Finner raskt "feil" med venner

[AnonymBruker]

Dame i midten av 30 årene som har begynt å legge merke til at jeg har blitt mer utålmodig og med kortere lunte. Ikke at jeg sier noe høyt, men jeg tenker mye inni meg. 

Hva feiler det meg? 

Jeg føler at det er noe rart med nesten alle vennene mine. To av mine aller beste venninner døde i 20 årene. Jeg følte jeg klikket så bra med dem, i tillegg til en kjæreste (nå eks) som også var som en god venn. Alt bare klikket perfekt. Humor, interesser, samtaler, forståelse. Det var spennende mennesker, normale mennesker, mennesker med empati og folkeskikk. 

Men nå, i midten av 30 åra merker jeg at det er så mye rart å omgås. Jeg tar meg i å savne vennskapene før. Eller er det jeg som har blitt vrien og vanskelig? Dette reagerer jeg på:

*Ene venninna mi er litt "langsom" og snakker om veldig kjedelige ting. Som søskenbarnet til venninna sin hund eller onkelen sin ekskone som kjøpte et par sko på... ditt og datt. Personer jeg aldri ser og aldri kommer til å se. Ingen baktaling. Bare endeløse historier og bilder av alle jeg ikke vet hvem er. 

*Annen venninne snakker kun om seg selv og alle som er "slemme" mot henne. Om jeg våger å dele noe fra mitt liv svarer hun: "ok" eller forteller en personlig historie fra egen erfaring med det jeg delte. Får altså aldri direkte svar (bli sett/hørt) eller oppfølgingsspørsmål tilbake. 

*Tredje venninne skryter av alt. Ikke noe mer å utdype. Konkurrerer om alt i livet. 

*Fjerde venninne har jeg hatt det mye morsomt med, før. Men nå synes jeg kjemien er trå. Jeg reagerer på at hun later som at hun er 19 år i klesstilen, oppførselen og i livets interesser. Så da synes jeg det er merkelig, og føler ikke spesielt for å møtes. 

Poenget er at det må være noe galt med meg. Jeg merker at jeg egentlig ønsker gode og givende relasjoner, men at jeg fortsetter i disse fordi jeg sikkert fortjener det. Og fordi jeg sikkert har noe feil med meg som synes alle er rare. Hvorfor reagerer jeg så lett på folk? Alle har jo sine egenskaper, både positive og negative. Hvorfor klarer jeg ikke å la være å la meg irritere? Var jeg mer aksepterende før, eller var virkelig de nære fra den tiden mine riktige og ekte venner? 

Anonymkode: 3647c...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dame i midten av 30 årene som har begynt å legge merke til at jeg har blitt mer utålmodig og med kortere lunte. Ikke at jeg sier noe høyt, men jeg tenker mye inni meg. 

Hva feiler det meg? 

Jeg føler at det er noe rart med nesten alle vennene mine. To av mine aller beste venninner døde i 20 årene. Jeg følte jeg klikket så bra med dem, i tillegg til en kjæreste (nå eks) som også var som en god venn. Alt bare klikket perfekt. Humor, interesser, samtaler, forståelse. Det var spennende mennesker, normale mennesker, mennesker med empati og folkeskikk. 

Men nå, i midten av 30 åra merker jeg at det er så mye rart å omgås. Jeg tar meg i å savne vennskapene før. Eller er det jeg som har blitt vrien og vanskelig? Dette reagerer jeg på:

*Ene venninna mi er litt "langsom" og snakker om veldig kjedelige ting. Som søskenbarnet til venninna sin hund eller onkelen sin ekskone som kjøpte et par sko på... ditt og datt. Personer jeg aldri ser og aldri kommer til å se. Ingen baktaling. Bare endeløse historier og bilder av alle jeg ikke vet hvem er. 

*Annen venninne snakker kun om seg selv og alle som er "slemme" mot henne. Om jeg våger å dele noe fra mitt liv svarer hun: "ok" eller forteller en personlig historie fra egen erfaring med det jeg delte. Får altså aldri direkte svar (bli sett/hørt) eller oppfølgingsspørsmål tilbake. 

*Tredje venninne skryter av alt. Ikke noe mer å utdype. Konkurrerer om alt i livet. 

*Fjerde venninne har jeg hatt det mye morsomt med, før. Men nå synes jeg kjemien er trå. Jeg reagerer på at hun later som at hun er 19 år i klesstilen, oppførselen og i livets interesser. Så da synes jeg det er merkelig, og føler ikke spesielt for å møtes. 

Poenget er at det må være noe galt med meg. Jeg merker at jeg egentlig ønsker gode og givende relasjoner, men at jeg fortsetter i disse fordi jeg sikkert fortjener det. Og fordi jeg sikkert har noe feil med meg som synes alle er rare. Hvorfor reagerer jeg så lett på folk? Alle har jo sine egenskaper, både positive og negative. Hvorfor klarer jeg ikke å la være å la meg irritere? Var jeg mer aksepterende før, eller var virkelig de nære fra den tiden mine riktige og ekte venner? 

Anonymkode: 3647c...d4c

Du har bare ikke rett kjemi med de du omgås. Jeg har ingen interesse av å være rundt folk jeg ikke klikker med 100@%.Noen mennesker opplever jeg som sååå kjedelige og uinteressante...rett og slett fordi noen ER bare helt platte. Så gå på let etter nye vennskap 

Anonymkode: af983...5ed

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Har lest at det kan handle om usikker tilknytning. At du har mistet venner tidligere kan ha påvirket dette.

Jeg vurderer menneskene rundt meg konstant. Jeg gjør det med meg selv også, men det er jo ikke poenget her. Å vurdere alle andre hele tiden gjør jo at ingen føles bra nok. Igjen vil jeg gjenta at det også handler om meg selv. Jeg vurderer ikke alle ut ifra at jeg er så perfekt, men jeg tror det handler om at jeg er ekstremt kritisk til meg selv og jeg er så utrolig var på om andre avviser meg eller ikke liker meg. Så jeg tolker alt de gjør. Og da faller jo alle igjennom konstant. Jeg er glad for at det ikke er mulig å lese tanker, da hadde jeg ikke hatt venner.

Jeg får alltid høre hvor bra folk synes jeg er og jeg får stadig innbydelser til samvær av nye mennesker som ønsker å bli venn med meg. Men jeg blir så ekstremt fort lei av folk. De kjeder meg eller jeg blir irritert av dem.

Mest sannsynlig handler det om at jeg har sinnsykt dårlig selvtillit og selvfølelse.

Vanskelig å komme ut av, føler det blir verre og verre jo eldre jeg blir.

Anonymkode: 1468f...def

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt å utvide vennekretsen først, for å forsøke å validere eller invalidere hypotesen om at det er du som er kjernen i problemet. Jeg hadde ikke orket slike venner som du beskriver over, så hvis det er sannferdig beskrevet, er det ikke nødvendigvis deg det er noe galt med.

Anonymkode: ea393...bf0

[AnonymBruker]

Jeg vurderer i liten grad vennene mine. Jeg er glad i dem selv om de alle har feil og mangler. Noen er fine å gå tur ned, noen drar meg med på kino, mens andre er gode samtalepartnere. 

Jeg tar mennesker for det de er, og alle vennskap gir meg noe.

Anonymkode: 25d33...da9