Date ei med borderline.

[AnonymBruker]

Ditt første problem er å importere en syk fra USA. På papiret har hun lite å bidra med ihvertfall. Eller skal du flytte dit om det blir langvarig?

Anonymkode: e4358...ed5

[Flipit]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ditt første problem er å importere en syk fra USA. På papiret har hun lite å bidra med ihvertfall. Eller skal du flytte dit om det blir langvarig?

Anonymkode: e4358...ed5

Ja, det var det da. Dette blir jo også naturlig nok en utfordring, men vet av "erfaring" at dette er langt i fra umulig. Min far fikk til å importere ei fra Thailand med 0 norsk-språklige ferdigheter som samtidig hadde to barn på slep. Så det bør la seg løse på ett vis. Og siden vi er i første fase av datingen så har vi ikke snakket veldig seriøst om akkurat dette. Men jeg møter i hvertfall kravene som stilles til meg for at hun skal kunne få ett visum. Eneste problemet er at jeg er i starten av en omskoleringsprosess som vil ta tid og jobber kun deltid, så selv om jeg tjener nok på papiret, blir det nok noe vanskelig å måtte forsørge henne frem til hun får landet en jobb. Hennes plan er å utdanne seg innen IT sikkerhet her, om vi kommer så langt til at vi begynner å realisere flytteprosessen. Så joda, fullt klar over logistikken her. 

Og nei, ikke faen, landet er i ferd med å raseres. Jeg har ingen verdens lyst til å dra bort dit. 

[AnonymBruker]

Flipit skrev (2 minutter siden):

Ja, det var det da. Dette blir jo også naturlig nok en utfordring, men vet av "erfaring" at dette er langt i fra umulig. Min far fikk til å importere ei fra Thailand med 0 norsk-språklige ferdigheter som samtidig hadde to barn på slep. Så det bør la seg løse på ett vis. Og siden vi er i første fase av datingen så har vi ikke snakket veldig seriøst om akkurat dette. Men jeg møter i hvertfall kravene som stilles til meg for at hun skal kunne få ett visum. Eneste problemet er at jeg er i starten av en omskoleringsprosess som vil ta tid og jobber kun deltid, så selv om jeg tjener nok på papiret, blir det nok noe vanskelig å måtte forsørge henne frem til hun får landet en jobb. Hennes plan er å utdanne seg innen IT sikkerhet her, om vi kommer så langt til at vi begynner å realisere flytteprosessen. Så joda, fullt klar over logistikken her. 

Og nei, ikke faen, landet er i ferd med å raseres. Jeg har ingen verdens lyst til å dra bort dit. 

USA er spesielt vanskelig å importere fra. Kjenner to par som også møttes i gaming, der ene paret måtte gjør det slutt og det andre måtte flytte til USA. Thailand er lettere men fortsatt utfordrende.

Anonymkode: e4358...ed5

[AnonymBruker]

Flipit skrev (2 timer siden):

Ja nei, vi har pratet om dette. Jeg er også heldigvis ganske så stabil hva OCD'en angår og er også relativt flink til å rasjonalisere tanker rundt det. Men at det blir en utfordring? Helt klart. Adhd'en er også under kontroll med medisiner, og det jeg så på som mitt største problem er mye mer regulert nå (emosjonskontroll og impulsivitet) 

Jeg vet ikke, er mye som på papiret er i mot oss når det kommer til hvorvidt dette kommer til å funke eller ikke. Men jeg føler at det er verdt å gi en sjanse. Jeg har ikke hatt mye hell med neurotypiske kvinner så langt. Så kanskje noen som henne passer meg bedre. Det eneste jeg vet er at jeg liker henne veldig godt og at vi har god kjemi, hun føles allerede ut som en bestevenn  

Hun har dessverre også noen andre tilleggsdiagnoser, skal ikke lyve om det. Men jeg bare klarer ikke helt å akseptere tanken at hun ikke "fortjener" kjærlighet på grunn av dette. Det er ikke hennes feil.

Jeg har laget en tråd på venner om å være pårørende til noen med borderline, som har tilleggsdiagnose. Du kan jo lese litt der. 

Anonymkode: 06c6c...963

[AnonymBruker]

Mitt forrige forhold var med stor sannsynlighet med ei med borderline eller noe i den retningen. Udiagnostisert så vidt jeg vet, men jeg googlet en del og begynte å undersøke. En ting er at man kan lese at det er større sannsynlighet for at de er utro. Men som allerede skrevet i tråden så tar de det mest ut over de som står nærmest. Følelsesmessig bergodalbane, konflikter, dårlig impulskontroll osv. Et helvete i lengden. Kanskje drt hjelper hvis hun går til noen form for behandling. 

Forholdet avsluttet jeg for noen måneder siden men jeg føler jeg sliter med en form for PTSD fortsatt. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved min egen vurderingsevne og evne til å gå inn i et nytt forhold da både den himmelske love bombingen men også de voldsomme konfliktene har føkket opp mitt nervesystem mtp å gå inn i et trygt forhold. Hva kan jeg forvente? Hva er normalt? Føler jeg er ødelagt i hodet for alltid. 

Hvis jeg noen gang får vite at daten min har borderline, adhd eller lignende så kommer jeg til å løpe og gjemme meg i kjelleren i en uke. 

Anonymkode: 4d4f6...914

[AnonymBruker]

Folk med borderline er ikke mer egoistiske, eller egentlig ødeleggende, men de er svært sårbare, og det kan gi utslag i destruktiv oppførsel som både de selv og partner bør opparbeide innsikt og mestring angående. 

Jeg er gift med mann med borderline, og det kan være krevende til tider, men vi har jobbet mye angående dette begge to, så vi fungerer nå godt. Han kan oppføre seg på måter som kunne vært ødeleggende, men jeg vet at han da er redd, og håndterer det i forhold til det. 

Jeg anbefaler det likevel ikke. Det er en krevende diagnose å ha, og å leve med. 

Anonymkode: 5f882...b50

[AnonymBruker]

Husk at borderline er en av fire cluster b-diagnoser. Cluster B-personlighetsforstyrrelser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes av dramatiske, emosjonelle og ustabile følelser og atferd.

Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD):
Kjennetegnes av ustabile forhold, selvbilde og følelser, samt impulsivitet og frykt for å bli forlatt. 

Antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD):
Kjennetegnes av manglende respekt for andres rettigheter, impulsivitet, aggressivitet og mangel på anger. 

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD):
Kjennetegnes av et overdrevent stort behov for beundring, en oppblåst følelse av egen betydning og mangel på empati. 

Histrionisk personlighetsforstyrrelse (HPD):
Kjennetegnes av et konstant behov for oppmerksomhet, dramatisk og overdreven uttrykk for følelser, og et sterkt ønske om å være sentrum for oppmerksomheten. 

Anonymkode: 21ec4...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk med borderline er ikke mer egoistiske, eller egentlig ødeleggende, men de er svært sårbare, og det kan gi utslag i destruktiv oppførsel som både de selv og partner bør opparbeide innsikt og mestring angående. 

Jeg er gift med mann med borderline, og det kan være krevende til tider, men vi har jobbet mye angående dette begge to, så vi fungerer nå godt. Han kan oppføre seg på måter som kunne vært ødeleggende, men jeg vet at han da er redd, og håndterer det i forhold til det. 

Jeg anbefaler det likevel ikke. Det er en krevende diagnose å ha, og å leve med. 

Anonymkode: 5f882...b50

For oss pårørende er det ikke lett når de er så "sårbare." Tenk deg situasjon der du sa et ord feil, men det vet du ikke selv, det vet bare partner.

Partner fikk høre et ord den ikke likte, går helt amok inni hodet sitt og holder seg unna en hel uke i strekk. Samtidig sitter den friske å lurer på hva den har gjort galt, får ikke kontakt og skjønner ingenting.

Når borderline har roet seg ned og kommer tilbake så stiller partner spørsmål til hva som skjedde. Da blir hn påminnet alt og reagerer med sterkt sinne mot partner. Så her har partner fått oppleve null kontakt og sinne fremfor at en kunne sagt helt rolig hva som egentlig skjedde.

Det som egentlig skjedde var at borderline ble sårbar og redd da akkurat det ordet eller den setningen dukket opp. Partner har ikke tenkt over at hn må velge sine ord så kraftig. 

Nei, jeg anbefaler det heller ikke. De er jo mer egoistiske når de gjør slikt fremfor å bare si ifra. Eller send ei melding da. Hadde de ikke vært egoistiske hadde de gitt lyd fra seg, men diagnosen er jo at de tenker på seg selv først. 

Anonymkode: 06c6c...963

[AnonymBruker]

Jeg tar ikke sjansen på det igjen. Ikke verdt det.

Anonymkode: 27d81...7b1

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

For oss pårørende er det ikke lett når de er så "sårbare." Tenk deg situasjon der du sa et ord feil, men det vet du ikke selv, det vet bare partner.

Partner fikk høre et ord den ikke likte, går helt amok inni hodet sitt og holder seg unna en hel uke i strekk. Samtidig sitter den friske å lurer på hva den har gjort galt, får ikke kontakt og skjønner ingenting.

Når borderline har roet seg ned og kommer tilbake så stiller partner spørsmål til hva som skjedde. Da blir hn påminnet alt og reagerer med sterkt sinne mot partner. Så her har partner fått oppleve null kontakt og sinne fremfor at en kunne sagt helt rolig hva som egentlig skjedde.

Det som egentlig skjedde var at borderline ble sårbar og redd da akkurat det ordet eller den setningen dukket opp. Partner har ikke tenkt over at hn må velge sine ord så kraftig. 

Nei, jeg anbefaler det heller ikke. De er jo mer egoistiske når de gjør slikt fremfor å bare si ifra. Eller send ei melding da. Hadde de ikke vært egoistiske hadde de gitt lyd fra seg, men diagnosen er jo at de tenker på seg selv først. 

Anonymkode: 06c6c...963

Sånn er absolutt ikke alle med borderline. Og man KAN bli frisk. Det er jeg et bevis på. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (40 minutter siden):

Sånn er absolutt ikke alle med borderline. Og man KAN bli frisk. Det er jeg et bevis på. 

Kjenner du til prof. Sam Vaknin? Han er interessant. Han mener 80% av borderlinere mister diagnosen (eller vokser ut av den), jeg tror det var innen man er ca 40-45 år. Vaknin er diagnostisert narsissist. Det virker som han har svært god innsikt i egen patologi og cluster b dynamikker generelt. Han dømmer ikke borderlinere.

Anonymkode: 8b803...50b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner du til prof. Sam Vaknin? Han er interessant. Han mener 80% av borderlinere mister diagnosen (eller vokser ut av den), jeg tror det var innen man er ca 40-45 år. Vaknin er diagnostisert narsissist. Det virker som han har svært god innsikt i egen patologi og cluster b dynamikker generelt. Han dømmer ikke borderlinere.

Anonymkode: 8b803...50b

Nei kjenner ikke igjen han. 

Ja, min tidligere behandler sa at mange blir bedre og blir kvitt diagnosen inn i 30-årene. Var vel 33 da min ble tatt vekk. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Nei kjenner ikke igjen han. 

Ja, min tidligere behandler sa at mange blir bedre og blir kvitt diagnosen inn i 30-årene. Var vel 33 da min ble tatt vekk. 

De jeg kjenner ble verre med årene 

Anonymkode: 06c6c...963

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De jeg kjenner ble verre med årene 

Anonymkode: 06c6c...963

Med behandling blir de fleste bedre. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 timer siden):

Med behandling blir de fleste bedre. 

Behandling avsluttet av behandler fordi det ikke var mer å gjøre eller behandler mente hn var så god som hn kan bli. Hva gjør man da?

Anonymkode: 06c6c...963

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Behandling avsluttet av behandler fordi det ikke var mer å gjøre eller behandler mente hn var så god som hn kan bli. Hva gjør man da?

Anonymkode: 06c6c...963

Da tror jeg man må beskytte seg selv og ta avstand. Dessverre. I hvertfall hvis den personen sin "versjon" av borderline går kraftig ut over forholdet. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (16 timer siden):

Med behandling blir de fleste bedre. 

Det er nok en veldig veldig viktig faktor, at de anerkjenner at de har noe de burde bli bedre fra.. min erfaring med personer med, mest sannsynlig borderline, en forelder og en ex, var helt forferdelige personer som i følge seg selv ikke har noe problem. Og da er det ikke noe å gjøre så lenge det menes det. 

Anonymkode: 35c1c...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2025 den 20.52):

For oss pårørende er det ikke lett når de er så "sårbare." Tenk deg situasjon der du sa et ord feil, men det vet du ikke selv, det vet bare partner.

Partner fikk høre et ord den ikke likte, går helt amok inni hodet sitt og holder seg unna en hel uke i strekk. Samtidig sitter den friske å lurer på hva den har gjort galt, får ikke kontakt og skjønner ingenting.

Når borderline har roet seg ned og kommer tilbake så stiller partner spørsmål til hva som skjedde. Da blir hn påminnet alt og reagerer med sterkt sinne mot partner. Så her har partner fått oppleve null kontakt og sinne fremfor at en kunne sagt helt rolig hva som egentlig skjedde.

Det som egentlig skjedde var at borderline ble sårbar og redd da akkurat det ordet eller den setningen dukket opp. Partner har ikke tenkt over at hn må velge sine ord så kraftig. 

Nei, jeg anbefaler det heller ikke. De er jo mer egoistiske når de gjør slikt fremfor å bare si ifra. Eller send ei melding da. Hadde de ikke vært egoistiske hadde de gitt lyd fra seg, men diagnosen er jo at de tenker på seg selv først. 

Anonymkode: 06c6c...963

Oi, det høyrest veldig heftig ut!  😮 

Er du og mannen framleis saman? 

Anonymkode: aafe0...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oi, det høyrest veldig heftig ut!  😮 

Er du og mannen framleis saman? 

Anonymkode: aafe0...10f

Nei, jeg reiste. Nå skal vi samarbeide om barn 🙈

Anonymkode: 06c6c...963

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er nok en veldig veldig viktig faktor, at de anerkjenner at de har noe de burde bli bedre fra.. min erfaring med personer med, mest sannsynlig borderline, en forelder og en ex, var helt forferdelige personer som i følge seg selv ikke har noe problem. Og da er det ikke noe å gjøre så lenge det menes det. 

Anonymkode: 35c1c...fe2

Man kan være en drittsekk selv om man har en diagnose. 

Man kan også være grei selv om man har en diagnose. 

Personer med borderline kan være greie personer. 

Jeg har aldri påstått at jeg ikke hadde borderline den tiden jeg hadde det. Men ikke alle har selvinnsikt nei.