Kjæreste som ikke vet om han noen gang vil flytte sammen med meg

[AnonymBruker]

Hadde dere blitt værende i et forhold hvis kjæresten ikke er sikker på om han vil vi skal flytte sammen på lengre sikt, eller forbli særboere? Vi er godt voksne. Han har vært gift før og har et barn sammen med henne. Jeg har aldri vært hverken gift eller samboer, men har alltid ønsket meg det. Nå er det for sent for meg å få barn (ønsket meg det også, men har godtatt at det ikke ble sånn). Jeg er veldig glad i kjæresten, og ønsker at vi skal flytte sammen på lenger sikt og bygge opp noe fint sammen. Kjæresten er usikker på om han vil det, og kan ikke gi et svar på det pr nå. Jeg kan gjerne vente mange år på et evt samboerskap, så lenge jeg vet at det går den veien. Men å skulle bli værende i et forhold når jeg ikke aner om at vi kommer dit, er jo usikker på. Samtidig vil jeg jo ikke gå, han betyr uendelig mye for meg. Han sier at han vil det skal være oss for alltid, og jeg tviler ikke på følelsene hans for meg, men det plager meg at vi ikke ønsker det samme når det gjelder de store tingene som samboerskap. Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 0bf2d...78a

[SPOCA]

Det hadde jeg ikke giddet, rett og slett. For meg er det viktig å dele hverdagene sammen. For meg er det uaktuelt å være særboere/kun kjærester.

[AnonymBruker]

Vært særborere, innstilt meg på det, og tenkte at livet kanskje skjer, men ikke stresset med det. 

Å elske en person er mer vesentlig for meg enn at ting er absolutt som jeg så for meg. 

Anonymkode: 60be2...bee

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok relativt fort sklidd ut av relasjonen, jeg har ikke tid, eller lyst, til å måtte planlegge fritiden så mye. Jeg trives best hjemme og hadde ikke trivdes med «besøk» flere dager i uka. Så den relasjonen hadde gått over pga av manglende prioritering fra min side. Men helt ærlig sak å ville være særbo, hadde bare ikke passet meg. 

Anonymkode: 9c845...678

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært kjærester da?

Anonymkode: 673c4...4d0

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet og hvilket forhold har du til det?

Anonymkode: 3992e...b70

[AnonymBruker]

Jeg vil ha en kjæreste som ønsker våkne med meg, som ønsker dele hverdagen med meg, og som vil dele livet sitt med meg. 

Jeg kommer til å gå videre hvis jeg møter en som vil være særboer. Vente ett år for å flytte sammen er greit, vente 2-3 år før man kjøper felles er greit. Men jeg ønsker noe mer enn bare kjæreste, jeg vil ha en livspartner. 

Anonymkode: dbc54...96a

[Sparkling_Pink]

Jeg synes du ordlegger deg fint i åpningsinnlegget. Har du fortalt disse tingene sånn her til kjæresten din?

Rent statistisk, på gruppenivå har voksne kvinner det best med å være særboere. For min egen del, vil jeg gjerne ha en jeg kan gifte meg med og bo i lag med. Og med både husrom og hjerterom for barn. Det hender at det blir krasj mellom disse forskjellige tingene, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle løst det.

[Hmmmmmm]

Du romantiserer samboerskap. Kjæresten din vet noe du ikke vet, særboerskap er faktisk en super leve-måte. Ikke ta for gitt det du har. Han har lært at samboerskap har 2 sider, det er tydelig at han kjenner mer på baksiden. Og jeg er 💯% enig med hans tvilende tankegang 

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet og hvor lenge har dere vært sammen? Svaret mitt avhenger litt av det.

Anonymkode: 7433b...8aa

[AnonymBruker]

Etter å ha vært samboerskap, så er det noe jeg aldri vil tilbake til. Som over her nevner, du romantiserer samboerskapet. Særboer er en helt ypperlig samlivsform. Jeg ville latt det forbli sånn det er. 

Anonymkode: bbde4...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etter å ha vært samboerskap, så er det noe jeg aldri vil tilbake til. Som over her nevner, du romantiserer samboerskapet. Særboer er en helt ypperlig samlivsform. Jeg ville latt det forbli sånn det er. 

Anonymkode: bbde4...847

Det er nok både positive og negative sider ved både samboerskap og særboerskap. Jeg ønsker å bygge opp et felles liv, felles bolig som kan bli vårt felles fristed, vårt sted hvor vi kan skape masse fine minner. Det er noe med å bli et skikkelig «oss». Nå ser vi altfor lite til hverandre, og det er også en del av problemet. Hadde vi bodd sammen, så hadde vi sett hverandre daglig, om så bare noen korte stunder sammen noen dager. Men mulig han tenker som deg, at han er ferdig med samboerskap etter ekteskapet hans tok slutt og han måtte flytte ut. Vet bare ikke om jeg kan se for meg at vi skal ha det sånn som dette resten av livet.

Anonymkode: 0bf2d...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammelt er barnet og hvor lenge har dere vært sammen? Svaret mitt avhenger litt av det.

Anonymkode: 7433b...8aa

Barnet er snart 18 år, og skal sikkert ut av redet om noen år. Jeg sier «barn», for det er jo hans barn selv om barnet snart er voksen😊 Vi hadde uansett ventet til barnet hadde flyttet ut. Vi har vært sammen i ca 2 år.

Anonymkode: 0bf2d...78a

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (1 time siden):

Du romantiserer samboerskap. Kjæresten din vet noe du ikke vet, særboerskap er faktisk en super leve-måte. Ikke ta for gitt det du har. Han har lært at samboerskap har 2 sider, det er tydelig at han kjenner mer på baksiden. Og jeg er 💯% enig med hans tvilende tankegang 

Ja jeg kan se den siden av det også. Samtidig er det samboerskap jeg ønsker meg da, jeg ønsker ikke at vi skal bo hver for oss til vi bli 50, 60, 70 år.. skal vi bo i hver vår leilighet som pensjonister også? Vi ser hverandre altfor lite generelt sett, pga travle hverdager i begge ender. Samboerskap hadde løst litt av den floken, og vi hadde sett hverandre mer i hverdagen.

Anonymkode: 0bf2d...78a

[AnonymBruker]

Vel, hadde jeg vært han hadde jeg nok slått opp med deg. Jeg er samboer med barn nå, men hvis jeg noensinne blir singel igjen så skal eventuelt nytt forhold holdes på særboerstadiet. Å bo med en mann er mer en ulempe enn en fordel, og jeg tror helt oppriktig at forholdet til samboer hadde vært bedre hvis vi hadde vært særboere. Men jeg kan jo ikke foreslå det nå uten at det virker som å slå opp, så desverre ikke særboerskap. Men om jeg ble singel igjen, nei, aldri samboer mer. 

Anonymkode: 9c40f...f92

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (1 time siden):

Jeg synes du ordlegger deg fint i åpningsinnlegget. Har du fortalt disse tingene sånn her til kjæresten din?

Rent statistisk, på gruppenivå har voksne kvinner det best med å være særboere. For min egen del, vil jeg gjerne ha en jeg kan gifte meg med og bo i lag med. Og med både husrom og hjerterom for barn. Det hender at det blir krasj mellom disse forskjellige tingene, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle løst det.

Ja jeg har sagt det på samme måte til han. Han klarer ikke uttrykke seg så veldig godt ang dette temaet, jeg ser bare han stivner litt til og blir stille. Han har sagt at han forstår hva jeg mener, men at han ikke kan gi meg et svar på det enda. Selv tror jeg at han ble litt brent i sitt forrige ekteskap, sikkert aller mest når forholdet tok slutt, og han måtte flytte ut, med alt det innebar. Men jeg vil jo gjerne ha en kjærest som kjenner med hele seg at han har lyst å flytte sammen med meg og skape et skikkelig liv sammen, en som blir gira og glad når vi snakker om det og planlegger, ikke en som viker mentalt unna når jeg forsiktig tar opp temaet. Da føler jeg meg avvist, og det er ikke en god følelse.

Anonymkode: 0bf2d...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vel, hadde jeg vært han hadde jeg nok slått opp med deg. Jeg er samboer med barn nå, men hvis jeg noensinne blir singel igjen så skal eventuelt nytt forhold holdes på særboerstadiet. Å bo med en mann er mer en ulempe enn en fordel, og jeg tror helt oppriktig at forholdet til samboer hadde vært bedre hvis vi hadde vært særboere. Men jeg kan jo ikke foreslå det nå uten at det virker som å slå opp, så desverre ikke særboerskap. Men om jeg ble singel igjen, nei, aldri samboer mer. 

Anonymkode: 9c40f...f92

Godt mulig det er sånn han tenker. Ikke at han vil avslutte forholdet med meg, for det tror jeg absolutt ikke at han ønsker. Men at han ønsker å være særboer av samme grunn som det du beskriver her. Men han har ikke sagt det da, han sier ikke så mye om temaet, så jeg aner ikke hva han egentlig vil.

Anonymkode: 0bf2d...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil ha en kjæreste som ønsker våkne med meg, som ønsker dele hverdagen med meg, og som vil dele livet sitt med meg. 

Jeg kommer til å gå videre hvis jeg møter en som vil være særboer. Vente ett år for å flytte sammen er greit, vente 2-3 år før man kjøper felles er greit. Men jeg ønsker noe mer enn bare kjæreste, jeg vil ha en livspartner. 

Anonymkode: dbc54...96a

Helt enig med deg❤️

Anonymkode: 0bf2d...78a

[AnonymBruker]

Du er midlertidig tidsfordiv for han, han venter nok på at noe bedre skal dukke opp. Jeg hadde funnet meg en ny partner som har interesse av å skape en fremtid sammen, og som respekterer og elsker meg.

Anonymkode: 5601f...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja jeg kan se den siden av det også. Samtidig er det samboerskap jeg ønsker meg da, jeg ønsker ikke at vi skal bo hver for oss til vi bli 50, 60, 70 år.. skal vi bo i hver vår leilighet som pensjonister også? Vi ser hverandre altfor lite generelt sett, pga travle hverdager i begge ender. Samboerskap hadde løst litt av den floken, og vi hadde sett hverandre mer i hverdagen.

Anonymkode: 0bf2d...78a

Vel, det kunne vært løst like bra ved å gå fra kjærester til etablerte særboere. Altså, ha samtalen, og i større grad begynne å bo netter hos hverandre. Mange som er særboere har klær, toalettsaker, litt hobbyting etc i begge boligene, så man som par kan forflytte seg mellom boligene uten å pakke masse. Og så kan man fordele så man får en passe balanse, f.eks. kanskje et par dager hos ham, så en dag hver for seg, så en helg hos deg, noen følger innfallsmetoden, noen har faste oppsett. Altså man er mer hos hverandre enn som kjærester, overnatter oftere og har en del mer ting liggende enn i datingfasen. 

Anonymkode: 9c40f...f92