Date ei med borderline.

[AnonymBruker]

Koslig 😊

Syns du virker som en veldig fin fyr og håper dette blir kjærligheten. Kos deg masse når hun kommer 🌞

Men vær trygg også og avslutt om noe ikke stemmer. Ikke vær for snill på egen bekostning.

Anonymkode: 2a439...5fd

[AnonymBruker]

- Kan bli desperat under fare for å bli forlatt

- Har et mønster med ustabile, intense og turbulente forhold

- Har identitetsproblemer med et ustabilt selvbilde

- Er impulsiv på en selvdestruktiv måte

- Ofte henfaller til selvskading eller selvmordsforsøk

- Er overfølsom og emosjonelt ustabil

- Ofte har en følelse av kronisk tomhet

- Har vansker med å kontrollere et intenst sinne

- Blir mistenksom under stress

Kombiner hvilke 5 av disse 9 kriteriene for Borderline sammen. Uansett hva slags kombinasjon man ender opp med, så ser jeg et alvorlig, komplekst og vanskelig bilde. Noe å tenke over, ts. 

https://sml.snl.no/borderline_personlighetsforstyrrelse 

Anonymkode: 94fce...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

- Kan bli desperat under fare for å bli forlatt

- Har et mønster med ustabile, intense og turbulente forhold

- Har identitetsproblemer med et ustabilt selvbilde

- Er impulsiv på en selvdestruktiv måte

- Ofte henfaller til selvskading eller selvmordsforsøk

- Er overfølsom og emosjonelt ustabil

- Ofte har en følelse av kronisk tomhet

- Har vansker med å kontrollere et intenst sinne

- Blir mistenksom under stress

Kombiner hvilke 5 av disse 9 kriteriene for Borderline sammen. Uansett hva slags kombinasjon man ender opp med, så ser jeg et alvorlig, komplekst og vanskelig bilde. Noe å tenke over, ts. 

https://sml.snl.no/borderline_personlighetsforstyrrelse 

Anonymkode: 94fce...005

Pluss de symptomene som finnes i tillegg. Svart hvitt tenkning / splitting, egosentrisme (ikke hele tiden og ikke like mye hos alle da)

Anonymkode: 8b803...50b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2025 den 20.52):

For oss pårørende er det ikke lett når de er så "sårbare." Tenk deg situasjon der du sa et ord feil, men det vet du ikke selv, det vet bare partner.

Partner fikk høre et ord den ikke likte, går helt amok inni hodet sitt og holder seg unna en hel uke i strekk. Samtidig sitter den friske å lurer på hva den har gjort galt, får ikke kontakt og skjønner ingenting.

Når borderline har roet seg ned og kommer tilbake så stiller partner spørsmål til hva som skjedde. Da blir hn påminnet alt og reagerer med sterkt sinne mot partner. Så her har partner fått oppleve null kontakt og sinne fremfor at en kunne sagt helt rolig hva som egentlig skjedde.

Det som egentlig skjedde var at borderline ble sårbar og redd da akkurat det ordet eller den setningen dukket opp. Partner har ikke tenkt over at hn må velge sine ord så kraftig. 

Nei, jeg anbefaler det heller ikke. De er jo mer egoistiske når de gjør slikt fremfor å bare si ifra. Eller send ei melding da. Hadde de ikke vært egoistiske hadde de gitt lyd fra seg, men diagnosen er jo at de tenker på seg selv først. 

Anonymkode: 06c6c...963

Diagnosen er at de blir så redd/traumatisert at de ikke klarer å handle rasjonelt og bra. Det er ikke egoisme, det er en fryktrespons vi uten diagnosen også kan få om vi blir gal av redsel/panikk, uten at verken de eller vi uten diagnosen er onde eller egoistiske, selv om slikt kan skje. De med borderline skjer slikt oftere for, fordi de fortere går i galskapsredsel de ikke klarer å håndtere rolig og klokt. 

Som nevnt anbefaler jeg absolutt ikke forhold til en med borderline, men å tillegge dem større egoisme enn andre blir feil. Deres reaksjoner kan virke egoistiske, og bli det i praksis fordi partnere må undertrykkelse seg selv for å ikke trigge tramene deres, men man kommer også langt med å vite hva traumetriggerne er, og hvordan man håndterer partneren når dette slår ut. Det er godt mulig, men i valget mellom livspartner med og uten borderline velger man en såpass krevende situasjon om man går for partner med borderline at man bør tenke seg inderlig godt om. 

Traumetriggerne til mim partner er såpass standard og enkle å forholde seg til at det ikke egentlig er særlig utfordringer med å for det meste styre klar av dem. Han er livredd for å bli forlatt, og takler ikke å glemme at folk synes ham er mindreverdig eller dum. Det er uansett ikke naturlig for meg i dagligtale å true med å gå fra ham, eller kalle ham mindreverdig/dum, så det er ikke akkurat slik at jeg må justere språket mitt mye. Men litt ja. For eksempel ikke si "Dette går ikke lenger!". Jeg kan mene det som rettet mot en situasjon, men frykten hans kan gjøre at han tolker det som at forholdet ikke går lenger. Om han går i krise må jeg også trygge ham, istedenfor å svare tilbake i krangel. Så jeg må legge armene rundt en tilsynelatende rasende mann og si kjærlige ord til de trenger gjennom. 

Jeg tror det er enklere å forstå for meg på grunn av at jeg har opplevd traumer selv, og vet at jeg også kan bli irrasjonell når jeg møter på mine traumetriggere. Det er av helt annen art, men jeg skjønner ved det at man kan bli "ikke seg selv " i noen situasjoner. (Jeg har opplevd voldtekt og stalking/trakassering over tid, og blir "bare" stiv og redd av mine traumetriggere. Taus, stiv og utrygg, mot normalt trygg, utadvendt og selvsikker. Men samme det. Jeg blir også irrasjonell, og "ikke meg selv".) Dessuten har vi begge god oppfølging av hans psykiater. 

Men lei kan jeg bli, og nei jeg hadde aldri bevisst gått inn i forhold til en med slik diagnose. Min mann fikk ikke diagnosen før uti vårt forhold, og klarte lenge å skjule sitt irrasjonelle reaksjonsmønster. Han hadde nok mer kontroll før vi stiftet familie, og det ble mye å miste. 

Anonymkode: 5f882...b50

[AnonymBruker]

*merkelig retting. Han takler ikke å FØLE at folk tenker han er mindreverdig/dum. 

Anonymkode: 5f882...b50

[Flipit]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Diagnosen er at de blir så redd/traumatisert at de ikke klarer å handle rasjonelt og bra. Det er ikke egoisme, det er en fryktrespons vi uten diagnosen også kan få om vi blir gal av redsel/panikk, uten at verken de eller vi uten diagnosen er onde eller egoistiske, selv om slikt kan skje. De med borderline skjer slikt oftere for, fordi de fortere går i galskapsredsel de ikke klarer å håndtere rolig og klokt. 

Som nevnt anbefaler jeg absolutt ikke forhold til en med borderline, men å tillegge dem større egoisme enn andre blir feil. Deres reaksjoner kan virke egoistiske, og bli det i praksis fordi partnere må undertrykkelse seg selv for å ikke trigge tramene deres, men man kommer også langt med å vite hva traumetriggerne er, og hvordan man håndterer partneren når dette slår ut. Det er godt mulig, men i valget mellom livspartner med og uten borderline velger man en såpass krevende situasjon om man går for partner med borderline at man bør tenke seg inderlig godt om. 

Traumetriggerne til mim partner er såpass standard og enkle å forholde seg til at det ikke egentlig er særlig utfordringer med å for det meste styre klar av dem. Han er livredd for å bli forlatt, og takler ikke å glemme at folk synes ham er mindreverdig eller dum. Det er uansett ikke naturlig for meg i dagligtale å true med å gå fra ham, eller kalle ham mindreverdig/dum, så det er ikke akkurat slik at jeg må justere språket mitt mye. Men litt ja. For eksempel ikke si "Dette går ikke lenger!". Jeg kan mene det som rettet mot en situasjon, men frykten hans kan gjøre at han tolker det som at forholdet ikke går lenger. Om han går i krise må jeg også trygge ham, istedenfor å svare tilbake i krangel. Så jeg må legge armene rundt en tilsynelatende rasende mann og si kjærlige ord til de trenger gjennom. 

Jeg tror det er enklere å forstå for meg på grunn av at jeg har opplevd traumer selv, og vet at jeg også kan bli irrasjonell når jeg møter på mine traumetriggere. Det er av helt annen art, men jeg skjønner ved det at man kan bli "ikke seg selv " i noen situasjoner. (Jeg har opplevd voldtekt og stalking/trakassering over tid, og blir "bare" stiv og redd av mine traumetriggere. Taus, stiv og utrygg, mot normalt trygg, utadvendt og selvsikker. Men samme det. Jeg blir også irrasjonell, og "ikke meg selv".) Dessuten har vi begge god oppfølging av hans psykiater. 

Men lei kan jeg bli, og nei jeg hadde aldri bevisst gått inn i forhold til en med slik diagnose. Min mann fikk ikke diagnosen før uti vårt forhold, og klarte lenge å skjule sitt irrasjonelle reaksjonsmønster. Han hadde nok mer kontroll før vi stiftet familie, og det ble mye å miste. 

Anonymkode: 5f882...b50

Takk, dette gir innsikt for meg. Og ja, dette er noe jeg vurderer hver eneste dag om er riktig for meg eller ikke. I likehet med deg har jeg også traumer, og kan derfor relatere til disse og forstå dem. Responsen du gir til din mann er omtrent den samme jeg må gi til min "kjæreste". Hun sliter med den samme redselen for å bli forlatt. 

Jeg har kommet frem til at jeg ønsker å fortsette dette, sett at hun også vil. Nå er det ikke lenge til hun kommer på besøk, og vår 3 ukers prøvetid starter. Vi har veldig god kjemi over nettet, over video og telefonsamtaler. Og intuisjonen min forteller meg at det er rett å satse. 

Takk til alle som har bidratt.