil du da få en mann som gjerne vil ha treningsutstyr i stua og at det holder fint å skifte sengetøy hver andre måned? Ønsker dere begge å bo i en leilighet i byen, eller vil den ene ha enebolig med hage på landet? Hvor ulikt står dere økonomisk? Tenker du at dere kjøper dere inn 50/50? Anonymkode: 66018...205
AnonymBruker Skrevet 27. juli #33 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg leser at du ønsker et felles hjem hvor dere begge skal stortrives og ha det trygt og romantisk sammen. Men hvor like er dere da? Er dere begge ryddige og opptatt av interiør, eller vil du da få en mann som gjerne vil ha treningsutstyr i stua og at det holder fint å skifte sengetøy hver andre måned? Ønsker dere begge å bo i en leilighet i byen, eller vil den ene ha enebolig med hage på landet? Hvor ulikt står dere økonomisk? Tenker du at dere kjøper dere inn 50/50? Anonymkode: 66018...205 Det er mye av dette som må diskuteres og snakkes om, selvsagt. Men jeg får han jo ikke med på den praten. Jeg tenker at vi kjøper oss inn 50/50 ja. Vi eier begge hver vår leilighet nå og eier omtrent like mye i hver av de. Han har nok minst dobbelt så høy inntekt som meg da, og spiser sikkert minst 2/3 av hvor mye jeg spiser, så kanskje hadde det vært fair å ha en felles matkonto på i alle fall 40 - 60%. Men alt dette får vi jo ikke snakket om. Jeg starter samtalen i det små, men når han blir stille og ukomfortabel, så stopper jo samtalen opp hver gang. Jeg som håper vi skal drømme sammen og like disse samtalene😕 Anonymkode: 0bf2d...78a 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #34 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Det er mye av dette som må diskuteres og snakkes om, selvsagt. Men jeg får han jo ikke med på den praten. Jeg tenker at vi kjøper oss inn 50/50 ja. Vi eier begge hver vår leilighet nå og eier omtrent like mye i hver av de. Han har nok minst dobbelt så høy inntekt som meg da, og spiser sikkert minst 2/3 av hvor mye jeg spiser, så kanskje hadde det vært fair å ha en felles matkonto på i alle fall 40 - 60%. Men alt dette får vi jo ikke snakket om. Jeg starter samtalen i det små, men når han blir stille og ukomfortabel, så stopper jo samtalen opp hver gang. Jeg som håper vi skal drømme sammen og like disse samtalene😕 Anonymkode: 0bf2d...78a Det er ikke noe rart samtalene stopper opp, det som for deg er en drøm er for ham et mareritt og noe som truer forholdet deres. Han er nok redd for at å flytte sammen blir begynnelsen på slutten, og får derfor fnatt av at du trekker mot det. Anonymkode: 9c40f...f92 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli #35 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det er ikke noe rart samtalene stopper opp, det som for deg er en drøm er for ham et mareritt og noe som truer forholdet deres. Han er nok redd for at å flytte sammen blir begynnelsen på slutten, og får derfor fnatt av at du trekker mot det. Anonymkode: 9c40f...f92 Godt mulig. Men isåfall er vi inkompatible. For meg føles mangelen på den samtalen og alt som hører med, begynnelsen på slutten. Anonymkode: 0bf2d...78a 1 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #36 Skrevet 27. juli Brunello skrev (46 minutter siden): Basert på dine erfaringer. Mange menn kan sikkert si det samme om damene de har bodd med. Men for veldig mange er det en berikelse i livet å ha en å dele livet med. De fleste menn gjør faktisk en god del husarbeid og er bra for partneren sin. En å dele livet med er ikke det samme som en samboer 🫠 "De fleste menn" gjør mindre husarbeidet enn dama i følge alle undersøkelser. Anonymkode: 9c40f...f92 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli #37 Skrevet 27. juli Han vil jo få bedre tid til deg i et særboerskap når barnet flytter ut. Anonymkode: 673c4...4d0
Brunello Skrevet 27. juli #38 Skrevet 27. juli AnonymBruker skrev (6 minutter siden): En å dele livet med er ikke det samme som en samboer 🫠 "De fleste menn" gjør mindre husarbeidet enn dama i følge alle undersøkelser. Anonymkode: 9c40f...f92 I snitt gjør vel menn 45% og kvinner 55%. Men når jeg leser på kvinneguiden hvor mange menn som ikke gjør noe, er min påstand ut fra denne kunnskapen at menn som gjør noe faktisk gjør mer eller i alle fall like mye som kona😀 Og menn jobber som regel en god del mer utenfor hjemmet, slik at menn har mindre fritid enn kvinner totalt sett.
AnonymBruker Skrevet 27. juli #39 Skrevet 27. juli Brunello skrev (1 minutt siden): I snitt gjør vel menn 45% og kvinner 55%. Men når jeg leser på kvinneguiden hvor mange menn som ikke gjør noe, er min påstand ut fra denne kunnskapen at menn som gjør noe faktisk gjør mer eller i alle fall like mye som kona😀 Og menn jobber som regel en god del mer utenfor hjemmet, slik at menn har mindre fritid enn kvinner totalt sett. 🤣 Anonymkode: 66018...205
AnonymBruker Skrevet 27. juli #40 Skrevet 27. juli Jeg tror et tidligere svar her er inne. På noe - det som for deg er drømmende samtaler minner ham om gamle krangler. Men jeg skjønner deg godt, TS, jeg vil helst våkne opp med mannen jeg elsker hver morgen. Anonymkode: abc33...ee9 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå